Original subtitles

Tidligere på The Americans:

SØK: JENNINGS, ELIZABETH

Jeg vet det høres sprøtt ut, men jeg blir ikke kvitt tanken.

Måten hun skyndte seg av sted på, da ting skjedde i Chicago.

Og jeg tenkte... hva om?

Vi har en leder som ikke skjønner historien vår -

- eller idealene våre, og hva de kostet oss.

Jeg må snakke med fyren din. Si at det han er bekymret for, skjer nå.

Hva står det i beskjeden?

Folk i KGB prøver å bli kvitt Gorbatsjov.

Det driter jeg i.

Etter å ha tjent landet ditt i så mange år, oppofrelsene dine...

...det hele var fånyttes, Elizabeth. Du ødela alt sammen i dag.

Ifølge ryktene skal Victor snakke med de amerikanske myndighetene.

- Hvilke myndigheter? - FBI. Er jeg i knipe?

- Den mistenkte flykter. - Kom dere til P-husene på listen.

- Hallo? - Håpet å være hjemme til middag...

...men det er veldig kaotisk på kontoret.

Har antakelig undersøkt 50. Loeb har vært på saken.

- Hvor mange sjekket han? - Nesten 200.

Vi innsnevret det til 15, men selv om vi får én riktig...

- ...vil de dra til det P-huset nå? - Hvis sakene er der, og de er på rømmen...

Jeg sier ikke nei. Jeg sier bare at det er mulig vi ikke finner noe.

- Gi meg et øyeblikk. - Hva skjer?

Kjapp telefon.

TELEFON

- Dupont Circle reisebyrå. - Philip Jennings, er du snill.

Han er ikke her. Har du en beskjed?

Er Elizabeth der?

Hun er ikke her heller. Kan jeg hjelpe deg med noe?

Nei takk. Jeg ringer senere.

Hei, du har nådd Jennings.

Vi er ikke hjemme akkurat nå, men legger du igjen navn, nummer -

- og en kort beskjed, ringer vi så snart vi kan.

Alt i orden?

De overvåket pater Andrei.

Bare så vidt jeg unnslapp.

Og de kommer til å tyne ham.

La oss hente Paige og dra til New Hampshire.

Du bør ringe Henry nå.

Og si hva, da?

Han må komme seg vekk fra skolen. Vi henter ham på veien eller i en by.

Vår beste sjanse er nok grensen til Canada.

- Jeg tror ikke det. - Hva?

Henry burde bli der han er.

Det har gått så bra med ham der.

Fremtiden hans er her.

Forlate ham? Er...?

Er det det du mener?

Det er det beste for ham.

Å være alene?

Uten oss? Det er ikke det beste for ham.

Han hører til her.

- Han hører til hos oss. - Vi må gjøre det for ham.

De vil knekke ham.

Han har ikke gjort noe galt.

Han vet det ikke engang.

Det er her han vokste opp.

Det er fælt, men...

Jeg vet at KGB kan utøve mye press.

Men du er en prest.

Hvem er det, pater?

Som sagt, det vet jeg ikke.

Jeg tror vi har en felles fiende.

Fordi KGB vil ikke at religionen din skal eksistere.

De vil ødelegge den og alle som praktiserer den.

De har kanskje nytte av deg, pater, men du må ikke tro at de er dine venner.

Kan du overta i et par timer? Jeg må undersøke noe.

- Har du et nytt spor? - Jeg tror ikke det. Jeg...

Kommer tilbake så raskt jeg kan.

Jeg drepte en KGB-offiser.

Etterlot henne til å dø i gata.

Hadde du noe valg?

God ettermiddag.

Oleg er blitt arrestert. I Washington.

Hva?

Jeg vet ikke mye. Beklager. Men vi hørte de fant noe på ham...

Hva betyr det?

Han vil bli siktet for spionasje.

Amerikanerne... De vil utveksle ham.

Igor Pavlovich, han var ikke der for KGB.

Det blir ingen utveksling. Fengselsstraffen kan bli lang.

Jeg skal prate med Gorbatsjov.

Problemet er at han ikke har kontroll.

De vil lete etter meg, kanskje deg.

Det du sendte ham dit for... Det mislyktes.

Ja.

Jeg mistet én sønn i en fåfengt krig og nå dette.

Hva skal jeg fortelle moren hans?

PARKERING KUN BEBOERE OG GJESTER

Jeg vil ikke gjøre det, pater, men jeg gjør det hvis jeg må.

Og da vil du ha forårsaket den verste skandalen i kirken din.

Bare tenk over det.

