Original subtitles

Vi har alle sett eller hørt om filmen.

Vår herre Jesus Kristus,-

-som bor og hersker, Faderen og den hellige ånd.

Men nå avslører en mystisk dagbok...

...den sanne historien bak "Eksorsisten".

Jeg hører det fra folk som så det, som så en seng levitere.

Endelig, sjelden, ufiltrert tilgang-

-til den ekte og mest skremmende eksorsismen i USA.

Demonen sa til meg: "Du blir ikke kvitt oss."

Og for første gang dukker det opp et øyenvitne-

-for å avsløre en sjokkerende hemmelighet.

Ifølge kirken ga noen livet for barnet.

Hva skjedde egentlig med den hjemsøkte gutten i St. Louis,-

-og djevelen som besatte ham?

26. desember 1973, andre juledag.

Publikum venter i lange køer på filmen "Eksorsisten".

Ingen kan i sine mørkeste mareritt forestille seg hva de skal få se.

Jeg besvimte den første halvtimen.

Jeg vet ikke hva de bør gjøre med filmen. Jeg vil ikke se mer.

Jeg besvimte ti minutter etter at filmen hadde begynt.

Eksorsisten følger historien om en jente besatt av djevelen,-

-og skrekken for prestene som prøvde å redde henne.

Kristi makt tvinger deg! Kristi makt tvinger deg!

La Kristi makt tvinge deg. Kristi makt tvinger deg.

Filmen treffer en av våre største bekymringer, frykten for djevelen.

Da hun begynte å snakke som om djevelen kom ut av henne,-

-ville jeg gå ut i gangen. Jeg holdt meg for ørene.

Jeg kan ikke beskrive det. Den er forferdelig. Bare...

Den skremte livet av meg. Slike ting skremmer livet av meg.

Jeg er bare engstelig.

-Skal du gå inn igjen nå? -Sannsynligvis, ja.

Alt i filmen kan faktisk skje.

For djevelen vil spille på en persons minne og fantasi.

Hodesnurring, ertesuppe som flyr,-

-folk som kryper opp veggen som en edderkopp,-

-levitasjon... Hva det nå er, så er det mulig.

Etter at filmen blir sluppet,-

-ser den katolske kirke en økning i oppmøte.

Folk kommer for å erklære sine synder og søke frelse gjennom eksorsismen.

Kirken ser at folk tror de trenger en eksorsisme,-

-og prester får mange forespørsler om djevelutdrivelse.

Jeg kommanderer deg, Satan, fiende av menneskelig frelse,-

-erkjenn Guds, Faderen, rettferdighet og godhet.

Jeg utøvde kirkens tjenester til de som møtte ondskapen-

-og vendte seg til kirken for hjelp. Jeg så mange ulike manifestasjoner.

Alt fra øyne som rullet bakover og munner som skummet.

Krampetrekninger på bakken. En gang så jeg en levitasjon.

Eksorsisme er et mektig ritual.

Kirken tror at djevelen,-

-ved å snakke gjennom den besatte kroppen,-

-vil prøve å ta presten og knuse ham fysisk og emosjonelt.

Eksorsisten er kanskje tidenes skumleste film.

Hva gjør den desto mer skremmende? Historien er sann.

Writer William Peter Blatty baserer boken og manuset,-

-ikke på en jente, men en 13 år gammel gutt fra Maryland.

Han er kjent som Roland Doe for å beskytte sin identitet.

William Peter Blatty, som skrev "Eksorsisten"-

-som ble utgitt i 1971, studerte ved Georgetown University.

Han studerte engelsk.

Og minst én av jesuittene han kjente i Georgetown,-

-var klar over dette fenomenet, og fortalte ham om det.

William Peter Blatty hadde tilgang-

-til dokumenter som vi ikke hadde.

De hadde med eksorsisme å gjøre.

Han hadde beholdt avisutklipp fra Washington DC-

-om en gutt utenfor Georgetown som hadde opplevd slike ting.

Men boken og filmen forteller bare halve historien.

Den sjokkerende oppdagelsen av en hemmelig dagbok-

-avslører nye detaljer om den ekte eksorsismen-saken-

-som skjedde for over 70 år siden.

Januar 1949.

Roland Doe, enebarn, bor i Cottage City i Maryland,-

-en beskjeden forstad utenfor Washington DC.

Mange av de han gikk på skole med,-

-de han kjente i oppveksten, beskrev ham som...

...nokså hyperaktiv, litt plagsom.

Ikke fordi han var en dårlig elev. Han slet med å konsentrere seg.

Roland har et tett bånd til sin tante Tillie, som bor i St. Louis.

Tillie snakker om spiritualisme, en tro på å kommunisere med de døde.

Hun lærer Roland å snakke med ånder gjennom et populært brettspill.

Hun snakket med ham om hennes spiritistiske tro.

De brukte et åndebrett eller et Ouija-brett.

Ouija-brettet er et biprodukt av spirituelle bevegelser.

Det har alfabetet.

Brettet har også noe som kalles for psykograf.

Folk kan ta på psykografen og sende ut beskjeder.

Men Roland og tanten aner ikke at de åpner døra til den mørke siden.

Tanten lærte ham å bruke brettet.

Mange tror at det var invitasjonen til at demonen skulle gripe inn.

Det begynte i Rolands hjem 15. januar 1949.

Rolands mor hører noe som høres ut som klorelyder i veggene.

Da Rolands mor begynte å snakke om kloremerkene til faren,-

-fikk han noen til å sjekke om de hadde rotter.

En skadedyrutrydder kom, men fant ingen spor.

De tror det er Roland. Han gjør ting for å få oppmerksomhet.

Men med tiden...

...begynte Rolands mor å tro at huset var hjemsøkt.

Elleve dager etter de første skrapelydene-

-får Roland triste nyheter.

Tanten Tillie er død.

Kort tid etter dødsfallet hører Roland og moren lyder,-

-denne gangen på soverommet.

Når tante Tillie dør, begynner alt å gå opp for dem.

De hører noe som ligner soldater som marsjerer mot Rolands seng.

Alle er redde. Det er banking...

Rolands mor roper: "Tillie, hvis det er deg, bank tre ganger."

De hevder at de hørte tre dunk.

De begynner å knytte bånd til tante Tillie,-

-som de tror er på besøk.

Hvis lyden virkelig kommer fra tante Tillies ånd,-

-hvorfor skulle hun plage nevøen Roland?

Er det mulig at gutten tiltrekker seg noen eller noe annet?

Da ting begynte å skje i huset,-

-så de tallerkener bevege seg og ting fly gjennom rommet.

