Original subtitles

Halloween er høytiden med rampestreker og herjing.

En kveld der man skaffer seg godteri og kan bli hva og hvem man vil.

Dette er mitt livs beste kveld.

Men denne høytiden ble født i mørket.

På halloween er åndeverden nærmere vår.

En tid man feirer de døde.

Halloween er natten der de døde fritt kan samhandle med de levende.

Halloween slipper løs våre dypeste frykter.

Man er aldri mer i live enn når man er redd.

-Men vær obs på den mørke siden. -Brann brøt ut i byen før halloween.

Jeg hadde ikke noe med min sønns dødsfall å gjøre.

Fordi dette er den sanne historien om halloween.

Tekst: Jan T. Sørsvann www.iyunomg.com

Halloween er en multimilliardindustri med godteri,-

-kostymer og knask eller knep.

USAs nest mest populære høytid, etter jul.

Men for de utallige som feirer det verden over,-

-er det mer mye enn søtsaker og utkledning.

Det er en nostalgisk høytid.

Steve Gonsalves, Ghost Nation Som barn gikk vi ikke ut i gaten før det ble mørkt.

Det ble en fenomenal søken etter godteri.

Amy Bruni, Kindred Spirits Det er noe spesielt ved høsten. Løvet felles, luften blir skarp.

Vi tenker tilbake på barndommen.

Vi har en interesse for spøkelser og skremmende ting.

Bryce Johnson, Expedition Bigfoot Halloween er en tid da det mystiske og rare får innpass i livene våre.

Man kan tenke på de merkelige tingene i verden.

Marcus Harvey, Ghost Brothers Hvem liker ikke halloween? Man kan kle seg ut og være hvem enn man vil.

Og så får man gratis godteri. Jeg vil ha det sånn hele tiden.

Men det lekne uttrykket gjør sannheten til skamme.

Høytiden begynte som noe mye mørkere.

Det vi nå kaller halloween-

-ble skapt i en mystisk tid for 2000 år siden i gamle Irland.

Hvert år ble overjordiske vesener skremmende ekte.

Under den keltiske samhainfestivalen.

Samhain betydde slutten på sommeren, og det var det det var.

Lesley Pratt Bannatyne, forfatter Det var da keltiske stammer gjette dyrene tilbake fra beite.

Det var inngangen til den mørke og farlige sesongen.

Kaldt, matmangel. Alt kunne skje på vinteren.

Så man samlet seg en siste gang.

Det var begynnelsen av den mørke halvdelen av året.

En tid med farer, da ondskapen var tilstedeværende.

Tok Thompson, forfatter Den mørke halvdelen er da de døde er særlig mektige.

Så det var da de døde fritt kunne samhandle med de levende.

Under samhain kledde druidene seg i grusomme kostymer-

-og samlet seg rundt enorme bål, der de tilbydde offer-

-for å tilfredsstille de hjemsøkende åndene.

Lisa Morton, forfatter Samhain var da skillet mellom verdenene var på sitt tynneste.

De trodde at ting kunne krysse fra den andre verdenen.

Det ble også trodd at man kunne få informasjon fra åndeverdenen.

De prøvde å få syner av hva som kunne skje.

Det var avgjørende for stammens sikkerhet. De måtte vite hva som kom.

Disse skikkene varte i generasjoner.

Frem til middelalderkirken ville gjøre ritualene mer kristne.

Tanken at man kan snakke med de døde og få informasjon fra dem-

-stemmer ikke overens med den kristne læren om de dødes sjel.

Kirken blandet samhain med alle- helgensdagen, som hedret helgener.

Ved å flytte den til dagen etter samhain, ble en ny høytid født.

Allehelgensaften.

Med tiden ble allehelgensaften til halloween.

I dag er samhaintradisjonene vekket til live.

Festivaler og bål hyller de keltiske ritualene som førte til halloween.

Feirende i Edinburgh holder en spektakulær brannfestivalparade.

Kostymekledde dansere viser kampen mellom sommer og vinter,-

-lys og mørke.

Denne feiringen viser samme frykt for det ukjente som forfedrene våre.

Halloween har en tilknytning til åndeverden.

I de siste 2000 årene har vi tenkt på de døde på denne årstiden.

Man føler av at den andre verden er til stede. Alt er ikke helt normalt.

Det er egentlig en advarsel. "Hold deg unna mørket."

"Samle dere rundt et bål og fortell historier. La oss holde oss her."

"Vær forsiktig."

Som de gamle kelterne tror mange fortsatt-

-at sløret mellom de levende og de døde er tynt på halloween.

Adam Berry, Kindred Spirits Jeg tror sløret er tynnere da. Jeg har gransket på halloween.

Jeg har holdt seanser på hjemsøkte steder for å kommunisere lettere.

Det har skjedd sprøe ting.

Mange som vanligvis ikke tenker på det,-

Chip Coffey, Kindred Spirits -tenker mer på spøkelser og ånder på halloween.

Det er det halloween handler om.

Folk diskuterer hvordan sløret blir tynt rundt halloween.

Dave Schrader, Holzer Files Det er mange flere som er obs på livet, døden og livet etter døden.

Det virker som det er vi som åpner portalen. Vi gjør sløret tynnere.

Tanker om det overnaturlige nærer fantasien.

Jeg vokste opp i Alabama.

Seks hus unna bodde en dame som pyntet innsiden av huset svært nifst.

Og veldig hekseaktig. Jeg trodde hun var en heks.

Hun lot deg komme inn i huset og stå i bunnen av en gammel trapp.

Og så gikk hun opp trappen for å hente godteriet.

Man ble etterlatt til å tenke over hva som skjedde.

Som barn er det kjempespennende. "Drar jeg? Løper jeg ut?"

Jeg har aldri glemt henne.

Slike folk gjør halloween spektakulær.

Halloween er den ene tiden på året vi konfronterer mørket.

Og ikke bare jordlige farer.

Mange foreldre er bekymret for godteriet barna får på halloween.

Natten før halloween pleide å innebære rampestreker.

Folk er redde for det. Det er litt av poenget med halloween.

Den delte frykten for en dypere, overnaturlig ondskap-

-står sentralt i nesten alle halloweentradisjoner.

Dette er en dag man har lov til å være redd.

Man bekymrer seg for spøkelser, hekser, eller ser fremtiden.

Alle de strålende og nifse tingene vi ikke gjør til daglig.

Dette er en tid da alle kan være en del av det samme.

Altså å være en del av moroa.

Og å nyte frykten. Man er aldri mer levende enn når man er redd.

Vi har skapt en rekke tradisjoner for å holde mørket på avstand.

I nesten alle går vi med kostymer. Men hvorfor?

