All language subtitles for 001. Shkoleg).avi.bt

af Afrikaans
ak Akan
sq Albanian
am Amharic
ar Arabic
hy Armenian
az Azerbaijani
eu Basque
be Belarusian
bem Bemba
bn Bengali
bh Bihari
bs Bosnian
br Breton
bg Bulgarian
km Cambodian
ca Catalan
ceb Cebuano
chr Cherokee
ny Chichewa
zh-CN Chinese (Simplified) Download
zh-TW Chinese (Traditional)
co Corsican
hr Croatian
cs Czech
da Danish
nl Dutch
en English
eo Esperanto
et Estonian
ee Ewe
fo Faroese
tl Filipino
fi Finnish
fr French
fy Frisian
gaa Ga
gl Galician
ka Georgian
de German
el Greek
gn Guarani
gu Gujarati
ht Haitian Creole
ha Hausa
haw Hawaiian
iw Hebrew
hi Hindi
hmn Hmong
hu Hungarian
is Icelandic
ig Igbo
id Indonesian
ia Interlingua
ga Irish
it Italian
ja Japanese
jw Javanese
kn Kannada
kk Kazakh
rw Kinyarwanda
rn Kirundi
kg Kongo
ko Korean
kri Krio (Sierra Leone)
ku Kurdish
ckb Kurdish (Soranî)
ky Kyrgyz
lo Laothian
la Latin
lv Latvian
ln Lingala
lt Lithuanian
loz Lozi
lg Luganda
ach Luo
lb Luxembourgish
mk Macedonian
mg Malagasy
ms Malay
ml Malayalam
mt Maltese
mi Maori
mr Marathi
mfe Mauritian Creole
mo Moldavian
mn Mongolian
my Myanmar (Burmese)
sr-ME Montenegrin
ne Nepali
pcm Nigerian Pidgin
nso Northern Sotho
no Norwegian
nn Norwegian (Nynorsk)
oc Occitan
or Oriya
om Oromo
ps Pashto
fa Persian
pl Polish
pt-BR Portuguese (Brazil)
pt Portuguese (Portugal)
pa Punjabi
qu Quechua
ro Romanian
rm Romansh
nyn Runyakitara
ru Russian
sm Samoan
gd Scots Gaelic
sr Serbian
sh Serbo-Croatian
st Sesotho
tn Setswana
crs Seychellois Creole
sn Shona
sd Sindhi
si Sinhalese
sk Slovak
sl Slovenian
so Somali
es Spanish
es-419 Spanish (Latin American)
su Sundanese
sw Swahili
sv Swedish
tg Tajik
ta Tamil
tt Tatar
te Telugu
th Thai
ti Tigrinya
to Tonga
lua Tshiluba
tum Tumbuka
tr Turkish
tk Turkmen
tw Twi
ug Uighur
uk Ukrainian
ur Urdu
uz Uzbek
vi Vietnamese
cy Welsh
wo Wolof
xh Xhosa
yi Yiddish
yo Yoruba
zu Zulu

Original subtitles

Copyright (C) NRK

Norske tekster: Bjørn Meyer

-Det var da som ... -Er noe i veien?

-Har du en sykkelpumpe? -Tomt for luft?

-Bakdekket. Vet ikke hvorfor. -Vent, jeg skal spørre.

Et øyeblikk.

Du, har du en sykkelpumpe? Jenta har et flatt dekk.

-Hun der? Hvor skal hun? -Husmorskolen, sikkert.

-Da får hun leie sykkelen sin. -Har du ikke en pumpe?

Hun får gå. Det er sunt.

Etter hendelsen for et halvt år siden går de jo helst ikke i mørket.

-Det som skjedde på veien? -Hun var også fra skolen.

-Sjarmen deres virker ikke på meg. -Nei, du føler vel ikke stort.

Dessverre kan jeg ikke hjelpe.

Jeg ser ikke noen punktering.

Som om noen har sluppet ut lufta.

Du er redd for å gå alene, hva?

-Ja. -Det skjønner jeg godt.

-Hva het hun igjen, den jenta? -Monica Beyer.

Hun hadde også vært i München og kom tilbake sent.

-Skal jeg ringe og få deg hentet? -Nei, jeg er sen. Jeg får skynde meg.

-Mange takk. God natt. -God natt.