Stoler som gikk rundt og over gulvet. Nesten hver kveld når Roland la seg.

Først var alt fredelig, men så begynte sengen å riste.

Men så ble det verre. Madrassen gikk opp og ned.

Alt dette ble gjort med denne tynne,-

-tretten år gamle gutten som krøp sammen i sengen.

Utenom de skumle lydene og den ristende senga, våkner Roland-

-slående og skrikende med en stemme som ikke høres menneskelig ut.

Gutten snakket i en veldig guttural stemme.

Var det en alternativ personlighet? Kunne dette være en demon?

Folk som gikk på skole med ham fortalte flere år senere-

-hvordan de hørte snakk i nabolaget om det som skjedde om natten.

De hørte roping og skriking.

Og foreldrene snakket om det.

De trodde det var noe galt med ham.

Mens ryktene går,-

-ser Rolands klassekamerater bisarre fenomener rundt ham.

Mens han var på forelesning, fløy boka av skrivebordet.

Noen ganger flyttet skrivebordet seg,-

-og nesten vibrerte over gulvet. Lærerne anklaget ham.

Dette var en unge som var anspent,-

-og skøyerstreker var ikke uvanlig for ham.

De antok at han var rampete, men han sverget på at han ikke var det.

Tenk deg at det skjer fryktelige ting med deg.

Du går på skolen, og vennene dine ser dette.

Alle tror du bare vil ha oppmerksomhet.

For en forferdelig ting å oppleve.

Roland slutter å gå på skolen.

Kan gutten gå fra vettet,-

-eller har han tryllet frem en ond ånd fra helvetes dyp?

Forstaden Cottage City var en gang hjem til 13 år gamle Roland Doe.

En tilsynelatende vanlig ungdom.

Men i februar 1949 går Rolands verden i grus.

Hver kveld får han raserianfall.

Han vekkes av en raslende seng og mareritt om onde ånder.

Det var da det begynte å bli merkelig,-

-for det virket umulig at han gjorde disse tingene.

Han våknet opp og fikk anfall.

Disse sammentrekningene, skrikene og gråteanfallene.

Rolands foreldre tar ham med til en lege.

Kan raserianfallene skyldes en fysisk sykdom, kanskje epilepsi?

Besittelse kan også være tegn på fysiske problemer.

Om noen har anfall, Tourettes syndrom...

Kirken vil være forsiktig.

Hvis jeg er for rask til å kalle noen besatt,-

-gjør det at personen ikke får hjelpen de trenger.

Da har jeg gjort mer skade enn nytte.

Legen finner ikke noe fysisk galt med Roland,-

-så foreldrene tar ham til en psykiater.

Kanskje sønnen har en psykisk sykdom, manisk depresjon eller schizofreni.

Dette var 1949. Psykiatrien var ikke utviklet,-

-men de fant ikke ut noe galt med Roland.

De gikk også til en psykolog. Han fant ikke noe galt heller.

Mange terapeuter, psykologer og psykiatere-

-nøler med å støtte-

-en demonisk besettelse som en diagnose.

Hvis noen hadde et barndomstraume eller et traume,-

-kan det etterligne tegn på demonisk besettelse.

I Rolands tilfelle finnes det ingen medisinske journaler.

En psykiater beskriver ham som normal, men anspent.

Jeg tror ikke det finnes en psykologisk diagnose-

-som kan forklare alt som hadde blitt rapportert.

Får det meg til å trekke konklusjoner?

Er jeg 100 prosent sikker på at dette er besettelse? Jeg vet ikke.

Men åpner vi døren for muligheten-

-om at ikke alt er vitenskapelig?

Rolands foreldre kontakter presten, pastor Luther Miles Schulze,-

-pastor i Saint Stephens evangelisk-lutherske kirke.

Pastor Schulze var veldig interessert i det som kalles parapsykologi.

Da skjer det unormale ting rundt en person,-

-og på en måte vi ikke forstår,-

-blir indre uro uttrykket utvendig.

Pastor Schulze lurer på om spøkelser, kjent som poltergeister,-

-kan ha bosatt seg i Rolands hjem.

En poltergeist er energi som får ting til å skje.

Objekter som flyttes, lys som slår seg av og på, dører åpnes og lukkes.

Det var det som skjedde i begynnelsen av Rolands sak.

Schulze var nysgjerrig, men også litt skeptisk.

Først ville de observere ham utenfor huset.

Hvis det skjedde noe i huset, var det bare hjemme?

Pastor Schulze mener at poltergeister ikke flytter fra hus til hus.

Så han legger en plan.

Pastoren inngikk en avtale om at Roland skulle overnatte hos ham.

Kona hans skulle sove på gjesterommet.

De legger seg i hver sin seng. Når lysene blir slått av,-

-begynner sengen å vibrere.

Schulze tror fortsatt at det kan være en spøk.

Når han innser at det ikke er det,-

-at den lille gutten får sengen til å riste,-

-sa han: "Jeg vet hva vi gjør.

Sov i lenestolen på den andre siden av rommet."

Da ting roet seg ned, begynte stolen å riste.

Den begynner å sprette så voldsomt-

-at stolen velter og dumper Roland på gulvet.

Forbløffet over det han ser,-

-ber pastor Schulze Roland om å ligge på en madrass ved sengen.

Madrassen sklir rundt på gulvet.

Han gled under senga.

Så hoppet han opp og ned og slo ansiktet mot sengefjærene.

Schulze sa: "Dette går ikke."

På vei hjem tar Rolands tilstand en skremmende vending.

Pastoren hevder at tre kloremerker ble funnet på Rolands kropp.

Det skjedde fire kvelder på rad.

De vet at dette ikke er normalt.

Det skjer noe djevelsk.

Pastor Schulze tror ikke lenger at en poltergeist plager Roland.

Han sa at dette var utenfor hans evne.

Han foreslo at familien skulle ta ham med til en katolsk prest,-

-for de vet mer om disse tingene og mer om besettelse.

Kan den katolske kirke forklare den skremmende legemliggjøringen?

Rolands foreldre kontakter Albert Hughes,-

-en assisterende prest ved St. James katolske kirke.

De tok Roland med til en katolsk prest.

Det som skjedde der, var at presten rapporterte-

-at temperaturen i rommet plutselig ble veldig kald.

Han så telefonen gli over bordet.

Gutten sa noe sånt som: "Hvorfor plage meg, jævla prest?"

Roland spytter ut styggedom.

Fader Hughes aner et ondt nærvær i gutten.

Kanskje djevelen selv.

Djevelen er en av de mest interessante figurene i mytologi,-

-religion, kunst og populærkultur.

