All language subtitles for Sherlock 1. De seks Thatcherene

-Broren min ... er en morder.
-Du får ikke leke helt, Mr. Holmes.

Jeg er ingen helt. Jeg er
en godt fungerende sosiopat. God jul!

Jeg pleier ikke å vise broderlig omtanke.
Du vet hva som skjedde med den andre.

Savnet meg?

-Jeg var borte i fire minutter.
-Jeg håper du har lært.

Kabinettkontoret
Topphemmelig

Dette er gradert over topphemmelig.
Er det klart? Ikke før referat.

Dette skal ikke nevnes
utenfor disse veggene.

Hendelsen er D-stemplet.

Kun de som er her, kodenavn
Antarctica, Langdale, Porlock og Love, -

- får vite hele sannheten.
For alle andre er Charles Augustus ...

-Tvitrer du?
-Nei!

Det ser slik ut! Få den!

La meg få den!

"Tilbake på fast grunn". "Fri som fuglen".

-Kan du ta dette på alvor?
-Jeg gjør det!

-Emneknagg: "For en herlig morgen!"
-Jeg var på oppdrag, nå er jeg tilbake -

- på et fint kontor med storebror.
Er det peppernøtter? Jeg elsker dem!

-Legene sa du var rusfri.
-Det er jeg.

Nå har jeg en jobb å gjøre.

-Du er høy!
-Naturlig rus. Jeg sverger.

Jeg er glad for å leve.
Hva skjer nå? Hva heter du?

-Vivian.
-Hva vil du gjøre, Vivian?

På en fin dag som i dag.
Gå tur? Lage papirfly? Spise is?

-Kanskje saftis?
-Skal bli! Hva liker du best?

Jeg burde ikke ...
Er Mivvi-is fortsatt i salg?

-Mr. Holmes!
-Ja?

-Vi må komme videre.
-Selvsagt.

Jeg er ingen helt.
Jeg er en godt fungerende sosiopat.

Sosiopat ...

Jeg skjønner. Hvem skjøt ham?

En overivrig menig.

-Det var ikke det som skjedde.
-Nå er det det.

-Hvordan klarte dere det?
-Vi har dyktige ansatte.

Moriarty hacket alle landets skjermer, men
vi kan også klippe om overvåkingsvideoer.

-Dette er nå den offisielle versjonen.
-Så offisiell benådning er ikke nødvendig.

Du sitter ikke i saksa, Holmes.
Du er på trygg grunn.

-OK, takk!
-Vi må selvsagt ta oss av Moriarty.

-Jeg sa jo at Moriarty er død.
-Du sa han filmet beskjeden først.

-Ja?
-Og at du vet hva som er hans neste skritt.

-Hva skal det bety?
-Kanskje han bare ville skremme deg.

Nei, han ville aldri skuffet meg slik.
Han planla noe langsiktig.

Noe som slo inn hvis han ikke overlevde.

Posthum hevn. Nei, bedre enn det!
Et posthumt spill!

-Hva har du tenkt å gjøre med det?
-Vente.

-Vente?
-Selvsagt. Jeg er målet. Mål venter.

Hva som enn kommer, vil jeg vite
når det starter. Det vet jeg alltid.

-Vet dere hvorfor?
-Nei?

Fordi jeg elsker det.

Norske tekster: Jørn-Are Haugli Johansen

Det var en gang en kjøpmann
på markedet i Bagdad.

En dag så han en fremmed
som så forundret på ham.

Han visste at den fremmede var Døden.

Blek og skjelven dro kjøpmannen
av sted mot byen Samarra.

Trygg på
at Døden ikke kunne finne ham der.

Men da han endelig ankom Samarra,
ventet Døden på ham der.

"Greit", sa kjøpmannen.
"Jeg gir meg. Jeg er din."

"Men hvorfor ble du overrasket
da du så meg i Bagdad?"

"Fordi", sa Døden, "jeg hadde
en avtale med deg i kveld. I Samarra."

-Blir det bedre, må jeg ha to kniver.
-Hva med Moriarty?

Jeg skal overvåke underverdenen.
Da får jeg vite når han er i gang.

-Så du skal sitte der og løse forbrytelser?
-Fabelaktig, ikke sant?

Vi trodde han druknet,
men da de åpnet lungene ...

-Sand.
-Overfladisk.

Mr. Hatherley var blek og blødde

Kom tilbake! Det er feil tommel!

Hvordan kunne Parkinson være
to steder og bli drept på ett?

Det er aldri tvillinger.

Arrester Wilson
og undersøk lymfeknutene.

Det kan være blekk i lymfeknutene.
Var offeret tatovert, er sporene der.

-Var det en gjetning?
-Jeg gjetter aldri.

-Så drapsmannen er kanarifugltreneren?
-Klart han er.

-Du kan ikke holde i så mange tråder.
-Det floket seg til for ham!

-Hjertemedisinen kan gi hukommelsestap.
-Jeg tror det. Hvordan da?

Avtrykkene på din brors nakke var dine.

-Vi kan ikke pågripe en manet.
-Vi kan prøve.

Vi prøvde.

-Herregud ... 59 ubesvarte anrop.
-Nå ligger vi tynt an.

Å, herregud. Å, herregud!

-Slapp av. To stavelser.
-Jeg er sykepleier! Jeg kan dette!

-Slapp av.
-Bare kjør, for guds skyld!

-Sherlock! Se til Mary!
-Bra, Mary. Bare pust.

-Ikke begynn!
-... og slapp av.

John? John!
Jeg tror du må kjøre inn til siden!

-Kjør inn til siden!
-Herregud.

-Ble det noe av? Jeg får det aldri til.
-La meg se.

Hun er så vakker.

-Prøv igjen.
-Hva med navnet?

-Catherine.
-Nei, vi droppet det.

-Dere vet hva jeg syns.
-Det er ikke et jentenavn!

-Vi vil gjerne ha dere som gudmødre.
-Så hyggelig!

-Deg også, Sherlock.
-Hva da?

-Som gudfar.
-Gud er en eventyrfigur for tapere.

-Vi serverer kake.
-Du hører fra meg.

Vi takker deg for at dåpens vann
ved ditt ord er en nådens kilde.

