Original subtitles

Kalahari ligner et paradis, men er jordas mest forræderske ørken.

Etter den korte regntida er det mange vannhull, til og med elver.

Men etter noen få uker synker vannet ned i sanden.

Vannhullene og elvene tørker inn.

Gresset blir vakkert gulaktig, og er et glimrende beite for dyrene.

Men i de neste ni månedene er det ikke noe vann.

Så de fleste dyrene drar bort og etterlater gresset urørt.

Mennesker skyr Kalahari-ørkenen som pesten, de kan ikke leve uten vann.

Det vakre landskapet er tomt for mennesker.

Bortsett fra det lille folket i Kalahari.

Buskmennene er vakre, små og grasiøse.

Hvor andre raskt ville dø av tørst-

- lever de i denne ørkenen som ikke ligner en ørken.

De vet hvor de finner røtter, og hvilke bær som er spiselige.

Og de kan det der med vann.

Om morgenen kan en f.eks. samle dugg på blader som legges ut dagen før.

Man kan få vann fra et gresstrå.

Uanselige kvister viser hvor en kan grave. Og finne en enorm knoll.

Den skrapes med en pinne som er kløyvd for å gjøre kanten skarp.

Man tar en håndfull flis, holder tommelen mot munnen og klemmer.

De må være verdens mest fornøyde folk.

De har verken kriminalitet, straff, vold, politi, dommere eller sjefer.

De tror gudene bare fyller jorda med gode og anvendelige ting.

I deres verden er ingenting dårlig eller vondt.

Selv ikke en giftslange er dårlig, en må bare unngå den bitende enden.

Slange smaker faktisk nydelig, og skinnet kan bli til en fin pose.

De lever i det vidstrakte Kalahari i små familiegrupper.

Familiene møter sjeldent andre.

Stort sett lever de helt isolert, uvitende om andre folks eksistens.

Det finnes buskmenn som aldri har hørt om siviliserte mennesker.

Hører de en drønnende lyd fra en skyfri himmel-

- antar de at gudene har spist for mye, så magene deres rumler.

Iblant ser de bevis på gudenes luftutslipp.

Språket deres er egenartet, det består mest av klikkende lyder.

De straffer aldri barn, de snakker aldri strengt til dem-

- så ungene er veldig veloppdragne og lekene er fantasifulle.

Når de jakter, dypper jegeren pilen i et beroligende stoff.

Bukken kjenner bare et stikk, og pilen faller.

Bukken springer, men blir døsig og stopper.

Etter en stund sovner den.

Jegeren sier unnskyld og forklarer at familien trenger kjøttet.

Et trekk som virkelig skiller buskmennene fra alle andre-

- er at de ikke har noen eierfølelse.

Der de bor er det ikke noe en kan eie, bare trær, gress og dyr.

Disse buskmennene har aldri sett en stein.

Det hardeste de kjenner til er tre og bein.

Deres verden er vennlig, intet er så hardt som stein, stål og betong.

Bare 100 mil sørpå ligger en enorm by.

Og her finner man det siviliserte mennesket.

Det siviliserte mennesket tilpasset omgivelsene etter seg selv.

Det bygde byer, veier, kjøretøy-

- og trakk strømledninger til arbeidssparende apparater.

Men jo mer det forbedret omgivelsene for å forenkle livet-

- jo mer kompliserte det det. Nå går barna 10-15 'ar på skolen-

- for å lære å overleve i den innviklete verdenen de ble født i.

Og det siviliserte mennesket må nå daglig tilpasse seg-

-dets selvskapte omgivelser.

Heter dagen mandag og tallene 7, 3, 0 viser seg-

- må en omstille seg fra hjemme- miljøet til et helt annet miljø.

8, 0, 0 betyr at alle må se opptatt ut.

Jeg har en bra historie om handikappete barn.

Ikke noe deprimerende stoff i spalten din!

Greit, alt skal være fryd og gammen selv om det kjeder dem i hjel.

10, 3, 0 innebærer at man kan slutte å se opptatt ut i 15 min.

For deretter å se opptatt ut igjen.

Kan du bruke dette om lærermangelen i Botswana?

De tar hvem som helst som kan lese og skrive.

Jeg fikk kjeft for en historie om ran.

I min spalte skal alt være fryd og gammen. Beklager.

Dagen blir stykket opp, og for hver del må man tilpasse seg på ny.

Ikke rart folk går litt i spinn.

- Forstyrrer lyden i hodet mitt deg? - Nei.

Har du klippet om lærermangelen? Kanskje de kan bruke meg.