Ondskapen er overalt på halloween.

Finnes det en bedre måte å møte frykten på enn å gli inn?

Og å bli noe monstrøst selv?

Halloween er den ene dagen i året vi kan forvandles til noe helt annet.

Demoner, superhelter, tegneseriefigurer.

Eller monstre.

Dave Tango, Ghost Nation Jeg er en stor fan av "Operafantomet".

Min far ga meg stumfilmen fra 1920. Jeg er besatt av den filmen.

Jeg elsket uttrykket, masken, mystikken, hatten, kappen, alt.

Jeg var Operafantomet fem år på rad. Jeg gikk rundt og skremte folk.

Det var gøy.

Hva ligger bak ønsket om å bli noen andre, selv noe sjokkerende?

Sannheten kan skremme deg.

Det ble trodd at onde ånder vandret på jorden på allehelgensaften.

Utkledningen kan ha begynt da folk gikk fra dør til dør kledd som dem-

-for å få offergaver på deres vegne.

Folk kledde seg også ut som beskyttelse.

Man kledde seg ut for å skape en beskyttelse mot ondskapen.

Så de holdt seg unna.

I århundrenes løp svant den gamle troen på åndeverden hen.

Men kostymene ble værende og slo seg sammen med andre tradisjoner.

Utkledning var en del av tiggingen i Europa.

Tanken var at ingen skulle vite hvem du var da du banket på døren.

De kom i tradisjonelle kostymer som de lagde selv.

Nifse kostymer som representerte den andre verdenen og det monstrøse.

Da det moderne halloween dukket opp-

-var higen etter å kle oss ut som noe merkelig, mektig og ondt, velkjent.

Halloween var starten på den sosiale sesongen.

Folk kledde seg ut og gikk på maskeradeball og klubber.

Masker var en stor del av det. Mysteriet var en stor del av det.

De tidligste maskene var håndlagde.

De ble laget av bomull eller tekstil.

Og formet som et ansikt, en djevel, en heks eller lignende.

Det klassiske spøkelseskostymet er et laken med hull til øynene.

I våre øyne er disse tidlige halloweenkostymene marerittaktige.

Da halloween ble mer populært måtte de håndlagde kostymene-

-vike for ferdiglagde varer. Det var penger å tjene.

Men dog ville mennesker vise frem sin mørke side med kostymene sine.

Da man forsto at det var et marked-

-begynte noen selskap å vise hvordan halloweenkostymene burde se ut.

De første ferdiglagde kostymene trakk inspirasjon fra åndeverden, monstre,-

-onde hekser og spøkelser. Alt som var tabu i hverdagen.

Halloween har alltid vært på kanten.

Noen av kjernekostymene er mennesker på kanten.

På et tidspunkt var det det vi kalte landstrykere eller loffere.

Eller sigøynere, pirater, lovløse.

Å være noen utenfor det hverdagslige livet-

-er topp i forhold til halloween- kostymer. Slik har det alltid vært.

På 1940- og 50-tallet ble eventyr- karakterer og cowboyer populære.

Men da tv-en bredte seg i USA på 1960-tallet tok popkulturen over.

Fra 1970-tallet og utover er det sjeldent å se et kostyme-

-som ikke stammer fra en film eller en serie.

Hva er populært i år? California-rosinene fra reklamen.

Også Spuds MacKenzie, Reagan, Jim og Tammy Faye Baker,-

-Hulk Hogan, George Bush og de vanlige skremmende monstrene.

Ronny LeBlanc I oppveksten var jeg fascinert av tegneserier og superhelter.

Jeg kledde meg ut som Spider-Man.

-Kler man seg fortsatt ut? -Ja, det er gøy.

De fleste frykter ikke lenger onde ånder i mørket rundt halloween.

Men ønsket om å kle oss ut har blitt værende.

Jeg var et veldig morbid barn, så jeg gjorde alltid noe nifst.

På førskolen kledde jeg meg ut som en zombie med blod i munnviken.

Jeg tror jeg likte å male ansiktet med blod. Det måtte være blod der.

Det var kult å være vampyr. Jeg malte ansiktet hvitt og kunne skremme folk.

Jeg var vampyr i mange år.

Jeg er djevelen. Vil du til helvete?

-80-talls zombie. -Robin Hood gir til de fattige.

Fra hekser, djevler og demoner til psykotiske mordere fra skrekkfilmer.

Halloween lar oss utforske den mørke siden.

Halloween gir oss en mulighet til å bli det vi ønsker vi kunne være.

Eller det vi vil være akkurat på det tidspunktet.

Og neste år kan man være noen helt andre og skape noe nytt.

Hvert år gir halloweenkostymer oss muligheten til å være hva enn vi vil.

Søtsaker venter for de som våger seg ut på allehelgensaften.

Men denne tradisjonen, som de fleste halloweenting,-

-begynte ikke med gode intensjoner.

Den ble født av desperasjon-

-for å unnslippe halloweens helt spesielle helvete.

Oktober gir kjølig luft, fallende løv-

-og barndomsminner om alt som dreier seg om halloween.

For barn over hele landet handler halloween om godterier.

Som barn var det den ene tiden man kunne gjøre hva enn man ville.

Tanner Wiseman Man kan være tøysete, høylytt og løpe rundt i nabolaget og be om godteri.

Knask eller knep er en god tradisjon.

Men den oppsto for å løse et svært bekymringsfullt problem.

På 1930-tallet, da knask eller knep oppsto,-

-sto voksne overfor et stort ordensproblem.

Herjende bander med støyende ungdommer lagde ugagn på halloween.

Det var mange skøyerstreker på halloween. Det var ikke noe nytt.

Denne årstiden ble assosiert med skøyerstreker i gamlelandene.

Også her til lands, lenge før 1900-tallet.

I ly av høstmørket skjedde det ting.

Når man har en høytid med ånder, skjer det mange flere ting.

Unge barn lagde spillopper.

Skøyerstrekene ble kjent som vandalisme i årenes løp.

Rampestrekene var sprøe. Jeg har et postkort fra en småby i Iowa i 1910.

Det er morgenen etter halloween. Hele hovedgaten-

-er full av ting som barna har flyttet.

Kjerrer, badekar, utedoer.

Og barna sitter oppå tingene.

Under den store depresjonen tar ugagnet en mørk og dødelig vending.

Mens mange byer vurderer å forby halloween-

-prøver noen å redde høytiden med et kløktig triks.

Å bestikke skøyerne med søtsaker.

De ble inspirert av religiøse tradisjoner,-

-spesielt praksisen med almisser.

Almisser var en tradisjon med tilknytning til allesjelersdag.