I Kristi navn. Hva heter barnet?

-Rosamund Mary.
-Rosamund ...?

Det betyr "Verdens rose". "Rosie".
Fikk du ikke meldingen fra John?

Jeg sletter
alle meldinger som begynner med "hei".

Tro hvorfor de sier at du ikke
eier menneskelige følelser? Mobilen!

Faddere,
er dere klare til å bistå foreldrene -

- i deres plikter som kristen familie?
-Ja.

Beklager, det oppfattet jeg ikke.
Gjenta spørsmålet.

Watson, du ser uten å observere.
For meg er verden en åpen bok.

Logikk eller romantiske innfall. Du ser ikke
koblingen mellom årsak og virkning.

For siste gang ... Vil du holde ranglen,
må du ikke kaste ranglen.

Baker Street i morgen kl. 17?
Lestrade har en godbit.

Mary sier det er greit.

Flink jente.

Jeg må gjøre meg ferdig ...

-Han sier du har en godbit til oss?
-Ja visst.

David Welsborough feiret femtiårsdag ...

Herregud, femti år!
Jeg fylte jo 21 i forrige uke.

Det er umulig. Det var før du møtte meg.
Den tiden finnes ikke lenger.

-Hun ser misbilligende på meg igjen.
-Nei da. Hun er bare sjalu.

Det tror jeg begge to er.
Nei, David, du lovte.

-Nei ... Det er en Skype-oppringning.
-Det må være Charlie.

Han ringer i det minste.

-Se der! Hallo!
-Hei, pappa! Gratulerer med dagen!

Synd å gå glipp av festen,
men reiser utvider horisonten.

Nei! Bildet frøs!

-Elendige signaler her. Men jeg hører deg.
-Hvor er du?

-Spør om han spiser nok.
-David! Kom igjen!

Jeg skal finne et roligere sted.
Hvor er du, Charlie? Er du der?

-Ja, jeg er her. Jeg er bare litt ...
-Alt vel?

Det skyldes nok høyden.
Jeg er i Tibet. Så du ikke fjellene?

Glem fjellene. Mamma spør om du spiser!

Kan du sjekke noe på bilen min?
Det gjelder et veddemål.

De tror ikke at jeg har en Power Ranger
på panseret. Kan du sende et bilde?

Fikk du det? Charlie?

En uke senere skjer det noe veldig rart.

En fyllekjører blir jaget av politiet.
Han kjører inn foran Welsborough-huset.

Dessverre ...

De fikk fyllekjøreren ut, men da de slukket
brannen og sjekket den parkerte bilen ...

-Liket av hvem?
-Charlie Welsborough, sønnen.

Sønnen som var i Tibet. DNA-et stemmer.

En uke etter festen
fant man gutten død bak rattet.

-Der våknet du, ja.
-Har du labrapporten?

Faren er statsråd,
så jeg har press på meg.

Hvem bryr seg? Fortell om bilsetene.

Vinyl. To typer vinyl ble påvist.
Var det hans bil?

-Ja. Han var student.
-Vinyl er billigere enn skinn.

Det er mer. Ifølge rapporten
hadde Charlie vært død i en uke.

-Hva?
-Liket i bilen var dødt i en uke.

-Har jeg bursdag i dag? Vil du ha hjelp?
-Ja.

Da må du ta æren.
Det er kjedelig om jeg løser alle sakene.

Når John blogger, får du æren likevel.

Jeg virker som en primadonna
som tar æren for andres arbeid.

Som om jeg er avhengig av ros.
Så bare ta all æren.

-Løs saken, den driver meg til vanvidd!
-Du får det som du vil, Giles.

-Jeg tøyser bare. Hva heter han?
-Greg.

-Det er åpenbart hva som har skjedd.
-Vet du det?

-Nei, men du pleier å si det nå.
-Ja vel. La oss bistå deg, Greg.

-Hørte du?
-Ja!

-Hvordan er papparollen?
-Fabelaktig.

-Fått noe søvn?
-Nei.

Du adlyder
en skrikende unge døgnet rundt?

-Det er jo en ny erfaring.
-Hva behager?

-Man rydder etter dem.
-Tuller dere nå?

Aldri så mye som en takk.
Ser ikke forskjell på folk.

-"Nå var du flink."
-På min bekostning?

-Han trenger nok en rap.
-Jeg tar den ikke.

-Familien er opprørt, så trå varsomt.
-Du kjenner jo meg.

-Hallo der!
-Jeg fikser det. Bleier og krem.

Glem det. Er du hos den døde gutten?
Har han noen teorier?

-Jeg sendte deg detaljene.
-"To typer vinyl."

Hvordan vet du om det?

-Resepsjonister vet alt.
-Løst den?

-Jobber med saken.
-Morsrollen har gjort deg treg!

Noen tanker om en tom bil med
et ukegammelt lik i? Hva kaller du den?

"Spøkelsessjåføren." Folk liker titlene.
Gi folket det de vil ha.

-Nei, folk er dumme.
-Enkelte!

-Alle folk er dumme! De fleste, iallfall.
-Dette er jo i din gate.

Mr. og Mrs. Welsborough,
kondolerer med deres datter ... Sønn.

-Dette er Sherlock Holmes.
-Hvis noen kan løse dette, er det deg.

Jeg tror nok ... at jeg kan det.

Charlie var det kjæreste vi hadde,
Mr. Holmes ...

-Sherlock?
-Mr. Holmes?

-Beklager, hva sa du?
-Vi kommer nok aldri over dette.

Nei, det tror jeg ikke.

Unnskyld meg et øyeblikk, jeg må bare ...

Jeg skal bare ...

-Hva er galt?
-Jeg er ikke sikker...

-"Det kribler i fingrene ..."
-Du?

Ikke ta lett på instinkter. Prosessen er
for rask for bevisstheten. Hva er dette?

Et slags alter, kan man vel si.

-Mrs. T. var et forbilde for meg som ung.
-Skjønner.

-Hvem? Hvem er dette?
-Hva behager?

Margaret Thatcher,
vår første kvinnelige statsminister.

-Statsminister?
-Ja. Regjeringsleder.

-Kvinne?
-Du vet hvem hun er!

-Hvorfor drøyer du?
-Mellomrommet er feil.

