Original subtitles

-Mamma. -Jeg har snakket med Bashir.

Du er tilgitt hvis du kommer tilbake med Pia og Nadav.

-Det er umulig. -Da får vi se om du er en av oss.

-Du trenger ikke å gjøre dette. -Ta den.

Kravene våre var tydelige. Løslat fangene i Norge og Israel.

Opphør all droneaktivitet.

Hvis ikke vil gislene betale prisen.

Hvis de ikke gjør som vi har sagt, blir det deg som må drepe henne.

-Hysj. Du må stole på meg. -Hvorfor skal jeg stole på deg?

Jeg skal gjøre det godt igjen. Vi skal hjem.

Stopp!

Pokker ta Yusuf.

Hvordan klarte den forræderen å komme seg unna?

-I den nådige Guds navn ... -Gud være nådig. Start bilene.

Hold øyne og ører åpne!

De har tatt satellitt-telefonen min. Ta med telefonen din!

Arik, det er noe her du bør se.

De beveger seg raskt. En av dem halter.

-Kan du zoome inn? -Nei, vi har bare et satellittbilde.

-Dette er det nærmeste vi kommer. -Beduiner?

De er kledd som beduiner.

Men ut fra måten de beveger seg på, tror jeg ikke det.

-Kan det være gislene? -Kanskje.

-Merkelig. Bare én vakt. -Kan vi sende inn rekognoseringsteam?

-Egypterne vil fly i flint. -Jeg skal prate med Nabil.

-Prøv. Send opp en drone. -Hva med ultimatumet?

Vi sender den høyt til værs. Forhåpentlig vil de ikke se den.

Været kan bli et problem. Det blåser opp til sandstorm fra sør.

Og de har ingen beskyttelse.

-I slikt vær ... -Kan vi bare glemme dronene.

Sov, lille fugl Sov, lille gull

Sov under vingen I ly for vinden

Du er en liten fugl. Visste du det?

-Vil det gå bra med henne? -Hun trenger cellegift.

-Du mener i Jerusalem. -Ja.

-Har du bedt om tillatelse? -Vi har sendt dem en anmodning.

Men som du vet ...

Beklager, jeg må ta denne. Du får unnskylde meg.

-Mamma. -Takk Gud. Hvor er du?

Jeg må fatte meg i korthet. Jeg fikk begge to ut.

-Går det bra med dem? -Ikke helt.

Hva mener du?

Israeleren har et skuddsår, og han sinker oss.

Yusuf. Du må ha med deg begge to.

Det er avtalen.

-Er det noe annet jeg kan gjøre? -Be for meg, mamma.

-Be? Det har jeg ikke gjort siden ... -Vær så snill. For min skyld.

-Greit. -Takk, mamma.

-Layla? -Alex.

Jeg vil ikke at du skal få falske forhåpninger.

Noe er i ferd med å skje. Jeg kan ikke si så mye mer,-

-men noe er satt i gang.

-Mener du Bashir? -Jeg sverget jeg ikke skulle si noe.

-Har Bashir satt noe i gang? -Ja.

-Det er alt jeg kan si nå. -Jeg kommer til deg.

Nei, nei. Det er derfor jeg ringer.

Planen står og faller på at Arik vil snakke med Bashir.

Skjønner. Du vet at han er en stabeis?

-Jeg vet det. -Jeg skal klare å overtale ham.

-Det må du. -Vær forsiktig.

Du også.

-Hallo? -Hei, Dana. Det er Alex.

Hei, Alex. Hva kan jeg hjelpe deg med?

Jeg prøver å få tak i Arik. Jeg trenger å snakke med ham.

Han er vel opptatt, men vær sikker, Alex.

-Arik gjør det han kan. -Ja, du har vel rett.

Beklager. Bare si til ham at jeg har ringt.

Greit.

Hør på meg. Vi er altfor synlige her oppe.

Vi må lenger ned i terrenget. Vi må komme oss ned nå.

Yusuf, kom igjen. Fort deg.

Kom igjen.

Hvem er de?

Det ser ut som IS.

De forfølger trioen.

Jeg snakker ikke med dem, uansett hvor mange ganger du ringer.