En del av troen var at ens kjære satt fast i skjærsilden-

-og ikke kom seg videre.

Så man ba for sine kjære for å hjelpe dem opp til himmelen.

Almissene dukket opp da tiggere og barn gikk fra hus til hus-

-og sa at de kunne be for ens kjære hvis de fikk kake eller søtsaker.

De små runde kakene som ble delt ut ble kalt "sjelekaker".

Med almisser som en modell gir man søtsaker på kostymefester-

-i håp om at det demper barnas trang til å skape ugagn.

Det var genialt å bestikke barna. Det fungerte.

Barna ble mer opptatt av festene, kostymene og godteriet-

-enn av skøyerstrekene.

Alle organisasjoner arrangerte fester for barn-

-for å hindre det som foregikk utendørs i mørket.

Selv om festene demper ugagnet-

-fortsetter barn å snike seg rundt i mørket og truer med spillopper.

Det var dette som ble til knask eller knep.

For festene og den taktikken fungerte ikke helt.

Det foregikk fortsatt ugagn.

Det var da huseierne gjorde en innsats at det fungerte.

Siden barna uansett er ute og ringer på dørklokken-

-kan man gi dem noe.

Når USA kommer seg ut av depresjonen-

-blir skikken med å dele ut godteri viden akseptert.

På 1940- og 50-tallet tar knask eller knep av over hele landet.

Verken regn eller snø kan holde barna fra godteriet sitt.

Det kan bli ganske kaldt i Colorado.

Så halloween kan fort bli ødelagt av et snøfall eller to.

Men det hadde ikke noe å si. Vi prøvde å få så mye godteri som mulig.

Et år bestemte jeg meg for å gå barbent som Huckleberry Finn.

Min mor lurte på hva jeg holdt på med.

Jeg gikk et par kvartaler og fikk nesten frostskader.

Men jeg var i karakteren.

Da knask eller knep ble populært på midten av 1900-tallet-

-kom godteriselskapene på banen.

Selskapene så at det var et stort marked her.

De kunne lage godteri som ble markedsført til halloween.

Selskapene lagde skumle godterier til denne høytiden.

Halloweengodteriene gjorde at knask eller knep-

-ble en barnevennlig aktivitet.

Barn! Hundrevis av barn!

-Hva skal vi gjøre? -Gi dem Tootsie Rolls.

-Men de er så mange. -Pakken inneholder nok til alle.

Plutselig har vi barn, forsteder, godteriselskaper-

-og en god grunn til å gå fra hus til hus.

Så halloween ble synonymt med knask eller knep over hele landet.

Med litt hjelp fra godteriselskapene ble knask eller knep et fast innslag.

Foreldrene våre sendte oss ut på egen hånd.

Det var en morsom kveld der vi kunne være ute i mørket.

Vi følte oss frie samtidig som det var litt skummelt.

Halloween var noe jeg så frem til.

Jeg hadde putevaret, kostymet og venner. Vi dro til utkanten av byen.

På den måten kunne vi jobbe oss hjemover igjen.

Trikset var å ha et putevar i bakhånd i tilfelle man fylte opp det første.

I dag deltar over 40 millioner barn, og foreldrene blir ofte med på moroa.

Poenget var å få mest mulig godteri.

Alle hadde putevar. Nå ser jeg ingen putevar lenger.

De har bare små plastgresskar. Det er ikke plass til stort i det.

Når det gjelder knask eller knep har alle barn en sjette sans-

-for hvor man får det beste godteriet.

Chelsea Laden, Destination Fear Man må planlegge ruten. Jeg visste hvor de gode husene var.

Jeg gikk forbi de dårlige husene.

Et av mine beste minner er fra naboen som var profesjonell fotballspiller.

Han ga oss de største godteriene. Jeg var alltid innom det huset.

Jeg ble oppdratt av en alenemor. Mamma kjørte oss til rike nabolag.

I mitt nabolag fikk vi av og til noen små sjokolader.

Man fikk ikke de store sjokoladene før man kom til de fine nabolagene.

På slutten av kvelden forandrer halloween karakter.

Og godteribyttet begynner.

Man dumper posen på bakken og sorterer Kit-Kat og Snickers.

"Jeg har ti Snickers og fem Kit-Kat. La oss bytte litt."

"Vil du ha en Snickers? Jeg kan ta M&M-ene dine."

Reese's Peanut Butter Cups var den mest verdifulle varen.

Man brydde seg ikke om mageknipet, for man gomlet i seg.

Man fikk et sukkerkick, men så krasjet man bare.

Man ville være våken hele natten, men det var vanskelig.

Hvert år finnes det en magisk kveld.

Da alle de skremmende vesenene kommer ut i alle nabolag.

Halloween har et rykte som en sorgløs kveld for barn i alle aldre.

På 1970- og 80-tallet sto høytiden overfor en krise-

-da en rekke sensasjonelle mediehistorier førte til massepanikk.

Politiet fikk meldinger om godteri som inneholdt farlige objekter.

Godteri gitt av fremmede var ikke lenger trygt.

Det kunne inneholde gift, barber- blader, nåler, til og med glassbrott.

Mange foreldre er bekymret for godteriet barna kan få.

Politiet i New York advarer foreldre om å sjekke godteriet de kjøper.

Det ble funnet nåler i godteri i fire butikker på Long Island.

Jeg husker at jeg kom hjem etter knask eller knep.

Min mor, basert på nyhetene om at det var barberblader i godteriet,-

-begynte å kutte opp sjokoladen.

Det er kanskje ting i godteriet, så åpne det før du spiser det.

Min far lurte på hva hun holdt på med.

Men rapportene tydet på at det faktisk var en ting.

Panikken begynte med en ekte sak.

En sjokkerende historie som media navnga "Candy Man-mordet".

I 1974 døde åtte år gamle Timothy O'Bryan fra Pasadena i Texas-

-av forgiftning på halloween.

Og det som verre er, guttens far, Ronald O'Bryan,-

-ble arrestert og tiltalt for forbrytelsen.

Dagens vitnemål kom fra Jimmy Bates, en nær venn av familien.

Bates sa at O'Bryan gikk til et tomt hus.

Etter at barna gikk videre så han O'Bryan med Pixy Stix-ene.

Senere den kvelden døde Timothy O'Bryan av å spise en Pixy Stix.

Ronald O'Bryan ble dømt til døden for å ha drept sønnen sin.

Texas henrettet ham med giftsprøyte.

Det ga saken en ny runde publisitet.

Det ble en veldig berømt sak.

Etter den fikk folk panikk. De tenkte at det fantes psykopater-

-som klusset med barnas godterier.

Paranoiaen nådde nye høyder i 1982,-

-da en rekke drap i Chicago ble riksnyheter.

