All language subtitles for Escape from Zahrain 1962 xNO

FLUKTEN FRA ZAHRAIN

Sharif, Sharif, Sharif...
Måtte han brenne i Helvete!

Det kan ikke fortsette.
Demonstrasjonene og uroen.

Studentene ved universitetet
som krever hans frihet.

Hemmelige møter med rebell-gruppen hans.

Det er ingen grunn til å miste søvnen,
Deres Eksellense.

Sharif vil være glemt en uke
etter rettssaken.

Dommen vil automatisk bli døden.

Det blir ingen rettssak.

Det vil bare gi Sharif mulighet
til å komme fram sine ideer,

og la ham opphisse folket.

Jeg vil ikke at han
skal stille ubehagelige spørsmål.

"Hvorfor er det ikke flere skoler?"

"Hva har skjedd
med hospitalene jeg lovte?"

"Hvor har det blitt av millionene
betalt meg av oljeselskapene?"

Dette er spørsmål som ikke må stilles
i folkets påhør?

Jeg styrer dette landet.
Folket gjør som jeg beordrer.

Skal vi stoppe rettssaken hans?
Den er planlagt til neste onsdag.

Min kjære oberst,
det er så forferdelig enkelt.

Drep ham før rettssaken.

Når er neste fangetransport
som bruker vogn?

Vi sender fem i morgen,
men de er bare vanlige kriminelle.

De transporteres i en ueskortert vogn.

Send Sharif med den gruppen.

Skal jeg arrangere ekstra vakter?

Intet som vil vekke mistanke.

I fire år har Sharif og patriotene hans
vært en torn i min side.

Vet de han er i vogna, vil de prøve
å befri ham, uansett antall vakter.

Flytt Sharif som om han er
en vanlig kriminell.

Gjør ikke noe som vil kunne varsle noen.

Og når hen kommer til ørkenen, drep ham!

Legg han i en umerket grav,

og folket vil ikke lenger ha noen
å se til, for frihet.

Deres Eksellense, bør jeg ikke
diskutere dette med general Moleb?

Jeg er tross alt bare en oberst.

Etter at Sharif er død,
vil du være general.

Forstår du?

Jeg er Deres adlydende tjener,
Deres Eksellense.

Litt av et oppsett, hva?

Gratulerer.

- Kan jeg bli med dere?
- Du går av ved utkanten av byen.

Denne mannen må unnslippe.

Det er ganske viktig
at jeg unnslipper også.

Du er ikke dømt til døden.
Han er.

- Vi slipper dere av, alle sammen.
- Gjør du det, junior.

- Hva er navnet ditt.
- Ahmed, sahib..

- Du er universitet-student.
- Ja.

- Organiserte du dette?
- Vi har en student-komite.

Vi har en bil som venter i Al Rah.
Den tar oss til grensa.

Vi krysser til fots
så snart det blir mørkt.

Det har blitt mange endringer
siden du gikk i fengsel.

Din støtte er større enn noensinne.

Drep han!
Drep han!

Du trengte ikke å gjøre det.

Han skulle skutt da jeg sa skyt.

Jeg velger selv når jeg skyter.

- Han kommer seg snart igjen.
- Gjem han. Gjem han!

Så lenge vi er til fots,
så vil de ta oss igjen.

- Vi må få tak i ei ny vogn.
- Vet du hvordan?

Jeg har ikke jobbet for ingenting
i seks år hos ZAHRAIN Oil Company.

Før meg til et raffineri,
og jeg skal få tak i lastebilen.

Greit, jeg skal ta deg med dit.

Vi er trygge her.

- Hva er klokka?
- Fem over ni.

Det siste skiftet har ikke gått på enda.
Det tar ei stund.

Vi kan like gjerne
gjøre det komfortabelt.

For en fin gjeng.

- Hva tok de deg for?
- Uhellet å begå drap.

Bare udanna mennesker
synes det er morsomt.

Jeg har drept mange ganger,
men de tok deg for mord,

og tok meg for tyveri.

En drapsmann, en tyv, en skolegutt...

En amerikansk bedrager.

- Og en politisk agitator.
- En patriot.

Om det ikke var for han,
ville dere ikke unnsluppet.

Jeg kjenner ditt slags.

Dere avskyr oss, men likevel vil dere
ta rikdommen opp av jorda vår.

Dette kalles Zahrains olje.
Den burde tilhøre oss.

Vel, bare ta den.

