All language subtitles for Le.Mensonge.S01E03.1080p.WEB.H264.no

NOEN ÅR SENERE

-Har du sett noe til Lucas?
-Nei, han har ikke kommet ned.

-Jeg skal sjekke. Ser du etter henne?
-Ja.

Vesle jenta mi!

Lucas. Lucas?

Lucas, hører du meg? Lucas!

Mamma, ring ambulansen!
Lucas har tatt tabletter.

-Lenge trodde jeg på en løgn.
-Lucas! Åpne øynene.

Mamma!

Den ødela alt rundt meg.

Den utsatte oss alle
for forferdelige lidelser.

Men jeg modnet.

I dag vet jeg
at det jeg sa som barn, var løgn.

-Åpne øynene, bli hos oss.
-Ok, det er bra.

Jeg angrer dypt på det,
men det er for sent.

Jeg var ni år.
Jeg hadde det vanskelig, og jeg løy.

Prøv å ikke sovne.
Vi skal til sykehuset nå.

TO ÅR TIDLIGERE
2008

Kan du steppe inn et øyeblikk?

-Vent, vent.
-Hva er det?

Det er en ting jeg må fortelle deg.

Som liten ble jeg voldtatt
av bestefaren min.

Hva?

Det er fælt å gjøre sånt mot et barn.

Ja, det er fælt.

-Jeg ville at du skulle vite det.
-Ok.

TINGHUSET I NICE
16. JUNI 2008

Monsieur Arbona.

-God dag, fru dommer.
-God dag. Sett deg.

Loven krever at vi treffes her,
men det er formålsløst.

Det er ytterligere sløsing
med vårt allerede magre budsjett.

Vi har ikke råd til papir.
Det er ingenting å gjøre.

Som du vet,
blir du dømt i denne domstolen.

Meld deg den 15. april 2009,
rettsmøtet begynner klokka 9.00.

Jeg råder deg
til å være her i god tid.

-Er Lancel fortsatt din advokat?
-Ja.

-Noen spørsmål?
-Ja.

Det er lenge til den 15. april,
nesten et år. Går det ikke før?

Ressursene er som sagt knappe.
Noe annet?

-Nei.
-Da er møtet slutt.

-Så jeg kan gå hvis det er slutt?
-Nettopp.

-Ok. Farvel, fru dommer.
-Jeg glemte det nesten...

Har du med deg innkallelsen?

Ingen ba meg om å ta den med.
Jeg kommer med den i morgen.

"Medbringer den"
er det korrekte uttrykket.

Utmerket. Farvel, madame.

Å måtte vente i ni år på en rettssak
er skammelig.

Det positive er at du slipper
å ha det hengende over deg mer.

Problemet er at rettssaken
kommer rett etter lokalvalget.

-Du stiller vel opp uansett.
-Jeg vet ikke.

-Vet du ikke? Det er klart du skal.
-Hva mener Jacques og Helene?

De avventer min avgjørelse,
men jeg har gode sjanser.

Selvsagt. Du har lidd nok.

De ser at du er uskyldig
under rettssaken.

Ja...

-Hva er det?
-Det er følgeseddelen.

-Er det alt?
-Det er alt.

-Takk.
-Vent.

-Takk.
-Ha det bra.

-Hva er dette skrapet?
-Det er ikke noe skrap.

Det er til jobben.
Moren din booker meg på fredager.

-Hvordan skal du betale?
-Engst deg ikke, jeg fikser det.

Hva er det? Du virker merkelig.

-Jeg har vært hos gynekologen.
-Og?

Jeg er gravid.

-Det er jo fantastisk.
-Vi er unge. Det er ikke fornuftig.

Hva sier du? Det går jo bra med
spillingen min. Og jobb finner vi.

En liten familie
er det jeg har savnet.

Og med deg i tillegg.

-Hva?
-Vi kan ikke få en baby.

Er du glad eller ikke?

-Er du glad?
-Ja.

Da så. Du er glad - bra.
Det holder for meg.

