All language subtitles for From Noon Till Three (1976) NO

Det er pokker så stille.

Jeg liker det ikke.

Han liker det ikkeheller.

- Hvor tror du de er?
- Vet ikke, og bryr meg ikke,

så lenge de holder seg der.

Frys fast!

Så lenge alle samarbeider,
blir ingen skadet.

Helvete hva foregår?

Hold øya åpne, gutter.

Han ønsker å stikke av.

Jeg også.

Sa du vamos? Sa han det du sa?

Vil dere fortsatt vamos?

Dette er lykkedagen vår, gutter.
Dagen jeg har ventet på hele livet.

- Er du helskrudd?
- Ja, kom hit.

Jeg er ikke skrudd. Nei!

Ro ned nå. ikke bli for ivrige.

Gå og hent det. Gå og hent det.
Fyll de sekkene.

- Fyll helt opp, gutter.
- Mesteparten 50-ere og hundrelapper.

Ta ingenting mindre.

Din første jobb,
og du kan pensjonere deg.

- Nå kan jeg kjøpe den gården.
- Hva vil du gjøre med den?

Sitte i en gyngestol og gå og fiske
resten av livet. Hva med deg?

Gi femti dollar til damer.
Bli blakk på ei uke.

Pokkers løgn.
En måned, kanskje, men ikke ei uke.

- Min er full.
- Min også.

Det er mer, folkens.
Propp dem i skjorta. Inn i skjorta.

Inn i buksene. Inn i buksene.

Under hatten.

Stapp, stapp, stapp. Dette er
den profesjonelle fiskers øyeblikk.

Litt sky der.

Ingen folk. ikke en lyd.

Kanskje en slags epidemi.

Han sier kanskje en siesta.

Si ham at dette er De Forenede Stater,
og vi har bedre å gjøre med vår tid,

enn å ligge rundt på ræva midt på dagen.

- Å, skitt! .
- Hva er det?

Se der.

La oss fortsette
som om ingenting er galt.

Er du uskadet?

Er det noe galt?

Et mareritt.

Han sier du fortjener det
som spiste all den chilien.

Vi får en travel dag i morgen.
Slutt med pratinga.

- Buck?
- Ja.

Tror du at det er nok penger i banken
så det er verdt bryet?

Ja.

- Hva drømte du om?
- Ingenting.

- Du mener du husker ikke.
- Nei.

- Det må ha vært forferdelig.
- Jeg husker ikke.

Legg dere og sov!

Jeg har aldri ranet en bank
med en jomfru før.

Et dobbeltbrekk er:
Hans første bank, og doblet med ei dame.

- La gutten være.
- Plager ikke meg noe.

Graham kjenner noen jenter
som gjerne ordner saken. Riktig, Graham?

- Ville ikke gi ræva di en sjanse.
- Nok nå.

Han sier du høres litt nervøs.

Rolig!...Rolig!

Nei...

Hvordan skjedde det?

Kaninhull.

Vi så deg i vinduet, madam.

- Nydelig sted du har her, madam.
- Hva er det dere vil?

Mine partnere og jeg er på vei til
et viktig møte i Gladstone City.

Uheldigvis brøt hesten til denne herren
et av beina sine noen miles herfra.

Vi trenger en hest. Har du noen?

Vi betaler topp pris.

Jeg har ingen hester
for salg eller annet.

- Hva er låven for?
- Hester.

De som arbeider for meg,
har tatt dem til byen i dag.

Og hva var det der?

Vi har også kyr der i9nne.
Det var ei ku.

Jeg skal gå og se.

Hvis han finner en hest der inne,
må du betale ei lita bot for løgna.

En liten straff.

- Snakker du meksikansk?
- Heldigvis ikke.

Vel?

Det er ingen hest i låven.

- Men noe sparka i båsen. Vi hørte det.
- Som hun sa, det var ei ku.

Det er ikke noe sted mellom her og
Gladstone City hvor vi kan få oss en hest.

Vi kan ikke fortsette å ri dobbelt.

- Ser ut til at du tapte denne, Graham.
- Det liker jeg virkelig ikke.

Det er ikke annerledes.
Du venter her.

Vi tar en hest på vei fra byen,
og plukker deg opp på tilbakeveien.

Kan vi gjøre det med bare fire?

Om jeg var i tvil, ville jeg avlyst det.

Han får ingen andel.

Jeg deler det på fire.
De som vil gi ham noe, kan.

Han sier han aldri har hørt ei ku
sparke i båsen på den måten.

Ikke jeg heller.

- Sier du jeg er en løyner?
- Jeg sier ingenting.

Jeg skal bare gå til låven og se
om du har oversett noe.

Tar du et skritt mot låven, er det
det samme som å kalle meg en løgner.

Jeg kan ta den banken med fire menn...

men jeg kan ikke med tre...

- Vi fortsetter praten seinere.
- Når du måtte ønske.

Det er midt på dagen nå.

Om alt går bra,
er vi tilbake her omlag tre.

- Jeg skal være klar.
- Hun hørte alt.

- Jeg skal holde et øye med henne.
- Det er jeg sikker på du vil.

Den hesten i låven er mitt favoritt-dyr.
Takk for at du løy.

Ingen mann med respekt for kvinner
ville gjort mindre.