-Hva har du imot jentene? -De er noen luddere. God natt.

-Hallo! -Herregud ...

Ellen Theis! Det er bare meg, Manger!

Skremte jeg deg så fælt? Jeg kjente deg igjen med det samme.

God kveld, herr Manger. Jeg var så engstelig ...

-Men likevel tok du snarveien? -Jeg er ute etter leggetid.

Og så tenkte jeg på Monica. Det skjedde jo her.

Litt lenger nede, ja. Heldig at jeg var her.

-Hva er i veien med sykkelen? -Flatt dekk.

-Hvor var du så sent? -I München.

Jeg følger deg til skolen.

-Har du handlet? -En bukse og en bluse.

-Butikkene stenger seks. -Jeg var på kino.

Dere får ikke være ute så sent. Dørene er jo låst.

Et vindu står åpent. Men det får De ikke si bort.

-Det er virkelig uhyggelig her. -Ja, jeg går her nødig selv.

-Du vet hvor jeg bor, ikke sant? -Ja, i et av husene der borte.

-Tusen takk, herr Manger. -Skal jeg pumpe opp dekket for deg?

-Jeg vil ikke være til bry ... -Det er du da slett ikke.

Det er gjort i en fei.

Den nye buksen din.

-Hvilket hus bor De i? -Du var her jo på hagefest i sommer.

Jeg tar den med opp. Her nede ser man ingenting.

-Ikke anstreng Dem for min skyld. -Det gjør ingenting.

-Jeg kan gå den siste biten. -Men det trenger du jo ikke!

Kom bare innenfor.

-Vil du ha noe å drikke? -Nei takk.

Sitt ned så lenge.

-Jeg er glad for at du kom. -Det er sent ...

-Hva slags musikk liker du? -Musikk? Hva med sykkelpumpen?

Jeg har moderne musikk. Jeg vet hva dere liker.

-Rudolf? -Det er min mor. Vi bor sammen.

Rudolf!

Rudolf! Åpne, Rudolf. Åpne døren, vær så snill!

Åpne! Du må åpne døren!

Åpne døren, Rudolf! Vær så snill! Rudolf!

Dette er overinspektør Derrick. Dr. Göbel bestyrer husmorskolen.

Dette er den andre eleven jeg mister på denne skrekkelige måten på et år.

-Hvem er de der? Ikke slipp noen til! -Pressefolk, antakeligvis.

-Kom. -Dere får ikke ta bilder her.

Gå tilbake, er dere snille.

-Har det hendt noe her? -Ja.

Har dere registrert alt? Ikke la jenta bli liggende der!

Jeg er fra Neue Presse. Er du sjef her?

-Ja. Jeg vil ikke si noe. I morgen. -Har du noe å si i morgen?

Der borte er det ganske fint.

-Voldtatt? -Trolig, men ikke her.

-Her ble hun bare dumpet. -Skikkelig.

Kom hun med sykkelen fra stasjonen? Da begynner vi der.

Jeg spurte om jeg skulle ringe skolen for henne.

Det var ikke nødvendig, sa hun. Jeg skulle ikke latt henne gå.

-Var det ikke luft i bakdekket? -Nei, det var flatt.

«Noen må ha sluppet ut lufta,» sa hun.

Hun fant ikke noen punktering.

Så gikk hun den veien. Jentene tar alltid snarveien.

Mener du at noen slapp ut luften for å tvinge henne til å gå?

Det er godt mulig.

Du, Huber? I går spurte jeg om du hadde en sykkelpumpe.

-Du hadde ikke noen, sa du. -Ja. Hvordan det?

Jeg spurte ham fordi han sykler hit.

-Hvor har du sykkelen? -I dag står den der.

-Du har jo en sykkelpumpe. -Du hadde ingen, sa du.

Fordi den ikke virker.

-Den virker fint. -Noen ganger, så.

Hvorfor ville du ikke låne bort pumpen?

-Jeg hadde ikke lyst. -Herregud, Huber!

-Hvor var du i går kveld? -Jeg? Hjemme.

-Hvem kan bekrefte det? -Alle. Kona, ungene, naboene.

Jeg har alltid alibi. Det der har jeg ikke noe med.

Hvordan ser det ut? Hva med kioskeieren?

Han? Han var hjemme, sier han.