Alt annet står i perfekt orden.
På grensen til tvangslidelser.

Denne statuetten settes stadig på plass.
Bildet rettes på hver dag.

-Tomrommet viser at noe mangler her.
-En byste av gips.

Den knuste!
Hva har dette med Charlie å gjøre?

Gulvteppe! Hvordan kunne den
knuses på et svært teppe?

-Har det noe å si?
-Det er verdt å la ham holde på.

-Er han gal?
-Nei, et rasshøl.

Vi hadde innbrudd, og noen knuste den.
Vi fant restene ute.

-Der vi kom inn?
-Hva får noen til å hate henne så inderlig?

Det kan skyldes ansiktet hennes.

-Hvorfor ikke knuse de andre?
-Dette er bortkastet tid.

Jeg vet hva som skjedde
med sønnen deres. Det er åpenbart.

-Var rommet mørklagt under innbruddet?
-Ja.

Jeg så at bevegelsessensoren på
verandaen er knust. Er den alltid opplyst?

Så han knuste den der han kunne se den.
Men hvorfor?

Vær så snill, Mr. Holmes!

Du fylte femti. Du var skuffet over
at sønnen din var borte. Han var i Tibet.

-Nei.
-Ikke?

Den første delen av videoen var
et opptak. Lett å få til.

-Det er en Skype-oppringning.
-Trikset skulle være en overraskelse.

-Kan du sende et bilde?
-Det var to typer vinyl i bilen.

Én fra det faktiske setet,
en annen som var en god kopi.

I praksis et kostyme.

-Du tuller med oss.
-Nei.

Du skulle bare komme nær nok,
så han kunne overraske deg.

-Å, herregud!
-Overraskelse!

Det var da det skjedde.
Jeg tror Charlie fikk et slags anfall.

-Du sa han var uvel?
-Det skyldes nok høyden.

Han døde der og da.

Ingen nærmet seg bilen,
så han forble skjult i førersetet til ...

Da bilene ble undersøkt, hadde trekket
smeltet, og Charlie kom til syne.

Han hadde sittet der, død, i en uke.

Å, herregud!

-Stakkars gutt.
-Jeg er virkelig lei for det.

-Her ble den knust.
-Det var utrolig! Bilen, gutten ...

-Hvorfor snakker vi om det?
-Hva er så viktig med den bysten?

-Det er en løs tråd et sted.
-Du trenger ikke dra i den.

-Jeg har en merkelig følelse.
-Savnet meg?

-Den er min. Dere kan ta bussen.
-Hvorfor?

Jeg må konsentrere meg
og vil nødig slå deg. The Mall, takk.

Jeg møtte henne en gang.
Ganske arrogant, syntes jeg.

-Hvorfor ser jeg på dette?
-Babyen til John og Mary.

Skjønner.
Den ser veldig ... fullt fungerende ut.

-Klarer du virkelig ikke bedre?
-Beklager, jeg var aldri flink med dem.

-Mennesker.
-Var Moriarty interessert i Thatcher?

-Hvorfor skulle han være det?
-Det må du fortelle meg!

Det siste året var Moriarty involvert
i fire politiske henrettelser, -

- over 70 ran og terrorangrep, deriblant
mot en nordkoreansk våpenfabrikk.

Han viste interesse
for Borgia-slektens svarte perle.

Den er ikke funnet,
hvis du føler for praktisk arbeid.

Det er en perle, finn en annen.

Noe med dette er viktig.
Det er jeg sikker på.

Kanskje det er Moriarty ... Kanskje ikke.

Men noe er i vente.

Har du en forutanelse, kjære bror?

Verden er en vev av milliarder av liv.

Forutanelser er bare bevegelser i veven.
Spalter man dataene, -

- lar framtida seg beregne.
Like uunngåelig som matematikk.

-"En avtale i Samarra."
-Hva behager?

Du hatet den historien da du var barn.

-Ikke så opptatt av forutsigelser.
-Jeg liker den fortsatt ikke.

Du skrev din egen versjon.
"En avtale på Sumatra."

Kjøpmannen drar til en annen by
og klarer seg fint.

-Han blir sjørøver.
-Hold meg underrettet.

-Om hva?
-Aner ikke.

Ammo!

Hei, Stella. Har du ...? Var du ...?

-Jo, men han har møte med en klient.
-Akkurat. Skjønner.

-Ser dere mye til hverandre?
-Ikke noe seriøst.

Jeg stikker innom iblant
for å slå av en prat.

-Han elsker vanskelige saker.
-Ja.

Hvorfor er du her?

Interpol tror sporene
etter Borgia-perlen fører til London.

-Leter de fremdeles?
-Ja. Hvordan møttes dere?

Det var en sak for rundt ti år siden.
En eldre dame ble funnet død i badstua.

-Hvordan døde hun?
-Av hypotermi.

-Så møtte jeg Sherlock, som bare ...
-Demp dere!

Du har ikke alltid solgt forsikring.
Du har hatt en fysisk jobb.

-Høyre hånd er større enn venstre.
-Jeg var snekker, som faren min.

Du prøver å stumpe røyken
og hadde en gang japansk kjæreste.

-Å, E-sigarettene.
-Ikke bare det. Ti enkle.

Ville du røyke inne, kunne du kjøpt pipe,
men du tror du kan slutte.

Derfor kjøper du enkle sigaretter i håp om
at de blir den siste. Noe å tilføye?

-John?
-Ja, jeg lytter.

-Hva er det?
-Meg. Min stedfortreder.

Du vet jeg verdsetter dine innspill.

Den har vært der siden kl. 9.
Jeg hjalp Mrs. H. med sudokuen.

Du nevnte at jeg hadde en eks?

Du har japansk tatovering med navnet
"Akako", som du har prøvd å fjerne.

-Det betyr ikke at jeg er likegyldig.
-Du prøvde bare én gang.

Du kan leve med et delvis utvisket minne.
Altså likegyldig.

Jeg trodde du var kløktig,
men når du forklarer det, er det jo enkelt.

Jeg har unnlatt å si dette,
men du bør få vite sannheten.

Tenkte du at kona var for god for deg?

Du trodde hun var utro,
men det er verre. Din kone er spion.