Du stiller opp i valget før
rettssaken. Er det ikke uvanlig?

Kommer ikke dommerne til å se det
som en provokasjon?

Slett ikke, loven er klar der.

Jeg er uskyldig
inntil noe annet er bevist.

God dag, madame.

Du kommer til å møte sønnen din
og barnebarnet ditt ved rettssaken.

Håper du på
en forsoning med familien?

Jeg vet faktisk ikke.
Vi får se, jeg håper på det.

Lucas er voksen nå.
Jeg håper at tiden har gjort sitt.

Hvordan går det?

Hva er det, Claude?

Hvordan går det, Claude? Hva skjer?

-Skal vi tilkalle en lege?
-Nei takk. Det går bra.

Hvordan er kampviljen?

Jeg har valgkampen
og forbereder mitt forsvar,-

-så jeg har ikke tid til å tenke,
men det er like greit.

Kom inn.

-Vær så god, doktor.
-Takk.

Sånn ja, nå har vi et bedre bilde.

Bare si det. Er det prostataen?

Ja, men det er godartet. Ser du?

Adenomet vokser og trenger
bort blæren. Du kjenner det.

-Må det bort?
-Ja.

-Plager det deg?
-Jeg klarer meg så lenge.

-Skal vi vente til etter valget?
-Rett etter det har jeg rettssaken.

Det er ingen fare,
det handler bare om ditt velvære.

-Jeg skjønner.
-Trengs det, opererer vi.

Får det alvorlige konsekvenser?

-Du mener om...?
-Ja, si det som det er.

Tja, det blir slutt med det.

Men du har jo bøkene dine, hagen...
Det sies at man venner seg til det.

Jeg fleiper.

-Du skremte meg.
-Unnskyld. Jeg klarte ikke å la være.

Det er ingen fare. Ha det!

Pust sakte ut,
som om du blåser opp en ballong.

Press forsiktig nå.

Ja, ja!

-Bra.
-Fortsett sånn.

Det er bra, barnet er snart ute.

Kjempebra!
Barnet kommer, hun er nesten ute.

Hun er fin, hva?

Å, så knøttliten hun er.

Hun er så søt.

Jeg vet ikke hvem hun ligner mest.

Det ses at hun er en Arbona.
Se på øynene.

Hei, du. Hei, søtnos. Se.

Oppe mot to
kandidater i andre omgang-

-vinner Claude Arbona med sitt
beste resultat: 43,76 % av stemmene.

Takk, takk!

-Alt i orden?
-Ja.

-Er du glad?
-Veldig glad.

Jeg visste ikke
hva jeg skulle gi babyen, så...

-Det hadde du ikke trengt.
-Det gjør jeg gjerne.

Tusen takk.

Jeg må spørre deg om noe.

Jeg vil egentlig ikke be deg,
men svigermora mi har lite penger.

Hun kan ikke betale
for spillejobbene.

Og jeg er i en fase der jeg må
gjøre en masse investeringer.

Tror du at du kan
låne meg litt penger igjen?

-Det spørs. Hvor mye?
-Ikke mer enn forrige gang.

Hvordan skal du betale det tilbake?
Nå som du har barnet også.

Ja, barnet.

Men jeg skal få erstatning
av bestefaren min etter rettssaken.

Det blir ca. 60 000 ?. Ok?

Jeg undersøker det
og gir lyd fra meg.

-Hvordan går det med jobbingen?
-Kjempebra.

-Jeg får en praksisplass i september.
-Er det sant?

-Flott. Hvor?
-På en stor restaurant.

-Du tuller.
-Jeg er kjempeglad.

-Så stolt jeg er.
-Takk.

Nei, det er en lagrett.

Du kan få 15 år, Claude.

Det er for...
Du bør ha noe mindre...

Ta dressen din med ei blå skjorte.

Hva er det der du har i hånda?

Den avleder tankene
når jeg vil røyke.

-Jaså? Fungerer det?
-Ja.