Han nekter å låne ut pumpa si, og så dør noen.

Drapsmannen må ha kjent henne. Visst at hun var i München.

-Det er jo noe. -Synes du det?

God dag.

Politiet er her.

De kan heller ikke vekke henne til live igjen.

-Vær så god, kom inn. -Takk.

-Dere merker uroen. -Alle her er naturligvis opprørt.

-Har dere undervisning nå? -Alt går videre så normalt som mulig.

Dirks? Inge Bärwald, Gartke og Meyer får bli på rommet sitt.

-Det kan jeg forstå. -Så si det til dem, da.

Hvilket rom skal de bli på? Å, ja visst.

-Er han alltid slik? -Det har han vært i 20 år.

De tre jentene delte rom med Ellen Theis. De vil vel snakke med dem?

Ja, naturligvis. Når hørte De om drapet, dr. Göbel?

I natt, omkring klokken ett, kom en elev til meg.

Inge Bärwald. Hun og Ellen Theis var venner.

Hun banket på døren og ropte på meg ...

Fru Göbel!

-Hvem er det? -Det er meg. Inge Bärwald.

Men herregud, hva er i veien?

-Klokken er ett, barn. -Ellen har ikke kommet hjem.

-Navnet hennes står på kveldslisten. -Jeg skrev henne på.

Hun ba om det. Hun ville på kino og komme hjem med siste tog.

Hvordan kunne du? Det er strengt forbudt!

Jeg ville bare gjøre henne en tjeneste.

Hvordan skulle hun komme inn? Alt er låst. Kanskje hun står ute?

-Jeg lot et vindu stå åpent. -Dette blir bare bedre og bedre. Kom!

Vi gikk straks ned og så etter.

Et av kjellervinduene sto åpent.

Jeg gikk rundt til inngangen, men Ellen Theis var ikke å se.

Deretter kledde jeg på meg og vekket Dirks.

Jeg tenkte med en gang på Monica Beyer.

Vi kjørte skogsveien ned til stasjonen.

Ikke så fort, Dirks!

Hva ser De etter, doktor? De tror da vel ikke at ... Hva?

Vent, fru doktor! Vent, da!

-Hva er det for en sykkel? -Det er Ellens.

Ellen! Ellen Theis!

-Kanskje det ikke er hennes? -Jo, jeg vet det!

Fru doktor, hva gjør De? La være. De kommer Dem ikke opp igjen!

-Gode Gud! Er hun ... død? -Ja.

Hvordan kan hun ha falt av sykkelen på en slik måte at ...

Det var ingen ulykke. Hun ble drept. Vi må ringe politiet. Og legen!

Fru doktor! Ikke gjør noe overilt! De kan ikke la meg bli igjen her!

Herr Manger! Herr Manger! Åpne døren, vær så snill!

-Fru Göbel? -Kan jeg låne telefonen?

En av elevene våre ligger død på skogsveien. Ellen Theis.

-Er telefonen her? -Der.

Hvem ringer jeg først? Politiet eller legen? Hun er død!

Hun er død! Drept, herr Manger!

-Er det noen der, Rudolf? -Fru Göbel er her, mor.

Det har skjedd noe skrekkelig, fru Manger!

Politiet? En av jentene våre er ... Det er dr. Göbel fra husmorskolen.

Det har skjedd et drap på veien til skolen.

Ja, på skogsveien. På nesten samme sted.

Ja. Ja, mange takk.

Enda en elev! Sykkelen hennes lå på skogsveien, -

- og hun selv lå i vannet ...

Mangers mor fikk et hjerteattakk. Jeg ble hos henne.

-Har hun hjerteproblemer? -Det vet jeg ikke.

-Får jeg snakke med jentene nå? -Selvfølgelig. Bli med meg.

Der er Ellens klasserom. Vil De se på det?

Ja, gjerne.

Se deg rundt.

Dere må unnskylde meg ... Kom inn, inspektør.

Kriminalpolitiet har kommet fra München.

De vil vel også snakke med herr Manger?

-Så han er lærer her? -Ja.

-Dette er inspektør Derrick. -God morgen, herr Manger.

-Gikk Ellen Theis i denne klassen? -Ja.

-Pulten hennes var ... -Den der, ja.

Ellen var godt likt av alle.

Det er kanskje bedre å avbryte undervisningen. Enig, herr Manger?