Veldig flott.

Huset.

Takk.

Minner meg om de flotte husene
før krigen, mitt eget inkludert.

Jeg forstår du ikke alltid har vært
utenfor loven.

Jeg var oberst under general Lee.

Vendte hjem og fant mitt hjem ødelagt.
Forretningen...

Tok en av utbytterne i akten...

og skjøt ham.

Tvang meg til dette livet.
Unnskyld meg.

Du trenger ikke å be om unnskyldning.

Hvem bor her foruten deg?

Edna og Sam ta vare på ting her,
men er vekk i dag.

De har dratt til byen.

- Og mannen din?
- Han er også borte.

Hvor og for hvor lenge?
- Han døde for to år siden.

Kondolanser. - Takk.

Jeg beklager å gjøre det,
men jeg må gjennomsøke huset

for å sikre at ingen andre er her.

Jeg forstår det.
Om du vil, kan jeg vise deg.

Om du vil være så vennlig.

Stua.

Å, beklager...

Den fører til kjøkkenet.

- Hva slags rom er dette
- Musikkrommet.

Rommet har ikke blitt benyttet
siden min mann døde.

Et øyeblikk.

- Hvor leder den døra?
- Kjelleren.

Jeg har hermetikk i det hjørnet.
Av og til sprekker ei krukke.

- Forstår du?
- Ja.

Så la meg gå.

Sir...

Ja?

Jeg ville sette pris på det,
om du tar bort handa.

Mine unnskyldninger.

Jeg trodde et øyeblikk at jeg var
i en annen tid, med en svært kjær for meg.

Jeg foreslår at vi fortsetter omvisningen.

- Hvor mange rom?
- Jeg har aldri telt dem.

- Jeg foretrekker å ikke gå inn hit.
- Hvorfor ikke?

- Av personlige grunner.
- Hva slags rom er det?

- Jeg gir mitt ord på at det er ingen der.
- Hva slags rom er det?

Soverommet mitt.

Jeg tror på ditt ord, men får jeg ikke se,
kan jeg ikke slappe av.

Hvor er nøkkelen?

- Det er en skam å ødelegge
slik et flott stykke trearbeide.

Greit da.

Etter deg.

Åpne dem.

Det også.

- Hvem tilhører disse?
- Ikke rør dem.

- Hvem tilhører de?
- Fra Mr. Starbuck.

- Hvem er han?
- Min mann.

- Du sa at han døde.
- Det gjorde han.

Men hvorfor er sakene hans lagt ut?

Mr. Starbuck døde
på vei fra byen en kveld.

Tingene hans likker her akkurat
som de gjorde den kvelden.

De har ikke, og vil aldri, bli rørt.

Hvordan kan du sove i den senga
uten å røre dem?

Jeg har ikke sovet i den senga
siden da det skjedde.

Og nå vil jeg gjene
avslutte denne samtalen.

Om du ikke vil minnes på det, hvorfor
beholde dette rommet som et museum?

Du er en vakker kvinne...

fanget her i dit livs blomst

Det er en forbrytelse mot naturen.

Hva skjedde med den fine herren?
Ridderligheten?

Ridderlighetens første lov
er å redde damer i nød,

og jeg har aldri møtt en dame i mer nød,
enn deg.

Dine bekymringer er feilplassert.

Mitt liv er lykkelig. Svært godt for meg.

Så hvorfor gråter du?

Jeg beklager. Er du ok?

- Jeg er litt svimmel.
- Kan jeg få deg noe?

Det er litt brandy i biblioteket.

Jeg kommer rett tilbake.

Glad for å se du føler deg bedre.

Hold hendene i været.

Førsteklasses.

Mr. Starbuck meg lære å skyte.
Jeg lærte godt.

Amen.

Din mann var en heldig mann.

Løsne pistolbeltet ditt, og la det falle.

Gjør hva jeg sier.

Sitt der.

Hendene på hodet.

Slutt å gynge.

Ja, madam.

Hvis rører så mye som et hår, skyter jeg.

Ja, madam.

Om du tror du gjør meg ukomfortabel nok
til å senke garden,

vil du få Ern stor overraskelse.

- Jeg har ingen slik intensjon.
- Så hvorfor stirrer du på meg?

Du sa du ville skyte meg
om jeg rørte et hår.

Det inkluderer ikke øynene.
Du kan se hvor du vil.

Takk.

- Du stirrer fortsatt på meg.
- Du sa jeg kunne se hvor jeg ville.

Hvorsomhelst, men ikke på meg.

Det er lang tid siden
jeg har sovet i en seng som den.

Den gråhårede herren på bildet,
er det din far?

Den gråhårede herren er Mr. Starbuck.
Min avdøde mann.

Øynene mine er ikke som de brukte.
Jeg trodde han var... i 60-årene.

Han var 45 da han døde.

Da er øynene minne verre enn jeg trodde.

De utruster deg med briller
når du går i fengsel.

Har du tenkt ut
hvordan du skal få meg dit?

Nei.

Mine venner er tilbake klokka tre.

Det blir plagsomt for meg
om de finner oss slik.

Og veldig farlig for deg.

Ikke bekymre deg. Jeg finner på noe.

- Vet du hva jeg tror?
- Nei, og jeg bryr meg ikke om det.