Tylenol-kapsler ble fjernet fra hyllene etter syv dødsfall i området.

I 1982 ble en rekke Tylenol-flasker klusset med i Chicago. Folk døde.

De fant ikke ut av hvem som hadde gjort det før halloween.

Som følge av det var det mye frykt rundt halloween.

Byer forbød barna å gå knask eller knep det året.

Halloween er på søndag. Det fryktes at den store trusselen er-

-godteri som er klusset med.

Godterisalget ved dette supermarkedet har sunket 10-15 %.

Mange sier at de ikke vil dele ut godteri fordi det er for farlig.

Det er en veldig trist situasjon.

Man bekymrer seg for etterapere. Skremselen rundt klussingen-

-truer med å ende knask eller knep for godt.

Myndigheter over hele landet sier at hvis du er i tvil, kast det ut.

Cindy Kaza Jeg husker at jeg så det på nyhetene. Folk la barberblader i godteriet.

Jeg husker at min mor måtte sjekke alt godteriet mitt.

Det var en skremmende tid.

Når sant skal sies var det isolerte hendelser som ikke var anonyme.

Vi visste hvem som hadde gjort det, men fantasien fikk løpe løpsk.

Barberbladene endret ikke mitt syn på halloween.

Men jeg husker at det var noe vi måtte være obs på.

For det skjedde.

Med tiden minker panikken, og halloween overlever prøvelsen.

Massehysteriet etterlater et uutslettelig arr på kulturen vår.

Vandrehistorier om godterier verserer fortsatt.

Samt en økende frykt for fremmede.

Noen foreldre mener fortsatt at et ekte monster kan luske i skyggene.

Shane Pittman Det var også historier om forbrytelser i området.

Nærmere halloween måtte man være mer forsiktig.

For det kunne skje noe fælt.

"Aldri ta godteri fra fremmede." Men hva sier man på halloween?

"Gå og ta godteri fra fremmede."

Frykten for psykotiske mordere som følger etter barn på halloween-

-hadde enda en effekt.

"Night of the living dead".

Sent på 70-tallet og på 80-tallet kom det ut skremmende filmer-

-som bygde på gamle halloween- besettelser. De tok landet med storm.

Jeg har vært besatt av skrekkfilmer hele livet. Halloween passer dem.

Jeg husker at jeg gikk knask eller knep før jeg dro hjem-

-og så på slike filmer mens jeg gikk gjennom godteriet mitt.

Jeg har fortsatt den tradisjonen. Det blir ikke bedre enn det.

I 1978 stifter halloween og Hollywood et livslangt bånd-

-etter at lavbudsjettsfilmen med det kløktige navnet "Halloween" kom ut.

"Halloween" av John Carpenter skulle egentlig hete "Barnevaktmordene".

Heldigvis var en av produsentene smart nok til å si:

"Vi kan knytte filmen til høytiden. Da selger den nok bedre."

Og han hadde helt rett.

Det var denne filmen som ikke bare koblet halloween til skrekkfilmer,-

-men også gjorde halloween veldig skummelt.

Alle skumle filmer fungerer for meg rundt halloween.

Filmen "Halloween" er fantastisk, men jeg liker 80-tallsfilmer.

"A Nightmare on Elm Street" og "Pet Sematary" er sprøere og gøyere.

Men jeg liker "Fredag den 13.". Den første er den beste.

Etter hvert ble jeg gammel nok til å se skikkelige skumle filmer.

Dakota Laden Som slasherfilmer. Det var da jeg fant min forkjærlighet for dem.

Jeg er fortsatt besatt av skrekk.

"A Nightmare on Elm Street" var den første filmen som skremte meg.

Hver halloween ser jeg den for å finne tilbake til den følelsen.

Og for å huske barndommen.

Fans av skrekk ble fans av halloween.

Voksne begynte å feire halloween. Det samme gjorde eldre tenåringer.

Det økte feiringen av halloween i USA.

Men det endret også halloween så det ble mye mer visuelt farlig.

En ny generasjon kostymer inspireres av voldelige slasherfilmer.

For meg har det alltid handlet om spesialeffekter.

Som øyet som faller ut av hodet.

Jeg gledet meg til å komme i gang og gjøre meg klar hvert år.

Skrekkfilmer utnytter kaoset under halloween. Men det er bare fiksjon.

Hva skjer når kaoset blir skremmende ekte?

Det var djevelnatten i går, natten før halloween.

Kan lovløse halloweenfeirende slynge en amerikansk storby ut i anarki?

Halloween gir herlige skremsler hvert år.

Knask eller knep skulle holde destruktive impulser nede.

Men rampestrekene forsvant aldri helt.

Vi drev med TP, altså når man tar en toalettrull-

-og ruller den litt opp før man kaster den så høyt man kan.

Jo høyere, jo bedre, for den er vanskelig å få ned.

Man TP-er ikke tilfeldige hus. Man gjør det hos venner.

Men vi prøvde aldri å være slemme mot noen.

Vi bestemte oss for å egge skolen.

Vi egget vinduene i vårt eget klasserom. Det var morsomt.

Da jeg gikk på skolen dagen etter var vinduene helt tildekket.

Læreren visste at det var oss, for vi lo.

Det tok ikke lang tid å finne synderne.

Rampete barn har et rykte for vill oppførsel på halloween.

De er ikke de eneste som skøyer og skremmer vannet av fremmede.

De fleste halloweenene mine har blitt brukt til å skremme folk.

Min far er en skøyer. Han lærte meg tidlig å gjøre skøyerstreker.

Foran huset vårt hadde vi et fugleskremsel hele året.

Vi fant et lignende kostyme, og jeg satt ved siden av.

Og skremte folk som ringte på.

Det var hele halloween for meg det året.

Det jeg liker å gjøre, er å forvandle hagen til et show.

Jeg har lys og røykmaskin.

Jeg pleier å gjemme meg med kontrollen til røykmaskinen.

Jeg venter til ungene kommer opp til døren før jeg skrur den på.

De blir helt ville.

Jeg holdt en kul fest en gang.

Rikki Rockett, trommis i Poison Jeg bygde mange monstre med utløsere.

Av plastikk og masker. Jeg brukte tidsutløsere og bevegelsessensorer.

Og en mekanisme fra en gulvvifte for å røre hodene. Det ble en helt greie.

Jeg hadde en fyr i buskene med motorsag som skremte alle sammen.

Jason Hawes, Ghost Nation Jeg pleide å pynte huset mitt med laken og prosjektorer.

Det ble vist skremmende ting.

På et tidspunkt lagde jeg en falsk garasjedør på lakenet.

Det så ut som den ekte varen.