Faen.

Israeleren blir stadig svakere.

Det er godt nytt. La oss komme oss videre.

De går i den retningen. Mot sandstormen.

Ser de ikke at de er på vei inn i en storm?

-De går rett inn i den. -Stakkars.

Kom igjen!

-Kom igjen! -Nei, vi må legge oss på bakken.

-Ok. -Dekk til ansiktene deres!

-Vi må vente til stormen har passert. -Uaktuelt. Sett deg i bilen.

Det er jo helt meningsløst.

Kom igjen.

Tror du at du klarer å finne dem uten meg? Vi kan ikke se noe.

Istedenfor å drepe meg, bør vi vente i bilene til stormen er over.

-Når vil stormen ha passert dem? -Vi vet ikke.

-Alex, har det skjedd noe nytt? -Nei da.

Jeg bare ...

Jeg ville bare høre stemmen din.

Hvordan går det med deg?

Jeg vet ikke.

Jeg er redd. Det er som å snakke til en vegg.

Det er som å stå foran en mur-

-og bare prøve å slå meg gjennom med hendene, liksom.

Jeg bare slår og jeg slår.

Jeg prøver å finne et sted der den muren ...

Finne hvor den gir etter, liksom.

Jeg kjenner til den følelsen.

Kanskje vi bare er nødt til å vente?

Vente på hva da?

-Alex, er du der? -Ja.

-Det virker som du har prøvd alt. -Det er kanskje ett.

Ja, det er kanskje ett sted til jeg kan prøve.

-Ser du dem? -Nei.

Hva mener du?

Jeg kan ikke se dem.

De må være der ute et sted.

Antakelig.

Tålmodigheten min tar snart slutt.

Det er sikkert spor etter dem, men jeg må komme nærmere.

Sett deg i bilen. Vi kjører!

Hvor er Nadav?

Nadav!

-Kan noen hjelpe meg? -Så klart.

-Kom igjen. -Vent, vent, vent.

Går det bra med deg?

-Kom deg opp. -Ja da. Pokker.

Nei, det går ikke så bra. Faen.

Faen. Kom igjen. Vi må videre.

Vi må feie over sporene våre. Gå på én linje og fei.

-Faen. -Kom igjen.

Jeg får opp et bilde.

De er på vei ut.

De er på vei ut av sandstormen.

Det ser ut som at de sikter rett mot det tørre elveleiet.

Jeg trenger et bedre bilde nå! Send opp alle dronene!

Ørn 1 til 4, dra til elveleiet nær sjiraffveien nå.

De tre objektene er i det nordvestlige hjørnet,-

-og vi må finne ut hvor terroristenes biler er.

Kom igjen.

Hysj. Kryp dere sammen.

Jeg hører noe. Vi bør gjemme oss. Kom, la oss gå bort dit.

Kom igjen.

-Er det dem? -Jeg er ikke sikker.

Hvis det er noen andre, kan vi kanskje bruke bilen deres.

Hva om det er dem?

-Pia! Pia! -Stopp!

Stopp! Hjelp! Hjelp! Stopp!

Kom deg ut av bilen.

Gå ut og se hva som foregår.

Ser du noe?

Pokker ta.

Hvor er de?

Sa du ikke at de kom fra den retningen?

-Spytt ut! Hva er det? -Der.

Vi kjører!

Beklager. Hun insisterte. Skal jeg be henne gå?

Du kaster bort tiden. Arik er på jobb.

Jeg vet det.

Dana, vær så snill. Det er deg jeg vil snakke med.

-Jeg er lei for det. -Lei for det?

-Jeg er lei for det. -For hva da?

-For det jeg nå skal si. -Ja vel.

Pia vil bli...

Jeg kommer aldri til å se henne igjen med mindre...

Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre.

-Pia ... -Ja?

Hun er datteren vår.

Arik og jeg ... Under Oslo-samtalene ...

Vi mistet beherskelsen, og ...

Den eneste måten å redde henne på er å få Arik til å involvere seg.

Hvis ikke ...

-Vil du ha litt, Yusuf? -Nei.

Hvor i helvete er det du kjører, Yusuf?