I Kalahari er det alltid tirsdag, torsdag eller søndag, hvis du vil.

Ingen klokker eller kalendere sier hva man skal gjøre.

Bråkete fugler med urørlige vinger hadde begynt å vises på himmelen.

En dag falt noe ned fra himmelen.

Xi hadde aldri sett noe lignende.

Det lignet vann, men var hardere enn noe annet i verden.

Han lurte på hvorfor gudene hadde sendt den til jorda.

De hadde aldri sett noe vakrere, og lurte på hvorfor gudene sendte den.

Pabo satte fast fingeren, og barna syntes han var morsom.

Xi lagde lærreimer med tingen. Den hadde rett form og vekt.

Den var også herlig glatt, ideell til å preparere slange.

Pabo oppdaget at han kunne spille på den.

Hver dag oppdaget de en ny bruksmåte for tingen.

Den var hardere, tyngre og glattere enn noe de kjente til.

Det nyttigste gudene hadde gitt dem, en arbeidssparende mekanisme.

Men de uforsiktige gudene hadde bare sendt én.

For første gang kunne man ikke dele, for det var bare én.

Plutselig trengte alle den stadig vekk.

Noe de aldri hadde trengt før, ble et behov.

Fremmede følelser våknet: følelsen av å ville eie, ikke å ville dele.

Og andre ting kom: sinne, sjalusi, hat ... og vold.

Xi ble sint på gudene. Han ropte at de skulle ta tilbake tingen.

Gudene tok den ikke tilbake. "Dere må være gale," ropte Xi.

Så ropte han: "Pass på! Pass på!" Men det var for sent.

Tingen falt på hans datter Dani.

Han bar bort tingen og begravde den.

Den kvelden var det ingen latter og prat rundt bålet.

En merkelig følelse av skam hadde slått dem. De var veldig stille.

Xi sa: "Jeg har begravd tingen. Den gjør oss ikke ulykkelige igjen."

En hyene kjente blodlukta fra tingen og gravde den opp.

Men et sint vortesvin jaget bort hyenen, som mistet tingen.

Neste dag fant Dani den.

Broren Tema hørte henne spille og ville også prøve.

Den kvelden var de veldig ulykkelige.

De snakket om tingen som hadde kommet inn i deres liv.

Den hadde ikke noe navn, de kalte den "den onde tingen".

Gaboo sa: "Kanskje gudene var åndsfraværende da de kastet den.

De har alltid sendt gode ting, som regn, trær, røtter og bær-

- for vi er deres elskede barn. Men nå har de sendt den onde tingen."

Xi sa: "Tingen hører ikke til på jorda.

Imorgen går jeg til verdens ende og kaster den."

Gobo sa: "Jeg tror det er langt til verdens ende.

Du må kanskje gå i 20 dager, kanskje i 40."

Xi sa: "Jeg begynner å gå i morgen."

300 mil nordpå, i Birani, var det problemer i gjære.

35 millioner for å bekjempe erosjonen i Munda-dalen ...

Vent, minister ...

Ut, Maffara, vi trenger bilen!

Sam Bogas gjeng! Du sa de var i Cabinda.

- Jeg trodde det. - Hvor mange slapp unna?

- To jeeper, fire slapp unna. - Sam Boga var ikke med.

Denne gangen må han dø! Finn ham og drep ham selv.

Kom hit med ham!

Hvor er Sam Boga?

Hvor er skjulestedet deres?

- Kom inn med ham i korridoren. - Kom med ham.

Hvor er Sam Boga? Hvor er skjulestedet deres?

Før dem-

-til helikopteret.

De dro sørover. Jeg dirigerer dere fra helikopteret.

Bensinsluker.

Fire av de åtte morderne flyktet i to jeeper. De fire andre ble skutt.

Morderne bar brune T-skjorter, kjennetegnet for Bogas terrorister.

Ifølge øyenvitner deltok ikke Sam Boga selv i mordene.

Han antas å ha styrt angrepet fra et sted tett på hovedstaden.

Ministrene for utdanning, offentlig arbeid og jordbruk ble drept.

Presidenten, som unnslapp med et kjøttsår, vil nå tale til nasjonen.

Vi fikk tatt presidenten og fem ministere!

Nei, det fikk dere ikke. Det er han.

Det var Guds vilje at jeg ble skånet, men vi sørger over tre ministere ...

Han lyver, jeg så seks som falt!

Dere drepte tre, såret fem og mistet fire.

Hvorfor må jeg jobbe med amatører?

- Slapp dere unna uten problemer? - Ja, de finner oss aldri.

- Hva har skjedd? - Vi gikk tom for bensin.