Det er sant. Problemet med dere
amerikanere, er at dere har det for godt.

- Dere er for rike.
- Javisst, vi er lusne folk.

Til noen vil ha våre lusne penger,

og de vil bruke de lusne hjernene våre
for å utvikle landet deres.

Hør gutt, om det ikke var for oss,
ville det ikke vært noen olje i ZAHRAIN.

Den ville fortsatt vært der nede.

Denne lille operasjonen kostet oss
50 millioner amerikanske dollar.

Å ha mye penger
gir en ikke automatisk rettigheter.

Dette er vår olje.

Vi skulle ansette dere, ikke dere oss.

Og folkets helt skal sette
alt på sin plass. Er det slik?

Folket.
Folket vil sette alt på plass.

Det gjenstår å se, gutt.

Om det ikke var noen til å hjelpe dere,

ville dere fortsatt
gnudd to pinner sammen for å få ild.

Om du misliker oss så mye,
hvorfor drar du ikke?

Vi kan se hvor lenge du varer på flukt
her i landet, uten oss.

Fint. Se hvor lenge dere varer uten meg.

Jeg tror du skal være med oss,
Mr. Huston.

Vi, de uutviklede,
lærer veldig fort fra dere siviliserte.

Du skaffer os den lastebilen.

Jeg har til hensikt
å forlate dette landet i live.

- Du bryr deg ikke om jeg gjør det.
- Hvorfor skulle jeg det?

Fint.
Nå vet jeg i det minste hvor vi står.

OK.

Hvem av dere frihets-kjempere
blir med meg?

- Jeg blir med deg.
- Nei, ikke du, Frankenstein.

- Jeg vil ikke ha hodet slått inn.
- Ahmed, bli med ham.

Vi møter dele en mile nede
langs Ballah-veien.

Klokka åtte om morgen tidlig.

Tror du jeg vil være der?

Du avhenger like mye av oss,
som vi av deg.

Jeg ville ikke være for sikker på det.

Greit, gutt. La oss gå.

- Hallo, Laila.
- God morgen, Jill.

- Jeg trodde du hadde fri i dag.
- Jeg hadde.

Nå må jeg bringe Mr. Sparring
til hospitalet. Hva med deg?

Vaksinering.
Jeg har holdt på med det hele uka.

- Hvor i dag?
- Landsbyen Halai. Sees i kveld.

Det er et gevær, kjære.
Det dreper folk.

Gjør som jeg sier.
Dere tar ikke Haqlai-veien.

Be ham kjøre til sør-porten.
Kom igjen.

Kom igjen, fortere.

Når vi kommer til porten med vakta,
gi han et stort smil og si,

og si vil skal bort til Ballah.

Vær virkelig forsiktig.
Ingen knep.

- God morgen, Laila.
- God morgen.

- Det står Halai på kortet ditt..
- Jeg må dra via Ballah.

Hvordan har det seg?

Jeg lovte å levere noe penicillin
til apoteket.

Greit nok. OK.

- Ser deg hos Ramseys i kveld?
- Håper det.

Du har gjort det virkelig bra, kjære.
Ødelegg det nå ikke.

Mr. Huston!

Fint å se at noen husker meg.

Hvor er du på vei? Grensa?

Om du lar meg gå,
skal jeg ikke si at jeg gjenkjente deg.

Og jeg vil ikke si hvor du skal.
Jeg lover.

Den siste kvinnen som lovte meg noe,
var min mor. Hun løy så det rant.

Be vennen din pm å stoppe
ved steinene til venstre.

Hvem er hun?

Selskapet forsyner en gratis,
med hver ambulanse.

Stopp henne!

Politi! Få henne inn!

Måtte du ta med søstera?

De savner ikke ambulansen
før til kvelden,

om ikke hun drar tilbake
og sier hva som har skjedd.

Mr. Huston,
jeg lovte å ikke si noe til noen.

- Hun vet navnet ditt.
- Jeg vet dere begges navn,

og jeg kan ikke tenke meg noen andre
jeg ville mislikt mer å være sammen med.

- La oss komme oss av hovedveien, hva?
- Det er et spor om to miles.

- Har vi reserve-bensin.
- To fem-gallons kanner. Jeg sjekka.

- Hvor langt unna er grensa?
- Litt mer enn 400 miles.

Jeg tror vi har nok.
Noe vann?

Hvor er vannet?

Er de fulle?