Jeg tror du allerede har en plan.

Du forventer selskap.

Jeg tror du venter noen
skal banke på døra når som helst.

- Du bare leker med meg til de gjør.
- Tenk hva du vil.

Jeg ikke bare tror, jeg vet.
Vet du hvordan. Du rødmer.

- Kinnene dine er røde.
- Vær stille.

- Dypt røde.
- Hold kjeft!

Blir rødere hele tida.

Hva er det du gjør?

Forsikrer at du ikke har fler våpen.

Å, Gud!

Nok!

Om du har slik en mangel,
at du må ty til en uvillig kropp,

så fortsett.

Ikke enda. Uansett hva du gjør,
vil jeg ikke røre meg.

Jeg skal lukke øynene.

Jeg åpner dem ikke igjen,
før du er ferdig.

- Det er pastor Cabot.
- Ingen lyd.

Om jeg ikke går ned, vil han komme inn
og se hva som er galt?

- Gjør han det, er han en død mann
- Han har fem barn.

- La meg gå ned og sende ham vekk.
- Eller advare ham og prøve å rømme.

Jeg gir deg mitt ord.

Som du gjorde før,
da jeg gikk etter brandyen?

Jeg ga deg ikke mitt ord da.
Nå gjør jeg det.

La meg gå til døra, og jeg sender ham bort

uten å gi signal, eller stikke av,
så hjelpe meg Gud.

Og du kommer tilbake hit av egen fri vilje?

Vel?

Ja.

Husk de fem barna.

God dag, Ms. Starbuck.
- Hei, pastor.

Jeg begynte å bli bekymret.
- Jeg lå bare litt.

Jeg føler meg ikke så bra.

- Kan vi utsette vår avtale?
- Selvfølgelig.

- Vil du jeg skal hente lege.
- Det er ikke nødvendig.

- Du ser ut til å ha feber.
- Å, det er ikke noe.

- Er du sikker?
- Ja.

- Jeg håper du blir bedre snart.
- Takk. Det blir jeg nok.

- Farvel.
- Farvel.

- Pastor...
- Ja.

- Hva er det?
- Jeg ser deg søndag.

Om gud vil. Farvel.

- Pastoren er vekk.
- Hvorfor tok du ikke sjansen og løp?

- Fordi jeg ga mitt ord.
- Tre ganger hurra for deg.

Om det fortsatt er din hensikt
å ta meg mot min vilje, kler jeg av meg,

for ikke å få ødelagt klærne mine,
og få slutt på denne skitne affæren

- så fort som mulig.
- Nei.

Du vil ikke at jeg skal kle av meg?

- Ingenting vil skje med deg.
- Du har endret mening, pris Herren.

Fristet til å la deg tro det,
men sannheten er ikke så skjønn.

- Jeg forstår ikke?
- Like bra.

- Er det noe du vil snakke om?
- Nei.

Å dele på problemer, letter dem ofte.

Selv om jeg ville snakke om det,
kan jeg ikke sette ord på det.

Prøv.

Jeg får den ikke opp.

Unnskyld meg?

Jeg kan ikke få ereksjon.

Vet du hva en ereksjon er?

Nå er du opprørt.

- Det er jeg ikke.
- Jo, det er du.

Nei, nei. Vennligst fortsett.

I syv år,

siden min elskede vandret vekk,

har jeg vært ute av stand
til å utføre den seksuelle akten.

For et år siden, ga jeg opp.
Jeg forsonet meg med å være en evenukk.

- Du vet hva en evenukk er?
- Jeg tror det.

Og så kom vi til dette huset,

og du dukket opp.

Da jeg så deg...

følte jeg noe røre ved meg...
som jeg ikke trodde ville skje igjen.

Synet av deg, følelsen av deg,
fikk meg til å brenne av lyst.

Og så banket den pokkers presten på døra,
og øyeblikket var vekk for alltid.

Ikke... Ikke.

- Det er den eneste måten.
- Det vet du ikke.

- Slipp.
- Ikke gi opp.

- Slipp.
- Du kan ikke gi opp.

Vent. Vent.

Er det i orden med deg?

- Hysj.
- Hva er det?

Følelsen jeg hadde før pastoren kom...

jeg tror er den tilbake.

Der ser du. du må aldri miste håpet.

- Den vil ikke vare.
- Jo, det vil den.

- No, ingen vits.
- Prøv.

- Jeg kan ikke.
- Du må. Vær så snill.

No... det er ingen vits.

La meg forsøke.

Bra, men det vil ikke hjelpe.

Hvordan var det?

Bedre. Fortsette å prøve.

Hva heter du?

Graham Dorsey.

Graham Dorsey, det er fint.

- Og ditt?
- Amanda.

Det er også vakkert.

- Graham?
- Ja, Amanda?

- Jeg tror jeg er forelsket i deg.
- Jeg også.

Jeg løy til deg.

Mr. Starbuck var 67 da han døde.

Hvorfor giftet du deg med en gammel mann?

Jeg kom fra en fattig,
men prominent familie i Boston.

Mr. Starbuck var på utkikk etter en kone.

Venner introduserte oss, og voilà.

Pokker.

Er du trist igjen?

Hvorfor?

Først, fordi vi har bare to timer igjen.

For det andre...

kanskje kuren du ga meg bare er temporær.