- Når da? - For et kvarter siden.

Vil du si noe nå? Hvor er Sam Boga?

Hvor er skjulestedet deres?

Neste gang er du litt høyere opp!

Jeg skal fortelle det. Jeg skal fortelle det! Jeg skal vise dere!

Bananskogen i Dumgaze ...

Oberst Gasa, hører du meg? Bananskogen i Dumgaze. Følg meg.

Vi vil ha presidenten, ikke den pokkers utdanningsministeren.

Neste gang blir jeg med, og så tar vi ham på senga.

Dekk til!

Gjør klar bazookaen. Fort, fort!

Dekk til den der også. Fort, fort!

Gå i dekning. Du går dit. Forsvinn derfra, din idiot.

De er der! De er der! De syns ikke, men de er der.

Se, der er de.

Ok. Pokker.

Slutt!

Stille!

Vær klare.

La oss dra.

Det mest nysgjerrige vesenet i Afrika er bavianen.

"Den er ond," sa Xi. "Gi meg den, så jeg kan kaste den bort fra jorda.

Den har voldt min familie mye sorg, og vil gjøre det med din også."

Han snakket lenge og alvorlig, til bavianen begynte å lytte.

Til slutt slapp den tingen. Xi sa: "Det var veldig klokt gjort."

- Du skai flytte til Botswana? - Jeg vil bare komme meg litt bort.

- Men til Kalahari! - Botswana er mer enn ørken, mamma.

Kom deg inn. Hvorfor setter de skruer der man ikke kommer til?

Mitt i fjeset mitt.

Jeg må ligge her på ryggen hvert år.

Demp deg litt, Mpudi, jeg prøver å stille inn skanneren.

Nå kan du fortsette.

Hvert år kommer du hit med større telt og bedre utstyr-

- men du har den samme gamle jeepen. Og jeg må slite ræva av meg.

Snodig, denne elefantmøkka mangler helt bor.

Hallo, pastor. Hva gjør du på en hest?

Veivhuset mitt er i stykker, og jeg skal møte den nye læreren i Mabula.

Du kan ta den der, men den er i elendig stand.

Jeg lovte å jobbe litt her, så Mpudi får ei uke til å lappe den sammen.

- God morgen, Mpudi. - God morgen, pastor.

- Klarer den en tur til Mabula? - Den er en djevel å starte. Unnskyld.

- Men klarer den det? - Jeg skulle jo få ei hel uke.

Det er krise. Går den til Mabula og tilbake?

- Jeg har ikke sett på bremsene ennå. - Mpudi!

Den klarer det ... Men den blir en djevel å starte.

Den er din, pastor.

Jeg kan nok ikke kjøre den. Mpudi kaller den visst antikrist.

Ja, litt av en sak.

Jeg håpet ...

Jeg håpet du kunne dra.

- Jeg er utilpass blant kvinner. - Det er vi alle.

I kvinnelig selskap kopler hjernen min ut, jeg blir en komplett idiot.

Da bør du treffe flere kvinner. Du vil vel hjelpe meg med dette?

Choke! Choke!

Prøver du å drepe meg, jeep-dritt?

Ikke stopp motoren, da får du den aldri i gang igjen.

- Og du har ikke noen håndbrems. - Det sier du nå!

Farvel, pastor. Farvel, Mpudi.

En dag raste et høylytt dyr forbi Xi mens han lå og sov.

Det etterlot seg snåle spor, som om to enorme slanger hadde passert.

LUKK GRINDA

Alle legger seg ned på bakken! Alle sammen! Ligg ned!

Du, legg deg ned. Og du! Alle legger seg ned!

Du der, hører du? Legg deg ned!

- Han hører ikke, han er døv. - Hold kjeft!

Hei, våkne! Gi oss bensin. Har to jeeper passert?

Ja, de tok halve lageret og et stort fat bensin, og jeg måtte ligge ned.

Hvis du finner dem, så be dem betale. De tok så mye.

Morn.

Miss Thompson? Navnet mitt ... Navnet mitt ...

Navnet mitt er ... Navnet mitt ...

- Navnet mitt er Andrew Steyn. - God dag.

Pastoren har ødelagt veivhuset, så han bad meg ...

Hvor langt skal vi kjøre? Hvor langt skal vi kjøre?

Unnskyld.

- Hei, Andrew. - Hei, Phineas.

- God morgen, madam. - God morgen.

Unnskyld, madam, unnskyld! Jeg er virkelig lei for det.

Hva gjør du?

- Hva gjør du ... Bremsen er ødelagt! - Ja.