Den russisk-ortodokse kirken ville lide et stort nederlag om folk fikk vite -

- om din tilknytning til KGB.

Jeg kan bare tippe hva som ville skje med deg.

Men som sagt...

...behøver ikke det å skje.

Fortell oss hvem det var du møtte...

...så lover jeg at dette forblir hemmelig.

Jeg er ikke bekymret for meg selv.

Jeg forstår det.

Men kirken.

Jeg har en forpliktelse.

Folk stoler på...

...at jeg vil ta meg av dem.

Jeg har en plikt som prest.

Uansett hvordan det skjedde.

Alle du hjelper meg å finne, vil ikke bli skadd.

Det lover jeg deg.

I arbeidet ditt...

...er det folk som setter sin lit til deg?

Ja, det er en del av jobben min.

Men du ber meg om å skuffe de som stoler på meg.

Jeg må støtt skuffe folk som stoler på meg, pater.

Skulle ønske det ikke var nødvendig, men det er større ting jeg må verne om.

For meg, landet mitt. For deg, kirken din.

La oss komme til saken.

Du er nok en av de gode, men du er på vei ut av himmelen.

Hva har du måttet gjøre for dem? De gjorde deg til deres spion.

Du måtte spionere på prestene. Det var ikke en del av Guds plan.

Du var ment for noe bedre. Det samme gjelder oss alle.

Og nå ofrer du deg for ham?

Hvorfor?

Fordi du liker ham?

Finn noen andre.

Vi bor på den samme kloden. Du også. Det er ikke så enkelt.

Du må velge, min venn. Nå.

Ellers vil kirken bli ødelagt, og du vil ende opp ute på gata.

Det er to.

Jeg vet ikke de amerikanske navnene.

Nadezhda og Mischa er de russiske navnene.

- I hvor lang tid har deres møttes? - Jeg har kjent dem i tre år.

Du må beskrive dem for meg.

De brukte sikkert forkledninger når dere møttes, men...

Jeg så dem uten forkledningene en gang.

Begge to? Brakte du far for å...?

- Er Gwen her? - Hva? Nei.

Hva foregår?

- FBI vet om oss. - Vi må dra for godt.

- De knep meg nesten. - Jeg skjønner ikke...

- Dra hvor? - Hjem.

- Pakk en bag. - Bare det viktigste.

En ryggsekk funker.

- Vi tar spørsmålene senere. - Som i Russland?

Paige, vi har ikke...

Det er over. Det er slik det funker. Vi har ikke noe valg.

Så skal vi bare...?

Vet Henry det?

- Hva? - Han skal bli her.

Hva mener du?

- På skolen. - Henry skal ikke bli med oss?

Hva skal han gjøre i Russland?

Så vi forlater ham? Alene?

- Vennene er... Livet hans er her. - Han er nesten 17.

- Det var da jeg begynte å jobbe. - Ingen av oss er som deg.

- Han vil aldri få snakke med far igjen? - FBI kan komme når som helst.

- De vil pågripe oss. - Det driter jeg i.

Hva vil skje med ham? Jeg forstår ikke.

Hvordan skal han leve?

Hvem skal betale for college? Vil han få seg en jobb?

- Dette er tøft. Vi elsker Henry. - Gjør dere det?

Du vet at vi gjør det. Dette er det beste for ham.

- Det er den eneste måten. - Han vil ikke forstå det.

- La oss tenke oss om. - Vi kan ikke ta ham med oss.

- Han vil hate dere. - Vi vet det.

Vi må dra, og vi må dra nå.

Kom igjen. Nå.

Stan.

- Hei, Paige. - Hei.

Hvorfor...? Hvorfor er du her?

Det er et godt spørsmål.

Hva er galt?

- Hvor skal dere, Paige? - Hjem.

Jaså? Hvorfor?

Hva foregår?

Jeg føler meg uvel.

Begge foreldrene dine henter deg?

- Det er litt merkelig. - Vi kom fra jobben.

- Dere kom nettopp fra jobben? - Hvorfor oppfører du deg slik?

Du føler deg uvel? Hva er det som feiler deg?

Jeg har vondt i magen.

Du drar hjem fra college fordi du har mageknip?

- Jeg føler meg uvel. - Hvorfor avhører du henne?

Hvor er bilen deres?

Den er på verksted. Vi fikk en leiebil.

Hva skjer hvis jeg sjekker bilskiltet?

- Fleiper du? - Hva skjer?

Jeg vet ikke. Hva er det som går av deg?

Kanskje sporet er skjult, men jeg er ingen trafikkbetjent.

Jeg kan på fem minutter finne ut om bilskiltet tilhører en leiebil.