I Bibelen er han Satan. Han er motstanderen.

Han er på den andre siden. Hvis du tror at Gud er ekte,-

-må du nesten akseptere at djevelen også er ekte.

Katolikker tror at djevelen, også kjent som Lucifer, var en engel.

Som trosser Gud og faller fra nåde.

Referanser til demoniske ånder dukker ofte opp i religiøse tekster.

I katolisismen personifiserer djevelen ren ondskap.

Den demoniske ånden vil skape kaos-

-og ødelegge alt ved livet ditt.

Å bryte deg ned åndelig, emosjonelt,-

-fysisk, psykisk og psykologisk.

Etter å ha sett Roland blir Hughes overbevist om-

-at djevelen besitter gutten. Men hvorfor?

Når folk begynner å studere det okkulte...

Å ha seanser, kommunisere med de døde,-

-det er ting vi ikke burde gjøre.

Djevelen er en opportunist.

Hvis noen opplever en form for nedbrutthet,-

-selv fra et mentalt perspektiv,-

-kan djevelen prøve å gå inn i sprekkene.

Og bryte personen enda mer ned.

Det er mange porter til besettelse.

Det er mulig at ånder eller andre ting fester seg til deg.

De kan følge deg hjem.

Det er hjemsøkte steder, men også hjemsøkte mennesker.

Man må være forsiktig med hvem man åpner døren for.

Man må følge med.

Fader Hughes kontakter erkebiskopen Patrick O'Boyle i Washington DC.

Han tror Roland trenger en eksorsisme.

Fader Hughes var opprørt og tenkte straks-

-at det var på tide å besøke erkebiskopen.

En prest kan ikke bare si: "Jeg tror han må eksorsiseres."

Fader Hughes gikk til erkebiskopen.

Motvillig var erkebiskopen overbevist om-

-at det var greit å utføre en eksorsisme.

En gang mellom 27. februar og 6. mars-

-skriver Hughes Roland inn på Georgetown sykehus.

Mens Roland er fastspent i en seng, leser Hughes eksorsismens bønner.

Men det går fryktelig galt.

Roland stikker hendene ut av båndene.

Djevelen liker ikke å bli lenket fast.

Georgetown Hospital i Washington DC-

-blir åstedet for ens verst tenkelige mareritt.

Mellom slutten av februar og tidlig mars 1949-

-prøver fader Albert Hughes-

-å utføre en eksorsisme på 13 år gamle Roland Doe-

-på sykehusets psykiatriske avdeling.

Men mens Hughes starter ritualet,-

-bryter Roland seg løs fra tauene på armene.

Det er en øyenvitneforklaring fra sykehuset.

Noen var der mens Hughes utførte eksorsismen.

Under eksorsismen tok gutten en fjær fra sengen-

-og skar opp fader Hughes' arm.

Ifølge vitner...

...kutter Roland opp Hughes' arm fra skulder til håndledd,-

-som krever 100 sting.

Folk som kjente fader Hughes sa at han aldri var den samme igjen.

Han hadde problemer med armen.

Noen dager etter at han ble skrevet ut,-

-blir Roland stadig mer fortvilet.

Når han gjør seg klar til sengen,-

-ser han seg i speilet og skriker av skrekk.

Blodige kloremerker på brystet hans danner ordet "Louis".

Rolands foreldre tror at ordet er et tegn.

De har slektninger i St. Louis.

De trodde at siden det stod Louis,-

-at ånden sendte en beskjed om at de burde ta Roland til St. Louis.

I tillegg til sin tante Tillie, som var død da,-

-hadde Rolands far en bror som bodde i St. Louis.

Jeg snakket personlig med en kvinne-

-som var Rolands fetters bestevenn.

Hun sa at jeg ikke kunne forestille meg-

-kaoset i familien hans på den tiden.

De var desperate og villige til å gjøre hva som helst.

De hadde ingen plan.

Da de dro til St. Louis,-

-baserte de det på "Louis", og at de hadde slektninger her.

De tenkte at de kanskje kunne få støtte og lindring.

Denne familien, arbeiderfamilien, jobbet i en postkrig-økonomi,-

-og ga opp hele livet for å krysse halve landet-

-i tilfelle dette kunne hjelpe.

Så uansett hva du tror på, var det noe som foregikk.

Noe sjokkerende skjedde som fikk familien til å gjøre dette.

8. mars 1949.

Når de kommer til St. Louis,-

-bor Roland og foreldrene hos slektninger som er katolikker,-

-i den stille forstaden Bel-Nor.

Familien håper de forlot de onde åndene.

Men djevelen skal ha fulgt Roland til St. Louis.

Så de flyttet til Bel-Nor,-

-som var hjemmet til Rolands onkel, hans fars bror.

De hjalp gjerne til. De elsket familien.

Roland virket annerledes, særlig om natten.

Han legger seg, og ting skjer med en gang.

Han begynner å hyle, sengen beveger seg, spretter opp og ned.

Ting flyr rundt i rommet, og den stakkars gutten er livredd.

Det er resten av familien også.

En kveld så familien at en krakk, noen meter fra sengen,-

-falt på egen hånd.

De løftet den opp, og den falt igjen.

De innser at stakkars Roland er helt torturert.

Det er nå saken hans eksploderer.

Problemene blir stadig verre for Roland.

Roland hadde en fetter som så alt som foregikk.

Hun skulle studere i St. Louis. Hun var katolikk.

Hun går til professoren som var fader Bishop.

Hun sier: "Det er noe åndelig galt med kusinen min."

Fader Raymond møter Roland, og observerer hans nattlige atferd.

11. mars 1949.

Fader Biskop kommer hjem til Rolands familie.

Han tar med fader William Bowdern,-

-en respektert jesuittprest ved Saint Francis Xavier kirke.

Jeg er William Bowderns niese, jesuitten som var eksorsist.

Jeg vokste opp med historien.

Onkel Bill var en av de beste mennene jeg var privilegert nok til å kjenne.

Han hadde en sterk tro.

Roland gjør seg klar til å legge seg, og Bowdern leser flere bønner.

Roland virker rolig.

Etter å ha observert Roland i nesten en time,-

-ser fader Bowdern og Bishop ingen tegn på demonisk besettelse.

Men så snart prestene drar...

...høres høye lyder fra guttens rom.

En flaske vievann på nattbordet suser gjennom rommet.

Mens Roland prøver å sovne igjen,-

-beveger en bokhylle seg og blokkerer soveromsdøren.

Prestene dro tilbake, og igjen så de all den merkelige aktiviteten.

Selv fader Bowdern begynte å tro-

-at det kanskje var en demonisk aktivitet.