- Men hva gjør du da? - Åpner grinda.

- Hvordan kommer jeg meg ut? - Det går bra, jeg ...

Jeg skal bare ...

- Dette er sprøtt, jeg kommer ut. - Nei da, jeg må bare ...

- Hva gjør du nå? - Lukker grinda. Ikke vær redd.

Vil du ta livet av meg? Er du gal?

Det går bra, Miss Thompson. Den kommer tilbake.

Hva mener du med at den kommer tilbake? Skulle dette være morsomt?

- Unnskyld, bremsene virker ikke. - Det har jeg lagt merke til.

Xi så en person og hilset, men mannen hørte ham ikke.

Han sa: "For en merkelig pinne. Har den vokst på et tre?"

Hvorfor sprang mannen sin vei?

Da innså han at det måtte ha vært den onde tingen som skremte mannen.

- Den stoppet. - Ja. Kan du starte den igjen?

Nei, vi satte inn nye drev, og de sitter veldig hardt.

- Hvor langt er det til misjonen? - Cirka fem mil.

- Når vi fram innen det blir mørkt? - Jeg vet ikke. Den stoppet.

- Kan du ikke starte den igjen? - I morges var vi tre menn og en hest.

Jeg kan lage bål. Vi har litt mat og en sovepose.

- Overnatte? - Jeg er redd for det.

- Er du sikker på at den stoppet? - Ja, la du ikke merke til det?

Jeg kan bære deg over, så du ikke trenger ...

Forsiktig!

Takk.

Unnskyld ... Jeg er lei for det.

Se på kjolen min! Skoene ... Jeg har mistet skoene.

- Unnskyld! - Vekk med labbene!

- Unnskyld. Jeg henter veskene dine. - Nei, du mister dem. Jeg henter dem.

Det går bra!

La den være. Jeg trenger den ikke.

Idiot.

La meg være i fred. Ikke prøv deg!

- Det er borte. - Hold deg unna meg!

- Nei, jeg ... Det var vortesvinet. - Hvilket vortesvin?

- Det er borte nå. - Forsvinn!

Jeg ville ikke ... Jeg mente ikke ...

Bare en kilometer derfra ble Xi forstyrret i matlagingen.

Når et neshorn ser et bål stormer det inn og tramper det ut.

- Jobber du her i Botswana? - Ja, jeg... Ja.

- Og hva driver du med? - Jeg samler gjødsel. Jeg ...

- Spring! - La meg være!

Miss Thompson? Miss Thompson?

- Alt i orden, det er borte. - Hvem?

- Neshornet. - Hvilket neshorn?

- Så du ikke at det trampet ut bålet? - Du gjorde det, jeg så det!

Jeg ville ikke at det skulle komme tilbake, så ... Så du det ikke?

- Hold deg unna! - Miss Thompson ...

Hvis et neshorn ser et bål, kommer det og tramper det ut.

Neshorn gjør det. Det er et interessant fenomen.

Du blir grepet av plutselige begjær og fabler om neshorn!

Jeg skal vise deg. Jeg lager et nytt bål.

Du tror jeg lyver. Jeg skal vise deg.

Du skal få se at det kommer tilbake. Du tror jeg lyver.

Kanskje det er for langt borte. Kanskje vindretningen er feil.

Mr. Steyn ...

Spør om ikke neshorn tramper ut bål.

- Jeg snakker ikke språket deres. - Jeg spør.

Der ser du! Tswana-folket rister alltid på hodet når de sier ja.

- Hva gjør du? - Jeg lager kaffe.

Sir ... Noen kjørte forbi, viste ikke pass og hadde gevær. Dette er Frank.

Kjørte de i to jeeper? Da følger to panserbiler etter, ser du dem?

- Jeg ser en. - Stopp den!

Frank? Frank? Frank, hva var den lyden?

Jeg stoppet dem!

Forklar at vi ikke tillater at de krenker vårt territorium.

Løytnant Mabasha ber om tillatelse til å forfølge Sam Boga.

En bevæpnet styrke får ikke komme inn i Botswana.

- Men jeg må få tak i Sam Boga. - Vårt politi overgir ham til dere.

- Kan de ikke hjelpe oss? - De gir beskjed til pastoren.

Jeg tror jeg kan få opp jeepen. Det er en vinsj foran.

Mr. Steyn. Mr. Steyn!

- Miss Thompson? - Kan du hjelpe meg?

Ikke se!

Det er et watape-tre. Pass deg for dem, de tar fatt i en.

Kan du gi meg kjolen min? Den ligger i kofferten.

Den rosa med hvit kant.

Tusen takk.