Greta Bengtsdotter.
Trolig verdens farligste.

Hun gikk undercover i fire år
for å komme nær USAs ambassade.

USAs president er der
på statsbesøk i morgen.

Greta, utkledd som vaskehjelp på 140 kg,
vil injisere et farlig stoff i ham.

Et stoff hun har gjemt i armhulen.

Stoffet gjør at han adlyder
en ny herre: James Moriarty.

Moriarty bruker ham til å påvirke FN før
avstemningen om en nedrustningsavtale.

De stemmer for å angripe Russland,
og resultatet blir tredje verdenskrig.

-Mener du alvor?
-Nei.

Han har dårlig ånde
og bruker undertøyet hennes.

-Bare BH-ene.
-Kom deg ut.

-Så ... hva gjelder det?
-Ha det gøy. Mens jeg ennå kan.

-Sherlock ...
-Borgia-perle, kjedelig, vekk med seg.

-Dette bør være bra.
-Du vil like det.

-Bysten som ble knust?
-En annen, fra en annen eier.

Du hadde rett. Noe er på gang.

-Hva er galt? Er du ikke fornøyd?
-Jo da. Dette er pokerfjeset mitt.

Spillet er i gang!

Enda to knuste byster.
En tilhører Mohandes Hassan.

-Identiske?
-Ja. Denne eies av dr. Barnicot.

-Hvem finner på noe slikt?
-Enkelte blir opphengt i noe.

Nei. Det var andre bilder av Margaret ...

-Du vet hvem hun er.
-...Thatcher. Hvorfor ta bare det ene? Oi!

Blod! Og ganske mye av det.

-Var det noen skader på åstedet?
-Nei.

Det må ha skjedd da mistenkte
knuste bysten. Kom igjen! Til Lambeth!

-Vi skal treffe Toby.
-Hvem?

Du får se. Han må rekke lunsj -

- med en kriminaltekniker.
-Hvem sa det?

Høyre jakkeerme, formaldehyd-duften,
og du ser stadig på klokka. Kos deg.

-Det skal jeg.
-Men hun er ikke den rette for deg.

-Takk for det!
-Hvordan vet du det?

-Hun har tre barn i Rio.
-Dikter du?

-Muligens.
-Hvem er Toby?

Jeg kjenner en hacker i verdenstoppen.
Hisset på seg amerikanerne.

Han hacket Pentagon. Jeg hjalp ham,
så han skylder meg en tjeneste.

-Hjelper dette oss? Hackeren Toby?
-Toby er ikke hackeren.

-Hei, Craig.
-Hei, Sherlock.

-Craig har hund!
-Jeg ser det.

-Flink bisk!
-Hei!

Mary? Hva gjør du?
Vi skulle ikke ta Rosie med på jobb.

-Nettopp. Ta henne.
-Hva gjør du her?

Hun er bedre enn deg,
så jeg tekstet henne.

-Bedre enn meg?
-Hun er pensjonert superagent, så ja.

-Ikke ta det personlig.
-Skal jeg liksom gå hjem?

-Skal vi ta ham med?
-John eller hunden?

-Han er iherdig og lojal.
-Morsomt.

-Er det for tidlig å skilles?
-Barnicots hus. Opp med dampen.

-Han har ikke rørt seg.
-Han tenker.

-Han beveger seg ikke.
-Sakte, men sikker, John. Som deg.

-Du liker bare hunden?
-Jeg liker jo deg.

Han har fortsatt ikke rørt seg.

Fascinerende.

-Hva er teorien?
-De så etter noe.

Men det var ikke innbrudd.
Hvorfor lette de etter bysten?

-Snedig.
-Den sårede skjulte blodsporene sine.

Hos slakteren.
Glem det, Toby, bedre lykke neste gang.

-Dette er rett mann.
-Ikke Moriarty?

Det må være ham. Designet
for å forlede og lokke meg til ham.

Endelig en løkke
jeg kan stikke hodet gjennom.

Du skulle sett dagligstuen.
Minnet om en scene fra "Exorcisten".

-Og Rosies hode snurret?
-Nei, men prosjektilspyet var på plass.

-Vi burde jo ha sett det da hun ble født.
-Hva da?

-At det sto "666" i pannen på henne.
-Nei ... Det er fra "The Omen".

-Hva så?
-Du sa det minnet om "Exorcisten".

Hun kan ikke være
både djevelen og antikrist.

Kan hun ikke det?

Kommer! Mamma er på vei!

Hva er det du gjør?
Hva gjør du? Kom hit ...

Har du hørt om den greia i Tyskland?

-Du må være mer spesifikk.
-Ostalgie.

Folk som savner kommuniststyret.
Folk er rare.

Det er marked for suvenirer fra den
kalde krigen. Thatcher, Reagan, Stalin.

-Thatcher er blitt rene Napoleon.
-Hvor stammer de fra?

Jeg er inne hos leverandøren.
Gelder & co.? De er fra Georgia.

-Nøyaktig hvor?
-Tbilisi. I et parti på seks.

Welsborough, Hassan, dr. Barnicot,
og to til Orrie Harker.

Én til Jack Sandeford i Reading.

Enda en, Lestrade?
Harker eller Sandeford?

-Harker. Og et drap denne gangen.
-Det får fart på sakene!

Mysteriet med den svarte perle
Interpol gransker Borgia-perlen

Forsvarsskader på ansikt og hender.

-Samme med bysten?
-To stykker her.

-Statuene ble lagd i Tbilisi. Seks stykker.
-Hvorfor gå rundt og ødelegge dem?

-Det er ikke det som skjer.
-Jo.

Ja, men poenget er at jeg har vært treg.
Men hellet er på vår side.

De knuste begge, så det kan holde.
Jeg skal til Jack Sandeford i Reading.

Gratulerer.
Du er nær ved å løse en stor sak.

-Til John blogger om det.
-Ja.

Nå holder det, vennen min!
Pappa har mye å gjøre, dessverre.

Du må komme deg i seng. Kom igjen!

Er det ikke bedre
å rase fra seg i et valglokale?

Du var på flukt.
Ingen steder å gjemme byttet.

Du står i et verksted. En gipsbyste
av jernkvinnen tørker. Veldig smart.

