Original subtitles

Innkommende videosamtale.

Bare lyd.

Kate... Alvorlig talt?

F�r man ikke engang se deg om morgenen n�r du har bursdag?

Det er det siste du vil se, tro meg. Du er traumatisert nok.

Hold opp, bursdagsjente. Anne og jeg kommer innom.

Nei, jeg er ikke klar. Vi ses ved frokosten, Weston.

9. juni 2067. I dag fyller jeg 21.

De fleste feirer at de har gjennomlevd enda ett �r.

Et helt �r.

Noen her p� Columbus 7 n�r aldri 21.

Det er noe med at deres lunger ikke klarer den gjenvunne luften.

Jeg har lest om hvordan det var � vokse opp p� jorden.

Jeg kan bare lese og tenke. Jeg har aldri v�rt der.

I begynnelsen ble solen skapt for � gi lys og liv til jorden vi levde p�.

V�r planet l� i perfekt avstand fra solen-

- for at dens mangfold av dyr, planter og mennesker skulle kunne bo der.

Men det som en gang opprettholdt livet, ble det som avsluttet det.

Da jorden falt ut av bane, rettet vi den opp med partikkelakseleratorer.

Resultatet ble markhull rundt om i galaksene.

Temperaturen p� jorden steg til helt uh�rte niv�er.

Til slutt fordampet alt vann.

Uten vann d�de alle planter.

Uten planter d�de alle dyr.

F�r menneskeheten d�de ut forlot sju romskip jorda.

Det var for 40 �r siden.

Skipene s�kte etter en ny planet som kunne opprettholde menneskelig liv.

I 37 �r har vi s�kt forgjeves.

Det eneste som holder motet oppe er treningen min.

UKJENT STED INDIKASJON OM N�RLIGGENDE TRUSSEL

- Vi blir beskutt! - Hvor langt til kontrollstasjonen?

- Knapt 100 meter. - Dekningsild!

Framover!

Kom an!

50 meter framover!

- Du sinker oss, Foster. - Du rekker ikke � sjekke flankene.

Er det vanskelig � holde f�lge med meg?

- Du sier at kvinner er like sterke. - Ti stille, Calder.

- Jeg gir ikke etter under press. - Dere slurver der nede.

Calder, du r�rer deg for raskt. Dere har to minutter p� � n� m�let.

V�r raske, men samtidig n�ye. To minutter.

Sjekk deres magasin.

Ok, alle sammen. Hold dere til meg, s� klarer vi det.

F�lg meg.

Jeg besvarer ilden. L�p n�r de lader om.

- Spre dere. - Mindre enn ett minutt.

Hvor er det?

- If�lge m�leren min er vi her. - V�r p� vakt, jenter.

Jeg ser det. 20 meter.

Kontakt til venstre.

Slutt p� �velsen.

Ikke ille. Det kan bli bedre, men det var ikke ille.

� trene i simulatoren er det n�rmeste vi kommer � ferdes utenfor skipet.

Det er ikke virkelig, men milj�skiftet gir meg daglig noe � se fram til.

Min vurdering finner dere i deres individuelle rapporter.

Hvorfor trener vi? Vi bruker det aldri.

- Vi m� v�re klare. - Klare?

- Klare...for hva da? - N�r vi skal forlate skipet.

Ok. Lykke til med det.

Hei. Du trenger ikke t�le det bare fordi han er broren min.

Kom igjen, n� kj�rer vi n�rkamp.

S�nn ja! Deres tur. To og to.

En, to, tre, fire...

Hook, jabb, en to, kne...

- Ta det rolig. - �lreit, h�r etter, alle sammen.

To minutter fristil.

Du er en av de minste her, s� hold deg n�r og bruk kn�r og albuer.

Du sl�r for mye med armene, bruk kjernen.

Skal du bare st� der og kritisere meg?

- Jeg har ikke sagt noe. - Det trengs ikke.

Langsomt er mykt. Mykt er raskt.

- Hva skal det bety? - Sl� langsomt og mykt.

Bedre. N� enda langsommere.