Den morgenen så Xi den styggeste personen han noensinne hadde møtt.

Bleik som noe som hadde kravlet ut av en råtten trestamme.

Håret var langt og hvitt, som om hun var veldig gammel.

Og stor. Man ville måtte grave en hel dag for å finne føde til henne.

Gå bort.

Tross varmen dekte hun kroppen med skinn som lignet spindelvev.

Hun måtte være en gud, og han lurte på hva hun gjorde her nede.

Men han var glad for at han kunne gi tilbake den onde tingen.

Han sa taktfullt at han trengte den ikke, men hun var uhøflig og gikk.

- En buskmann. Hvordan kom han hit? - Jeg vet ikke.

Det var en gud til, med ild i seg. Røyken kom ut gjennom nese og munn.

Xi sa: "Den gjorde familien min ulykkelig, så ta den tilbake."

Forstår ikke.

Hvor er bilen?

Jeg skal prøve å få den ned.

Det lød en underlig lyd, og Xi så et fantastisk dyr-

- med bein som gikk rundt og en merkelig gud på ryggen.

Guden hadde et rødt skinn på kroppen og hår i ansiktet.

Hvor i helsike har du vært? Pastoren er helt fra seg.

Gudene kunne ikke snakke, de pludret som aper.

Hva har skjedd? Hvor er antikrist?

- Hvorfor i helsike gjorde du det? - Det tar vi siden. Vi må få den ned.

- Og hva gjør buskmannen her? - Vet ikke, han prøver å si noe.

- Snakker du språket deres? - Ja.

Den hårete kunne snakke.

- "Dere får tilbake flaska nå." - Jeg har ikke gitt ham den.

- Han vil ikke ha flaska. - Da får han kaste den bort.

Den hårete sa: "Vi vil ikke ha den, du må kaste den selv."

Xi ble skuffet. Han syntes det var urettferdig at han måtte kaste den.

Han begynte å tvile på om de virkelig var guder.

Hopp ut! Hopp ut!

Opp i den. Kjør!

Den store hvite jegeren kommer til unnsetning.

Miss Thompson, formoder jeg. Hva sier du til å reise standsmessig?

- Takk. - Trenger man en boksåpner?

- Originalt. Milady ... - Tusen takk, Mr. Steyn, for ...

Farvel, Miss Thompson.

Jeg er forresten Jack Hind. Jeg lovte pastoren å lete etter dere.

Det var snilt av meg. Vil du sitte der?

Takk, Mr. Steyn.

Vi ses, Steyn. Vi ses, Mpudi.

Jeg vil ikke snakke om det.

Hun tror jeg er en gærning. Jeg sa at jeg driver med å samle gjødsel.

Jeg sa ikke at jeg analyserer den til doktoravhandlingen min.

- Var det tøft? - Jeg vil ikke snakke om det.

Så tøft? Vel, lidelsene dine er snart over.

Når vi kommer fram må du stå og se vakker ut under velkomstsangen-

- men så kan du slappe av, ta et bad og spise frokost.

Er det sant at neshorn tramper ut bål?

Hvor har du hørt det? Sa Steyn det? Hvorfor skulle han fortelle noe sånt?

- Jeg vil ikke snakke om det. - Her, det vil pigge deg opp.

Hun ville ikke tro på neshornet. Nei, jeg vil ikke snakke om det.

- Hvordan endte denne i treet? - Hun satt fast i et tre og jeg ...

- Hun har blomster på trusene. - Og sånn havnet den i treet?

Ja.

- Skal jeg ikke vinke eller bøye meg? - Nei.

Geriljalederen Sam Boga og banden hans har trengt inn i Botswana ...

- Hvor mange? - Ikke 300 engang.

Dere har sløst med ammunisjonen, så vi kan ikke forsvare oss engang!

Bytt fra automatisk til enkeltskudd.

Det er automatisk, og det er enkeltskudd.

Sam Boga er ytterst farlig, og han og banden hans er bevæpnet ...

- Hvorfor er du så fin? - Jeg skal gi henne disse.

Du ser ut som om du skal i begravelse.

- Le og si at hun ser godt ut. - Når ble du ekspert?

Jeg har sju koner. Jeg vet hvordan en gifter seg med dem.

- Ingen vet hvordan en lever med dem. - Hvorfor giftet du deg da?

Jeg får lære deg litt om livet en dag.

"Hver eneste tallerken ble knust av Mr. Ingen.

Det er han som ødelegger bøkene våre ..."

- Kom inn. - God morgen, Mr. Steyn.

- God morgen. - God morgen, Mr. Steyn.