Fader Bowdern vet lite om eksorsisme og ser nærmere på romerske ritual.

En manuell fra 1600-tallet med regler, bønner og prosedyrer-

-for det eldgamle katolske ritualet av eksorsisme.

Jeg bruker det romerske eksorsismeritualet.

Eksorsismen består hovedsakelig i bønn.

Jeg kommanderer deg i Faderens og Sønnens navn.

Jeg eksorsiserer deg. Driv ut!

Eksorsisme er nesten like gammelt som religion.

Bibelen inneholder sterke historier om Jesus som utfører eksorsisme.

Da jeg ble utnevnt, ble jeg en av tolv-

-offisielt utnevnte eksorsister i USA.

I dag tror jeg tallet er rundt 125.

Paven er eksorsist. Han er kirkens overhode.

Det finnes eksempler på at pave Johannes Paul II utfører eksorsisme.

Det blir vår åndelige drikk.

Noen av eksorsistene er kjente, som meg selv.

Noen velger å forbli anonyme.

Jeg får rundt 1800 forespørsler i året.

Fra folk over hele verden som tror de står overfor ondskap.

Vatikanet tilbyr kurs for eksorsister av alle trosretninger,-

-men de fleste prester lærer i jobben.

Med min erfaring og kunnskap kan jeg også lære andre eksorsister-

-hvordan man utfører eksorsisme og velsignelser.

Men som sagt, din erfaring kommer hovedsakelig i jobben.

I motsetning til i dag var eksorsismer sjeldne i 1949.

Fader Bowdern studerer tidligere saker,-

-inkludert den velkjente besettelsen av Emma Schmidt fra Earling i Iowa.

En av sakene fader Bowdern måtte undersøke,-

-var besittelsen av en ung kvinne ved navn Emma Schmidt.

Hun ble trakassert av demoniske ånder.

Noen var knyttet til fortiden hennes, som hennes voldelige far.

Men det var en detaljert mappe om eksorsismen-

-som fant sted i et kloster.

I 1928 utfører en prest 23 dager med eksorsisme på Emma Schmidt,-

-som visstnok lettes for lidelsen.

Det hadde vært andre eksorsismer, men det var få av dem.

Så det var mye arbeid for dem å lære å utføre en eksorsisme.

Ifølge den katolske kirke må fader Bowdern bevise-

-at Roland har en demonisk besettelse.

Kirken identifiserer fire ulike typer demonisk aktivitet.

Det kan være demonisk besettelse, tilstedeværelse av ondskap.

Det kan være demonisk frustrasjon.

Da oppleves fysiske angrep fra en demon.

Demonisk besettelse hvor det er mentale angrep.

Og så demonisk besettelse i seg selv.

En demon tar kontroll over en kropp og behandler kroppen som sin egen.

Roland skal ha opplevd de første tre stadiene av aktivitet.

Kanskje en eksorsisme kan forhindre at han blir helt djevelsk.

Når det gjelder å drive med formell eksorsisme,-

-har jeg nok bare hatt 12 saker de siste 15 årene.

Når det gjelder eksorsisme for utmattelse og besettelse,-

-har jeg gjort tusenvis av dem.

Fader Bowdern kontakter erkebiskopen Joseph Ritter fra St. Louis.

Han ber om en eksorsisme på Roland,-

-men ber erkebiskopen om å velge en annen prest.

Fader Bowdern ville ikke ha noe med eksorsismen å gjøre.

Han visste at han ikke var kvalifisert.

Han følte ikke at han var en eksorsist.

Men han hadde ikke noe valg. Erkebiskopen ba ham gjøre det.

Da det ble avgjort at dette skulle være en eksorsisme,-

-ba biskopen onkel Bill om å utføre eksorsismen.

Han mente ikke at han burde, men ble forespurt av biskopen.

Erkebiskopen gir fader Bowdern tillatelse til å utføre eksorsismen.

Det er offisielt godkjent av kirken.

Det er ikke noe kirken tar lett på.

I den katolske kirkens øyne går ondskapen jorden rundt.

Og bare tro kan bekjempe den.

I Roland Does tilfelle innser fader Bowdern-

-at han skal kjempe mot Satan selv.

Huset i Suburban St. Louis var en gang åsted for unevnelig skrekk.

16. mars 1949.

Jesuittpresten William Bowdern-

-ankommet Roland Does slektninger for å utføre den første eksorsismen.

Fader Raymond Bishop og Walter Halloran-

-hjelper til med det høytidelige ritualet i den katolske kirke.

Prestene er klar over farene. Djevelen kan besette dem.

De vil fjerne demonen fra 13 år gamle Roland,-

-uansett hvor lang tid det tar.

Bowdern gjorde en rekke forberedelser for å utføre eksorsismen.

Tanken på en skuddveksling kl. 12 med demonen, så å si...

...sto ikke på agendaen. Han tenkte ikke sånn.

Han tok saken med frykt og skjelving.

Erkebiskopen gir prestene ordre om å holde eksorsismen hemmelig.

Men Bowdern insisterer på at fader Bishop skriver dagbok,-

-et sjeldent, detaljert bevis på hva som skal skje.

Bowdern visste at dette var en ekstrem sak.

Bowdern ville dokumentere hva som hadde skjedd.

Tanken var å ta dagboken og gjøre den til en håndbok-

-for de neste prestene som havnet i samme båt.

Folk ble ikke opplært til å bli eksorsister.

Bowdern legger ut religiøse gjenstander til eksorsismen,-

-vievann, et krusifiks,-

-et langt, lilla stola rundt presten og den besatte...

...og romerritualet, den offisielle manualen for eksorsisme.

En eksorsisme er en bønn.

Det er en spesiell bønn som skal hjelpe noen-

-som er rammet av det demoniske.

Det er plasseringen av hendene til den som er besatt,-

-som påkaller Den hellige ånd.

Ifølge eksorsistdagboken, mens fader Bowdern leser bønnene,-

-hyler prestene av skrekk.

Rolands kropp får blodige skrammer.

Kloremerkene forårsaket røde merker på kroppen,-

-og forårsaket en liten mengde blod.

Roland trakk seg sammen i smerte.

Vanligvis begynner legemliggjøringen umiddelbart.

Kirken tvinger demonen til å avsløre seg selv.

Når demonen avslører seg selv, begynner kampen mot den.

Men demonen i Roland nekter å avsløre sin identitet.

Det er virkelig en kamp.

Demonen slår tilbake mot prestene.

Uansett hvilke gjenstander som er nær ham, kjemper han imot.

Så får prestene se noe utrolig.