Kanskje herr Manger kan svare på spørsmål De måtte ha.

Først vil jeg gjerne snakke med Ellen Theis' romkamerater.

Da kan dere gå til rommet deres eller ned til hallen.

Unnskyld oss. Dette er rommet hennes og romkameratene.

Anni Gartke, Veronika Meyer og Inge Bärwald.

-God morgen. -Overinspektør Derrick fra politiet.

Inge Bärwald? Du og Ellen Theis var nære venner, ikke sant?

Jeg vil gjerne snakke med henne alene.

Selvfølgelig. Bli med meg, er dere snille.

Jeg har bare et par spørsmål. Når dro Ellen Theis til München?

Etter middag. Vi hadde undervisningsfri.

-Hva skulle hun i München? -Handle og gå på kino, sa hun.

Hun ville komme hjem med det siste toget.

Jeg sa: «Bare for å gå på kino? Det er altfor farlig.»

Kanskje jeg ikke går på kino. Jeg vil bare bort herfra litt.

Ingen merker det. Jeg er tilbake med siste tog.

-Men da er alt låst! -La et vindu stå åpent for meg.

Jeg sa jeg ikke ville. Hun kunne be om lov, og Dirks kunne hente henne.

Slik er reglene, sa jeg. Hun visste jo hvorfor det var slik.

Men jeg lot meg overtale fordi hun ville se den filmen med Alain Delon.

Jeg gikk ned og skrev henne på listen: «Ellen Theis, tilbake 19:30.»

-Det er min skyld ... -Tull. Det er Alain Delons skyld.

Hadde han ikke lagd filmen, ville hun ikke gått på kino.

-For noe tull. -Like tullete som at du har skylden.

Hvem visste om at Ellen Theis dro til München -

- og ville komme sent hjem?

-Både Anni og Veronika. -Ingen andre?

Nei. Ingen andre.

-Nei takk. Jeg er ikke særlig sulten. -Får du heller ikke ned noe?

Enda en fra hans klasse. Monica Beyer gikk også i klassen din, ikke sant?

Han har de eldste. 17-18 år, det er da de er på det mest innbydende.

-For deg, kanskje. -Nei, for mulige gjerningsmenn.

-Det betyr nesten alle menn. Du også. -Ikke bli personlig, nå.

De provoserer oss jo til det. Jentene, altså.

-Se hvordan de kler seg. -Det interesserer ikke meg, men deg.

Stadig kortere skjørt, blusen halvt oppkneppet ...

De ønsker å gjøre inntrykk på menn. Og resultatet ser vi nå.

-Det var ganske kynisk sagt. -Jeg er helt enig.

Gjerningsmannen er et svin som burde henges, ikke en normal mann.

-Nå henger vi ikke folk mer. -Vi kjenner jo ditt politiske syn.

Jentenes frilynthet provoserer til slike forbrytelser, -

- selv om jeg personlig ikke har noe imot frilyntheten deres.

Her står navnet. «Ellen Theis».

-Men underskriften er forfalsket. -Inge Bärwald har fått straff nok.

Jeg kom på noe. Ellen Theis ville handle i München.

-Det er sant. Men vi fant ikke noe. -Hadde hun faktisk kjøpt noe?

Ja, hun hadde en pose med. En stor handlepose.

Fra et kjøpesenter. Jeg vet ikke hvilket, men jeg så posen.

Ja vel. Mange takk.

Ja, hun hadde en bærepose, men han vet ikke hvorfra den kom.

-Noen gode innfall? -Nei.

-Beklager, jeg klarer ikke ... -Det forstår jeg.

-Du trenger ikke å skrive noe. -Takk.

-Du delte rom med henne? -Ja.

-Du sov sikkert ved siden av henne. -Sengene våre sto inntil hverandre.

Jeg forstår. Du trenger ikke å skrive noe.

Unnskyld oss ... Skriver de stil, herr Manger?

Ja. Alt skulle jo gå så normalt som mulig.

Alt i orden. Vi må spørre frøken Bärwald om noe.

Ellen sa hun ville handle i München.

Stasjonsmesteren sa at han så henne med en handlepose, -

- men posen har vi ikke funnet. Vet du hva hun ville kjøpe?

Et par bukser, lyseblå jeans, og en svart bluse med rødt mønster.