Men så møtte du meg.

-Hvem er du?
-Sherlock Holmes.

Adjø, Sherlock Holmes.

-Tiden er ute. Fortell om Moriarty.
-Hvem?

Jeg vet det er ham. Det må være ham!

Du tror du forstår,
men du har ikke skjønt noe.

Før politiet ødelegger moroa,
kan vi nyte øyeblikket.

Interpols største sak. For vanskelig
for dem, for kjedelig for meg.

Borgias svarte perle.

Det er umulig. Hvordan kunne hun ...?

-På den finner du alt om den jeg var.
-Fortida di er din sak.

Problemene i framtida
er det min ære å ta del i.

Jeg forstår ikke.

-Hun ... Hun ødela den.
-Hun!

Du kjenner henne!

Du gjør det! Du kjenner den hurpa!

-Hun forrådte meg. Forrådte oss alle!
-Mary ... Det gjelder Mary!

Er det navnet hun bruker nå?

-Bevæpnet politi! Du er omringet!
-Gi meg den.

-Gi meg den!
-Kom sakte ut, med hendene i været!

-Skyter dere, så dreper jeg ham!
-Legg fra deg våpenet! Nå!

-Jeg drar herfra nå. Ikke følg etter meg!
-Legg fra deg våpenet!

Dere er politimenn, jeg er proff.

Fortell henne at hun er død.
Hun har døden i vente.

Hun er min venn, og jeg beskytter henne.
Hvem er du?

Jeg er den som skal drepe vennen din.

Hvem er Sherlock Holmes?

Ingen politimann.

Seks år tidligere

Hva tror du? Matt på to trekk?

-Ikke fyr dem opp.
-Sjakk blir kjedelig etter tre måneder.

Alt blir kjedelig.

-De sender noen snart.
-Hvem er "de"?

Vi har stor tiltro til disse "de".

Jeg har noe "de" gjerne vil ha,
hvis vi slipper ut herfra.

-Jeg har ammo.
-Ammo?

-Fru ambassadør.
-Det tok sin tid!

-Vi henter staben.
-Alle sammen ut! Nå!

Til venstre!

Hva gjør vi nå?

Nå dør vi.

-Vel?
-Vi finner ham snart.

-Neppe.
-Hvorfor det?

Fordi jeg tror han jobbet med Mary.

Ammo! Ammo! Ammo!

Ammo! Ammo!

Han svimte av igjen. Så kjedelig.
Vi kommer tilbake senere.

Hva ville han gjort
om han visste sannheten om dama?

-Hva ville du gjort mot en forræder?
-Kanskje vi kan si det en dag.

Hvis han lever så lenge ...

Jeg er en idiot. Jeg vet ingenting.

Det har jeg sagt lenge. Litt av en melding
du sendte. Hva foregår, Sherlock?

Jeg var så sikker på at det var Moriarty.
Jeg forventet å finne en perle.

-Det er ...
-En minnepinne som den du ga John.

-Denne tilhører en annen. Hvem?
-Vet ikke.

Alle hadde en, men de andre ble ...
Har du ikke sett på den?

-Jeg vil høre det fra deg.
-Hvorfor det?

Fordi jeg kjenner
sannheten når jeg hører den.

Vi var fire agenter.

-Ikke bare agenter.
-En fin måte å si det på.

Alex. Gabriel. Meg. Og Ajay.

Minnepinnene garanterte
tilliten mellom oss.

Vi hadde hver vår.
Aliaser, bakgrunn, alt om oss.

Ble vi forrådt,
kunne vi ødelegge de andre.

-Hvem hyret dere?
-Den som betalte.

Vi var de beste i flere år,
men så tok det slutt.

Det var et kupp i Georgia.

Den britiske ambassaden ble tatt,
og vi skulle redde gislene.

-Planen ble endret i siste liten.
-Av hvem?

Jeg vet ikke. En ny telefonstemme
og kodeordet "Ammo".

-Ammo?
-Som i "ammunisjon".

Vi gikk inn, men noe gikk galt. Veldig galt.

Det er seks år siden,
men det føles som en evighet.

-Jeg var den eneste som unnslapp.
-Nei.

-Hva?
-Jeg møtte noen i kveld.

Den som leter etter den sjette Thatcheren.

-Det er Ajay. Er han i live?
-I aller høyeste grad.

Utrolig! Dette er fantastisk!
Jeg må få treffe ham! Nå!

-Holdt du minnepinnen gjemt?
-Selvsagt. Det var forsikringen vår.

-De må aldri havne i fiendens hender.
-Ajay leter etter minnepinnen.

-Med alle aliasene. Hvorfor?
-Jeg vet ikke.

Det er seks år siden Tbilisi.
Hvor har han vært?

-Beklager, men han vil drepe deg.
-Nei. Vi var som familie.

Familier splittes. Minnepinnen er
den letteste måten å finne deg på.

Det må være deg.
Han har allerede drept for bystene.

-Han prøver bare å finne meg.
-Han sa du hadde døden i vente.

Hvorfor vil han drepe meg?

-Han sa at du hadde forrådt ham.
-Nei, det er galskap.

Det er det han tror.

Jeg var alltid redd for
at fortidas spøkelser skulle innhente meg.

-Han er et veldig håndfast spøkelse.
-Jeg som trodde jeg hadde funnet fred.

Du har det.
Jeg har sverget å passe på dere tre.

Sherlock Dragedreper.

Hold deg nær meg,
så skal jeg beskytte deg mot ham.

-Det er noe jeg tror du bør lese.
-Hva da?

Jeg håpet jeg aldri måtte gjøre dette.

Hva har du ...

-Mary ...
-Sånn, ja.

Det går fint. Det er best slik, tro meg.

Nei.

Pass på dem til jeg kommer tilbake.
Jeg er lei for det.

"Agra"? Byen ved bredden av Yamuna
i delstaten Uttar Pradesh i India.

-378 km vest for Lucknow.
-Er du Wikipedia?

-Ja.
-"AGRA" er et akronym.

-Jeg elsker akronymer.
-En agentgruppe. Den beste. Det vet du.

-Ja.
-Ajay er på jakt etter Mary, -

- som også var med i gruppa.
-Det var nytt for meg.