Ordet "helvete" dukker opp på Rolands bryst,-

-som innbrent med et strykejern.

Det var et brent merke.

Det var ord som dukket opp fra under overflaten.

De var veldig røde og eksplosive.

Prestene hadde observert guttens hender hele tiden.

De innser at Roland ikke kan ha laget merkene.

Fader Lampert, som har opplevd eksorsisme,-

-tror det er djevelens måte å skape skrekk på.

Manifestasjonene skal vekke frykt,-

-enten i meg eller andre som er til stede,-

-for djevelen vil overbevise oss om at han har overtaket.

Da demonen manifesterte seg, ble øynene grønne,-

-og pupillene ble skrånet som en slange.

Demonen sa: "Du blir ikke kvitt oss.

Vi har vært her for lenge, og du er ikke sterk nok."

Etter nesten ni timer med hard motstand-

-kollapser Roland og sovner.

Fader Bowdern trodde ikke besettelsen var i Roland ennå,-

-interessant nok, før den første eksorsismen begynte.

Det var da de trodde at besittelsen hadde satt inn.

Eksorsismen provoserte djevelen, og nå nekter demonen å dra.

Prestene innser at det vil ta mer enn én natt-

-for å fjerne den onde ånden fra gutten.

Når en eksorsisme tar 15 minutter på film,-

-er det fjernt fra virkeligheten. Når man hører om dem,-

-fortsetter de i månedsvis. Noen av dem har foregått i årevis.

Etter to kvelder med eksorsisme...

...tilbringer Roland Doe dagene som en typisk 13-åring,-

-og oppfører seg som om ingenting har skjedd.

Slektningene tror at eksorsismen virker.

Men den kvelden endrer plutselig humøret hans seg.

Når prestene kommer for å fortsette eksorsismen,-

-blir Roland til et rabiat dyr.

Han biter mennene som holder ham fast.

Fader Bishop og Fader Bowdern festet relikvier til Rolands pute,-

-i håp om at noe av dette hadde en positiv innflytelse.

Roland kaster opp, og ber om at vinduet skal åpnes.

Roland sa at han trodde at demonen forlot ham,-

-og fikk dem til å åpne vinduene,-

-så han kunne fjerne den fra kroppen, både billedlig og bokstavelig,-

-bli kvitt denne demonen.

Han sa søtt: "Han drar." Og endelig gikk han.

Hvis en person under eksorsismen føler at han må kaste opp,-

-for det skjer ofte, er det en form for frigjøring.

Roland sovner, og Bowdern forlater huset.

Han trodde gutten endelig ble kvitt demonen, men han tok helt feil.

Kl. 02.00 fikk Roland merkelige følelser i magen.

Snart begynte han å rope: "Han kommer tilbake!"

Fader Bowdern ble ringt kl. 03.15.

Hvis det er en eksorsisme, og det er ubehagelig for djevelen,-

-kan de prøve å lure deg.

"Dette er over." Presten drar og ting begynner på nytt.

Demonene gjør det for å få overtaket.

Noen var besatt av syv demoner. De svakeste er de første som ryker.

En dominerende demon blir den siste som drar.

Rolands mareritt er langt fra over.

Under en eksorsisme husker fader Halloran noe forbløffende.

De avhørte ham mot slutten av livet hans.

Han sa: "Jeg var ved enden av sengen.

Jeg så sengen sveve 20 cm over gulvet."

Den smalt ned igjen.

Jeg hører det fra folk som så det.

Kan det være en forklaring? Selv det å tro at det er en demon?

Men det er noen merkelige ting. De så det hver kveld.

Levitasjon blir bevitnet av noen utenfor prestenes indre helligdom.

Rolands familie inviterer matematikeren Frank Bubb.

Bubb jobbet på Manhattan Project og skapte den første atombomben.

Han så noe som forstyrret ham.

Han så et nattbord sveve.

Senere sa han at vi hadde mye å oppdage om elektromagnetisme.

Forskere har funnet måter å levitere objekter på i et magnetfelt.

Rolands familie lurer på om det kan være djevelens redskap.

Når personen begynte å levitere,-

-kom en hysterisk latter og store øyne.

Denne presten tok hånden hans og la den på hodet til personen.

Presset dem uten å stoppe i bønnen.

Man fokuserer igjen på Gud, ikke på hva djevelen gjør.

Ikke alle forstår eksorsisme.

Det var farlig. Det skjedde mye rart.

Temperaturen i rommet ble drastisk redusert.

Det er normalt 20-20 grader i rommet.

Så føles det som det er rundt 0.

Man kunne se en annens pust. Det ble iskaldt.

Ulike lyder høres rundt deg.

Jeg har sett ting bevege seg. Dører åpnes og lukkes.

Vannkraner skrus av og på, doer skyller ned seg selv.

Det er ikke som filmen "Eksorsisten". Det er mer subtilt.

Men det er veldig tydelig og håndfast.

I saken om Roland Doe-

-sliter de nattlige eksorsismene på foreldrene og slektningene.

Rolands mor går til legen.

Rolands familie var i huset, og han ble mer og mer ustabil.

Fader Bowdern og Bishop trodde-

-at å flytte ham til et annet sted kanskje kunne hjelpe.

Bowdern overfører ham til prestegården-

-ved Saint Francis Xavier College Church på St. Louis University.

Roland får uønsket oppmerksomhet.

Elevene snakket om hva som foregikk.

Vinduene ble åpnet, og folk gikk rundt.

De hører skriking, dyrelyder, roping.

Det tiltrakk seg oppmerksomhet.

Mens prestene fortsetter ritualene,-

-erter Roland dem med vulgær oppførsel, uvanlig for en 13-åring.

"Vemmelig og skitten prat fikk alle til å holde kjeft.

Det ble verst etter midnatt. Forferdelig prat og trusler."

Når vi snakker om det stygge språket,-

-sa fader Bishop på et tidspunkt at han sa visse ting-

-som en gutt ikke burde vite om.

Det var et språk man ikke forventet fra et barn.

Han svarte på bønner med trusler og vulgære uttrykk.

De ble til slutt seksuelle. Det lignet ikke Roland.

Roland spyttet hyppig og med stor presisjon.

Han bommet sjelden på et mål. Han begynte også å urinere.

Fader Halloran beskrev en gutt som utsondret en gass-

-som var så fæl at de måtte åpne alle vinduene.

Fordi de ikke fikk puste i rommet.

Prestene skriver en detaljert dagbok om skrekken.

Roland viser tegn på besettelse.

Unaturlig menneskelig styrke.

Noen ganger kan de bli sterke.

Det er uklart om det er adrenalin eller overmenneskelig styrke.