- Jeg kan ikke gjøre noe med tiden.
- Og den andre saken?

Graham?

Jeg ser en seilskute.

- Hvor?
- Der.

Ser du slottet?

Nei.

Tårn, vindelbro og allting.

Å, mener du den?

Ser mer ut som en bank
vi ranet i Oklahoma.

Jeg vedder du har røva mange banker.

Å ja. Massevis.

- Noen berømte?
- Javisst.

Jeg har aldri hørt om
Buck Bowers gjengen før i dag.

Det fordi gamle Buck er slu.

Jo mer kjent en bande er,
jo før blir de fanget.

Når vi gjør en jobb,
skylder vi James'ene, eller Daltons.

Men de går over i historien,
og dere blir ikke husket.

Hvem bryr seg om historie?

Uansett er det nåtiden som teller,

og jeg kan ikke tenke meg
en bedre nåtid, enn nå.

Ikke jeg heller.

Hvis jeg skulle dø i dette minutt...

ville jeg ikke bry meg om det.

Om det er det samme for deg,
vil jeg heller leve,

noe jeg ikke blir i stand til,
om jeg ikke får noe å spise.

Kom med meg.

Vent et øyeblikk.

Er du ok?

Min helt!

Jeg drar deg!

Du sa du var sulten.

- Din mann visste å kle seg.
- Forsyn deg med det du liker.

Jeg går og lager noe å spise.

Hallo?

Her i spisesalen.

Du store.

Du store for deg selv.

Madam...

Min herre...

Til de få timene
der du har gjenskapt mitt liv.

Unnskyld meg?

Til de få timene
der du har gjenskapt mitt liv.

Hva sa du?

Til de få timene
der du har gjenskapt mitt liv.

- Noe imot at jeg begynner?
- Nei, vennligst begynn.

- Mer kylling?
- Nei, takk.

- Mer vin?
- Ja takk.

- Jeg glemte servietter.
- Ikke nødvendig.

Vi har bare en time igjen.

Plutselig føler jeg meg så trist.

Det er tid til det seinere.

Du har rett.

Kom med meg.

- Hva gjør du?
- Jeg gjenopptar mitt liv.

Jeg skal hjelpe deg.

- Er du klar?
- Til hva?

Vi skal danse.

Hvorfor skal vi skilles?
Hvorfor ikke slutte i banden, og bo her?

- Jeg er en ettersøkt mann.
- Vi kan valse i Europa, hvor du vil.

- Jeg har ingen penger.
- Min mann etterlot meg en formue.

Jeg vil aldri la en kvinne forsørge meg.

Det ville bare være midlertidig
til du kom inn i en forretning.

Jeg er sikker på at du vil lykkes,
uansett hva det er.

Det er en forretning jeg alltid
har ønsket å være i.

- Hva er det?
- En bank.

Jeg er alvorlig.

Før du raner en bank,
må du studere den nøye.

Gjennom årene, har jeg
blitt fascinert av banker.

Jeg har familie
i de høyeste bank-kretser i Boston.

Vil du ikke savne banden.
Spenningen med det lovløse livet?

Kanskje, men jeg er
villig til å ta sjansen.

Jeg også.

- Stopp.
- Nei

- Vær så snill!
- Nei.

- Jeg besvimer.
- Gjør ikke.

- Hva er det?
- Jeg hører noe.

Det er Cody Taylor.
Han bor på den nærmeste farmen.

Synes å ha hast.

Han kommer inn hit.

Du skulle sett det, Mrs Starbuck.
Jeg har aldri sett noe slik.

Cody,
si det så rolig og enkelt som du kan.

De ranet banken. Fire menn.
I det minste prøvde de.

Men noen begynte å skyte.
Det var som 4.juli.

Alle skjøt, folk skreik og blødde,
og løp i alle retninger.

En meksikansk kar
ble skutt midt mellom øynene, her.

Resten av banden, hva skjedde med dem?

De ble fanget.
De henges klokka fem i ettermiddag.

- Jeg har ikke sett ei henging. Har du?
- Nei.

Det er derfor jeg stoppet.
Jeg er på vei for å hente familien min.

Jet trodde du kanskje ville se det også.

Det var veldig snilt av deg, Cody.

Trippel henging. Best du skynder deg,
så du ikke blir for sein.

Jeg vet hvordan du må fæle det.

Du ser ikke ulykkelig ut.

Som de sier: Det er en dårlig seier,
som ikke gjør godt.

- Jeg ser ikke hvem som har godt av dette.
- Vi gjør. du og jeg.

Med banden utslettet, kan jeg bli her.

Jeg er sjokkert over
at du tar dine venners skjebne så lett.

Som lovløs lærer du å være realistisk,
og ikke gråte over spilt melk.

I dette tilfelle er ikke melken spilt enda.

- Jeg forstår ikke?

De blir ikke hengt før klokka fem.
Du har fortsatt tid til å gjøre noe.

Slik som?

Jeg vet ikke. Du kan ikke la
vennene dine dø, uten å heve ei hand?

Negeren hater meg, og jeg hadde ikke
sett gutten før for tre dager siden.

Og Buck Bowers da?
Du må da ha noen følelser for han.

Å, jeg liker Buck, ja,
men ikke nok til å begå selvmord.