Jeg kom med ...

Vær så snill, bare la det være.

Jeg hadde med meg skoene dine.

Kom inn.

Kom inn.

Du vil ikke snakke om det, hva?

Synd.

Det var noen dyr som så latterlige men gode ut, og Xi var sulten.

En gutt pludret, så han hilste og sa: "Jeg skjøt et av dyrene.

Snart sovner det, og da kan vi spise det." Men gutten sprang bort.

Kanskje for å hente familien sin til festen.

Det lød en underlig lyd, og enda et dyr med runde bein dukket opp.

Gutten og en voksen hoppet ut. De virket opprørt.

"Kom og sett dere," sa Xi. "Det er nok kjøtt til oss alle."

Men mannen var uhøflig og grådig. Han tok hele dyret.

Xi sa: "Vil du spise alt, må jeg skyte et annet til meg selv."

Mannen ropte, men Xi ville ikke ha noe å gjøre med en slik snåling.

Plutselig hørtes et tordenskrall.

Xi sprang etter dyrene. Han var veldig sulten.

Snakker du engelsk? Du har rett til å tie.

Men alt du sier kan bli brukt imot deg.

Hvorfor er du så fin?

Jeg skal i retten. Politiet tok en buskmann for buskaptyveri-

-og de vil at jeg skal tolke.

Xixo!

De førte Xi til et sted med flere mennesker.

Han smilte til dem, men ingen smilte tilbake.

Tolk.

Xixo, du anklages for ulovlig å ha slaktet ei geit-

- den 21. september 1980 ved Oniamatokwe. Skyldig eller uskyldig?

Det var vanskelig å tolke. Xis språk hadde ingen ord for "skyldig".

Til slutt spurte Mpudi: "Skjøt du et dyr?"

Ja, men han tok det. Han ville ikke dele det med meg.

- Erkjenner han seg skyldig? - Ikke skyldig.

- De dømte ham til døden. - For ei geit? Nei!

Tre måneders fengsel er det samme. Han kommer til å dø!

Han har aldri sett en vegg i hele sitt liv.

- Forklarte du det ikke for dem? - De sa: "Ro i salen!"

- Men de burde vite det. - Ingen kjenner buskmennene.

- Ingen går dypt inn i Kalahari. - Hvordan vet du så mye om dem?

Da Botswana var engelsk, slo jeg en politi som forulempet faren min.

Jeg flyktet inn i Kalahari-ørkenen. Og jeg døde, av uttørking.

Noen buskmenn begravde meg, bare hodet mitt stakk opp.

I to uker helte de i meg vann og mat.

Da de gravde meg opp var jeg nesten hvit. Som deg. Æsj!

Jeg var der i tre år. De er noen vennlige småtroll. Han dør.

- Kan jeg dra til Mahadi? - Vil du hilse på ... Hva heter han?

- Jeg vil få ham ut! - Ikke gjør noe dumt.

- Hvis vi forklarer dem ... - Blir du også med?

Ja.

Han vil prøve å spise i morgen.

- Har han ikke spist hele uka? - Nei.

Selvfølgelig er vi bekymret. Han har elleve uker igjen.

Er det ikke noe vi kan gjøre?

Muligens hvis noen vil ansette ham, men han har ingen erfaring.

Han kunne lære deg ting om planter og dyr.

Ja, vi vil ansette ham som ekspert i økologi.

Han må bli i deres tjeneste i elleve uker.

Forlater han dere, vil han få en veldig lang straff.

- Vi kan ikke sette ham inn i jeepen. - Nei.

Jeg forstår ordene, men meningen ...

Han snakker om en dårlig ting. En ond ting, og om verdens ende.

Forklar ham at han må bli hos oss i elleve uker.

- Han vet ikke hva uker er. - Ok, da sier vi når han kan dra.

Hei. Jeg hører at dere har en buskmann som jobber her.

Han heter Xi.

- Er de gode sporjegere? - De beste i verden.

Kan han spore en såret antilope for meg?

Her mistet vi den.

Han finner den.

Vent på oss!

- Unnskyld, jeg visste ikke ... - Jeg vil ikke snakke om det.

Fort, få dem ut!

Dere kan kaste våpnene deres.

Vil dere at jeg skal skyte dem?

Kom ut nå. Hendene over hodet.

Ta ut alle barna.

Jeg vil gå østover til Motambe, og jeg vil ta med meg alle barna.

Ser jeg en bil, et fly, en politi, en soldat eller en person-

- meier vi ned barna. Har dere radio i bilen?

Si til hovedkvarteret at jeg vil ha en 15 km bred korridor.