Ofte må vi ta i et tak.

De bryter seg løs fra båndene-

-og de som holder dem. Man må være forsiktig.

François Dermine fra Ancona-Osimo i Italia vet for godt-

-hvordan de demonisk besatte kan rase ut av kontroll.

Djevelen kan få en til å tenke på ting man aldri ville trodd.

Og si ting du aldri ville sagt. Du kan gå inn i transe.

Mister man kontrollen, blir man aggressiv, særlig under eksorsismen.

Under eksorsismen-

-trenger man kanskje 10-15 personer for å holde én person.

De utvikler en unormal styrke.

Mens Bowdern gjentar eksorsismen, klarer tre menn knapt å holde ham.

Han svinger med knyttneven og slår...

...mot Hallorans ansikt.

Prestene tror nå at demonen bak Rolands angrep-

-bare så vidt er i gang.

St. Louis i Missouri, 23. mars 1949.

Etter en uke med eksorsisme-

-flyttes Roland Doe til prestegården for å fortsette ritualene.

Guttens djevelske raseri og styrke blir nesten for mektig til å styre.

Under eksorsismen slåss 13 år gamle Roland.

Og på et tidspunkt knekker han Hallorans nese. Så sterk er han.

Noe har gitt ham unaturlig styrke og raseri.

Noe ondt skjer.

Han slo folk flere ganger.

Han slo en av prestene i skrittet og lammet ham med smerter.

Roland var helt ute av kontroll.

Det som skjer under eksorsismen er typisk redsel-

-når geistlige prøver å fordrive ondskapen fra en besatt djevel.

Vi har blitt skadet under eksorsisme mange ganger.

Vi har blitt bitt, slått og klort. Jeg har blitt lugget flere ganger.

Jeg har vært innelåst på rom. Jeg har blitt brent. Det skjer ofte.

Slipp ham.

Å holde folk fast var meningsløst. Hvis dette er noe demonisk,-

-er den eneste som kan holde demonen fast, Gud.

Jeg befaler deg, Satan,-

-erkjenn Jesu Kristi makt.

Jeg gjorde en eksorsisme en gang, og demonen bykset mot meg.

Jeg hoppet halvannen meter bakover. Hjertet mitt hamret.

Jeg gikk mot personen, la hånden på hodet og begynte å be.

De samme forholdene var det prester konfronterte i 1949-

-da de prøvde å drive ut den mørke kraften i Roland Doe.

Hva kan de ha gjort for å snu det demoniske tidevannet?

Uten anfall i prestegården, drar Roland hjem til slektningene.

De neste fem dagene er gutten mistenkelig rolig og stille.

Det var en fem dagers benådning. Det er uvanlig.

Alle tenker: "Er dette over?"

Plutselig gikk ting baklengs igjen.

Det var en kveld da han ville skrive ned ting.

Onkelen hans hadde store papirark. Han skrev beskjeder og ord.

Rolands familie ringer prestene-

-for å finne ut hva den besatte gutten prøver å si.

"Jeg blir i ti dager, men kommer tilbake etter fire dager.

Jeg er djevelen selv."

Hva betydde det? Det så ut som romertall.

Det var spekulasjoner om tidslinjen for eksorsismen. Blir det ti dager?

Bishop trodde gutten skulle være besatt i ti dager.

X DAGER

Djevelen lekte med dem.

DJEVELEN

Den 17. dagen, etter over et dusin eksorsismer,-

-foreslår Bowdern at han skal døpes som katolikk.

Dåpen er en form for eksorsisme. Den avviser Satans krefter.

Fordi Roland var oppdratt i katolsk tro, trodde de-

-at det kunne hjelpe med eksorsismen.

På vei til kirken havner Roland i en av sine avvikende forhekselser.

Tanten og onkelen kjører ham til kirken.

Roland hopper til forsetet og prøver å ta tak i rattet og si:

"Dere skal prøve å døpe meg. Det vil ikke fungere."

Og onkelen må stoppe bilen.

Han satte livene deres i fare for å unngå å gå i kirken.

Roland banner og spytter når han dras inn i kirkens prestegård.

Bowdern krever at Roland forsaker Satan.

Gutten glir inn i hysteri, støtt av det hellige vannet.

Han slåss.

Tre menn prøver å holde ham nede.

De må lage en kortere versjon av dåpsritualet.

Dåpen demper ikke Rolands ondskap.

Sint fortsetter han å vende seg mot familien.

Ting ble stadig farligere.

På et tidspunkt angrep han tanten sin.

De innså at det ikke var sunt for familien å ha ham der.

Tre dager etter dåpen tar Bowdern en avgjørelse.

Roland bør dra hjem til Maryland.

Han foreslo at de skulle dra tilbake til Maryland.

Han ble med dem og fant et sykehus eller et kloster-

-der han kunne behandles under medisinske tilstander.

Gutten har gjennomgått dette. Det er ikke bra for ham.

Han blir tynnere. Han spiser ikke.

Han er fortvilet og oppfører seg vilt.

"Jeg finner et sted i Maryland der noen kan utføre eksorsismen."

De prøver å finne en institusjon, men ingen vil ha ham.

Ingen vil røre denne saken. Det er komplisert.

Om det er psykologisk eller djevelsk, vil ingen ha med ham å gjøre.

De finner ingen hjelp i nærheten av Maryland,-

-så Bowdern bestemmer seg for at de må dra til Midtvesten.

Og gjør enda et desperat forsøk på å redde Ronald.

Han innså at han måtte ta Roland med tilbake til St. Louis.

Han måtte fortsette selv, for ingen ville ta ham.

Han bestemte seg for at det beste var å ta ham med til et sykehus.

På vei tilbake til St. Louis-

-legges Roland inn på en psykiatrisk avdeling,-

-som drives av en eldgammel orden av katolske munker.

De var kjent for å ta seg av ekstreme tilfeller,-

-både fysiske og psykiske lidelser.

Han bodde på psykiatrisk avdeling ved Alexian Brothers sykehus.

Sykehuset hadde et trygt psykiatrisk anlegg-

-der Roland kunne tas ut av offentligheten.

Alexian Brothers var kjente for hemmelighold.

Like etter høres hvisking i korridorene-

-om en pasient i den psykiatrisk avdelingen.

I sitt eneste intervju bryter en døende munk stillheten-

-og avslører sine mørkeste hemmeligheter om hva som skjedde-

-under de siste kapitlene i utdrivelsen av Roland Doe.

10. april 1949.

Etter mer enn tre uker med mislykkede eksorsismer,-

-drar Roland til sykehuset i starten av den hellige uka,-

-en av de helligste tidene i den katolske kirken.