Eller... Ikke så bra, egentlig.

Det er en bra akupunktør i Castel.
Du kan få nummeret hans.

Ja, gjerne det.

Nei, det er for mørkt.

-Det er ikke noe teater.
-Jo, tro ikke noe annet.

Retten reiser seg.

LAGRETTEN I NICE
APRIL 2009

Retten er satt. Dere kan sette dere.

Hva mener du, som ekspert,
om Melun-sykehusets undersøkelse?

Jeg synes at tonen
var altfor kategorisk.

-Jeg fant arr rundt anus.
-Den var ikke forsiktig nok.

Særlig ikke for en så
alvorlig undersøkelse.

Jeg mener at arrene
kan forklares på andre måter.

Hyppig kløe, for eksempel.
Eller sopp.

Takk skal du ha.

Det gjør godt
å høre ordet "forsiktighet".

Det har manglet i denne saken.
Hva synes du om ekspertens mening?

Jeg holder fast i meningen min.

Merkene vekket sterke mistanker.
De støttet diagnosen sodomi.

Alle øvrige uttalelser betoner
hvor upålitelig din konklusjon er,-

-men du tviler ikke.
Du står fast på ditt.

Du ser arr og stopper der.
Du undersøker ikke videre.

Konklusjonen var åpenbar.
Det trengtes ikke.

Det ville bare skade barnet enda mer.

-God dag.
-God dag.

-Er du Natasha Magnan?
-Ja, hvordan det?

Vi har fått en anmeldelse
mot deg og Lucas Arbona.

-En anmeldelse? Om hva?
-Bedrageri.

Jeg har en ordreseddel
i dette firmaets navn.

Og fakturaen er ikke betalt.

Jeg har aldri skrevet under på dette.

Det er Lucas' underskrift.
Det ble bare levert hit.

-Han bor her med datteren min.
-Er det ikke tingene i baren?

Nei, han tar det bare ned til
spillejobbene. Så bærer han det opp.

Jeg har ingenting å gjøre med dette.

Visste du da du traff Lucas
at han hadde anklaget en annen mann-

-hvis rolle stadig endret seg?

Nei, det visste jeg ikke.

-Jeg tror at det er nr. 5.
-Hvorfor sa han ikke det?

Det vet jeg ikke.

-Skader det ikke hans troverdighet?
-Nei.

Etter et sexovergrep kan
tilleggsmekanismer opptre.

Offeret tror at det har blitt utsatt
for voldtekter som aldri har skjedd.

Så hvis jeg forstår deg riktig,-

-har det, selv om han kan
ha oppfunnet en person,-

-ingen innvirkning på troverdigheten
når det gjelder bestefaren?

Nei, han snakket om en smerte
som ville følge ham hele livet.

Det er der
sannhetens grunnlag finnes.

Det der er bare psykologsjargong.

Hvorfor omfattes ikke Claude Arbona
også av denne tilleggsmekanismen?

Kan Lucas ha sagt feil gjerningsmann?

Kanskje det er en tredje mann?
Har du tenkt på det?

De mangler visst ingenting,
de små turtelduene.

-Hva lever de av?
-De ordner spillekvelder.

De klarer seg.

Da du traff barnet,-

-kjente du da til undersøkelsene
som viste tegn på overgrep?

Naturligvis.

-Påvirket det deg?
-Det må det gjøre.

Hvis du hadde visst
at undersøkelsen var ufullstendig-

-og ble betvilt av øvrig ekspertise,-

-kunne det ha endret
ditt syn på saken?

Naturligvis.

Takk for at du er ærlig nok
til å innrømme det.

Dette er selve problemet.

Dommerne stoler på eksperter
som skal dømme i deres sted.

Og så fremgår det
at at du har latt deg påvirke.

Du har bare gitt din støtte
til en vurdering som betviles.

Du kan ikke snakke i vitenskapens
navn. Du er bare ekspert i navnet.

Hvordan skjedde det?
Jeg fikser det hjemme.