- Hør nå, du kan også dø av tørst.
- De er fulle.

Mr. Huston, bagen min er foran.

De har blokkert veien.
Hold fast, alle sammen.

Her kommer de!

Sakk av ved neste sving.
Jeg skal prøve å stoppe dem.

- Gå inn.
- Gå ikke dit bort.

- Han hater oss. etterlat ham.
- Jeg etterlater deg, går du ikke inn.

Kom igjen, alle sammen på planet!

- Du tenkte på å etterlate meg der, hva?
- Jeg lukta på det.

Mr. Huston, den lille mannen er død.

Hjelp meg å ta han ut.

- Vil du jeg skal starte på det?
- Du kan ta over om en times tid.

- Er foreldrene dine i live?
- Hva?

Er foreldrene dine i live?

- Min mor. Hvorfor spør du?
- Er hun bekymret for deg?

Hvorfor skulle hun det?

Det kunne vært din kropp
som lå der oppe i åsen.

Selvfølgelig er hun bekymret.

Fordi du følger Sharif?

Ja.

Du vet vel, at om politiet tar oss igjen,
blir du skutt.

De tar ikke igjen oss.
Han kommer til å passere grensa,

og reorganisere og komme tilbake
og slåss for vår uavhengighet.

- Du har svært stor tro på ham.
- har ikke du?

Vårt folk var engang stort. De hersket
over halvparten av den kjente verden.

Sharif bringer tilbake
vår stolthet over oss selv.

- Han skaper et nytt liv for oss.
- Jeg tror han ødelegger livet for dere.

Dere er bare for blinde til å se det.

Du kan kjøre fra nå.
Hold rett sør.

Når vi kommer til foten av åsene,
tar jeg over igjen.

Ruller dere opp presenninga,
får vi mer luft.

Ahmed, Tahar, kom foran.

Dette er til dere alle tre.

Så du tror jeg ødelegger folks liv?

Gjør du ikke.
Der hvor du er, er det lidelse og drap.

Uavhengighet er noe en må kjempe for.

Der det er kjemping, er det tap.

- Det høres brutalt ut.
- Sannheten er ofte det.

Mohamed.

Hvordan kan du være
så sikker på deg selv uten...

Om jeg ikke var sikker på meg selv,
tror du jeg kunne fortsette?

Jeg tror nok ikke det.

Så du lukker øynene
for det som ikke passer inn.

Du skulle vært der jeg var
under raidene dine i september.

I by-hospitalet.
Det kan ha sett gloriøst ut i gatene,

men når gutter på 18 dør i armene dine,
er det ikke så gloriøst.

De døde fordi de ikke lenger kunne utstå
å se folket sitt gå rundt

sultne, skitne, og uten utdannelse,
når vårt land er så rikt.

Halvparten av rikdommen vår
blir tatt av utlendinger,

den andre halvparten går i lomma
til våre egne, korrupte myndigheter.

Er det ikke verdt å kjempe
for å endre det?

Ikke om det betyr massedrap.

I tillegg er ikke folket ditt
rede til dine forandringer.

- Barna, de er uvitende, late...
- ååå, jeg forstår.

Du er en av våre "europeiske" arabere.

Jeg ble utdannet i Europa.
Det ble du også.

Ja... men jeg godtok ikke deres syn
på vårt folk.

Vold og drap er galt i ethvert land.

Rettferdiggjør det for deg selv, men
ikke prøv å rettferdiggjøre det for meg.

Mr. Huston?

Kan vi stoppe et øyeblikk?

Sjef, hva med ei pause.
Det er masse skjul her.

Jeg tror hun sa det var mat i avlukket.

Bland innholdet til passende konsistens
med litt vann eller varm melk.

Forsikre om at pulveret er helt oppløst
før det gis til spedbarn.

- Her, du kan være kokk.
- Jeg spiser ikke det der.

Som du vil, Frankenstein,
det er ikke annet.

Hvem har gjort dette?

Den var halvfull.
Om en av oss drikker, drikker alle.

Hvem gjorde det?

Svar meg! Hvem gjorde det?

Jeg drikke. Alle sov.
Jeg tørst. Jeg drikke.

Vi har plenty vann.

Livet vårt kan avhenge
av dette vannet. Alles liv.

Hvorfor bekymret.

Vi krysser grensa i natt,
og får plenty vann.

Su er selvisk, dum og uvitende.

Det er på tide du får vite det.