Det ville jeg gjøre, om jeg dro til byen.

- Sier du det for min skyld?
- Nei.

Jo, det gjør du.
Hjertet ditt knuses for Buck Bowers,

men du undertrykke dine følelser
på grunn av din kjærlighet for meg.

Du har rett.

Om det ikke var vor deg,
ville jeg prøvd å redde dem, uansett odds.

- Gå.
- Hva?

Glem meg, og prøv å redde dem.

Ellers du kan aldri tilgi deg selv,
og ender opp med å hate meg.

- Nei, det vil jeg ikke.
- Jo. Gå nå, før jeg blir vek.

- Jeg har ingen hest.
- Du kan bruke min hest, Belle.

- Din favoritt dyr? Jeg ville ikke...
- Jeg insisterer. Gå nå.

Forsiktig.

- Lykke til.
- Jeg skal gjøre mitt beste.

Å, Gud!

Dine klær.

Du glemte å skifte klær!

Okay hest. Du og jeg
skal finne oss ei koselig eng,

og ta en lang og god dupp.

Å, Gud.

Dokter Finger - Tannlege.
Smertefri trekking.

Ta av deg klærne.

Klærne dine. få dem av!

Ikke dårlig. Snu deg.

God dag.

Kan du vise meg retningen
til den nærmeste byen?

Du har mot
som viser deg her omkring igjen.

- Dette må være en feil.
- Pokker så riktig, og du gjorde den.

Doctor Finger...

For å fjerne gulltenner fra folks munner,

og erstatte dem med billige saker
som ikke varer ei uke,

dømmer jeg deg til et år i fengsel.

- Jeg er ikke Dr. Finger.
- Ta han vekk.

Jeg er ikke Dr. Finger.

Bankrøveri forhindret.

Gladstone City Bank
røvet av Buck Bower banden.

Hvordan føler du deg?

Du skremte oss jammen.

Hvor lenge har jeg ligget her?
- Tre dager.

Åpne gardinene.

Hva gikk jeg glipp av?

Alle døde, byfolk og banditter,
er begravet.

Hva med han i dressen?

En av banden sa til sheriffen
at han var her,

og de var på vei hit, da møtte ham.

- Har du noe å gjøre?
- Nei, hvorfor?

Jo, jeg har. Unnskyld, frue.

Hva er det?

Vel...

Mannen i Mr. Starbucks klær...

og du i den kjolen...

pluss hvordan besvimte
ved synet av kroppen hans...

Jeg skammer ikke for noe jeg har gjort.

Det er greit for Sam, meg,
og den gode Herre,

Men hvordan skal du overbevise
alle de andre folka?

Be Sam ta ut vogna.
Jeg skal til byen.

- God morgen, Mr. Hall.
- Hva kan jeg gjøre for deg?

- Frimerker, takk.
- Vi har ingen.

Hva mener du med at du ikke har?
Hva slags postkontor er dette?

Dette er en amerikansk postkontor.

Grunnlagt på en fundamental respekt
for Gud og de ti bud.

Du har mot.

Hun skal til å gråte.

Jo mer du gråter, jo mindre pisser du.

Hvem ga deg den beste turen?

Hvordan var den meksikaneren?

Kanskje du har rett.

Og jeg må bli straffet.

Men om så,
la det bli for de rette årsaker.

Mannen i dressen var Graham Dorsey.

Jeg aldri sett ham før,
og jeg vil aldri se ham igjen.

Men jeg elsket ham...

like intens og dypt
som en kvinne kan elske en mann.

Og jeg skammer meg ikke over å si det.

De få timene har gitt mitt liv mening.

Jeg vil ikke omgjøre eller bytte dem,
mot noe i verden i dag.

Uansett hva som skjer her.

Nå...

Gjør deres verste.

- Hva skjedde?
- Spiller ingen rolle. Begynn å pakke.

- Ser du noe.
- Ingenting så langt.

- Hold øynene åpne!
- Jeg gjør. Jeg gjør.

La meg gjøre det. La meg gjøre det.

Her kommer de.

De kommer. Her kommer de.

Vi kommer i fred.

Det interesserer meg ikke.
Kom dere vekk fra min eiendom.

Hardere ikke gjort nok
mot dette stakkars barnet?

- Vi er her for å be om unnskyldning.
- Kom ikke nærmere.

Som predikanten sa, det vi gjorde var galt.

Vi aksepterer ikke samkvem med lovløse,
men vi beundrer ærlighet og mot.

Og du har vist nok av begge
denne morgenen.

Det du sa om å elsker ham...

uansett av konsekvensene...

får meg til å gråte
når jeg tenker på det.

Dette er Mr. Foster,
en forfatter fra New York.

Jeg dro gjennom byen, og var heldig
og hørte det du sa i morges.

Som alle andre, ble jeg rørt av det.

Med din tillatelse og samarbeid...

vil jeg gjerne lage ei bok
om hele opplevelsen.

Dele den med resten av verden.

- Jeg bestiller min kopi nå.
- Gratulerer.

Jeg kan ikke vente.

Hvor vil du jeg skal starte?

I begynnelsen.

Jeg hørte hester.

Jeg så ut av vinduet og så fem ryttere
komme langs veien.

Hvordan kunne jeg vite at livet mitt
ville bli endret av han som red dobbelt?