Bra. Langsomme, presise bevegelser skaper muskelminne,

- som skaper en smidig bevegelse. Med smidighet kan du �ke hastigheten.

Det er bra. Men ha t�lmodighet.

Jeg liker ikke n�r du retter p� meg foran de andre.

Det gj�r jeg for � gj�re deg sterkere.

- Jeg lovte faren din �... - Du trenger ikke v�re faren min!

Eller storebroren min.

- Hvem skal jeg v�re? - Kapteinen min.

Kom an, sl�.

N�r skal vi reise gjennom markhullene?

Ikke hold igjen. Sl� ordentlig.

Vi er d�ende, det vet du. Det er v�r eneste sjanse til overlevelse.

Kommer ikke p� tale.

- De andre skipene kan ha gjort det. - De kan ogs� v�re d�de.

Det er verdt risken. Vi d�r her ute.

Opp med hendene.

- Opp med hendene. - Det var bedre.

Ok. Er du klar til � fortsette?

�lreit. Kom igjen.

Lyset ferdes nesten 300000 km per sekund.

S� vidt vi vet kan intet i v�rt fysiske univers ferdes fortere.

Siden lyset beveger seg s� fort, og siden hastigheten er konstant,-

- kan vi bruke den for � m�le universets enorme avstander.

Solens n�rmeste stjerne er Proxima centauri.

Fra den tok det lyset mer enn fire �r � n� jorden.

Lys fra n�rmeste galakse, Andromeda, ferdes til jorden p� to millioner �r.

S� her langt har jeg klart meg i 21 �r.

V�r eneste sjanse er ved � ferdes fortere enn lyset gjennom et markhull.

Kom an, fortell. Jeg skal ikke si noe.

Jeg skal virke overrasket. Kom igjen, si hva som skal skje...

Vi f�r se.

- Hei. - Hei. Vet dere hva som hender?

Kapteinen til stede.

Dere skal f� noe � se p�.

Noen vet nok at vi er langt hjemmefra, fra det en del kalte hjemme.

Vi er langt ute p� landet.

Vi fanget nylig opp et signal...

...fra et markhull i Hovantsystemet.

Et signal fra et av de andre skipene?

Nei, ikke fra skipene, men fra en planet i markhullet.

Signalet er svakt, men det er der.

Det var deg, hva? Du oppdaget den.

Det er v�r f�rste kontakt p� 37 �r.

37 �r i denne kalde blikkboks som er skipet v�rt.

For mange av dere er det deres eneste hjem.

Vi har lenge ventet p� en s�nn mulighet.

Vi drar dit for � unders�ke.

Vi sender et speiderskip under ledelse av meg og et mindre team.

- Listen offentliggj�res kl. 9.00. - Slapp av, du st�r p� listen.

Dersom planeten er beboelig... kan den bli v�rt nye hjem.

Speiderskip l�sgjort.

- Hei, kaptein? - Ja?

Hva var det beste med jorden for deg?

Luften.

Det var noe annet enn det gjenvunne skrapet vi puster p� skipet.

Beskriv den.

Frisk... Klar... Ren.

S�rlig etter regnet.

Jeg savner visse lukter.

Havet og nyklipt gress...

G�r inn i markhullet.

- Har du noensinne ridd p� en hest? - Hva?

Ja, bare �n gang.

Det var faktisk med faren din. Vi kan ikke ha v�rt mer enn 11 �r.

P� vei hjem fra skolen en dag passerte vi en hage der det fantes hester.

Pappaen din sa: "Vi kan vel g� inn dit og ri p� en av dem?"

Vi hoppet over og gikk bort til en hest. Pappaen din var forsiktig.

Han klappet henne og hoppet opp p� ryggen hennes.

Hun reiste seg p� bakbeina og han...

...holdt seg med ene h�nden og holdt den andre opp i luften, og han lo.

Han fikk henne rolig, s� hoppet han av og sa: "N� er det din tur."

- Advarsel for n�rliggende objekt. - Hold dere fast, n� blir det humpete.

Umiddelbar fare.

Advarsel!

Begynner kroppsanalyse.

Kroppsanalyse fullf�rt. Puls 200.