Stan, jeg vet ikke hva problemet er.

- Kanskje vi to kan... - Ikke rør deg, din jævla drittsekk.

Hva gjør...? Hva gjør du?

Legg dere på bakken.

- Stan... - Har du tenkt å skyte oss?

Legg dere på bakken. Se ned. Hendene synlige. Beveg dere sakte.

Vi legger oss ikke på bakken mens du peker en pistol på oss.

- Dette er Paige. - Gi deg, Elizabeth.

Det er over.

Alt sammen er over.

Vi hadde en jobb å gjøre.

Vi hadde en jobb å gjøre.

Du var bestevennen min.

Du var min også.

Jeg ville aldri lyve for deg.

Hva kunne jeg gjøre? Du flyttet inn i nabohuset.

Jeg var vettskremt.

Og så ble vi venner.

Venner.

- Du gjorde livet mitt til en vits. - Du var min eneste venn.

I mitt... I hele mitt bedritne liv.

I alle disse årene var det mitt liv, ikke ditt, som var vitsen.

Og Matthew? Var det en del av dette? Sønnen min?

- Hun visste det ikke før... - Jeg visste det.

De fortalte meg det da jeg var 16.

Men Matthew... Det hadde ikke noe med det å gjøre. Jeg bare... likte ham.

Henry?

- Nei. - Han vet ingenting.

Hele denne tiden.

Jeg ville ha gjort hva som helst for deg, Philip. For dere alle.

Jeg vet det.

Var det...?

Gennadi og Sofia. Det var deg.

- Hvem er det? Vi vet ikke hvem det er. - Din jævla løgner.

Jeg så det på ansiktet ditt da jeg fortalte deg om dem.

Vet du hvor mange som har blitt drept av sovjetiske agenter i løpet av det siste året?

De siste fem år? Ti?

- Beklager... - Vi dreper ikke folk.

- Vi ville ikke det. - Han sluttet som spion.

Han leder bare et reisebyrå nå.

Legg dere ned.

På bakken.

Legg dere ned.

Jeg gjorde alle disse... tingene... Jeg vet ikke hvorfor lenger.

Det virket som det rette for landet mitt. Landet mitt ba meg gjøre det.

Og jeg...

Jeg fortsatte med det. Fortalte meg selv at det var viktig.

Inntil jeg ikke klarte det og sluttet.

Jeg er ferdig med det nå. Jeg har vært det lenge.

Handlet bare om å rundlure folk for...

Jeg vet ikke engang hvorfor.

Så jeg sluttet, som hun sa. Slik du gjorde.

Jeg leder et reisebyrå nå. Jeg er bare... Jeg er bare en dårlig leder for et reisebyrå.

Men jeg er vel ikke det.

Fordi nå -

- er jeg nødt til å dra dersom det er mulig.

Jeg må flykte fra stedet der jeg har bodd de siste...

Så mange år.

Hvis jeg kan. Hvis vi kan.

Jeg må forlate sønnen min.

Han kan ikke bli med oss fordi jeg ble avslørt.

Jeg ble omsider avslørt. Og her står vi.

Jeg vet ikke hva som vil skje, -

- fordi etter å ha fryktet, rekruttert og fulgt amerikanere i så mange år, -

- oppdaget vi endelig noe, og det involverer ikke dere.

Det er våre egne folk.

En gjeng med fordømte russere.

De prøvde å bli kvitt Gorbatsjov. Og vi oppdaget det. Hun gjorde det.

Det er sjefene våre. De skulle forfalske rapportene mine.

Få det til å se ut som Gorbatsjov ga bort militære hemmeligheter under toppmøtet.

Folk som jeg stolte på. Nei.

Kjenner dere Oleg Burov?

- Hvem er det? - Ikke kødd med meg nå.

Vi pågrep ham med en kodet beskjed i dag.

Han sa at beskjeden omhandler folk i KGB som vil bli kvitt Gorbatsjov.

- Sa jeg måtte sende den til Russland. - Den beskjeden må sendes hjem.

- Jeg driter i hvem som leder landet deres. - Stan, disse folka, hvis de ikke stoppes...

Det er hele landet vårt. Det er hele fremtiden vår.

Og verdensfreden avhenger av dette.

Vi må fortelle dem det.

Hvis beskjeden ikke ble levert, er vi de eneste som kan stoppe det.

Jeg vet ikke hvorfor du burde tro meg. Du burde hate meg. Du burde...

Du burde antakelig skyte meg.

Men vi skal sette oss i den bilen... og kjøre vår vei.

Skulle ønske du hadde fortsatt i EST.

Du vet kanskje hva du burde gjøre.