-Det var alt. Mange takk. -Beklager forstyrrelsen, herr Manger.

Da fortsetter vi.

Du trenger ikke å skrive noe.

-Vi må lete gjennom skogen igjen. -Ja.

-De ringte fra Mangers hus, sa De. -Ja.

-Så han bor i nærheten? -I boområdet bortenfor her.

-Da er han kjent her? -Naturligvis.

Han kan hjelpe oss. Eller må han fullføre timen?

Naturligvis ikke. Han er uansett ute av seg over dette.

Dirks, gå til rom 5 og be Manger om å komme hit.

-Det er forstått. -Det er bra.

-Hvem skal gi Manger en femmer? -Han er i rom 5!

-Unnskyld, det er noe jeg må si. -Ja, fru Baumann?

Jeg kom til å tenke på noe. Det er kanskje ikke viktig, men ...

Så vidt jeg forsto, antar man at bare romkameratene visste at hun var ute?

Ja.

Men det var en til som visste om det.

-Hvem, fru Baumann? -Herr Dackmann visste det.

-Hvem er det? -En av lærerne.

Han var nattevakt i går kveld.

-En lærer fører tilsyn her hver natt. -Hva er oppgavene til denne læreren?

Å sjekke dørene, sørge for ro i huset og håndtere nødsituasjoner.

-Og i går var det Dackmanns oppgave? -Ja.

Så Dackmann visste at Ellen Theis ikke var inne?

Ja, det visste han. Han sa til meg, det var her ute i korridoren, -

- at noen ikke var hjemme i går fordi et vindu sto åpent.

Jeg spurte hvorfor han ikke lukket det.

«Hvordan skulle hun da komme seg inn?» svarte han.

-Dackmann? -Ja.

Jeg følte meg nødt til å si det, men jeg anklager ingen.

Godt, fru Baumann. Mange takk.

Ingen årsak, fru bestyrer.

Herr Manger, jeg fortalte at du er kjent i området.

-Politiet trenger en kjentmann. -Du tar vel på deg det?

Hvor da? Å, naturligvis.

-Jeg vil se meg om i nærheten. -Selvsagt.

Harry, ta deg av ... Du vet hvem. Se om det er noe i det. Skal vi gå?

-Får jeg snakke med denne mannen? -Naturligvis! Om hva?

Jeg vil også det.

Dette vinduet var det. Jeg så med en gang at slåen ikke var lukket.

Vinduet lå inntil, men kunne enkelt skyves opp fra utsiden.

Men hvorfor sa du ikke ifra?

Fru doktor, de er unge jenter. Vi kan ikke sperre dem inne som fanger.

Å snike seg inn gjennom vinduet etter leggetid, slik gjør alle.

Herr Dackmann! Greit at de klatrer gjennom vinduet iblant, -

- men du visste at hun ville måtte gå gjennom skogen!

Hvordan skulle jeg vite hvor hun kom fra?

-Visste du at det var Ellen Theis? -Nei.

Så du ikke over kveldslisten?

Men fru doktor ... Jentene sørger jo for at den er fullstendig.

-Så du foretok deg ikke noe? -Nei.

Jeg så ingen grunn til å gjøre et nummer av det. Beklager.

Ferdes det mye folk her? Skogsarbeidere? Turgåere?

Av og til, men ikke særlig mange. Turgåerne unngår skogen her.

-Etter drapet på Monica Beyer? -Ja, det antar jeg.

Posen hennes må være her! Han tok den vel ikke med seg?

Klærne i den kan jo bare avsløre ham.

Eller tok han den med seg likevel? Men hvorfor?

La oss se det for oss. Ellen leier sykkelen sin. Posen har hun med seg.

Hun har ikke mye lys å se i. Og hun er redd; hun tenker på Monica Beyer.

Plutselig dukker det opp en mann.

Hun løper. Selvfølgelig løper hun. Det må hun ha gjort.

Hun slipper sykkelen, slipper posen og løper for livet.

Til slutt tar han henne igjen, overmanner henne og ...

Det, ja. Og så dreper han henne.

Så stikker han av, lar sykkelen ligge ...

Da burde posen også ligge igjen. Hvorfor gjør den ikke det?

Vet du hvorfor? Da skal jeg si deg det.