Hva har du gjort
for å blande inn politiet?

Ikke skrik, det er bare forretninger.

Sånn funker det. Jeg er ikke
den første som betaler sent.

Jeg får jo 60 000 ? etter
rettssaken, så engst deg ikke.

Vi får dessverre ikke prate sammen.
Og jeg vil ikke heller.

Hvis jeg skal oppsummere
saken med bestefaren din,-

-snakker du om
en første voldtekt på badet.

Og ytterligere et forsøk-

-som ble avbrutt av en katt
som bestemoren din løp etter.

Bestefaren din
kledde straks på seg-

-og satte deg i badekaret.
Stemmer det?

Akkurat.

Scenarioet er ganske vagt.
Kan du beskrive det for oss?

I hvilken posisjon var
bestefaren din? Og hvor sto du?

Ikke bli flau. Vi er i en domstol.
Vi kaller ting ved deres rette navn.

Jeg er ikke flau, men jeg har prøvd
gang på gang ikke å huske.

Hvilken posisjon var du i?
Stående, sittende?

Liggende?

-Sto du lent mot badekaret?
-Stående.

Forklar hvordan en voksen
kan voldta et barn som står opp.

Du kan mime det for oss.

Jeg forstår at du er stille,
for det er umulig.

Det er ikke det. Det er lenge siden,
og det er vanskelig å huske.

Hvorfor roper du ikke
når bestemoren din kommer inn?

-Jeg var redd for ham.
-Hvorfor nevnte du ikke Strapi først?

-Jeg vet ikke, jeg gjenkjente ham.
-Så endres alt i vitneforklaringen.

Versjon 1: Strapi rørte deg.

Versjon 2:
Han rørte deg ikke, han så bare på.

Så fotograferte han.

Så gjorde han ikke det,
men kjøpte dem av din bestefar.

Så kjørte du i en Saab
med både telefon og datamaskin.

Så benektet du å ha sagt det.
Når skal du si sannheten?

Når det gjelder monsieur Strapi
er historien ganske vag.

Jeg sliter med å huske alt.
Så jeg tror det er mulig-

-at han tilhører det psykologen
kaller tilleggsmekanisme.

Sånn er det nok.

Du ser plutselig ut til å tvile,
det er hederlig.

Hvis du tviler på Strapi, gjelder
kanskje det samme bestefaren din?

Forstår du
at vi ikke kan dømme noen-

-fordi offeret tror
det har opplevd overgrep?

Dette er et alvorlig spørsmål.

Har du eller har du ikke
opplevd disse tingene?

Jeg har opplevd dem.

Jeg respekterer dine lidelser,-

-men du må gjøre deg fri
fra det som ikke er sant.

Er du sikker på at det ikke
skjedde i ditt ubevisste?

Jeg er sikker på det.

Smerten finner man ikke på.

Jeg er ferdig, herr dommer.

Jeg kjøpte en gitar og en forsterker.

Siden de kjente meg,
fikk jeg kreditt.

Så gikk jeg lei av gitaren,
solgte den og fikk litt penger.

Etter det fortsatte jeg med det.

Jeg kjøpte mer på kreditt
ettersom de stolte på meg.

Når jeg gikk lei, solgte jeg
videre for å få inn penger.

Jeg trodde ikke
at jeg skulle miste kontrollen.

-Så du innrømmer det du har gjort?
-Ja.

Summen også?

Ja.

Går du med på å levere
utstyret til firmaet-

-så de kan kjøpe det tilbake
og redusere gjelden?

Selvsagt.

Lover du å betale mellomlegget?

Selvsagt, men jeg vet ikke
hvordan jeg skal gjøre det.

Men... ja.

Angående Éric Strapi har Lucas sagt-

-at han ikke avviser teorien
om en tilleggsmekanisme.

Jeg ber dere om å frikjenne ham.

Når det gjelder Claude Arbona-

-har det kommet kritikk
mot ekspertuttalelsene.