Blodtrykk 125/85. Livskraft 90 %.

Innkommende videosamtale.

Kate, vi tar inn vann! Vi trenger hjelp! Kate, h�rer du meg?

H�rer du meg? Vi trenger hjelp!

Jeg kommer, Hayley.

Topografisk analyse. Sporing begynner.

Hayley Swindle befinner seg 1 km unna.

Hayley, stopp!

Spark med f�ttene.

Hva skjedde?

Skipet styrtet.

- Nei, nei... - Skipet styrtet.

Dette stemmer ikke. Det er ikke sant.

Vi m� komme opp.

- Hvor er kapteinen, Anne og Weston? - Hayley!

H�r p� meg. Jeg vet at du er i sjokk, men vi m� reise oss og hjelpe til.

Ok?

Kate!

- Jeg vet ikke hva jeg skal gj�re. - Stopp.

- Anne? - Jeg vet ikke hva jeg skal gj�re.

- Hva skal jeg gj�re? - Trykk mot s�ret.

- H�rer du meg? - Hun bl�r for mye.

Hayley, hjelp meg � snu henne.

- Kommer hun til � klare seg? - Anne?

- Hva skjedde? - Det er ok, jeg er her.

Hva er det? Weston, si at det ikke er mitt blod.

Du m� puste langsommere. Pust langsommere.

S�nn ja. Ta det rolig. Ok.

Jeg m� se hva som har hendt f�r jeg kan hjelpe deg.

Anne! Jeg m� se hva som har hendt.

Fortsett � trykke mot s�ret.

Anne...

- Ja? - Du kommer til � d�.

Nei, det m� v�re noe vi kan gj�re!

- Det m� v�re noe... - Hold opp, Weston!

Anne. Se p� meg.

Anne? Se p� meg.

S�nn ja. Anne?

- Er hun... - Anne?

Er hun... Er hun d�d? Si at hun ikke f�r d�, Kate.

Si at hun ikke f�r d�, Kate.

Hun kan ikke v�re d�d. Vi m� gj�re noe.

Jeg er s� lei for det, Anne.

H�yt oksygenniv�. Tyngdekraften normal.

Kate.

- Kate. - Gi meg en liten stund.

N�dsignalet er ikke lenger aktivt. Hva betyr det?

Hva skal vi gj�re?

Jeg er s� lei for det, Anne.

Nei! Hold opp!

Weston, Hayley? H�rer dere?

Er det noen som h�rer meg?

V�r s� snill, svar.

Innkommende videosamtale.

- Svar. - Kaptein, det er Kate. Hvor er du?

Kate! Takk og lov for at du er i live.

Anne er d�d.

Det er min feil. Jeg fikk henne med p� reisen.

Det er ikke din feil. Om noen skal f� skylden, s� er det jeg.

- Har du n�dd noen av de andre? - Nei.

Jeg s� at noen hadde overlevd krasjet. Weston, Hayley og noen til.

Men vi er ikke alene her. Vi ble angrepet og jeg ble bortf�rt.

- Av hvem? - Innf�dte arter.

To ulike slag. Den ene er menneskeaktig.

Men veldig dyrisk og illsint. De andre var monster. Beist.

Du klarte �penbart � flykte. Er du uskadd?

Ja.

Har du gjort en topografisk analyse?

Bare delvis. Mest for � lokalisere Hayley.

Jeg sender det jeg har, s� b�r du kunne se hvor jeg befinner meg.

Ok.

Henter. Analyserer.

Sammenf�yer. Vi er koblet, men alt er ikke med.

- Helsetilstanden din? - Den var ikke s�rlig god.

- Hva er brukket? - Jeg har det bra.

- Hva er brukket? - Beinet mitt.

Hvor ille er det?

Ja... Jeg kommer ikke til � danse tango p� en stund.

- Du er 60 km fra meg. - Sjekk topografien igjen.

En del av skipet er markert, med medisinsk utstyr og n�dsender.

Har du lokalisert signalet som kalte oss hit?

- Det forsvant i markhullet. - Hva kan jeg gj�re?

Du n�r meg f�rst, jeg er mellom deg og skipet.