Den åpnet seg med en sensor da barna kom opp innkjørselen.

Kona tvang meg til å slutte med det, for alle unngikk huset vårt.

Så kona fikk meg til å slutte så barna ville føle seg trygge.

I mange deler av landet er ugagn forbeholdt en spesiell natt-

-da ungdommen går amok.

Natten før halloween kalles ofte for skøyernatten,-

-kålnatten, skadenatten, Tic Tac-natten eller djevelnatten.

Da jeg vokste opp var det ringeklokkenatten.

Vi ringte på dørklokker og løp.

Navnet på natten avhenger av hvor man kommer fra.

Men det er den natten man kan lage ugagn på.

I sin lange historie representerte djevelnatten opprør.

Ungdommer drev med uskyldige skøyerstreker, som egging og såping.

Men på 1980-tallet fikk djevelnatten i Detroit et mye mørkere rykte.

Skøyerstreker forvandlet seg til ødeleggelser.

Halloweenfeiringen ble overtatt av brannstiftere.

Og en stund lurte mange på om halloween burde avlyses for godt.

Det var djevelnatten i går i Detroit. Før var halloween tiden for ugagn,-

-men ikke nå lenger. 200 branner ble påsatt.

Når man tenker på djevelnatten, tenker man på brannene i Detroit.

Djevelnatten deres var særlig slagkraftig.

I mange år følte innbyggerne at byen var på randen til total anarki.

Hundrevis av branner ble påsatt. Myndighetene følte seg maktesløse.

De ba om støtte fra nabolagene for å snu denne trenden med ildpåsettelser.

Myndighetene fikk ikke bukt med det.

Men halloweenånden var sterk.

Brigader av frivillige patruljerte Detroits gater.

De ville holde halloween trygg, og endret djevelnatten til engelnatten.

Ingen brannstiftere kommer inn her.

Lampen min vil brenne, men ikke nabolaget.

Vi ser etter alle som ikke hører til.

Halloween skal være tryggere i år.

De samlet raskt frivillige som pat- ruljerte nabolagene og holdt utkikk.

I fjor gjorde Detroit det tydelig med sin antibrannkampanje-

-at de ikke lenger ville tolerere ødeleggelsen av nabolagene våre.

Ti år senere hadde de rundt 50 000 frivillige.

Det forandret til slutt djevelnatten til engelnatten.

Engelnatten fikk brannene under kontroll i Detroit.

Vi jobber sammen for å holde djevelen borte.

Vi tar enda et steg mot å gjøre Detroit til en verdensklasseby.

Halloween er skummel og mystisk.

En kveld der vi skjuler oss bak masker og omfavner den mørke siden.

Det er en tid da sløret er tynnere og portalen til en annen verden åpnes.

De døde går blant oss.

Kan demoner og djevler også komme inn i vår verden?

Fører halloween åndeverdenen nærmere vår?

Øker den paranormale aktiviteten?

Det antas at aktiviteten øker, men jeg har ingen bevis.

Men det hadde ikke overrasket meg.

Jeg vil gjerne besøke et hjemsøkt hus på halloween. Jeg burde gjøre det.

Hvis noen av årets 365 dager er hjemsøkt, vil det være halloween.

Det er en skummel årstid. Vi er fortalt at sløret er tynnere da.

Det er kanskje intensjonen til millioner, kanskje milliarder,-

-som fokuserer på meningen bak dagen. Og ser etter det.

Da kan opportunistiske ånder finne en vei til vår verden.

Grøssende paranormale møter på halloween er vanligere enn du tror.

Og skrekken kan hjemsøke vedkommende i årevis.

Det var nok i 1977 eller 1978.

Jeg var på vei til en venn for å gå knask eller knep.

Det var et hus på veien. Jeg la merke til en mann i vinduet.

Han så bare ut. Etter noen skritt snudde jeg meg igjen,-

-og da sto han utenfor huset.

Og så sto han midt i hagen og stirret på meg.

Jeg bestemte meg for å fyke av gårde som en Scooby-Doo-karakter.

Jeg fant ut at faren i huset hadde dødd noen år tidligere.

Så det var kanskje mitt første gjenferd.

Jeg aner ikke hvordan han gikk fra huset til utenfor-

-til midt i hagen uten å lage lyd.

Kan vi ta kontakt med de dødes ånd på halloween?

Det skulle bli satt på prøve av en som gjorde karriere av å snyte døden.

Den store tryllekunstneren og utbryterkongen Harry Houdini.

Harry Houdini var dynamisk. Han var en mann med et stort ego.

En mann med stor kraft.

Houdini var verdenskjent for sine utbryteregenskaper fra tvangstrøyer.

Eller fra vanntanker.

Han ble til og med levende begravd.

Men på halloween 1926 krevde til slutt døden Houdini.

Mange lurte på om Houdini kunne lykkes med den ultimate rømningen.

Den anerkjente magikeren brukte halloween til å sette det på prøve.

Harry Houdini etterlot instruksjoner til enken.

Hun skulle holde en årlig seanse for å kontakte ham på halloween.

Han ga henne et bestemt kodeord som kun hun visste om.

Kona Bess holdt løftet sitt og arrangerte en seanse i 1927.

Det er ånden til Houdini vi vil kontakte.

Houdini, er du her?

Men den store Houdini var tyst.

I 10 år prøvde Bess å kontakte sin kjære ektemann.

I 1936 prøvde hun en siste gang på toppen av Knickerbocker hotell.

Mrs Houdini, de 10 årene er omme. Har du tatt en beslutning?

Ja. Houdini kom ikke gjennom.

Jeg tror ikke at Houdini kan komme tilbake til meg eller noen andre.

Farvel, Harry.

Siden den gang har andre forsøkt å kontakte magikeren.

Spesielt rundt halloween.

Hvert år holder Houdinis etterkommere og familiemedlemmer seansen.

Og det er andre grupper som prøver å kontakte ham på halloween.

Den store Houdini er kanskje fortsatt der ute og venter på rett tidspunkt-

-for å entre de levendes verden.

Ingen vet hvor aktiv åndeverden er på allehelgensaften.

Men én ting er sikker: Noen av våre kjæreste tradisjoner er paranormale.

For forfedrene våre var åndeverden svært virkelig.

De feiret dagen med mange spådomsleker. Noen var makabre.

De tilkalte djevelen for å få vite navnet på sin fremtidige ektefelle.

De tilkalte ulike ånder for å hjelpe dem å spå fremtiden.

Halloweens ansikt, lykten, hadde et paranormalt formål.

De første lyktene var langt mer skremmende og laget av turnips.

Man lagde noen skumle ansikter og satte inn lys.