- Graham Dorsey?
- Ja.

Beskriv ham.

Lang. Bra utseende.

- Hvor lang?
- Svært.

- Hvor bra utseende.
- Enormt bra.

NIENDEUTGAVE NÅ PÅ LAGER

- Morn' karer.
- God morgen, sir Hiram.

- Hva har dere?
- Har du lest dette?

Husker du i boka når Amanda snakker
om den valsen de danset til?

- Ja.
- Vi har satt ord til den.

- La oss høre den.
- Ja.

Noen har et helt liv

andre bare én dag

kjærlighet er i noe du måler på den måten.

Ingenting er evig, evig, en løgn.

Alt vi har er hallo og farvel.

Det er ikke hvor lang våren er...

det er ikke hvor vid Himmelen er...

det er bare hvor god tiden er...

Mellom hallo og farvel.

"Hvis du fortsatt ønsker
å forbryte deg mot meg..."

"skal jeg ta av mine klær
så de ikke ødelegges..."

" så vi blir ferdige med dette skitne
arbeidet så snart som mulig."

"Da vår lidenskap hadde kjølnet litt,
vi lå ved siden av hverandre."

"Jeg tror jeg er forelsket."
"Jeg også." sa Graham.

Snakk litt høyere, takk.

"Med hånden på brystet mitt,
sparket det brennende stearinlys..."

Hei, dere der!

Denne boken er fortsatt strengt forbudt.

"Hørt om Union Pacific jernbane-ranet?"

"Rock Creek bankranet,
Northfield raidet..."

" Eller Diablo diligence jobben"
spurte Graham.

"Ja," sa jeg.

"Men jeg trodde James brødrene,
og Daltons gjorde de tingene."

"Det er det alle tror." Sa Graham.

"Men det var virkelig oss,
Buck Bowers banden."

Hva er så morsomt?

Det er bare tull.

Tilfeldigvis er det slik

at jeg red med Buck Bowers
da de gjorde noen av de jobbene.

Graham Dorsey
var en av mine beste venner.

Hva sier du om det?

Det er godt nok for meg.

Fortsett.

"Våre hender søkt hverandre,
mens vi lå der."

" Dette er den mest perfekte øyeblikket
i livet mitt," sa jeg.

- Hvor mye lenger har du?
- 43 dager til.

Hva skal du gjøre når du kommer ut?

Du ville ikke tro det og jeg sa det.

Velkommen til Gladstone City

hvor Buck Bowers banden
fikk sin endelikt.

Og romansen mellom
Graham og Amanda begynte

Hvor de ble hengt.

Graham Dorseys grav.

Han verdsatte vennskap mer enn livet.

"Hvil i fred gode prins.

Starbucks bolig turen.
To ganger daglig.

- Hvor mange, sir?
- En.

Det er der det skjedde.
Århundrets kjærlighetshistorie.

Starbuck huset..
Vi kan ikke gå inn i huset.

Mrs. Starbuck har tillatt
at vi kan gå omkring på eiendommen.

Ikke vær sjenert.

Her er hun.

Den vidunderlige hesten som utløste
hendelsene den fatale dagen.

Dyret som bar Graham Dorsey,

på den nytteløse, men galante turen
for å redde hans kamerater.

Rittet som har gitt ham
hele verdens respekt.

Mine damer og herrer...

vennligst ett øyeblikks stillhet
til ære for Graham Dorsey.

Der... er hvor de svømte,

og lå side om side
og stirret opp på himmelen.

Vennligst rett oppmerksomheten
mot andre etasje.

Der er hoved-soverommet.

Fra reaksjonene kan jeg se
at dere alle har lest boken, så...

jeg trenger ikke å fortelle
hva som skjedde der.

Se, folkens, dere er heldige.

- Det er henne.
- Og det må være Edna og Sam.

Korrekt.

- Hvordan går det, Mr. Taylor?
- Bra. Og du?

Aldri bedre.

- Jeg håper dere likte besøket.
- Ja, takk.

Hyggelig av deg
at vi får lov til å se oss om.

Å oppleve det jeg har, og ikke dele det,
ville vært en synd.

- Har du noe imot...?
- Selvfølgelig.

Takk.

Kan jeg låne blyanten?
Vil du signere min også?

- Takk.
- Ingen årsak.

God dag.

Vidunderlig kvinne.

Inspirerende.

Hvis dere likte turen, håper jeg dere
anbefaler den til alle deres venner.

God ettermiddag.

God ettermiddag.

Kan jeg hjelpe deg?

Jeg ble skilt fra gruppeturen.

De dro uten meg, og jeg lurte på
om jeg kunne bry deg

med et glass vann
før jeg starter turen tilbake til byen.

Selvfølgelig. Kom inn.

Sett deg. Jeg henter vann.

Vannet ditt.

- Så dette er der det skjedde.
- Ja.

Jeg har en tilståelse å komme med.

Det var ingen tilfeldighet
at gruppa dro uten meg.

Jeg gjorde det med hensikt.

Så jeg kunne banke på døra
og få en titt innenfor.

Det du har en lang spasertur til byen
bare for det.

Vel, for privilegiet å

snakke med deg personlig,
og drikke fra et glass du holdt i handa...

ville jeg gått hele veien til Canada.