Hæren og politiet får rense området.

Mat og vann skal plasseres med tre mils mellomrom-

- og alle skal forsvinne før vi kommer dit. Si det til dem.

Still dem i en ring. Jeg vil ha en sirkel rundt meg.

La de små bli igjen, de klarer det aldri.

Rens området fra denne enden, for jeg vil begynne å gå om to timer.

Rydd bort alle!

Jeg lærer ham å kjøre for moro skyld. Vi har ikke annet å gjøre.

- Tenker du fortsatt på skolefrøkenen? - På en måte.

Jeg vil foreta en vilttelling i Nioko.

- Hvordan skal jeepen holde? - Vi tar den fra hverandre.

Kom, Xi!

Han kjenner ikke til dører.

Slutt med det pokkers spillet. Ok, tida er inne. Opp med dere.

Nå går vi, søta. Hold dem i en ring rundt meg. Kom an, ingen etternølere.

- Vekk med labbene! - Hold kjeft.

- Få dem inn i en sirkel. - Ikke rop til dem.

- Det der er ikke noen pokkers sirkel. - De ender bare i firkant.

La dem gå i firkant, da. Ikke la dem spre seg.

- Hvem sier at de kommer forbi her? - Han vil ha en 15 km bred korridor.

Dessverre må vi flytte oss til han har passert.

- Hvor finner jeg Andrew Steyn? - Cirka åtte km den veien ...

Jeg blir med og viser. Johnny, kjør dem til Mahadi.

Si at de skal synge. Sett i gang, syng. Syng!

Hvor finner vi ham?

De dro i morges.

- De dro igjennom. - Han kommer til å møte Boga.

- Kan man kjøre rundt? - Det er veldig langt.

Kom igjen.

En ... to ... tre ... fire ...

...fem ... seks voksne oryxantiloper.

- Det er mennesketing, sa han. - Hvor?

Der nede.

En av hærens lastebiler. De tar av noe. Lurer på hva de driver med.

Det ser ut som mat, kokekar og sånt. Kanskje det er en piknik.

Merkelig, de drar sin vei. De dro sin vei og lot tingene ligge.

Merkelig.

Vel, vel. En, to, tre ...

Du måla dem hvile. De små orker det ikke.

De får hvile når vi kommer til maten. Det er langt til Motambe.

- De kan ikke gå tre mil uten mat. - Stopp!

Se der! Jeg sa at dere skulle slutte med deres dumme spill.

- De små må få gå tilbake. - Ingen går tilbake.

Snart har alle såre føtter. Den neste som faller av skyter jeg!

Du og du, hjelp henne. Må hun bæres, så bær henne.

Ser jeg dere spille kort igjen, så ved gud ...

- Fremad marsj! - De kan ikke, de er ikke soldater.

Vil de spise, er det best de går.

Er du redd for å skade ditt image hvis du innrømmer at du tok feil?

Stopp!

Du ... kom hit!

Gå til bakketoppen der, og vift med denne til soldatene ser deg.

Gå ned til dem og si at Sam Boga gjorde en feil.

Nå vil jeg at de skal legge igjen mat hver 15. km. Forstått?

- Ja. - Av sted med deg!

Fremad marsj!

En struts og fire, fem, seks, sju ...

En masse barn. Maten må være til dem.

- De har gevær! - Barna?

Nei, det er bevæpnede menn. Det er ikke noen piknik.

Jeg tror barna er gisler. Hva sa de på radioen om Sam Boga?

Han sa at jeg skulle gå til toppen og vifte med kangaen min.

- Tre mil er for langt, sa Miss Kate. - Er hun der nede?

Vi må immobilisere dem. Er buskmenn gode til å snike?

- De beste i verden. - La ham se på dem.

Forklar at mennene med våpnene er onde, og at vi må bedøve dem.

- Han spør hvordan de kom inni der. - Nei, de er ikke ...

Du får forklare.

Om en time går vi. Jeg tar meg en lur.

"Kjære Miss Thompson, kidnapperne har fått en immobiliserende innsprøyting.

Når de har sovnet, må dere avvæpne dem."

Han må ikke gi henne lappen før han har skutt alle.

Han må dra tilbake tråden fort, så de tror de ble stukket av en veps.

Det kommer til å gå. Dypp nålen hver gang.

Jeg ser ikke småtrollet. Jo, der er han.

- Se på det der. - Han er dyktig.

- Det skjer ikke noe der nede. - Det tar tid.

Hvem er du?

Hun trenger hjelp når de våkner.

Jafta, våkne. Du må våkne. Du kan ikke sove nå. Kom.