Vel, vel. Hvem ville trodd
at folkets far kunne...

Stå stille alle sammen.

Stå stille, sa jeg.

Ikke rør dere.

Han vil se dere tre.
Han er bare én.

Han har sett oss.

I så fall kan du slippe armen min.

Samle dere rundt ambulansen,
og lat som den er havarert.

Åpne panseret, fort!

Lokalisert ambulansen.

100 yard til venstre for Hadima-sporet.

Han gir kartreferansen.

Panserbiler kan ordne situasjonen.

Ambulansen havarert.

Unnslupne fanger prøver å reparere den.

Han drar tilbake til basen.

Hvilken vei kommer
de pansrede kjøretøyene?

Begge veier. Sporet blir stengt nå,
siden de vet hvor vi er.

Så hva gjør vi?

- Kanskje vi kunne dra...
- Du får aldri denne bilen over der.

- Det er umulig.
- Det er det de vil tro.

Ser helt umulig ut herfra.

Jeg gjemte meg der en gang
i seks måneder.

- Det er stier over der.
- Hva er på den andre siden?

Veien til Zaida.
De vil ikke vente oss der.

- Veiene vil ikke bli bevoktet.
- Det er verdt et forsøk.

- Du er gal, gutt.
- Du trenger ikke bli med, Frankie.

Hvor tror du han går?

Det er en liten landsby
omlag 30 miles nordvest.

Om han ikke dør før han kommer dit.

Kommer han tilbake hit, dør han uansett.

Jeg tror han klarer det.
Du kjører.

Bli på dette sporet i ti miles til
Så tar jeg over.

Ta din tur foran.

- Du ser bekymret ut.
- jeg klarer meg.

Det er du som burde være bekymret.
Jeg er det hjelpeløse gisselet.

- Du er den kriminelle.
- Jeg er ingen kriminell.

Jeg er bare et offer
for et trangsynt samfunn.

- Hva gjorde du med pengene?
- Penger? Hvilke penger?

ZAHRAIN Oil Company
sier du underslo 500000 dollar.

$ 500,000?
Fra arabiske handelsmenn?

Jeg skulle vært så skarp.

200,000.
De er i en pen og kjølig bank i Cairo.

Hvordan gjorde du det?

Dagen etter jeg tok over de lokale innkjøp,

sa Mr. Ali Ben, kornhandleren:

ZAHRAIN Oil Company vil kjøpe
alt melet sitt av meg, ja?

Og jeg sa: Om du har det beste.

"Å, jeg har det beste," sa han,
og han satte 13000 rupier på bordet mitt.

- Så jeg kjøpte det beste melet fra han.
- Og det beste tømmeret fra...?

- Abu Kasim.
- Og så videre.

- Og så videre.
- 200 000. det er mye penger.

Vil du hjelpe til å bruke dem opp?
Jeg kan kjøpe deg mink-bandasjer.

Ser du åpningen til høyre der?
Forlat sporet og stopp.

- Skal vi dra opp dit?
- Mhmm.

Du får gjøre det selv, broder.

- Hvor langt er vi fra grensa?
- Omlag ti timer.

Forbanna dri...

Minst en av oss skulle sett det.

Vi ble skutt på med maskingevær,
husker du?

Hvor i Helvete finner vi
en bensinstasjon på denne hovedveien?

Forbanna, stinkende høl!

Hundre miles til nærmeste jord-hus
den veien, to hundre den veien,

og vi har bensin nok til tjue!

Å skru oss opp fjellet var din ide,

så det er best du kommer
med en ny en, høvding.

Det der vil være til mye nytte,

spesielt når vi ikke vet hvor vi skal.

Nok for tjue...
Går ikke en av Zahrains rørledninger

parallelt med veien til Zaida.
Omlag 15 miles mot vest?

Det betyr å komme seg på sporet igjen,

men vi kan ikke være langt unna
en av pumpe-stasjonene.

Stasjon ni.

De har bensin, mat, vann. Allting.

- Hvor mange menn er stasjonert der?
- Tre.

Gi meg geværet, og jeg dreper alle fort.

Rolig, Frankenstein!
Jeg vet du er sulten, men ta det rolig.

Vel?

Vi tør ikke å bruke lys,
men kan ikke kjøre i terrenget uten.

Vi blir her i natt,
og starter når det lysner.

Dette er ikke for en mann.

Drikk opp, Franke.

Et par doser av dette,
og du sparker hull i buret ditt.