Fordi denne historien ikke stemmer. Vi må se det på en annen måte.

Gjerningsmannen dreper ikke tilfeldig.

Han kom ikke bare tilfeldigvis forbi her etter midnatt.

Denne drittsekken må bo et sted i nærheten.

Hvor stort er det boområdet? Hvor mange hus?

Det er omtrent tjue hus, kanskje litt fler.

-Det bor ... Jeg vet ikke hvor mange. -Vi får gå fra dør til dør.

På skolen snør det, her regner det, og på veien skinner solen.

-Ikke rart at man blir gal. -Hvem blir gal?

-Bor det flere her enn du? -Ja, jeg bor sammen med min mor.

Hun er skrekkelig opprørt over dette. Hun ber meg flytte herfra, -

- men jeg kan jo ikke gi opp levebrødet mitt.

Vent litt. Ber hun deg slutte å undervise?

Ja, på denne skolen. Det går jo ikke, men hun holder på.

Særlig når været er ... Jeg er riktig bekymret for henne.

Stig på.

Et øyeblikk, bare.

-Mamma? Det er meg. -Rudolf? Er du tilbake så tidlig?

Jeg har med en inspektør fra kriminalpolitiet.

Han vil bare stille noen spørsmål. Du trenger ikke å stå opp.

-Vær så god og sitt. -Takk.

-Har du bodd her lenge? -I tre år nå.

Det var et lykketreff å finne et hus så nær skolen.

Hvorfor sto du opp? Det var jo ikke nødvendig.

-Dette er min mor. -God dag.

Inspektøren kom tilfeldigvis forbi. Folkene hans intervjuer alle naboene.

Vi tror drapsmannen bor i nærheten. Kanskje i ett av husene her.

-I ett av disse husene? -Ja, det er tenkelig.

Sett deg, mamma. Du skulle ikke stått opp. Dette er for anstrengende.

Det var jo i natt at fru Göbel hamret på døren og fortalte om funnet.

-Vil du ha noe å drikke? -Nei takk.

Henter du noe til meg, mamma?

Mamma, henter du noe å drikke til meg?

-Kjenner du naboene? -Ikke særlig godt.

Mange av dem arbeider i München. Jeg ser knapt noe til dem.

-Hvor handler De, fru Manger? -Det er en butikk i nærheten.

Skjenker du til meg, mamma?

Mamma, vær så snill ...

Takk, mamma.

-Handler jentene fra skolen også der? -Ja, jeg ser dem iblant.

-Kjente De Ellen Theis? -Ellen Theis?

-Det var hun som ble drept. -Nei ... Nei, henne kjente jeg ikke.

Eller rettere: Jeg vet ikke hvem hun var, selv om jeg nok har sett henne.

Sønnen min inviterer klassen sin hit om sommeren.

De sitter ute i hagen vår.

Jeg pleier å servere dem drikke.

Og jeg har merket meg noe som må nevnes.

Måten disse jentene bød seg frem på. Blottet. Uten hemninger.

Det var jo varmt, men man stiller seg da ikke ut på den måten!

Det må tas med i betraktningen at jentene utfordrer skjebnen slik!

17-19 år, det er alderen da jenter er på det mest forføreriske.

Og i min sønns klasse, synes jeg å huske, er de spesielt pene.

Vet ikke disse barna hvilken fare de svever i?!

Takk skal du ha, Manger. Blir du med tilbake til skolen?

-Om du vil det. -Mange takk.

Det kan dere da ikke bruke mot meg! Jeg har gitt jentene skyss iblant.

Og så? De vil jo ut herfra så ofte de kan!

-Du tok dem med ut for å bade. -Ja! Hva gjør det?

-Du badet sammen med dem. -Ja! Og 5000 andre som var der.

Det er ikke poenget, Dackmann! Men forholdet ditt til elevene ...

Kan det forholdet betegnes som spesielt nært og personlig?

Hva mener du med «spesielt nært»?

Vil du betegne et naturlig forhold slik, er det ditt problem.

-Vil du gå ut et øyeblikk? -Gjerne.

-Ikke ut i korridoren. -Vent på mitt kontor.

Skal dere sette dere til doms over meg?

-Vær så vennlig. -Takk, jeg kan gå selv.

-Hvorfor så skarp? -Dackmann hadde nattevakt i går.