- Det er tau i bilen. - Jag ham ... Nei, han kan hente det.

Han kan ikke gire. Men jeg sa at han kan kjøre på hvilket som helst.

Du tar den, og du tar den.

Jeg tar ... Det er bare seks. De skulle være åtte.

Kanskje de også sover. Jeg vet ikke!

Gå forsiktig rundt blant barna, og si at når vi tar geværene-

- må de springe og gjemme seg i kløftene bak oss. Ok? Bra!

Klare? Gå!

Nei, Frans! Ned! Og bli der!

Tilbake! Tilbake, alle sammen!

- Pass på! - Unnskyld.

Gå rundt, du, jeg dekker deg.

Tilbake! Tilbake!

- Fire, fem, seks ... To mangler. - Han her, og noen skudd derfra.

Se!

'-999 deg på magen.

Hold ham, Mpudi!

- Hva har skjedd? - Har du vann? Hold disse.

- Hva har skjedd? - Det er en lang historie.

Er alle de der døde? Har du drept dem?

- De sover. - Hvor er Kate og barna?

De gjemmer seg der borte. Herregud, Mpudi!

Pass på den fyren der.

Kate, alt er i orden. Dere kan komme fram.

- Dere kan komme fram nå. - Jack?

Hei, marinen har landet. Alt er i orden, dere kan komme fram.

Kom igjen ... Kom!

Nå er dere i sikkerhet. Samle sammen mennene før de våkner.

- Fikset du ham ordentlig? - Ja. Reis deg.

Gå!

- Se opp! Slutt å fjase, Steyn. - Unnskyld, unnskyld.

- Jeg beklager. - For all del, Steyn. Av sted.

Milady.

Sersjant, be om busser til barna over radioen.

- Hvordan ble han den store helten? - Vi får dra tilbake til utstyret.

Han sier takk og farvel, og håper du får mange barn.

- Jeg kommer til å savne ham. - Buskmenn kjenner ikke til penger.

- Hva annet kan jeg gi ham? - Buskmenn trenger ikke ting.

Ifølge loven skal han jo ha pengene.

Kalahari ligger den veien.

Han må finne den onde tingen og kvitte seg med den.

- Jeg kommer til å savne ham. - Jeg også.

Skal du se sånn ut i all evighet? Fortell henne at du var helten.

Det kan jeg ikke, men jeg vil snakke med henne og si ...

Jeg vil si: "Du synes nok at jeg er en idiot, Miss Thompson-

- men vanligvis er jeg helt normal. Det er bare i dameselskap...

Egentlig er det et interessant psykologisk fenomen.

Hva skjer hvis en mann med et slikt parafreudiansk syndrom-

- møter en gifteklar kvinne?" - Et annet merkelig ord, sikkert.

- For akademisk? - Ja, hva nå det betyr.

Jeg skal uttrykke meg enklere. Jeg sier: "Miss Thompson ...

Kate. Kate ... Det er egentlig bare et interessant psykologisk fenomen."

Det forstår hun. Hun er jo lærer.

Når det ikke er noen kvinner der, fanger jeg insekter uten å skade dem.

Jeg er ikke en klossmajor. Jeg trenger bare litt øvelse.

Vent på meg. Du trenger støtte!

Der er hun.

- Sett i gang før elevene kommer. - Ja.

God morgen. God morgen, Miss Thompson.

- God morgen. - Hvordan går det?

'Bråk og du? 'Bråk og du?

Jeg har det bra, takk.

Kate ...

Du synes jeg er en idiot, men jeg er egentlig ikke sånn.

Det er bare når jeg er sammen med kvinner, med deg ... Unnskyld.

Vanligvis er jeg helt normal, men i selskap med kvinner-

- får jeg for mange tommelfingrer og hjernen slutter å funke.

Pass på!

- Det er mel. - Jeg ser det.

Det er ...

...faktisk bare et interessant psykologisk fenomen.

Et freudiansk syndrom, kanskje. Den dagen jeg kom med skoene-

- ville jeg si unnskyld og forklare at jeg egentlig ikke er så teit.

Men jeg spolerte det, så jeg klandrer deg ikke hvis du tror ...

Egentlig er det et interessant psykologisk ...

Når vi blir bedre kjent, vil du se at jeg ikke alltid er så klossete.

Et interessant psykologisk fenomen.

Ja, du er et interessant fenomen, og jeg synes du er veldig søt.

Xi begynte å tvile på at han ville finne verdens ende.

Men plutselig en dag lå den der.

Ansvarlig utgiver: Tomas Crutze

Tekst: SDI Media Group