Men hvordan forklare arrene
som annet enn følge av voldtekt?

Barnets vitnemål er også konsekvente.

Han har alltid utpekt bestefaren-

-og alltid gitt samme detaljer
som trolig ikke kan være oppdiktet.

Når dere tar stilling, bør dere huske
de skrekkelige hendelsene.

De fæle konsekvensene
for Lucas og familien hans.

Hvordan hans unge liv ble ødelagt.

Jeg ber om en streng dom som setter
et eksempel, på 14 års fengsel.

Når det gjelder ekspertuttalelser,
savner jeg i sluttprosedyren-

-kjernen i det
som har blitt sagt her.

Den ledes ikke av
deres intellektuelle ærlighet,-

-men snarere av en krass strategi.

Det er en tynt underbygd sak.
Som kompensasjon frikjenner dere en-

-og dømmer en annen, slik at det ser
ut som om rettferdigheten har seiret.

Monsieur Arbona kan naturligvis ikke
forklare hvorfor han er anklaget.

Han trenger ikke å bevise sin uskyld.

Det er retten
som skal bevise hans skyld.

Hvor er bevisene? Hos ekspertene?
Åpenbart ikke, det har vi sett.

Så dere klamrer dere til
hvor konsekvente anklagene er.

Men der dere ser detaljer
som vitner om sannhet,-

-ser vi tvertimot vanvidd.

Den røde båndspilleren,-

-katten, hundene, de to bassengene.

Rettferdigheten mister ikke prestisje
fordi den medgir usikkerhet.

Og når tvilen er der,-

-skal det alltid gagne den anklagede.

Derfor ber jeg dere
frikjenne monsieur Arbona også.

Faen også.

KRIMINALOMSORGEN

Det er faen meg ikke sant.

Jeg ber de tiltalte reise seg.

På spørsmålet
om Éric Strapi er skyldig-

-i å ha begått voldtekt
mot Lucas Arbona-

-svarer en majoritet av juryen "nei".
Han blir derfor frikjent.

På spørsmålet om Claude Arbona-

-er skyldig i å ha voldtatt
sitt barnebarn, Lucas Arbona,-

-svarer juryens majoritet "ja".

Han dømmes derfor til ni års fengsel.

-Før ham bort.
-Engst deg ikke.

Strapi er fri,
da anker vi og moser dem.

I fengselet skal du kreve å løslates.

-Hold motet oppe.
-Kom nå, monsieur.

Vær tapper, engst deg ikke.

Jeg medgir at jeg i går kveld-

-med tanken om atter å gjennomgå
dette ikke kjente meg sterk nok.

Jeg vurderte å gjøre en ende på alt.

Jeg bestemte meg
for å la kroppen avgjøre.

Hvis den ingenting ville ha,
skulle jeg la den dø.

Plutselig ble jeg veldig tørst,
jeg ville så gjerne drikke noe.

Siden så jeg kakeboksen
du kjøpte til meg-

-og fikk lyst til å spise dem.

Kroppen min har fremdeles
lyst til å leve, så jeg adlød den.

-Hvorfor får jeg ikke erstatning?
-Ikke krev det. Strapi ble frikjent.

Hvis bestefaren din anker
og vinner, må du betale tilbake.

Men jeg har gjeld,
jeg trenger pengene.

Kan jeg ikke forhandle med bestefar?

-Forhandle om hva?
-Jeg vet ikke.

Noe som alle blir fornøyd med.

Mot penger kan jeg si
at ingenting skjedde.

Hva? Hva er det du sier?

-Voldtok han deg eller ikke?
-Det er klart at han gjorde det.

Hva holder du på med?
Dette er alvor.

Du ser for mye på film.

Gåtur.

Hei.

Nå går vi.

-Får jeg treffe en lege?
-Jeg ordner det.

Vær så god.

Kan vi få være sammen?

Det er egentlig forbudt,
men om dere lover å oppføre dere...

-Vi lover.
-Vær så god.

Takk, vi skal ikke stelle til noe.