Terrenget du m� ta deg gjennom er vanskelig.

Var smart, det vil ta noen dager for deg � komme hit.

Jeg antar at du begynner � bli trett og sulten. N�r spiste du sist?

- Jeg vet ikke. - Bruk skanneren og finn noe spiselig.

Sl� leir for natten og hvile, s� kan g� i morgen tidlig.

Begynner analyse.

Plante uspiselig.

Kaptein Hunters helsetilstand. Puls 32.

Blodtrykk 83/45. Livskraft 56 %.

Se s� mange av oss som har d�dd!

Du klarer ikke � lede oss!

Jeg har holdt oss i live.

Jeg har gjort det som har v�rt n�dvendig.

- Alle liker ikke metodene dine. - F�lg oss eller d�!

Drep henne!

Stille! Jeg skal ikke skade deg.

56 km til m�let. Beregnet tid: to dager.

Kaptein Hunters livskraft: 43 %.

Raskeste veien g�r rett opp.

Det tar for lang tid. Jeg kom ikke langt nok i dag.

Er du i sikkerhet?

Ja.

Hvordan g�r det med deg? Svar �rlig.

Vel... Ikke bra.

Jeg fikk stoppet bl�dningen, men jeg har mistet mye blod.

Beinet ser ikke bra ut.

Og jeg begynner � f� vanskelig for � puste n�.

Jeg har fremdeles over 40 km igjen.

Jeg vet ikke om jeg rekker fram.

Hva er den st�rste svakheten hos de fleste av oss?

Sviktende tiltro.

Jeg tror p� deg, Kate.

Ikke tenk p� meg. Jeg holder ut.

Hvil n�, s� tar du igjen tiden i morgen.

- God natt, kaptein. - God natt.

49 km til m�let. Beregnet tid: 47 timer.

Kaptein Hunters livskraft: 39 %

G�.

15 km til m�let. Kaptein Hunters livskraft: 33 %

1 km til m�let.

Kaptein.

Kaptein!

Hei, Kate. Jeg visste at du ville klare det.

- Du ser ikke godt ut. - Takk.

La meg se.

- Begynner kroppsanalyse. - Jeg beklager dette.

Du har... dr�mt hele livet ditt

- om � sette foten p� en planet, og s� ble det s�nn.

Analysen fullf�rt.

Beinet er ikke helt av.

Ingen andre s�r er alvorlige.

BRUDD RIBBEIN

Du har et brukket ribbein som har punktert en lunge.

Det forklarer hvorfor det er tungt � puste.

Du m� ta deg til skipet og hente f�rstehjelpssettet.

Ja. Jeg m� starte n�dsenderen for � n� moderskipet.

Hva er den lyden?

En hest.

Har du funnet en hest?

P� denne planeten? Og s� red du den hit?

Hun reddet meg, og jeg reddet henne.

- Har du f�tt kontakt med noen andre? - Nei.

N�r skipet ankommer, kommer vi til � kunne...

...lete etter dem.

Det er best du stikker. Vraket ligger bare 13 km unna,

- men det er vanskelig terreng. Du kan ikke ta hesten.

Slapp av, jeg passer henne.

Jeg beklager alt dette, Kate.

V�r forsiktig.

- Jeg er framme. - Det er bra, Kate.

- Aktivere den p� h�yest mulige punkt. - Oppfattet.

Jeg klarte det. N� aktiverer jeg n�dsenderen.

Henter inn signal. N�dsenderen aktivert.

Godt jobbet. Kom deg tilbake hit med f�rstehjelpssettet n�.

Jeg er p� vei.

SIGNAL AKTIVERT

Kaptein, signalet vi fulgte tidligere, er aktivert.

- Jeg forst�r ikke. - Kate... Jeg vet hvor vi er n�...

- Den eneste forklaringen... - Kaptein!

Sporer kaptein Hunter. Signalet hans er i n�rheten.

Kaptein...

Kaptein, er du der?

V�r s� god, bare drep meg.

Snakker du det antikke spr�ket?

Jeg trenger din hjelp.

Hva har du gjort med vennene mine?