Han visste at det manglet ei jente. Han oppdaget det åpne vinduet, -

- men la ingen vekt på det. Han la seg ved midnatt, sier han.

-Er det så rart? -Jeg snakket med de andre lærerne.

Dackmann pleier nær omgang med jentene. Kan man si det slik?

Det er vel å gå for langt.

Dackmann holder en mer uformell tone, det er sant.

Men hvor langt det gikk, det har jeg ikke hørt før.

Hvor langt gikk det, da?

Han dro ikke bare og badet med dem.

Etterpå inviterte han dem med seg ut.

Han drakk og danset med dem.

Han kom sent hjem med dem. Han var full.

-Full? -Så godt som full, iallfall.

De kom syngende inn. De klatret inn gjennom vinduet.

Men hvorfor har du ikke sagt ifra til meg?

Jeg er den siste til å tro ondt om noen.

Men når en forbrytelse er skjedd, kan man ikke beskytte kolleger.

-Kom med det, herr ... -Sparke.

Dackmanns konversasjon er ufattelig. Han kommer med slibrige vitser.

Han tenker bare på én ting.

Dessuten er Dackmann den eneste som gjerne vil ha nattevakter.

Pga. inspeksjonene. Han kan gå inn på rommene uten å banke.

Overraske dem når de kler av seg, og slikt.

-Hvis det er sant ... -Det er det.

Alt er nesten sant, men bare nesten.

Jeg liker jenter. Jeg har søkt meg til pikeskoler.

Det er bare mer gøy å undervise jenter, synes jeg.

Jeg har vært og badet med dem, og jeg har gått ut med dem, men ...

Men vi danset ikke. Jeg har ikke tatt i dem.

En lærer som glemmer den grunnregelen, havner jo i fengsel.

Det er vanskelig å la være, det innrømmer jeg.

Feilen er vel at jeg ikke har lagt skjul på at jeg liker dem.

Det har vel jentene merket. De har skjønt at de kan stole på meg.

Dackmann, er det sant at du kom full hjem med jentene en kveld?

-At dere klatret gjennom et vindu? -Det er sant.

Men jeg drakk alene. Vi møttes tilfeldig.

De hadde vært ute og feiret noe. Jeg var ikke helt stø på bena.

Det var egentlig ganske komisk.

Hva skal jeg gjøre? Jeg liker jenter.

Jeg er besatt av unge jenter. Men jeg dreper dem ikke.

Takk skal du ha.

Hvor ofte må jeg si det? Lukk døren, barn! Fru doktoren liker det ikke.

Politiet er her ennå, vet dere! Lukk døren, da!

Slik kan vi ikke ha det.

Jeg blir helt gal. Lærer dere aldri? Lukk døren!

Jeg må jo ordne opp i alt her. Lukk døren!

Lukk døren.

Lukk døren!

Slutt å bebreide deg selv, Inge.

Hadde hun spurt meg, ville det vært jeg som skrev henne på listen.

Hold opp! Det er meningsløst.

-Får jeg komme inn? -Vær så god.

Det har gått hardt innpå dere, hva? Meg også.

Så dette var rommet hennes.

-Var det sengen hennes? -Ja.

-Har politiet vært her? -Ja, men vi kunne jo ikke hjelpe dem.

-Vil De ha te? -Nei takk.

-Og du er ... var bestevennen hennes? -Ja.

Hun bebreider seg selv fordi hun skrev henne på listen.

Skal jeg ikke det? Etter det med Monica var det jo strengt forbudt.

-Ingen brydde seg om det. -Men jeg har dette på samvittigheten!

Nei, det får du ikke si. Hvorfor det? Det er jo bare tøv!

-Hva ville han, egentlig? -Det kan jeg si dere.

De fortalte om hvordan jentene oppførte seg i hagen.

De sa at slik utfordrende oppførsel var farlig.

Det var et innfall i øyeblikket. Dumt av meg. Glem det.

-Men De sa jo ... -Det var bare inntrykket jeg fikk da.

Vent nå. De sa jo at jentene satt nærmest nakne.

Det var veldig varmt den dagen.

Jaha. Så De mener at det ikke er verdt å tenke mer på det?

Nei. Det er det ikke.

-Har De flere spørsmål? -Nei, jeg finner det ut selv.

Jeg finner veien ut selv.