De ble satt foran døren for å skremme åndene så de ikke skulle komme inn.

Vi skjærer ikke ut turnips lenger, men gresskar.

Det er noe som kom med irske innvandrere.

Utskjæringen har mistet sin åndelige mening, men har blitt noe mye større.

Før halloween dro alltid familien til en gresskaråker.

Vi valgte gresskarene og skar dem ut.

Jeg prøvde å lage noe morsomt eller skummelt, men jeg lyktes aldri.

Jeg hadde en venn på barneskolen hvis far var bonde.

Hver halloween stilte han ut gresskarene.

De var forseggjort og fantastiske.

Vi kjørte til gården, der det sto hundrevis av gresskar langs veien.

Det var fantastiske utskjæringer. Det var spesielt.

Utskjæringene tiltrekker publikum og kunstnere.

Men selve gresskaret kan være en invitasjon til ugagn.

Å knuse gresskar var stort da jeg var ung.

Men når jeg ser tilbake på det,-

-hvis noen hadde knust gresskarene mine, hadde jeg blitt forbannet.

Så jeg angrer på ødeleggelsene jeg forårsaket som tenåring.

Halloweentradisjoner ses på som harmløs moro tross opphavet sitt.

Men for millioner av religiøse amerikanere er de urovekkende.

Ondskapen er svært reell for dem.

Og å feire det gjør de mørke kreftene mektigere.

For dem er halloween en natt som tilhører djevelen.

Markerer halloween tilbakekomsten til hvileløse ånder?

Eller noe langt mer illevarslende?

Er sataniske krefter i sving på halloween?

Halloween har alltid vært kinkig for meg.

Min mor har vært pastor siden jeg gikk i 3. klasse.

Jeg snakker om ikkekonfesjonelle kristne som snakker i tunger.

Dalen Spratt Det var en sørstatskirke, så vi feiret ikke halloween.

Min mor lot meg ikke gå knask eller knep, kle meg ut eller pynte huset.

Halloween ble tilbrakt i kirken, og ikke for å glorifisere djevelen.

Juwan Mass Under oppveksten skydde man demoniske energier.

Det samme med spøkelser og ånder.

Vi sa aldri ordet halloween under oppveksten i et religiøst hjem.

Vi ble fortalt at det var demonisk.

Religiøs frykt for djeveldyrkelse på halloween er århundrer gammel.

I Skottland på 1500- og 1600-tallet-

-var de ekstremt besatt av hekseri og hekser.

Skottene var redd for hekser. De hadde en pakt med djevelen.

Det var noe som måtte utslettes.

Da skottene skrev om halloween nevnte de alltid hekseri.

Frykt for hekser og det diabolske-

-ble innprentet i amerikansk kultur helt fra begynnelsen av.

Ingen byer vet det bedre enn Salem i Massachusetts.

Vinteren 1692 ødela nesten landsbyen med 2000 innbyggere seg selv-

-da tre kvinner ble anklaget for hekseri.

-Fortell hvordan du diet på slangen. -Fortell.

Dere er løgnere!

Anklagene ble til massehysteri. 200 stykker ble anklaget for hekseri.

-Vil den dømte si noen ord? -Jeg er uskyldig!

14 kvinner og 6 menn ble henrettet.

Selv en hund ble drept for å stå i ledtog med djevelen.

Panikken tok slutt da guvernørens kone ble anklaget for å være en heks.

Men frykten for hekseri og djevelen er fortsatt er sterk kraft.

Spesielt rundt halloween.

Mange kirker frykter demonisk innflytelse såpass-

-at de har skapt alternativer til halloween.

Over hele USA deltar barn på hallelujakvelder.

For meg var hallelujakvelder å samles med venner og besøke ulike boder.

Vi var på parkeringsplassen til kirken og fikk godteri med bibelvers.

Vi fikk godteri og hang med barna. De mente det var tryggere i kirken.

De fleste kirkegrupper tilbyr familievennlige alternativer.

Men noen få kirker har tatt det lenger.

Det blir kontroverser når de omfavner det mørke og støtende.

Det er et spøkelseshus ulikt alt du har sett tidligere.

Og det finnes bare ståplasser.

I nyere tid arrangerer noen kirker helveteshus på halloween.

En pinsemenighet i Denver har sin versjon av et helveteshus.

Vær så snill å ringe sykehuset!

Med scener fra et ulykkessted med en fyllekjører,-

-en blodig abort, et tenåringsselvmord-

-og en begravelse for et aidsoffer.

Husene spiller på frykt for sataniske krefter og evig fordømmelse.

Til den dag i dag er helveteshus vanlige i visse deler av landet.

Men religiøse alternativer til halloween har aldri blitt akseptert.

Mange barn som ikke kan feire finner kreative måter å bøye reglene på.

Det verste var å gå på barneskolen da man fikk lov til å kle seg ut.

Jeg ble smart. Rundt 4. eller 5. klasse-

-kom rappegruppen Kris Kross ut.

Stilen deres var at de gikk med klærne bak fram.

Jeg gikk hjemmefra med dongeribukser og en baseballskjorte.

Da jeg kom til skolen tok jeg på meg klærne feil vei. Jeg var Kris Kross.

Det var det eneste kostymet jeg slapp unna med. Mor visste ingenting.

Mange som ble nektet halloween som barn finner ny mening som foreldre.

Russell Acord Familiens tro gjorde at vi ikke feiret halloween.

Jeg vokste opp uten det og savnet det nok mest som barn.

Som voksen får jeg oppleve det hvert eneste år.

Jeg opplever det sammen med min datter.

Halloween har en helt ny mening nå som jeg har barn.

Jeg lar dem ha så mye gøy som mulig på halloween.

Foreldrene mine spør om barna mine har det gøy på halloween.

Men de minner meg alltid på den egentlige betydningen av halloween.

Og hva jeg ble lært i oppveksten.

Selv den dag i dag tror de helt og fast på-

-at halloween kan være farlig hvis man feirer det.

Halloweenparaden handler om bildemuligheter for foreldrene.

-Nå må vi kjappe oss. -Du ser snart ut som Frankenstein.

En måte å vise frem barna og få et perfekt innlegg på sosiale medier.

Ser jeg ut som Frankenstein, som monsteret?

Hvert år deltar millioner i en eller annen form for halloweenparade.

Hei, Frankenstein.

Men det ligger en dypere mening bak tradisjonen.

Religiøse opptog er en del av mange høytider.

Men halloweenparader tok en djevelsk vri på de gamle skikkene.

De økte i popularitet på 1900-tallet da høytiden ble stor.

Halloweenparader begynte tidlig på 1900-tallet-

-så hele byen kunne nyte halloween.