Men uken blir et rent helvete for prestene som tar hånd om Roland.

En bror bryter taushetsløftet-

-og snakker om eksorsismen han så.

I 2014 fikk jeg muligheten til å intervjue Greg Holewinski.

En munk som aldri hadde snakket om sin deltakelse i eksorsismen.

Han døde av kreft. Han ville fortelle sin historie.

Det lå en gutt i sengen. Tre prester var eksorsister.

Under bønnene går presten med stola, et fint silkebånd.

Djevelen tok tak i silketøyet med guttens hånd.

Og på et øyeblikk var det i tusen tråder.

Greg ser noe skremmende.

Man kunne føle djevelens krefter.

Jeg så guttens kropp levitere.

Jeg var ved fotenden av senga.

Armene mine var krysset fra ankelen til kneet.

Jeg var redd. Det jeg så var ekte. Det jeg tok på, var ekte.

Det har jeg aldri glemt.

Alle vet at det ikke kan forfalskes.

Etter den andre natten med gutten, og djevelen hadde besatt ham,-

-kastet djevelen denne karaffelen.

Den knuste i tusen biter.

Jeg har opplevd stormer og orkaner, men dette var det verste.

Det var ingen grunn til at han skulle lyve. Her er vi 65 år senere.

Han hadde aldri snakket om det. Det som skjedde, glemte han ikke.

Noen dager før påske-

-tar fader Halloran Roland med på en åskam over Mississippi.

Den friske luften kan hjelpe Roland.

Her er det statuer som viser Jesus på korsfestelsesdagen.

Men Roland mister besinnelsen og får et anfall.

Han løper mot kanten av en bratt skrent.

Fader Halloran må ta ham igjen. Han kan ta livet av seg.

Han må takle ham for å få kontroll på ham.

Roland kommer ut av transen og husker ikke hva som skjedde.

Noen besatte folk sier at de vet hva som foregår.

Men de kan ikke stoppe det som skjer.

Når demonen tar over, vet de ikke lenger hva som skjer.

Rolands tilstand forverres.

Fader Bowdern viser tegn på stress og utmattelse.

Byller dekker den skjøre kroppen.

Prestene gikk gjennom lange perioder hvor de måtte faste.

Under eksorsismen gikk fader Bowdern ned nesten 18 kilo.

Fader Bowdern satt ved siden av sengen og ba.

Han følte seg svak, men han kjempet for livet til denne gutten.

Når du tenker på hva han gjorde,-

-at han kunne elske dette barnet til den grad at han ofret seg selv.

Hvis jeg gjorde eksorsismer hver dag,-

-ville det påvirke min egen mentale helse og fysisk helse.

Jeg kjenner prester som har forlatt presteskapet.

De var så ødelagte at de ikke kunne fortsette.

På påskeaften, dagen før påske,-

-plasserer en munk en statue av St. Michael på Rolands rom.

St. Michael symboliserer beskyttelse mot onde krefter.

Michael representerer en dragefigur, og skildres ofte slik.

Og seirer over djevelen. Han er en slags beskyttelse.

Bønnene som var viet til St. Michael virket å være effektive.

Roland reagerte annerledes.

Tror munkene at Saint Michael kan redde Roland fra Satans vrede?

Dagen etter påsken er det en måned siden hans første eksorsisme.

Bowdern bruker alle verktøy for å drive ut demonen.

Roland klager på at medaljene svir huden hans.

Bowdern nekter å fjerne dem.

Han tvinger et krusifiks i Rolands hånd, så han får krampetrekninger.

Når en relikvie plasseres på besatte, hører man skrik om at det brenner.

Det er konfrontasjonen mellom det hellige og det demoniske.

Roland blir voldelig og skriker maskulint.

Bowdern krever å vite hvem som er i ham.

Han prøvde å få demonen til å uttrykke seg. "Hvem er du?"

Ifølge dagboken fra eksorsismen-

-snakker demonen med Roland og provoserer Bowdern med en trussel.

"Han må si ett ord til.

Han sier det aldri. Jeg er alltid i ham.

Jeg har ikke alltid mye makt, men jeg er i ham.

Han vil aldri si det ordet."

Demonen sa: "Jeg drar ikke før Roland sa et viss ord."

I et oppgjør mellom godt og ondt...

Til han sa det, ble det hos ham.

...hvilket ord kan frigi Roland...

...fra djevelens grep?

18. april 1949.

Etter en måneds kamp-

-utfører fader Bowdern en eksorsisme på 13 år gamle Roland Doe-

-på Alexian Brothers Hospital.

En demonisk ånd snakker gjennom Roland,-

-og hevder at gutten nekter å si et ord som kan sette ham fri.

Ett ord til.

Han sier det aldri. Jeg er alltid i ham.

Ifølge eksorsistdagboken-

-trosser Roland demonen som beordrer den onde ånden til å dra.

"Roland fikk et anfall, men var rolig.

I en kommanderende tone og med verdighet ble en stemme til bønner."

Satan!

Satan, jeg er St. Michael.

Jeg kommanderer deg og de andre djevelåndene-

-til å forlate kroppen i Dominus' navn.

Nå! Nå! Nå!

Bowdern innser at Dominus er ordet djevelen sier Roland aldri ville si.

Dominus er det latinske ordet for Gud.

Dominus eller Gud tvinger demonen til å anerkjenne Jesu Kristi ære.

Den viser tegn på svakhet, og så må den dra.

Plutselig får Roland utbrudd...

...og opplever eksorsismens voldeligste krampetrekninger.

Han hevder at han har et profetisk syn.

På eksorsismens siste dag så Roland for seg å være utenfor en hule-

-med en engel med et sverd han trodde var St. Michael.

Han ser for seg Saint Michael med sverd og en høygaffel.

De presser demonene inn i helvetes ildsted.

Denne englefiguren, St. Michael, smiler til Roland og sier "Dominus".

Det var det djevelen sa Roland aldri ville si.

Etter flere minutters krampeanfall slapper Roland av.

"Etter 7-8 minutter med vold sa Roland lettet:

'Han er borte!' Roland ble normal igjen."

Plutselig opphørte besettelsen av Roland.

Han ble helt stille. Han så opp på presten og sa: "Det er over."

Når personen sier at de vil ha hjelp,-

-kan forbindelsen til det demoniske brytes.

Selv om demonen prøver å si: "Nei, den kan ikke brytes."

Mens prester og munker feirer, er fader Bowdern skeptisk.

Har demonen virkelig dratt for godt?

Han var ikke så sikker. Han hadde sett dette før.