Jeg er rørt.

Du aner ikke hva historien betyr for meg.

Kanskje du vil se litt mer av huset?

Jeg ønsker ikke å være påtrengende,
men det er en ting jeg gjerne vil se.

Det er nøyaktig slik
du beskrev det i boka di.

Blanke gulv, fløyels-stoler...

Harpen...

og grammofonen.

Det er den samme sangen
du og han danset til.

Ja. Den har ikke blitt rørt
siden den dagen.

- Jeg tror ikke...
- Hva er det?

- Jeg burde ikke spørre.
- Vær så snill.

Jeg lurte på om jeg kunne spille den?

Greit.

Du har ingen innvendinger?

Jeg trodde jeg ikke ville tåle
å høre den sangen igjen.

Men nå, av en rar grunn,
har jeg lyst til det.

Kan jeg få denne dansen?

Kan jeg få denne dansen?

Stopp. Vær snill å stoppe!

Det er best du går.

Jeg tror du bør
forberede deg på et sjokk.

Jeg er sjokkert nok allerede.

Vil du vennligst fjerne deg
fra denne eiendom.

Sett jeg fortalte
at Graham Dorsey er i live?

Hva ville du si?

At du er gal, såvel som vulgær.

Sett at jeg kan bevise det?

Om du ikke øyeblikkelig drar,
ringer jeg etter tjenerne.

Jeg så dem dra vekk.

- Jeg håper du har en sterk hjerte?
- Hvorfor?

Hva sier du?
For overrasket til å snakke?

Det er meg. Graham.

Klyp. Gjør det.

Når du er ferdig med denne smakløse
lille spøken, skal jeg vise deg døra.

Det er ingen spøk. Jeg er han.
Jeg mener, det er meg, Graham.

- Ja, selvfølgelig er du det.
- Jeg er Graham Dorsey.

En forventes å le av folk som deg,
men kanskje jeg kan hjelpe?

Bli med meg. Kom igjen.

Se!

- Hva ser du?
- Graham Dorsey.

- Hvor høy er du?
- Fem og 11.

Graham Dorsey var 6' og 3.

Hvordan vil du beskrive ditt utseende?
Underlegent? Gjennomsnittlig? Overlegent?

Gjennomsnittlig.

Graham Dorsey var
den flotteste mannen jeg har møtt.

Tull.

Som sørstatsmann og herre ville
Graham Dorsey aldri brukt slik språk.

Jeg er hverken sørstatsmann
eller noen herre.

Det er åpenbart.

Jeg er Graham Dorsey.

Jeg forstår hvor opprørt du må være,
men jeg er Graham Dorsey.

Amanda!

Jeg vet hvor du er,
du er i kjelleren.

Jeg plukket en blomst og kastet i dammen.

Det står i boka!

- Vi elsket tre ganger.
- Det står i boka.

- Nøkkelen ligger bak statuen
- I boka.

- Du bruker liljeparfyme.
- I boka.

- Du hadde tårer i øynene da jeg dro.
- I boka.

Hva er det du gjør?

Jeg skal vise deg noe
som ikke er i boken.

Jeg vil ikke se.

Det er du.

Du er ham.

Jeg ikke forstår.
Jeg så liket ditt.

Å, Gud!

Det er umulig.

Jeg skal forklare det hele.
Men nå, er det viktigere saker.

Det kan ikke være.

Men det er, min engel.

- Å, nei.
- Nei hva?

- Nei, ikke her.
- Hvorfor?

Om vi elsker,
vil vi aldri kunne si farvel.

Vi trenger ikke si farvel?
Vi drar til Boston.

Det var før, da det vare var oss to.
Nå må vi tenke på alle de andre.

Hvem andre?

Folk over hele verden
som er berørt av vår historie.

- Hvem bryr seg om dem?
- Jeg gjør det.

Det ville du også, hadde du lest
noen av brevene jeg har fått.

Dette er fra Japan.

De beskriver hvordan min... vår
historie har lettet hjertene deres.

Tre ganger hurra for japanerne.

Om og legg deg, så vi kommer
igang med gjenforeningen.

- Forstår du ikke?
- Nei.

Du og jeg er blitt mer enn oss selve.

Når vi er mer enn oss selve,
må vi underordne våre "mindre selv"

til våre "større selv."

Du må snakke japansk,

for jeg har ikke den mest tåkete
forståelse av hva du sier.

Jeg sier: Du og jeg må skilles,

slik at historien om vår kjærlighet,
som mange ligner med Romeo og Julie...

vil være en inspirasjon
for generasjonene som kommer.

Se denne boken:
"Prinsipper for pengebanker.".

Jeg har vært et år i fengsel,
og studert den.

Og ikke drømt om annet enn deg.

Kom igjen og legg deg,

og jeg garanterer at om ti minutter har
du glemt Romeo og Julie, og japanere.

- Oppdager folk at jeg har en annen mann...
- Jeg er ikke en annen mann.

Jeg er Graham Dorsey.
Vi drar til Boston, og jeg blir bankmann.

- Hva vil det gi oss?
- Et lykkelig liv?

Bytter du evig berømthet
mot et lykkelig liv i Boston?

Du skal få se det.

Navnet ditt blir nå nevnt
i samme åndedrag som Jessie James.