Inn med dere.

-Takk, borgermester.
-Ingen borgermester her.

Kall meg Claude.
Vi kan vel være dus?

-Ok, jeg heter Bernard.
-Hei, Bernard.

Sitter du i isolasjon,
er det vel også for sexforbrytelse?

Ja, men jeg er uskyldig. Som deg.

Skal man tro folk,
er alle her uskyldige.

Det er sant.

Går det bra med deg?

Hvordan går det med moren din?

Fabienne og jeg besøker henne
og handler inn, men det holder ikke.

Hun skal til søsteren sin
i Pyrenéene.

Det er bra. Det er en god idé.

Og hvordan klarer du deg?

Jeg tenkte å be deg...

Jeg har ikke klart meg
så bra det siste året.

Mamma gir meg ingenting.
Kan du hjelpe meg litt?

Med hva?
Betale for en ny fin moped?

Jeg har lånt den av en kompis.

Så sjenerøse kompiser du har.

Er gitarene og den store tv-en også
fra vennene dine?

Jeg har kjøpt dem på kreditt.

Jeg bygger opp et DJ-firma. Det går
kjempebra, jeg spiller for fulle hus.

Det trengs litt tid i starten,
i den kritiske fasen.

Jeg investerer og bygger opp.
Jeg må bare komme i gang.

Du verken jobber eller studerer.
Hva vil du at jeg skal si?

Florences mor har fikset
en praksisplass på Le Coq Hardi.

Har du truffet dem?

Alt har gått gjennom henne.

Det ville vært fint å treffe dem,
å skrive under på en kontrakt.

Det trengs ikke i den bransjen.
Det er sånn det funker.

Historiene dine er alltid så vage.
Å gi deg penger hjelper ikke.

Når du har virkelige planer,
kan du komme til meg.

Dessverre,
du har løyet for mye for meg.

Det verste er
at jeg ikke er overrasket.

Du har alltid vært gjerrig mot meg.
Alt handler bare om deg.

Di nye kone, din nye familie.
Du er der for dem.

Men hva gjør du for oss?
Hva faen får vi?

Vi er bare en byrde for deg.

Jeg ser det jo.
Du driter fullstendig i oss.

-God dag, Marie.
-God dag.

Møtet i bystyret var stormfullt.

De vil at Claude skal gå av
og at vi velger en ny borgermester.

Nei, han anker
og skal betraktes som uskyldig.

Ja visst, det vet vi alle.

Kanskje vi var for optimistiske.
Vi har mistet kontrollen.

Å avgå ville vært å innrømme skyld.

-Det gjør han aldri.
-Han må tenke som en dommer.

Han blir aldri betinget løslatt
hvis han er borgermester.

Uten borgermesterposten vil han dø.

Det er enda verre for ham
å være i fengsel.

Han er deprimert, trøtt, syk.
Du kan ikke etterlate ham sånn.

Til og med prefekten truer med
å sparke deg hvis du ikke går av.

De vender kappen etter vinden.

Du ville gi dem en lekse
hvis du ble igjen,-

-men Helene sier
at hvis du ikke går av,-

-kommer du ikke ut.
Jeg vet ikke hva som er best.

TREKKER BORGERMESTEREN SEG?
PRESSET ØKER

-Går det bra?
-Ja.

-Var besøket bra?
-Ja.

-Kom hun og besøkte deg?
-Nei.

-Alle har ikke ei kone som din.
-Kanskje noe kom i veien.

Hun driter i meg.

Ikke si sånt.
Du skal se at det ordner seg.

Iblant forestiller jeg meg
oss to på båten min-

-på vei ut for å fiske.
Været er vakkert.

Vi har ei flaske rosé
og ikke noe særlig å tenke på.

-Det ville jeg likt.
-Da gjør vi det.

Har du noen venninner
som kan bli med?

Jeg ringer hver dag.

Ikke klandre henne,
hun gjør sitt beste.

-Jeg vet det. Takk, Fabienne.
-Vi ringer når vi er framme.