Jeg vet hvor vennene dine er.

Jeg heter Rogan.

Vi kan hjelpe hverandre.

Hvor er vennene mine?

Om jeg forbl�r, f�r du aldri vite hva som har hendt dem.

Ok. Sett i gang og fortell.

- Kan du sy? - Hva?

- Sy, med n�l. - Hvorfor skulle jeg hjelpe deg?

Ellers kommer vennene dine trolig til � d�.

Du angrep oss uten forvarsel. Vi var sjansel�se.

Nei. Det var noen fra stammen som ikke vil ha med utenforst�ende � gj�re.

Jeg pr�vde � stoppe dem.

- Hvor mange? - Vi er flere hundre i stammen.

Jeg tilh�rer samlerne. Jeg s�ker andre i troen om at ikke alle vil oss vondt.

Hvorfor forfulgte du meg?

Djevel har datteren min.

Skapningene?

De tok vennene dine ogs�.

Og de tok deg, men du klarte � flykte.

Det gir meg h�p om at datteren min lever.

Hvorfor dreper de ikke med en gang?

De eter langsomt.

De har jaget og drept mitt folk s� lenge jeg kan huske.

Du er den eneste jeg vet som noensinne har klart � flykte.

Du m� f�re meg dit.

Hvor gammel er datteren din?

Nidal... Hun er ni �r.

Hun er alt jeg har igjen.

Hvorfor skulle jeg stole p� deg?

Stoler du p� hesten min, men ikke p� meg?

Er hun din hest?

Men n� er hun min.

Hvorfor stopper vi om vi har det s� travelt?

Hesten m� hvile. Vi kan forlate henne og fortsette til fots.

Eller vente p� henne og ferdes fortere.

Unnskyld... for det.

Hvor er jentas mor?

Hun ble drept av Djevel da Nidal var liten.

- Djevel? - Det betyr demon.

Men s�nn har de ikke alltid v�rt.

For nesten 400 �r siden var det ikke mulig � bo p� planetens overflate.

Sju farkoster dro av sted med l�fte om en dag � vende tilbake.

De som ble igjen flyttet under overflaten, og ble der i 100 �r.

Noen vendte tilbake til overflaten og oppdaget at den var beboelig.

De �vrige ble igjen under overflaten og...

...ble forvandlet med tiden til noe som ikke lenger var menneskelig.

- Hvilket �r er det? -2452.

Ja, dette er jorden.

Du kommer fra en av de sju farkostene, hva?

Enheten min har registrert veien. Den viser oss veien.

- Hayley? - Kate!

Jeg trodde ikke at jeg skulle f� se deg igjen.

Hva gj�r han her?

- Du drepte v�re folk! - Han er her for � hjelpe oss.

- Ikke g�. - Jeg skal ingen steder.

De rev henne i stykker foran �ynene p� meg. Jeg kunne ikke gj�re noe.

Ta deg sammen, Weston.

- Har du sett en liten jente? - Han leter etter datteren sin.

Vi h�rte skrik...

Men det h�rtes ikke ut som om det kom fra et barn.

Hayley, jeg...

Jeg kunne ikke gj�re noe. Jeg pr�vde � stoppe dem...

Det var ikke noe jeg kunne gj�re, det s� du vel?

Du har alltid v�rt...en idiot, Weston.

Hayley? Hayley?

Hayley, nei, nei... Hei!

Jeg beklager.

Kapteinen deres lever fortsatt.

Jeg er lei for det, Hayley.

- Det gjorde ondt! - Beinet ble satt p� plass.

S� godt � se deg.

Pokker. Hvor mange av oss er igjen?

Du, Weston og jeg.

Hvem er han?

Han heter Rogan. Han kommer herfra.

Kaptein, dette er jorden. �ret er 2452.

2452... Ok.

Du og Weston m� ta dere herfra. Jeg kan ikke flytte meg.

Ta dere til n�dsenderen og kontakt skipet.

Ja, vi m� vekk herfra. Jeg vet ikke hvor mange de er, de kommer tilbake.

Nei, jeg forlater deg ikke her.