De har fortsatt med det i flere byer landet over.

Det er en måte å inkludere alle på.

Da halloween ble ansett som farlig begynte nabolag å arrangere parader-

-for å holde barna på sin egen gate og for å inkludere alle.

Det er en herlig måte å samles på, være trygge og vise seg frem sammen.

For halloween er en ekshibisjonistisk høytid.

Da halloween utviklet seg så noen en mulighet.

Kan halloweens rebelske karakter-

-brukes til å forandre hvordan samfunnet ser på seg selv-

-og hva som er akseptert?

Parader var et perfekt redskap.

Etter de urolige 60-årene og den andre feministbølgen på 70-tallet-

-og en allmenn følelse av frihet og uttrykk i kulturen vår,-

-begynte det å vise seg på halloween.

-Har du noensinne sett noe lignende? -Aldri i livet.

Homofile menn i skandaløse kostymer tøyde strikken.

Og det ble stadig mer populært.

Halloweenparader var en måte for homofile å vise seg frem-

-på en tid da samfunnet holdt dem nede.

I halloweenparadene tok de rampelyset og krevde anerkjennelse.

Det er dette som skjer når Key West slipper seg løs. Det blir Mardi Gras.

Fantasy Fest-paraden er så glitrende og fargesprakende som man får den.

Tusener av tilskuere fyller gatene, og turister kom helt fra Virginia.

-Er du litt sjokkert av dette? -Ja, det er jeg.

Paradene sjokkerte kanskje følsomheten til middelklassen.

Men med tiden hjalp de landet mot større aksept av LHBTIQ-miljøet.

Dagens prideparader har sine røtter i 1980-tallets halloweenparader.

Vest-Hollywood-paraden i Los Angeles er veldig kjent.

Folk fyller gatene i ville kostymer.

Det er artig. Man blir transportert til et annet sted og en annen tid.

Jeg er helt naken! Jeg er ikke riktig antrukket.

Et av favorittminnene mine er da jeg gikk i Greenwich Village-paraden.

Det var to millioner tilskuere langs veien-

-og 40 000 til 60 000 deltakere bak meg.

Jeg vil si at det var et av livets høydepunkter.

Parader og gatefestivaler er ikke de eneste destinasjonene på halloween.

Noen ganger vil man bare bli skremt.

Hvorfor er folk ute etter å bli skremt vannet av på halloween?

Alle elsker å bli redde.

Jeg vet ikke hvorfor, men det er et kick man ikke får andre steder.

Da setter vi i gang.

Straks: Spøkelseshus.

Halloweenattraksjonen som skremmer deg til døde.

Halloweentradisjoner har mørke og makabre røtter.

Uansett hvor familievennlige de har blitt.

Hvorfor trekkes vi mot ting som skremmer oss?

Det er noe vi har i kulturen vår; en glede over å bli skremt.

Det har blitt mer og mer sofistikert. Vi gjør det i vår egen hage.

Vi betaler for å bli skremt.

Psykologer sier at det er bra for en.

Når man vet at det er simulert, øver man på å bli skremt på ordentlig.

Man blir en kriger.

I oppveksten var det få nabohus som virkelig ga jernet.

Jeg husker en episode fra jeg var fire eller fem år gammel.

Jeg gikk ned en mørk gangsti til døren for å ringe på klokken.

Og han gjemte seg.

Han strakk seg etter oss da vi gikk forbi.

Jeg hadde mareritt om det i lang tid etterpå.

Vi er opptatt av å skremme oss selv på halloween.

Vi har skapt attraksjoner som skal gi oss de skumleste møtene man kan få.

Spøkelseshus nærer vår sult for hårreisende skrekk.

Man finner dem over hele landet. De tiltrekker millioner i året.

Hvis man ikke støkker i et spøkelseshus føler man seg snytt.

Kommersielle spøkelseshus har eksistert i minst et århundre.

De har blitt så raffinerte at mange beskriver dem som et helvete.

Jeg gransker hjemsøkte hus. Og jeg elsker spøkelseshus.

Hvis du ser meg i et, så skriker jeg og holder meg fast i andre.

For jeg vet at jeg snart blir skremt.

De spiller på frykt og får deg til å skrike.

Man føler seg levende i det øyeblikket.

Vi så det ikke komme. Jeg gråt nesten.

Da Poison var på turné dro jeg til et spøkelseshus på et tivoli.

De kjente meg igjen og sa at jeg kunne få en privat omvisning.

Jeg ville være en av dem. "Greit, du får en jobb."

De kledde meg ut og ga meg en motorsag. Jeg skremte folk i timevis.

-Skremmende! -Forferdende.

Dine verste mareritt vekkes til live.

Spøkelseshus er en millionindustri.

Det er rundt 5000 hus til enhver tid i USA.

De har blitt svært sofistikerte når det gjelder rekvisitter-

-og animatronikk.

Og skuespillerne har flotte kostymer og fæle masker.

Nivået har økt for spøkelseshusindustrien.

Dette var mitt livs beste kveld.

Disse attraksjonene er ikke begrenset til spøkelseshus.

De dukker opp nesten overalt.

Jeg vokste opp nord i New York, så vi besøkte mange hjemsøkte maisåkre.

Det er en maisåker som er kappet så det blir en labyrint.

Noen av dem kan være enormt store. Man kan tilbringe timevis der.

Man går rundt og prøver å komme seg ut.

Men det er utkledde mennesker som gjemmer seg for å skremme deg.

Ekle maislabyrinter.

Helvetesaktige høyturer.

-Nifse cruisebåter. -Møt min venn.

Er bare noen av måtene vi velger å bli skremt på.

Og med alle disse attraksjonene er det god mulighet for å skremme folk.

Min mor lagde en hjemsøkt sti i nabolaget hvert år.

Tanner, Chelsea og Alex lagde den hjemsøkte stien.

Vi hadde en skog kalt "Boogie-skogen".

Før vi flyttet dit utførte man sataniske ritualer der.

Min mor ville lage en hjemsøkt sti til halloween.

Familien til Dakota, Chelsea, Alex og min-

-kappet ut en sti i skogen bak huset.

Vi hadde åtte ulike stasjoner. Alle gjorde sitt for å frike ut folk.

Jeg hadde en hvit maske og sto ved siden av en rekke dukker.

Da folk gikk forbi, skremte jeg dem.

Jeg husker at jeg skremte vannet av folk flere ganger.

For de forventer det ikke. De ser et falskt lik på bakken.

Men så dukker det opp en hånd.

Jeg hang i et tre et år i fullt klatreutstyr.

Tauet var festet over en grein. Jeg hang der og skremte alle.

Vi hadde mye rart, som en standard blodig maske og skumle gresskar.