Flink gutt! Når jeg har tatt min,
skal jeg komme og bysse deg.

Vil du ha mer?

- Det er visst plenty.
- Nei takk.

Har du noe imot
at jeg setter det tilbake i avlukket?

Hvorfor skulle jeg bry meg?

Noen ganger ser du på meg,
som om jeg kommer fra en annen planet.

Jeg beklager.

Jeg har ikke vært i Europa, slik som deg.

Jeg er ikke vant til
at arabiske kvinner er så...

- så sofistikerte.
- Og det liker du ikke?

Å, nei, jeg..

Jeg liker det svært godt.

Du ser... Jeg mener kvinner
skulle være like fri som menn.

Er det en av de tingene
du og Sharif planlegger?

Ja.

Har du noe imot
å rulle ned presenninga for meg?

- Har din mor valgt en kone til deg?
- Hun har forsøkt.

Men jeg ville ikke ha noe av det.

Jeg klandrer deg ikke.

Når jeg tar meg en kone,
skal jeg velge henne selv.

Jeg vil se henne, velge henne,
og vite at hun ønsker meg også.

Det er riktig, ikke sant?

Meget rett.

- Har jeg fornærmet deg?
- Selvfølgelig ikke.

Jeg ønsker bare at denne reisa var over.

Jeg skulle ønske at dere alle var trygt
over grensa, og jeg var ferdig med dere.

Du sa 15 miles.
Vi har gjort unna 15 miles.

Stopper du et øyeblikk,
kan jeg gå opp på taket.

Kanskje jeg kan se noe derfra.

Der er den, mot høyre!

Fint... men hvor er vi?

Et sted her.

- Vi her, og hvor er den åsen?
- Der borte.

Kan være den der.

Jeg tror ikke det.

Du tror det ikke?
Svinger vi feil, vil vi komme 90 miles

fra den nærmeste pumpe-stasjonen.

Og jeg har en sterk anelse
om at vi trenger litt bensin.

Forstå avgjørelsen vi må ta.

Vi er noen få miles fra stasjon P-9.

- Men om det er til venstre...
- Jeg tror det er til høyre.

- Hvorfor?
- Jeg har det på følelsen.

Jeg tror det er til venstre.

Så hvor er vi?

Skal de få et frikort?

Vil du ta ansvaret for fire liv...
basert på en følelse?

- Er du?
- Nei!

- Ikke mer enn du er på din.
- Men jeg er det.

Noen få kopper til, så er det slutt.

Er du sikker på at Allah er på vår side?

Til venstre...

Det... var til venstre.

- Nå, hvor er bensinen?
- Der borte.

Jeg går tilbake til ambulansen
og henter Laila.

Ahmed, bli med ham.

Nei hør nå.
Hvor langt kan jeg komme på disse?

Det er ikke det jeg mente.
Det er over en mile opp den åsen.

Han kan hjelpe deg med det.

Kom igjen, gutt.

Hei, hva med meg?

Ja, hva med deg?

Din tur om et øyeblikk.

Damenes dusj denne vei.

Velkommen til Durane Hilton.

La oss finne ut hvor de har maten, hva?

- Fyll opp ambulansen, og tre jerrykanner.
- Uten hull!

Det kunne vært greit
med litt ammunisjon.

- Tror du det er våpen her?
- Jeg vet ikke.

Men de sørger jammen godt for seg
i mat-avdelingen.

- Hallo der. Hva er dette?
- Ei flaske scotch, gamle gutt.

Hvem er du?
Johnson, rørlinje-vedlikehold.

Ingen grunn til å peke den tingen på meg.
Jeg er helt harmløs.

Jeg trenger ikke spørre hvem dere er,
gjør jeg vel?

- Hvor kommer du fra.
- Nå? Sjekka tank nummer tre.

Og dere så meg ikke?
Jeg så dere.

Jeg lurte på jenta.
Det må være søstera.

Så du er Sharif Al Feladel.
Jeg må si det. Rett?

Samle maten. Jeg passer på ham.

Dere er på et Helvetes sted, ikke sant?
Halve hæren er ute etter dere.

- Hvilken vei skal dere?
- Det må være vår sak.

Beklager. Jeg prøver bare å hjelpe.

De har blokkert alle veiene til grensa.
Antar dere vet det.

- På denne sida av fjella?
- Ja, overalt.

Du er Huston, er du ikke?