Det var ikke første gang Roland eller demonen sa at det var over.

Han hadde bedt om et tegn, så han skulle vite at det var over.

Plutselig hørte han et kraftig smell.

En av munkene trodde at ovnen hadde eksplodert.

Like etter eksplosjonen-

-melder prester om et bilde av St. Michael som lyser opp kuppelen-

-ved Saint Francis Xavier College Church.

Han visste at det var det han hadde ventet på,-

-og at det var over. Det var slutten på eksorsismen.

Roland ble i St. Louis i et par uker og dro hjem.

Han kontaktet Bowdern en siste gang og sa hvor glad han var.

Han var tilbake på skolen, og ting så ut til å gå bra for ham.

Etter å ha undersøkt bevisene i Maryland og St. Louis,-

-nekter den katolske kirken å bekrefte eller avkrefte-

-at Roland Doe var en ekte, demonisk besettelse.

Det var 48 øyenvitner-

-som signerte dette dokumentet,-

-som rapporterte om unormale hendelser.

Det bekrefter ikke at dette var en demonisk besettelse,-

-men at de så noen merkelige ting som de ikke kunne forklare naturlig.

Til tross for konklusjonen-

-tror prestene at Roland var besatt av en demon.

Bowdern gikk gjennom denne prøvelsen,-

-og sa nesten ingenting til familien før han døde.

Han sa at han trodde at det var en demonisk besettelse.

Hvis du har hatt noen du tror på,-

-så var det ham. Onkel Bill, fader Bowdern.

Med hans sunne fornuft ville han aldri vurdert å overdrive.

Tror du at dette var ekte?

Velger du å være skeptisk?

Stoler du på vitnene?

Jeg tviler på deler av historien, men noe har skjedd.

Om du vil tro at det var en demon,-

-eller et psykologisk problem som straks ble kurert...

Uansett hva det var, ble det utdrevet.

Mens den endelige rapporten om eksorsismen ligger i arkivet,-

-lekkes historier til pressen.

Og detaljer om guttens liv etter at eksorsismen blir avslørt.

Roland forblir katolikk.

Han går på en katolsk jesuittisk videregående.

Han gifter seg og får flere barn.

Han kalte sitt første barn Michael etter St. Michael.

Han gikk på college. Han ble rakettforsker.

Han jobbet deltid med NASA.

Han har et par patenter for vitenskapelige enheter.

Inkludert skjerming på raketter. Han har levd et langt liv.

Han var aldri plaget av noe.

Jeg skriver aldri navnet på trykk. Privatlivet hans må respekteres.

Roland Doe, nå i 80-årene, har aldri snakket offentlig,-

-og vil sannsynligvis ta hemmelighetene med seg i graven.

Jeg klandrer ham ikke. Det er mulig at han ikke husker det.

Hvis han ikke var seg selv, hadde han kanskje ikke husket det.

Men vi vet at han levde et liv.

Han kan ha lagt eksorsismen bak seg,-

-men innbyggerne i St. Louis hevder at påminnelsene hjemsøker byen.

Lenge etter eksorsismen så sykepleiere ved sykehuset-

-en svart flekk på veggen over Rolands seng-

-som dukket opp igjen etter å ha blitt malt flere ganger.

Folk snakket om å høre ting,-

-eller at de fikk frysninger da de gikk forbi rommet.

Møblene i rommet ble fjernet etter at eksorsismen var fullført.

De ble holdt borte. De tok det seriøst.

De ville ikke at noen skulle bruke sengen i rommet.

Man kunne ikke si hvor viktig det var at møblene ikke ble ansett trygge.

I 1978 skal den psykiatriske fløyen rives.

Før de river bygget, gjør arbeiderne en tilfeldig oppdagelse.

De fant et rom som var låst.

De fant et skrivebord i rommet. Inni var det et hefte-

-som hadde blitt satt sammen om en eksorsisme.

Det viste seg å være en kopi av fader Bishops dagbok om eksorsismen.

Slik ble historien offentlig. Slik har vi tilgang til dagboken.

SAKSSTUDIE, EKSORSISME

Dagboken er kanskje ikke den eneste uhyggelige eksorsismen.

Steven Lachance sier at han har funnet en konspirasjon i saken.

Han hevder at en kirkeansatt ga ham tilgang til et legesenter-

-nær det gamle sykehuset.

Jeg ble kjørt til et sykehus.

Det var en heis. Det var tredje eller fjerde etasje.

Det var helt forlatt. Jeg begynte å dra i døra.

De sa: "Du kan ikke åpne den. Legg øret mot døren."

Det hørtes ut som om det var ting...

...som fløy mot veggen.

"Vet du hvor vi er? Her bodde presten."

Ryktene sier at da djevelen forlot Roland Doe,-

-må den ha besatt noen andre.

Jeg tror Roland Does demon gikk fra Roland til en prest.

Presten tok demonen fra gutten.

Jeg tror de plasserte presten på sykehus til han døde i 1983.

Under eksorsismen vil skikkelsen prøve å forlate individet-

-og besette noen andre, inkludert eksorsisten selv.

Kan en prest ha tatt djevelen for å redde Roland,-

-og så tilbrakt resten av livet på et mentalsykehus?

Ifølge den katolske kirken var det det som hadde skjedd.

Det hører man ikke andre steder.

Det er trist at noen ofret livet sitt for barnet.

Hvis historien er sann, visste kanskje William Peter Blatty dette-

-før han skrev høydepunktet i manuset til "Eksorsisten".

I den sjokkerende scenen tar en prest over djevelen og begår selvmord.

Eksorsismen inspirerte en av tidenes mest ikoniske skrekkfilmer.

EKSORSISTEN

Saken om Roland og hans merkelige etterkommere forblir uløst.

Vi snakker fortsatt om saken, for den ble gjort om til en skrekkfilm.

Det er en historie bak historien, og den er ekte.

Du slutter ikke å snakke om det, for det er det historier gjør.

Hvordan kan et barn gå fra uskyldig til et monster?

Interessant. Det er der nysgjerrigheten ligger.

Andre ser det som en advarsel.

Hvorfor skulle en 13-åring være besatt av noe ondt eller demonisk?

Hva gjorde han? Ingenting. Dette er bare en unge som lever livet i 1949.

Hvis det kan skje ham, kan det skje meg.

Hvis det er ekte, kan det skje hvem som helst når som helst.

Roland Does eksorsisme forblir en advarsel.

Ondskap går blant oss.

Djevelens største triks er å få oss til å tro at han ikke finnes.

DEDISERT TIL MINNET OM DEN EKTE DOE SOM OVERLEVDE