Herr prefekt, i 15 år har jeg
med stolthet og glede tjent byen min-

-og opprettholdt
høyeste juridiske og moralske nivå.

-Monsieur Arbona til sykehuset.
-Ok, takk.

Kle av deg.

I noen år
har æren min blitt tilsmusset,-

-men tross dette har byens
innbyggere alltid stått ved min side.

Underbuksa også.

Snu deg rundt.
Fint, kle på deg.

Jeg har, tross prinsippet
om at en udømt er uskyldig,-

-av politiske grunner blitt utsatt
for press for å gå av.

Siden jeg aldri har begått
noe lovbrudd, beklager jeg dette.

Jeg kan i dag ikke se hvordan
jeg skal kunne utføre min plikter.

Derfor ber jeg deg
om å godta min avskjedssøknad.

Med ydmyke hilsener.

Nei, ikke vær urolig.

Ja, mamma pleier å gjøre det.

Mamma gjør det bedre, men...
Lille vennen, lille vennen.

Hvorfor klarer ikke pappa det?

Alle jævla fedre klarer det
unntatt din!

Det er ingen fare, vi skal øve oss.

Hvor faen er mammaen din? Ikke gråt.

Se, hva er det? Det er flasken.

Flasken som pappa skal varme.
Jeg vet ikke hvor smokken er.

Det må være en smokk i dette rotet!

Hvorfor er det alltid pappa
som havner i denne dritten?

Det ville pappa gjerne vite!

Hvordan skal jeg ta meg av deg?
Jeg kan ikke ta meg av meg selv.

Hvor har du vært?

Jeg vet at du har noen.
Jeg er ikke dum.

Er det en fyr?

Ja, det er klart.

Går det bra? Er du forelsket
og har sommerfugler i magen?

Jeg er lei for det, Lucas.

Det var det eneste som manglet.

Jeg vet at jeg ikke er lett,
men hva gjør vi med barnet?

Vi klarer det.

Vi har ikke noe annet valg
enn å klare det.

-Jeg er lei for det.
-Fjern hånda di.

Du kan gå, du er fri.

-Er det sant?
-De har godkjent anmodningen.

-Kan jeg levere tingene til Bernard?
-Ja visst.

Takk.

Ok. Ha det.

Hvis vi ikke hadde endt i denne
elendigheten, ville vi aldri møttes.

Hold motet oppe, vennen min.

-Vi skriver til hverandre.
-Ja.

13. OKTOBER 2009

-Hei, Claude. Så hyggelig å se deg.
-Takk for at du kom innom.

Noen nyheter fra fronten?

Det store spørsmålet nå
er anbudet på barnehagen.

-Slå deg ned.
-Takk.

Vi har fått inn fantastiske forslag.

Det er spennende,
men det tar mye tid.

-Hvorfor blir jeg informert sist?
-Fordi...

-Vi ville ikke forstyrre i fengselet.
-Barnehagen er noe tøv.

Systemet med dagmammaer
skaper jobb og fungerer bra.

Og det sto ikke
i kampanjeprogrammet.

Hva skjedde med auditoriet
og renoveringen av torget?

Vi debatterte det lenge
og besluttet å droppe det.

Hvorfor er du her da,
når du ikke hører på hva jeg sier?

Fordi... jeg må snakke med deg
om organisasjonen.

Jeg kjenner deg
og vil ikke argumentere om alt.

Jeg vil at du
skal gi meg frie hender.

Når du blir frikjent,
er alle muligheter åpne.

Jeg skjønner. Du er
iallfall tydelig, det er likt deg.

Det er ikke min personlige
innstilling, men rådets.

Når du er på borgermesterkontoret,
så husk at ingen har valgt deg.

Lucas, hører du meg? Lucas!

Åpne øynene. Bli hos meg.

Lucas? Lucas!

Mamma!

Svar meg! Åpne øynene.

Tekst: Anna Bjørshol
Iyuno-SDI Group