Han har alt drept én gang. "AGRA" jobber
for høystbydende, som kan bety deg.

-Britisk regjering, eller hvem du støtter nå.
-De var pålitelige. Så kom Tbilisi.

De skulle redde gislene,
men det gikk skeis.

Da sluttet vi å bruke frilansere.

-Din idé?
-Ja. Frilansere er for ukontrollerbare.

Jeg liker ikke løse tråder.

Det var noe annet også.
En detalj. Et kodeord.

-"Ammo"?
-Det er alt jeg har.

Kan du grave, som en tjeneste?
Jeg løser inn alle jeg har igjen.

Hva om du ikke kan uskadeliggjøre ham?

-Skal du redde henne for alltid?
-Selvsagt.

-Er det sentimentaliteten som snakker?
-Nei, jeg.

-Vanskelig å skille for tida.
-Som sagt: Jeg har sverget.

Greit. Jeg skal se hva jeg kan få til.
Men husk, kjære bror:

Agenter som Mary
når sjelden pensjonsalderen.

De blir pensjonert. Ganske permanent.

Ikke mens jeg er på vakt.

Elskede. Jeg må si dette slik
at du ikke hater meg for å ha dratt.

Unnskyld? Jeg hører knirking.
Hører du også det?

-Nei.
-Jeg så en dokumentar -

- om hvorfor fly styrter. Så du den?
-Nei.

Jeg ville aldri fly igjen, men her er jeg.

-Alt i orden, frue?
-Nei! Men nytter det å klage?

Jeg hører knirking.
I verste fall faller vingen av!

-Alt er i orden. Bare slapp av.
-Skjønner. Hun ba meg slappe av!

-Hadde du det fint i London?
-Ja, det var greit nok.

Men har noen gjemt sola?
Mistet dere den under krigen?

Jeg tillot meg selv å leve et alminnelig liv.

Jeg flykter ikke,
men jeg må gjøre dette på min måte.

Å, gud!
Jeg føler meg ikke bra. Å, herregud!

-Alt i orden?
-Jeg tror jeg dør! Jeg føler meg ikke bra!

-Det går fint.
-Du er så søt. Vennlig ansikt.

Men jeg vil ikke ha deg
og Sherlock i hælene, min elskede.

Du vil prøve å finne meg,
men det er bortkastet.

Hvert eneste trekk er tilfeldig. Ikke
engang Sherlock kan forutse terningene.

Jeg må fjerne målskiven fra deg og Rosie,
og så vender jeg tilbake.

Jeg lover.

Nei! Ikke slik, min venn.
Du har ingen sjanse.

Ikke en sjanse! Jeg har deg akkurat
der jeg vil ha deg. Gi opp! Gi opp!

Jeg vil ødelegge deg!
Du er overlatt til min nåde!

-Herr Baker gjør at settet er komplett.
-Nei!

-Hvem har jeg glemt?
-Baker Bolle!

-Hvor mange ganger må jeg si det?
-Jeg er ikke kjent med konseptet. Hei.

-Hvilket konsept?
-Familie. Fin tur?

-Hvordan i helv...
-Ikke bann foran barn.

-Hvordan kom du deg inn hit?
-Karim slapp meg inn. Kan du hente te?

-Takk.
-Hyggelig å treffe deg.

-Nei, jeg mener: hvordan fant du meg?
-Jeg er Sherlock Holmes.

-Hvert eneste trekk var tilfeldig.
-Ingen menneskelig handling er tilfeldig.

Matematisk sannsynlighetstolkning,
innsikt i psyken -

- og individets kjente tilbøyeligheter
reduserer mulighetene.

Jeg kan redusere variablene ned til
et minimum av gjennomførbarhet.

Men det er vanskelig,
så jeg satte en sporer på minnepinnen.

-Å, din drittsekk. Din helsikes drittsekk!
-Du skulle sett deg selv!

-"Matematisk sannsynlighetstolkning"?
-Du kjøpte den.

-Og så på minnepinnen!
-Det var mitt forslag.

-"AGRA"?
-Ja.

Du sa det var initialene dine.

-Det stemte på en måte.
-"På en måte"? Så mange løgner.

-Jeg er så lei for det.
-Jeg mener ikke bare deg.

Alex, Gabriel, Ajay.
Da antar jeg at du er "R"?

-For Rosamund?
-Rosamund Mary.

-Jeg likte alltid Mary.
-Ja, jeg også.

-Gjorde iallfall det.
-Jeg visste ingen annen råd.

Du kunne forklart meg det.
Par skal liksom finne ut av ting sammen.

Ja. Ja, selvsagt.

Jeg er kanskje ikke så mye tess,
men jeg duger til mer enn du tror.

-For det meste.
-Nei, alltid.

Jeg har aldri tvilt på deg.
Du dømmer aldri og klager aldri.

Jeg fortjener deg ikke. Jeg ...

Jeg ville bare beskytte deg og Rosie.

Jeg skal beskytte dere.

Men det må skje i London.
Min by, mitt revir.

Bli med hjem, så skal alt ordne seg.

Ned!

-Hei igjen! Du husker meg? Så rørende.
-Jeg trodde du var død!

-Jeg har gledet meg til dette.
-Jeg trodde ingen andre slapp unna.

-Hvordan fant du oss?
-Ved å følge etter dere.

Du fant henne,
men jeg fant dere, og her er vi. Endelig.

-Touché.
-Samme hva du tror du vet, -

- kan vi finne ut av dette.
-Hun trodde jeg var død.

-Det kunne jeg like godt vært.
-Det var alltid oss fire.

-Hvorfor vil du drepe meg?
-Vet du hva de gjorde mot meg?

De torturerte Alex til døde. Jeg hører
ennå lyden av ryggen som knekker.

-Hvor var du?
-Jeg flyktet den dagen på ambassaden.

-Jeg mistet deg av syne, så hvor var du?
-Jeg unnslapp. En stund.

Lenge nok til å gjemme minnepinnen.
Jeg var lojal, skjønner du.

Lojal mot vennene mine. De torturerte
meg, men ikke for å få meg til å snakke.

Bare for moro skyld.

De trodde jeg ville gi opp og dø,
men jeg overlevde.