-Yusuf? -Jeg tar dere med til et trygt sted.

Hva? Du sa du skulle få oss hjem.

-Israel ligger i motsatt retning. -Jeg kan veien.

Hva mener du? Du er på vei mot Gaza.

Vi havner rett i klørne på Hamas.

-De kommer til å holde oss fanget. -Det gjør de ikke.

-Jeg har en avtale med dem. -Hvilken rolle har vi i den avtalen?

De vil passe på oss.

Det er ikke til å tro. Snu bilen, Yusuf.

Og hva vil du så gjøre? Vil du heller bli drept av IS?

Pappa!

-Stopp! -Pappa! Pappa!

-Gi meg telefonen! -Hører du meg?

Vi er ute i ørkenen nå! Vi har rømt!

Har dere rømt? Er det noen der som kan hjelpe dere?

Jeg vil bare si at jeg lever. Vi er i ørkenen.

I ørkenen? Men herregud ...

Jeg elsker deg og jeg elsker mamma.

Det er vanskelig å høre hva du sier. Kan du si noe om hvor du er?

Pappa, jeg er redd. Jeg vil bare hjem.

Vi har rømt. Vi har tatt en bil. Vi kjører i ørkenen nå.

-Hei! Gi meg telefonen! -Si til mamma at jeg ikke er sint.

-Vi kjører ... Pappa! -Gi meg telefonen!

Pia? Hallo? Hallo, Pia. Er du der? Pia!

Jeg prøver å hjelpe dere! Klarer du ikke å fatte det?!

Dere må gjøre som jeg sier!

Og du!

Du, det var bra.

-Det var bra. -Kom.

-Beklager at du måtte løpe. -Det går bra.

Nå vet de i det minste at vi lever.

-Jeg vil bare hjem. -Ja.

Jeg tar dere med til en tunnel. Vis litt takknemlighet.

-Hallo? -Hun ringte. Pia ringte meg nå.

-Hva? Når da? Nå? -Ja.

-Fra hvor da? -Jeg vet ikke.

De hadde greid å komme seg unna.

Og så ble forbindelsen brutt. Jeg vet ikke hva som skjedde.

-Hvordan hørtes hun ut, da? -Hun lever.

Jenta vår lever, Alex.

Statsråd Nabil, vi kjemper mot klokken her.

Jeg trenger din godkjenning nå.

-Noe nytt? -Ingenting.

-De vil ikke gi tillatelse. -Pokker. Jeg må gå.

-Ingen tillatelse ennå. -Glem det. Det er for sent.

-For sent for hva? -Se.

Kan du ikke se hvor de er på vei?

Faen.

De er på vei mot Rafah.

Og det er ingenting vi kan gjøre?

De er for nærme grensen. IS kommer til å fange dem.

Det er ikke det verst tenkelige utfallet.

Hva sier du vi skal gjøre? Sitte her og se på at de blir drept?

Bruk hodet. Hamas kan holde dem fanget i årevis.

Jeg tør ikke tenke på hvor mange fanger Hamas vil kreve løslatt.

De er i ferd med å ta dem igjen. Vi må gjøre noe, for pokker!

Fortere!

Kom igjen, kjør!

Kjør fortere. Ta dem igjen.

Nå er det ingen steder å gjemme seg.

Kom igjen!

-Tunnelen er her. -Løp, løp, løp!

-Yusuf, hvor er den? -Kom igjen!

-Ta dekning! -Hvor er den, Yusuf?

Løp!

-Løp! -Hvor er den? Kom!

-Se opp! -Jeg finner den ikke!

Kom igjen!

-Nadav! -Vi må løpe!

Kom igjen, Nadav! Den er i det andre huset!

Kom igjen! Vi klarer ikke å holde dem tilbake!

Jeg kjenner til det stedet.

Vi sprengte en smuglertunnel der. Den er ikke i bruk lenger.

Hvis den er rast sammen, havner de i klørne på IS.

Nadav!

Nadav!

Jeg klarer ikke å finne den!

Kom igjen!

Hva skjedde nå? Var det en granat som gikk av?

Hvem hadde med seg eksplosiver?