Navnet mitt nevnes også
som en som er impotent,

som er ei pokkers løgn,
og som ble lagt på for deg.

Vet du hva det vil si å være en mann
som er kjent for ikke å få den opp?

Og vite at det ryktet vil følge ham
helt til evigheten?

Men det er noe jeg kan tåle,
for noe i bytte.

En bank vil kjede deg.
Lovløshetens spill er i blodet ditt.

Det er ingen spill ved siden av sverdene.

Råtten mat, dritt, revmatisme.

Hvis du ikke stopper dette tullet,
jeg fortelle verden sannheten.

Som at Buck Bowers gjengen
bare var patetisk...

og ikke gjorde noen
av de tingene jeg fortalte deg.

Jeg hadde ikke til hensikt å redde dem
da jeg møtte de folka,

og jeg er ikke en sørstatsherre,

som løy om hesten i låven,
for å redde deg.

Jeg drømte at bankjobben ikke ville gå,
og ville ut av det.

- Jeg tror dette er utpressing.
- Jeg tror du har rett.

Du vinner.

Hva?

Du har åpenbart overtaket.
Det er dumt å gjøre motstand.

- Du blir med meg til Boston som planlagt?
- Ja.

Du gir opp for lett.

Jeg roser meg av å tåle fakta.

Faktum her er at jeg har tapt,
og jeg vil gjøre det beste ut av det.

Jeg er fortsatt ikke overbevist.

Kanskje dette kan hjelpe.

Dra fra dette huset med en gang,
eller trykker jeg på avtrekkeren.

Hva vil alle de andre tro? Japanerne...

Jeg vil si du var en innbruddstyv.

Du vil ikke skyte meg. du kan ikke.

Gi meg ditt ord på at du
aldri kommer tilbake...

og aldri vil avsløre at Graham Dorsey
ikke er død.

Jeg skal sørge for at du får $ 20 per uke
få for resten av livet ditt.

Det smerter meg mer enn noe annet
du kunne sagt eller gjort.

$ 50.

Det er ikke bare banken,
og å dra til Boston....

Jeg...

Jeg elsker deg.

$ 100 per uke, og det er min siste tilbud.

Ville ikke bry meg om det var tusen.

Du må dra i avtrekkeren.

Eller du blir med meg til Boston.

Du bløffer.

En av oss gjør det,
og jeg vedder det er deg.

Jeg vil ikke la noe ødelegge vår legende.

Ingenting.

"Alt kjød er gress."

"Og alt det gode i det
er blomsten på marken."

"Gresset visner, blomsten blekner."

"Men Guds ord, vil høres for alltid."

For et modig og lykkelig ansikt
hun viste verden.

Men som hennes hjerte må ha smertet.

Før til slutt, ute av stand til å leve
uten sin kjære...

bestemte hun seg for å enes med ham.

Side ved side, i all evighet.

Alle ut.

Skynd deg.

Skynd deg, dame.

Du også. Kom igjen.

Red. Red Roxy.

Og hvem i Helvete er du?

Det er meg, Graham. Graham Dorsey.

Graham Dorsey. Vi jobbet sammen.

Denne karen tror han er Graham Dorsey.

I tilfelle du ikke så det, er det
et skilt på døra hvor det står "Privat."

Det er meg... Graham Dorsey.

- Skrik høyt. Hvordan har du hatt det?
- Greit.

Du er ikke overrasket
over at jeg ikke er død.

I denne forretningen
tar du alt som det kommer.

- Liker du fortsatt bourbon?
- Du sa mitt favoritt-ord.

Bli her mens jeg henter ei flaske
for å feire din gjenkomst.

Bli ikke lenge.

Graham Dorsey var 6 fot fire.

Den kjekkeste mannen jeg har sett.

Jeg er Graham Dorsey.

Lover du ikke å synge den sangen mer,
skal du få litt til.

Her!...Her.

Jeg håper det ikke var en fornærmelse
mot det heroiske navnet Graham Dorsey.

Det heroiske navnet til Graham Dorsey.

Graham Dorsey var ikke større, penere,
eller modigere enn meg.

Hvilket betyr:
Han var bare en slu, skrudd løyner,

og en dritt.

Fyll den høyre handa di, mister.
- Det har jeg allerede gjort.

- Mine kjæreste Graham...
- Min kjære, Amanda...

- Det er nesten tre...
- Hvor raskt tiden flyr...

Om det ikke var for min kjærlighet til deg,

ville jeg prøvd å redde Buck Bowers
og kameratene mine

uavhengig av konsekvensene.

Du må gjøre det, til tross for meg...

ellers vil du angre det
resten av livet ditt.

Du må.

Du har rett. Mitt hjerte brister,
men min plikt er klar.

Farvel mest elskede.
Farvel, min kjære.

Det er ikke slik det var!

Jeg brydde meg ikke om
hva som skjedde med Buck og de andre.

Hun tvang meg.

Jeg er den virkelige Graham Dorsey.

Jeg sier deg, det er gull der.

Jeg har sett det med mine egne øyne.
Rørt det med mine egne hender.

Det er der. Gull.

Så mye som du ønsker.
Bare til å ta.

Vann... er så fredelig...

Graham Dorsey?

Ja.

Vi har ventet deg.
Velkommen.

NORSK