Du må ta deg av Henry.

Han er glad i deg, Stan.

Fortell ham sannheten.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette.

Men jeg tror Renee kan være en av oss.

Jeg er ikke sikker.

Tror du vi kan stole på ham?

Paige, vi har pass så vi kan forlate landet.

Vi ser annerledes ut i dem. Du også. Vi må stoppe et sted og endre utseendet.

Og bytte bil.

Vi må besøke Henry før vi drar.

- Vi må besøke ham. - Vi kan ikke det.

Vi kan ringe og snakke med ham.

Det er ikke en god idé. Beklager.

Selv om de lytter, ringer vi og kommer oss av sted.

Han befinner seg på skolen.

De kan tro det er et signal og pågripe ham. Han... Han ser fullstendig uskyldig ut nå.

Eller så vil de innse at han ikke vet noe.

Philip, alt er en risiko. Vi får i det minste...

Vi får i det minste snakke med ham før...

Ok, men vi må være kjappe.

Du må oppføre deg helt normalt, som om det ikke er noe på gang.

INGEN FORSØPLING IKKE STÅ OG HENG

Gjør det.

Hei, er Henry Jennings der?

Takk.

- Hallo. - Hei, Henry.

- Hei, far, hva skjer? - Ikke stort.

Jeg, mor og Paige spiste middag sammen. Vi snakket om deg og tenkte vi kunne ringe.

- Hvor befinner du deg? - En telefonkiosk i byen.

Du vet hvor stolte vi er av deg, ikke sant?

Ja visst.

Og hvor høyt vi elsker deg.

Har du drukket i kveld, far?

Jeg drakk vin med middagen, så jeg er kanskje litt...

Jeg vil bare at du skal være deg selv, ok?

Fordi... Fordi du er fantastisk.

Jeg skal være meg selv, far.

Bra.

Greit. Du bør nok la mor kjøre hjem.

Jeg skal det. Hun vil si hei.

- Hei, Henry. - Hei, mor.

Hva gjør du?

- Nå? - Ja, akkurat nå.

Driver dank.

Med vennene dine?

Det faren din sa... Jeg føler det samme.

Jeg vet det, mor.

Jeg er glad i deg, Henry.

Jeg må stikke nå.

- Ok? - Bare vent et øyeblikk, ok?

Jeg klarer det ikke.

Hei, far, jeg må faktisk stikke nå. Vi er midt i en bordtennisturnering.

- Vi sees i neste uke. - Ja.

Ok. Ha det, far.

KORRIDOR A

Så snart du har rapporten fra feltagenten, sier du ifra. Ok?

Takk.

Jeg sa det, men... egentlig ikke.

Jeg vet det.

Jeg burde ha lyttet.

Jeg dro til Paiges leilighet i kveld sånn i tilfelle.

Det var ingen der, men...

Jeg skal drepe ham.

Vi overvåker huset, reisebyrået, Paiges leilighet.

Vi overvåker Henry på skolen også. Han er den eneste vi faktisk har funnet.

Beklager.

- Jeg må... - Jeg vet.

Jeg kan vente.

Jeg kommer om et minutt.

Kanskje jeg burde bli her.

Bare i et år eller to.

Bo i New York eller på Vestkysten.

Finne en måte å møte ham jevnlig...

...og forklare litt.

Jeg forstår om du vil prøve.

Jeg ville blitt her også dersom vi kunne...

TA TOGET!

Vi ankommer Rouses Point. Dette er Rouses Point.

Identifikasjon, er du snill.

USAs GRENSEPATRULJE

ETTERSØKT AV FBI PHILIP JENNINGS "MIKHAIL"

ETTERSØKT AV FBI ELIZABETH JENNINGS "NADEZHDA"

Neste stopp: Windsor Station, Montreal.

SAINT EDWARDS AKADEMI

Jeg vil ikke ha barn uansett.

Arkady Ivanovich. Kjør inn til siden.

Oberst...

Jeg husker ikke navnet hans engang.

Da de først spurte meg...

Han sa det ville bli et hardt liv.

Så jeg ikke skulle tro det ville bli en opplevelse.

Jeg fryktet ikke det, sa jeg.

Hvem vet hva som ville ha skjedd her?

Jeg ville antakelig ha jobbet i en fabrikk.

Administrert en fabrikk.

Du ville kanskje...

Kanskje vi ville ha møtt hverandre... på en buss.

Det vil gå bra med dem.

De vil huske oss.

Og... de er ikke barn lenger.

Vi oppdro dem.

Ja.

Føles merkelig.

Vi vil bli vant til det.

Norske tekster: Kenneth Aasbø