Mine damer, ikke stå her og heng! Til sengs!

Til sengs! Opp med farten!

-Må jeg si alt to ganger? Til sengs! -Får jeg låne bladet ditt?

God natt.

-Kom inn. -God kveld, fru doktor.

-Herr Manger? -Jeg så over kveldslisten.

Inge Bärwald har ikke kommet inn.

Hun besøker sin mor i München og kommer i morgen tidlig.

Men da burde hun jo vært skrevet opp?

Er hun ikke det? Kan du gjøre det, er du snill?

-Selvfølgelig. God natt. -Mange takk.

-Husmorskolen. -Herr Manger? Har De nattevakt?

Det er Inge Bärwald. Jeg ringer fra München.

Ja, jeg hørte at du skal være hos moren din.

Ja, men hun måtte til bestemor og har ikke lagt igjen noen nøkkel.

Jeg vil gjerne dra tilbake med siste tog.

Kan De be Dirks hente meg? Ellers kan jeg overnatte hos en venninne.

-Jeg ringer igjen om fem minutter. -Ja, det er bra ...

-Hallo? -Inge Bärwald. Kan Dirks hente meg?

-Rudolf? Er du tilbake så tidlig?

Ja, han henter deg. Dirks kommer og henter deg.

Fint, da kommer jeg. Tusen takk, herr Manger.

-Skal du til skolen? -Jeg blir hentet.

Godt å høre. God natt.

Frøken? Når treffer du ikke flere menn her i kveld. God natt!

-God kveld. -Herr Manger? Hvor er Dirks?

Bilen hans vil ikke starte i kulden.

-Og så kommer De i stedet? -Jeg kunne ikke la deg stå her.

Fins det ikke andre biler? Hva med fru Göbels?

Henne ville jeg ikke vekke.

Da får vi gå til fots. Denne veien gjør meg redd, også om dagen.

Det kan jeg forstå. Vi kommer fortere hjem om vi tar snarveien.

-Hva ville du i München? -Besøke mor, men bestemor er syk.

-Noe alvorlig? -Hun har visst brukket armen.

-Fryser du? -Nei.

Var det ikke her det skjedde? Jeg vil helst løpe.

Da løper vi.

-Du er skikkelig andpusten nå. -De også.

-Jeg trenger noe å drikke. -Ikke jeg.

Nei, men du blir vel med inn et øyeblikk?

-Jeg vil heller hjem. Det er sent. -Det gjør ikke noe. Kom bare inn.

Kom. Det er bare meg, mamma!

-Jeg finner noe å drikke ... -Hvorfor låser De døren?

Kom, sett deg så lenge. Det skal gå fort.

Det er jeg, mamma! Bare vær rolig.

Hvorfor låser De alle dørene?

Mamma? Hvorfor svarer du ikke?

Alt i orden. Det er over nå, Inge.

Du greide deg fint. Takk skal du ha. Ta deg av henne.

-Visste du alt sammen? -Ja.

Jenta har gitt oss bevis for at du drepte Ellen og Monica.

Inge ringte og ba deg vekke Dirks og sende ham til stasjonen.

Jeg ventet inne på fru Göbels kontor for å se hva som ville skje.

Han vekket ikke Dirks. Han går selv.

Selvsagt holdt vi øye med frøken Bärwald hele tiden.

Etter at du gikk fra skolen, gikk jeg til moren din.

Hun lå og sov, men til slutt åpnet hun døren for meg.

>Moren din var helt forstyrret.

Jeg fortalte at vi hadde mistanke til deg, hva vi hadde forberedt -

- og at du ville hente Inge Bärwald på stasjonen.

-Har De noe å si, så si det nå! -Jeg har ikke noe å si.

Kanskje hun tenkte at det ikke ville skje noe, eller at jeg løy.

Så hørte vi at det kom noen.

Jeg forsto med en gang hvor drapene var blitt begått.

Jeg fikk moren din inn på soverommet sitt.

Kom. Det er bare meg, mamma!

-Jeg finner noe å drikke ... -Hvorfor låser De døren?

Det skal gå fort.

Det er jeg, mamma! Bare vær rolig.

Hvorfor låser De alle dørene?

Han er syk. Han gjorde det, men han er syk!

Mamma? Hvorfor svarer du ikke?

Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.