Til slutt glemte de at jeg
råtnet på cella. Jeg var der i seks år.

En dag øynet jeg sjansen,
og tro meg, de fikk svi.

Mens jeg var der, fikk jeg med meg ting.
Hvisking, latter, sladder.

Om hvordan agentene ble
forrådt og felt av deg.

Meg?

-Du vet jeg vil drepe deg også.
-Tror du jeg er redd for å dø?

Jeg har drømt om å drepe deg.
Hver natt de siste seks årene.

Klemme siste rest av liv ut
av din løgnaktige strupe.

Jeg sverger, Ajay.

Hva hørte du, Ajay?
Hva hørte du mens du var fanget?

Hva jeg hørte? Ammo.

Hver eneste dag, mens de torturerte meg.
Ammo. Ammo.

Ammo. Ammo.

-Vi ble forrådt!
-Nevnte de henne ved navn?

"Den engelske dama", sa de.

Nei. Nei!

Han trodde
"den engelske dama" var Mary.

-Kan ikke dette vente til du er tilbake?
-Nei.

Gisseltakerne visste at "AGRA" kom.
De fikk telefonbeskjed med et kodeord.

-"Ammo", ja. Du sa det.
-Hvordan er du i latin, kjære bror?

-Amo, amas, amat.
-Jeg elsker, du elsker, han elsker ... Hva?

Ikke "ammo" som i ammunisjon,
men "amo" i betydningen ...

Jeg håper du har rett, Sherlock.

Ingen adgang

Helsikes greie.

-Hva skjer?
-Beklager, lady Smallwood, -

- sikkerhetsklareringen er
midlertidig opphevet.

Så mange løgner.
Jeg mener ikke bare deg.

-Hei!
-Å, hei!

-Fin prestekrage!
-Takk. Kanskje ikke helt min stil.

Litt for blomstrende.
Min stil er mer: "trøtte øyne".

Jeg liker dem. Øynene, altså.

Takk for det!

-Jeg pleier ikke gjøre dette, men ...
-Du gjør det likevel?

-Hva er dette?
-Det er meg.

-Takk. Snakkes.
-Ja. Ha det.

Legg til ny kontakt

-Vi burde sett det da hun ble født.
-Hva da?

-At det sto "666" i pannen på henne.
-Nei ... Det er fra "The Omen".

-Hva så?
-Du sa det minnet om "Exorcisten".

Hun kan ikke være
både djevelen og antikrist.

Kan hun ikke det?

Kommer! Mamma er på vei!

Hva er det du gjør?
Hva gjør du? Kom hit ...

-Det er altfor lenge siden sist.
-Jeg vet det. Beklager.

Savner deg.

Du er oppe sent.

Eller tidlig.

Natteravn?

Vampyr

Nå går vi til pappa!

Jeg tar henne.
Like greit, når jeg først er oppe.

-Her er pappa!
-Kom her, Rose. Så, så.

Takk!

Dette er ikke lurt. Jeg er ikke singel.
Det ender ikke godt.

Det var hyggelig å bli litt kjent med deg.

Jeg er lei for det.

Dette er latterlig, og det vet du.
Hvor mange ganger til?

For seks år siden orienterte du
om kodenavn "Love".

Du baserer dette på et kodenavn?
På en hviskende stemme?

-Gi deg, Mycroft.
-Du styrte AGRA.

-Alle oppdrag og detaljer kom fra deg.
-Det var jobben min!

Så kom hendelsen i Tbilisi.
"AGRA" ble forrådt.

Ikke av meg!

Mycroft, vi har kjent hverandre lenge.
Jeg aner ikke hva dette gjelder.

Du avviklet "AGRA" og frilanserne.

Jeg har ikke gjort noe av det
du beskylder meg for. Ingenting.

Ingenting!

Tror du hun liker natta-historier?
Jeg vil prøve.

Nå lager jeg bare gurglelyder.
Men hun later til å like det.

Jeg må prøve det. Det er mye å ta igjen.

Du tror du forstår,
men du har ikke skjønt noe.

Kodenavn Antarctica,
Langdale, Porlock og Love ...

Resepsjonister vet alt!

-De sa det var den engelske dama.
-Ikke før referat.

De vet alt!

-Du gjør det ikke lett.
-Hva mener du?

-Siden du er så perfekt.
-Mary ...

-Det er noe jeg må si deg.
-Vent.

-Kan du si det senere?
-Ja.

-Vi kan ikke bare dra.
-Nei. Rosie. Dra, du!

-Jeg kommer når jeg har funnet noen.
-Molly.

-Vi blir her og venter.
-Nei. Du må følge sakens utvikling.

Akvariet stenger om fem minutter.

Vennligst gå mot utgangen.

-Kontoret sa jeg ville finne deg her.
-Jeg likte å møte agenter her.

Vi ligner dem.
Spøkelsesaktige. Lurer i skyggene.

-Rovdyraktige.
-Spørs hvilken side man står på.

-Vi må bevege på oss for ikke å dø.
-Omgivelsene er helt etter min smak, -

- siden jeg har sans for drama.
-Jeg kommer bare for å se på fiskene.

Jeg visste at dette ville skje.
Samme gamle visa.

-Kom til saken.
-Du er sannelig selvsikker.

-Med god grunn.
-Det var en gang en kjøpmann i Bagdad.

-Jeg liker ikke den historien.
-Jeg er som kjøpmannen.

Jeg trodde jeg kunne
unngå det uunngåelige.

-Jeg har alltid ventet å se ...
-Døden.

-Hvor er John?
-På vei.

-La meg presentere "Amo".
-Var det du som var Amo?

-Var du stemmen i telefonen?
-Med "AGRA" som leiemordere.

-Hvorfor forrådte du oss?
-Hvorfor gjør man noe?

-Du solgte hemmeligheter?
-Nytter vel ikke å nekte.

Det gikk bra i noen år.
Jeg fikk råd til hytte i Cornwall.

Ambassadøren i Tbilisi oppdaget alt.
Jeg trodde løpet var kjørt.

Så ble hun tatt som gissel.

-Flaks for meg. Det kjøpte meg tid.
-Så sendte sjefen din "AGRA".

Pålitelige drapsmenn.