De bryr seg ikke så mye om deg,
eller herren i det andre rommet.

Men dere har blitt forbundet
med en veldig viktig fyr.

Det er han de er etter.

Det synes som du er nærmere
å overta dette landet enn vi har trodd.

Men hvorfor du skulle gjøre noe slik,
forstår jeg ikke.

Nei, ikke scotchen! Vis litt hjerte, gutt.
Du vet hvor vanskelig det er å få tak i.

Beklager, men mitt behov
er større enn ditt, gamle gutt.

Ha det, Johnson. Hils alle i ZAHRAIN Oil.

Hvorfor ikke gi meg nøkkelen
til pumpe-huset.

Guttene der inne bør være steikt nå.

Nei hør nå. du kan stole på meg.

Dessuten er det ingenting
det er mulig å gjøre.

Mange takk.

Du vil vel ikke etterlate dama?

Det er neppe et realt bytte
for ei flaske scotch.

Jeg vil ikke gi dere noe skyld,
men det er ganske hardt for henne.

Før eller seinere vil de sette
alt de har imot dere.

Han har rett.

Hva vil du gjøre?

Jeg er ansvarlig for ambulansen.
Jeg blir med dere.

- Der er svaret, Mr. Johnson.
- Ikke rør dere!

Jeg bryr meg ikke med hva
som skjer med kvinna. Du blir her.

Hva er det du tenker på?

De sender hæren og fly
for å leite etter oss.

Han er den de vil ha.

Som denne mannen sier.
De ser etter han, ikke deg og meg.

Bruk hjerna. Om vi drar,
vil de fortsette å lete etter oss,

fordi de vet ikke at vi har forlatt ham.

De vil vite.
Jeg si det på radio.

Du har regna ut alt, ikke sant, Frankie?

Tahar er ikke så dum som du tror.

Kanskje det ikke er noen dårlig ide.
Vi kan sette'n i pumpe-huset.

Sette alle i pumpe-huset,
og kaste nøkkelen til døra.

Hold dem dekket, Frankie.

Jeg skal se om jeg får tak i dem
på radioen.

For en perfekt frastøtende fyr.

Amerikaner smart i hodet,
men ikke flink å slåss.

Du er den vi bør etterlate.

Nei. Tahar etterlater deg.
Du ikke Tahar. Neida.

Vi kaster bort tida.
Kom dere inn alle sammen.

Du tenkte virkelig på
å etterlate meg, ikke sant?

Jeg tenkte på det.

Det skal være et spor
mellom disse to toppene.

Det er det,
men det synes å være en blindvei.

- Kommer det denne retningen?
- Nei, men svinger det, må det se oss.

Ålreit.

Fest setebeltene.
Det vil bli humpete.

Vær innenfor.

Vi kan prøve.

Giret framover har gått.
Best å rulle ned.

Vi kan alltids rygge.

Kaffe?

Om et øyeblikk.

Pokker.

Jeg kunne ikke se...
en eneste ting der nede.

Et par timers dagslys,
så kan jeg sannsynligvis ordne det.

Kanskje det er like bra.

- Vi trenger alle litt søvn.
- Du kan si det igjen.

- Kaffe?
- Ja takk.

Vent nå lett.

Jeg har en bedre ide.

Jeg skal ta en drink på Mr. Johnsen.
Skal dere være med?

Å, jeg glemte det.
Dere muslimer drikker ikke.

Dere vet ikke hva dere går glipp av.

Vel, jeg får gjøre teppene i klare igjen.

Laila.

Du vet at Johnson hadde rett.

Hvorfor ble du med oss,
i stedet for å bli på pumpe-stasjonen?

Det vet jeg ikke.

Plutselig visste jeg hva det var
å stå der og se på dere kjøre avgårde.

Er du forbauset?

Jeg blir alltid overrasket
av det kvinner gjør.

♪ Jeg spiser når jeg er sulten, ♪
♪ jeg drikker når jeg er tørr. ♪

♪ Om de tunge tider ikke dreper meg, ♪
♪ så lever jeg til jeg dør. ♪

Ta de to første timene,
så avløser jeg deg for resten av natta.

♪ Jeg stemmer fela og hver byen, ♪
♪ jeg gjør meg velkommen hvor jeg måtte gå ♪

♪ Jeg spiser når jeg er sulten, ♪
♪ jeg drikker når jeg er tørr. ♪

♪ Om de tunge tider ikke dreper meg, ♪
♪ så lever jeg til jeg dør. ♪

♪Om havet var whisky,
og jeg var ei and,♪

♪ Ville jeg dykke til bunnen, og drikke meg opp. ♪

- Har du det morsomt, Mr. Huston?
- Du store.