Vi hadde alt mulig.

Det er noe spesielt ved å se noen lage en mine man aldri har sett før.

Da har man oppnådd noe.

Halloween pleide å være den ene dagen i året da barn kledde seg ut,-

-var våkne lenge og spiste så mye godteri de ønsket.

Men noe virkelig skremmende skjedde da de barna vokste opp.

Det var et trist øyeblikk da jeg innså at jeg hadde blitt for gammel.

Det er kanskje en alder man ikke burde gå knask eller knep lenger.

Det er kjempetrist.

Jeg vil si at man bør fortsette til man får rare blikk.

Men samtidig føler jeg ikke at man burde ha en aldersgrense på det.

Barn som har blitt voksne klarer ikke å gi slipp på halloween.

Halloween var stort for min generasjon.

Vi har blitt voksne, men vi fester fortsatt, bare på andre måter.

For naboene misliker at 50-åringer ringer på og ber om godteri.

Det fungerer ikke like godt.

I nyere tid har voksne gjort den tidligere familiehøytiden-

-til årets største og villeste festdag.

Disse barna vokste opp med svært barnevennlige halloweenfester.

Og nå som de er unge voksne vil de fortsette med det.

Mange har egne barn.

De tenker at de voksne bør være en del av det.

Det kommer fra de samme barna.

Voksne strekker halloween mye lenger enn barn.

De holder drøye fester.

Og presser grensene for å utforske en skumlere og mer sexy versjon.

Sex og død er fundamentale motiver.

Og begge blir fokusert på under halloween.

Voksenfester er en fest for øyet.

Med kostymer like blodige og voldelige som i en slasherfilm.

Halloween tok mye av glamouren fra Hollywood.

De sofistikerte og herlige spesialeffektene vi ser-

-blir til kontaktlinser som gjør øynene svarte.

Arreffekter og blod.

Vi tar det fra Hollywood og skaper det selv på halloween.

Hollywood inspirerer også stilen.

For unge voksne er halloweenfester perfekt for å miste hemningene-

-og finne seg en make.

Det er en sammenheng mellom adrenalinet man får av å være redd-

-og adrenalinet man får fra en potensiell sexpartner.

Så halloween har ikke bare blitt skremmende, men også flørtende.

Folk som må gå i arbeidsantrekk-

-kan kle seg i det mest utfordrende kostymet man kan tenke seg.

Og det er helt akseptabelt. Man viser hva man har å tilby.

Det er den voksne versjonen av halloween.

Voksne kvinner tar halloween til et nytt nivå.

Det er ikke Disney-karakterer, men noe helt annet.

Det er det halloween handler om.

34 % av alle voksne kler seg ut. Tallet er 62 % for unge voksne.

Og de vil ha noe sexy.

Både kvinner og menn ivrer etter å vise seg frem på halloween.

Da jeg gikk på høgskole hadde vi en halloweenfest.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gå med, så jeg tok på meg et håndkle.

Jeg var Håndklemannen. Jeg gikk bare ut av dusjen.

Alle jentene likte det, men det var det billigste kostymet jeg kom på.

Jo flere voksne som blir med på moroa desto mer kreative blir kostymene.

Det omdefinerer sexy.

Dagens kostymer er mer satiriske og ironiske.

Sexy kostymer som var glamorøse på begynnelsen av 2000-tallet-

-har ikke kommet tilbake etter finanskrisen i 2008.

Når man ser sexy kostymer er de satiriske.

Som en sexy Mr Rogers.

Kostymene er en kommentar som fungerer på flere plan.

Det ene er ironisk sett.

Hver generasjon finner opp en ny versjon av halloween.

Det er i evig forvandling, men det er noe som forener oss alle.

Hva driver den stadige forvandlingen?

Hva er halloweens sanne formål?

Halloween ble født i en annerledes og mer magisk verden.

Der spøkelser, ånder og andre vesener hjemsøkte forfedrene våre.

Det har blitt en kveld for familie og venner.

Der man skaper minner mens vi skremmer vannet av hverandre.

Hvorfor vekker en høytid inspirert av døden og åndeverden-

-så mange varme og nostalgiske følelser?

I tusener av år markerte halloween slutten på sommeren.

Og begynnelsen av mørketiden på høsten og vinteren.

Denne skremmende årstiden får alle til å stoppe opp og tenke.

Halloweens essens er å huske de døde og hvor du kommer fra.

Å huske forfedrene dine, de som skapte verden du bor i.

Man opprettholder tilknytningen til fortiden.

Det er en måte å opprettholde en tilknytning til sin egen kultur.

Det lar en gå inn i fremtiden med en viss trygghet.

I tiårenes løp har vi søkt trøst i selskapet til de vi elsker.

Halloween er årets skumleste og mørkeste høytid.

Hvem bedre å tilbringe den med enn familie og venner?

Det halloween var, og er, for meg, er familie, venner og samhold.

Det er tilknytning, det er moro og spennende, noe å glede seg til.

Faren min er grunnen til at jeg liker halloween. Han lagde egne sanger.

Han fikk oss interesserte. Uten ham ville jeg ikke ha vært det.

Jeg har tre døtre og tre sønner.

I 15 år måtte jeg være Udyret fordi en av dem ville være Skjønnheten.

Det var en artig tid. Det er en dag vi elsker.

Utover familienostalgi er halloweens hensikt noe unikt og personlig.

Jeg elsker å se barn gå knask eller knep.

Jeg elsker å se foreldre som lar barna utforske sin egen kreativitet.

Og å lage kostymer.

Det endrer seg med alderen, men alle vennene mine elsker å kle seg ut.

Det er som å gå tilbake i tiden. Halloween er for alle.

Det er en tid å slippe løs vår undertrykte opprørsånd-

-og omfavne mørket.

Halloween er en tid man kan være kreativ uten å bli dømt.

Det er veldig befriende.

For alle er sprøe og uttrykker seg selv.

De utforsker ting uten å bli dømt.

Det er vakkert.

For noen er det den eneste dagen de virkelig føler seg frie.

Halloween ble gjenfødt i USA og bærer med seg tradisjonen-

-som begynte rundt bålet i Irland for over 2000 år siden.

Jeg tror ikke halloween slutter med det første.

Når samfunnet endrer seg radikalt er det godt å ha noen tradisjoner.

De gir oss noe å holde fast ved. Noe vi har gjort i tusener av år.

Det er fortsatt med oss i dag.

Hvert år vokser festen med vetter og spøkelser i popularitet.

Halloween er en refleksjon av hvem vi er som mennesker.

Og vår vedvarende kamp mellom årstidene.

Livet og døden.

Lyset og mørket.