Det du ikke visste,
var at hun også varslet gisseltakerne.

Lady Smallwood ga ordren,
men jeg sendte en annen til terroristene.

Med en liten ledetråd om
kodenavnet hennes, i tilfelle noen lurte.

-Det lot til å gjøre susen.
-Du trodde det var over.

Jeg var sliten.
Sliten av alt rotet som fulgte med.

Jeg ønsket meg fred, litt avklaring.

Gislene ble drept,
og det samme ble "AGRA". Trodde jeg.

Jeg trodde hemmeligheten var trygg,
men slik var det visst ikke.

Bare litt fred.
Det samme som du ønsket deg, ikke sant?

Familie. Et hjem. Tro meg, jeg forstår.

Så bare la meg gå.
Bare la meg gå min vei.

Jeg skal bli borte for alltid. Hva sier dere?

-Etter det du gjorde?
-Nei, Mary!

Akvariet i London. Ja, nå.

Jeg ble aldri feltagent,
men jeg kunne gjort det bra.

Du håndterte Tbilisi-operasjonen bra.

-Takk.
-Til sekretær å være.

-Hva?
-Ikke lett å tie -

- når du vet du er den smarteste i rommet.
-Sjalusi var ikke motivet mitt!

Samme, gamle slitet, dag inn og dag ut,
uten å komme seg ut der det skjer.

Bare hjem til leiligheten i Wigmore Street.

De har gravd opp fortauet.
Derav leiren på skoene.

Så leiligheten er liten. Lønna dekker ikke
mer, og dessuten har du hytte.

Er du enke eller skilt? Gifteringen er
30 år gammel, men på feil finger.

Så du er ikke gift.
Sikkert enke, med alle de kattene.

Tre, ut fra hårene på genseren.

Fraskilte ser etter ny partner, enker
fyller tomrommet. Dyr egner seg til det.

At du er her,
kan forklare alkoholproblemet også.

Skjelvende hender, rødvinsflekker
på overleppen. Så sjalusi var nok motivet.

For å bevise hvor flink du er,
og for å gjøre opp for manglene i livet.

Dette var uventet, Mrs. Norbury.

Vivian Norbury.
Hun overlistet alle sammen.

Alle unntatt Sherlock Holmes.

-Det finnes ingen annen utvei.
-Det virker slik.

-Du ser rett gjennom meg, Mr. Holmes.
-Det er evnen jeg har.

Kanskje jeg kan overraske deg.

Ta til vettet!

Nei, tror ikke det.

Overraskelse!

Det går bra. Alt ordner seg.
Ring etter ambulanse!

-Mary!
-John!

-Mary? Bli hos meg. Hold deg våken.
-Du kan bedre, doktor.

-Jeg tror dette er slutten, John.
-Nei, det er det ikke, det er ...

Du har gjort meg så lykkelig.
Du ga meg alt jeg har ønsket meg.

-Mary ...
-Pass på Rosie.

-Lov meg det.
-Jeg lover. Jeg lover.

-Sherlock?
-Ja?

Jeg liker deg veldig godt.
Har jeg sagt det?

Ja. Ja, det har du.

Jeg er lei for at jeg skjøt deg den gangen.
Veldig lei for det.

-Det går fint.
-Jeg tror vi er skuls nå.

-Mary. Mary.
-Ja, vi er utvilsomt skuls nå.

Du var alt for meg.

Å være Mary Watson var det eneste
som gjorde livet verdt å leve.

Takk.

Mary?

Ikke prøv deg!

Du lovte! Du sverget på det!

Mary.

Du har drømt. En drøm som gjentar seg?

Vil du snakke om det?

Dette skal være et gjensidig forhold.

Verden har kollapset rundt deg.
Alt føles håpløst og uopprettelig.

Jeg vet at du må føle det slik, men du må
åpne deg helt hvis jeg skal hjelpe deg.

Det er ikke min stil.

-Jeg må vite hva jeg skal gjøre.
-Gjøre?

Med John.

Sett meg over til Sherrinford.
Ja, jeg kan vente.

-Ingenting blir som før.
-Nei.

Vi må samarbeide.
Bidra der vi kan. Ta vare på lille Rosie.

Jeg skal bare ... se gjennom disse tingene.
Kanskje jeg har en sak.

En sak? Du er vel ikke klar for det ennå?

-Arbeid er den beste medisin mot sorg.
-Ja, du har vel rett.

-Jeg kan sette på tevannet.
-Mrs. Hudson?

Hvis du noen gang syns at jeg er
litt for selvgod, kjepphøy eller skråsikker, -

- kan du bare si ordet "Norbury"?
-"Norbury"?

Bare det. Det vil jeg sette pris på.

-Hva er dette?
-Jeg tok den med. Den lå blant mine ting.

Savnet meg?

-Herregud. Er det ...?
-Det må det være.

Jeg visste at Moriarty hadde planlagt noe.

Det vakte nok oppmerksomhet, ja.

Dette er i tilfelle jeg ...
I tilfelle den dagen skulle komme.

Hvis dere ser på dette,
er jeg sannsynligvis død.

Jeg håper å få et vanlig liv,
men ingenting er sikkert.

Mitt gamle liv var fullt av konsekvenser.

Faren var den artige delen,
men man slipper ikke unna for alltid.

Jeg har en sak til deg, Sherlock.
Kanskje den vanskeligste du har hatt.

Når jeg er borte, om jeg er borte, -

- må du gjøre noe for meg.

Hei.

Jeg lurte bare på ... hvordan det går.
Om det er noe jeg kan gjøre?

Det er fra John.

-Skjønner.
-Du trenger ikke lese det nå.

Jeg er lei for det, men John sa at ...

-Om du kom innom for å tilby din hjelp ...
-Ja?

Han sa at han vil foretrekke
enhver annen enn deg.

Enhver annen.

Jeg har en sak til deg, Sherlock.

Når jeg er borte, om jeg er borte, -

- må du gjøre noe for meg.

Redd John Watson.

Redd ham, Sherlock.

Redd ham.

Når låser stien seg rundt føttene våre?

Når blir veien en elv
med bare ett endepunkt?

Døden venter på oss alle i Samarra.

Men kan man unngå Samarra?

Dra til helvete, Sherlock.