Hva skal vi gj�re med Hayley? Vi kan ikke b�re henne.

Weston har rett. Forlat meg her med Hayley.

Jeg har ikke kommet helt hit for � forlate deg her.

Hold opp med det.

Adrenalinet holder for � hjelpe deg herfra. Opp med deg.

Hun var her.

Enn� fins det h�p.

Jeg skal ikke etterlate Hayleys kropp til dem.

Rolig. Ikke for fort.

Hvordan f�les det?

Lurer du p� om jeg vil ha en spr�yte til, s� nei takk. Jeg klarer meg.

- Nidal. Nidal! - Du lokker dem til oss.

Jeg kom for � finne datteren min. Hold deg unna.

Jeg har en id�. Stedet er skannet. Jeg s�ker n� etter varmesignaler.

- Se. Det kan v�re henne. - I hvilken retning?

Den veien.

Nidal?

Far?

Kom fram. Det er ok.

Du er en s�nn modig og sterk jente.

De har drept s� mange. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle hjelpe dem.

Jeg gjemte meg, som du l�rte meg.

Du lever, det er det viktige.

Du m� v�re utsultet.

Dette er Kate. Hun f�rte meg hit.

N� m� vi hjelpe dem. De kommer fra en av de sju farkostene.

Hold deg bak meg.

- Nidal! Kate! - Far!

- Vi er her! - Kate! Kaptein!

- Ta vekk h�nden, la meg se. - Vi er uskadd!

- Far! - Ikke s� ille. Arterien er ikke �pen.

- Du klarer deg. - Jeg har det over hele h�nden.

- Er dere uskadd? - Weston er skadet, men klarer seg.

Vi kan ikke flytte steinblokken. Ta Nidal og g� ut.

- Weston og jeg finner en annen utvei. - Vi kan ikke skille lag.

Vi har ikke noe valg. F� dem ut.

Vi treffes igjen der oppe.

Kom, vi g�r. I hvilken retning?

- Kom an. - La meg v�re her.

Kom an, opp.

- Vent. - Hva er det? Ser du en?

V�r stille!

- Denne veien. - Ok, du kan g� f�rst.

Ok...

- Er du fremdeles bak meg? - Ja, jeg er her.

Fortsett framover.

- Vent. - Hva er det?

Djevel.

Det er aldri enkelt.

Kaptein...

Kaptein.

Vi har visst ikke noe annet valg enn � bli og sl�ss.

- Den er rett bak meg! - Ikke stopp. Kom an, Weston.

- Den har beinet mitt! - Ta h�nden min!

Fortsett framover!

Hei... Vi klarer det. En ny tunnel.

Vi fortsetter.

Hvordan gikk det, Weston?

Sett deg ned.

Jeg lager en vei ut og du tar jenta og springer.

- Vi sl�ss sammen. - Kom deg ut, det er en ordre.

Nei, jeg har alt mistet en far.

- G� ut og blokker hulen. - Jeg forlater deg ikke.

- Du er s� sta. - Jeg har l�rt av de beste.

Ok, gi meg en dose adrenalin til.

Hvorfor gj�r det s� vondt?

Ok... Angrip!

Hold ut. Bli hos meg. Hold deg v�ken. Du overlever.

Kate!

H�rte du? De er n�r. Kom an.

Kate!

Er dere uskadd?

Er alt i orden?

Hva har jeg g�tt glipp av?

Vi klarte det. Jeg visste det.

Hold dere til meg, s�...

Er du villig � ofre din datters liv for de fremmedes skyld?

Kvinnen f�rte meg til Nidal.

- Hun reddet livet hennes. - Du kan reglene!

Alle utenforst�ende m� d�. Som alltid. Ingen unntak.

Reglene v�re er feil.

Jeg tillater ikke at du utsetter stammen for fare.

De skal d� i dag. Du velger selv om du ogs� skal d�.

Din d�rskap tar livet av oss alle!

Senk deres v�pen.

La oss i fred dra tilbake til hjemmene v�re.

Farkostene har begynt � vende tilbake.

Det fins h�p.

Far! Kate!

- Hva er det? - Kom med meg!