- Hvordan smaker det?
- >Å ja, vær min gjest.

- Å nei, jeg er bare nysgjerrig.
- Ta det. det skader ingen.

- Det smaker grusomt.
- Vel, kjære, du må bli vant med det.

Det er en måte å få deg
til å føle at det er viktig.

- Og det får deg til å være glad?
- Hellig.

Det er slik det får meg til å føles.
Hellig.

Vet du hva jeg skal gjøre?

Jeg skal få meg en villa ved sjøen.

Middelhavet, kanskje.
Ja. Middelhavet.

Jeg skal sitte i sola hele dagen,
og vanne meg med scotch.

Og jeg skal ha ei kvinne også,
til å holde meg med selskap.

Ei som kan kokke.

Kan du kokke?

Det synes ikke å være en god investering
å gjøre med alle de pengene.

Investering. Kjære, mitt liv har vært
den ene investeringen etter den andre.

Det begynte med en saft-kiosk
da jeg var syv,

og etter det har det gått
strake veien nedover.

Eiendom, ingen kapital.

Oljeleting, ingen olje.
Motell, ingen gjester.

De 200 store er de eneste jeg har tjent.

Og jeg gjorde dem slik jeg gjør best:
Snyting.

Jentene i Zahrain Oil sa du var gift.

Gjorde jentene ved Zahrain Oil det?

Hold handa mi.

Kom igjen, hold handa mi.
Jeg skal ikke skade deg.

Slik.

Nå trenger vi bare litt fiolin-musikk,
så kan jeg fortelle deg min livshistorie.

Ja, jeg var... var gift.

Jeg hadde to barn.
To vakre, vakre barn.

En morgen våknet jeg, og jeg åt dem.

Vet du, jeg liker deg bedre full.

Jeg liker meg selv bedre,
når jeg er full.

Her, du kan få dette også.
Kan like gjerne bli helt full.

- Nei, behold det. Ta det.
- Jeg kan ikke. Det er imot min religion.

Og det er imot min religion å ta tilbake
noe jeg allerede har gitt bort.

Ta litt før du legger deg,
og det hjelper deg å sove.

- God natt.
- God natt.

- Skal ikke du være på vakt?
- Jeg er på vakt.

Men det er lite jeg kan gjøre,
om du og din glade lille venn

kringkaster posisjonen vår
til hele verden.

Likte du... i
ikte du det lille selskapet deres?

- Du er tåpelig.
- Hvorfor oppmuntrer du ham?

- Jeg tror ikke jeg gjorde det.
- Å, gjorde du ikke?

Sitte ved ham, og drikke og le og fnise.

Han er bare en full idiot.
Han er ikke engang en mann!

Jeg lurer på hvor langt vi ville kommet
uten han.

Nøyaktig hit vi er.

Nøyaktig der vi nå er,
med en mage mindre å fylle.

Og hvor vil vi være i morgen,
om han ikke kan ordne girkassa?

Kanskje Mr. Huston
er mer mann en du tror han er.

Er det den slags mann du liker, hva?

Jeg kan være den slags mann også.

Hold meg i handa.

Hold meg i handa.
Kom igjen, kjære. Det gjør ikke vondt.

Og nå... skal jeg fortelle deg
historien om mitt gloriøse liv.

Jeg beklager, Mr. Huston. Jeg kan ikke,
fordi det er imot min religion.

Jeg beklager.

Jeg mente det ikke.

Nå forstår jeg hvorfor du
ikke vekte meg for å avløse deg.

Men var du trygg,
trengte du vel ikke avløsning.

- Jeg beklager.
- Sett at det hadde vært han!

Hva ville skjedd?

Vi ville miste lastevogna,
maten, vannet.

Om du var søvnig,
hvorfor vekte du meg ikke for å ta over?

Jeg visste ikke at jeg var så trøtt,
jeg...

Jeg etterlot deg på vakt her.
Du hadde en jobb, og du gjorde den ikke.

Gå og få deg litt hvile.

Du må ikke skylde på han.
Det var min skyld.

Din Skyld?
Hvordan?

Vel, han...

- Jeg ga ham litt whisky.
- Whisky?

- Må ha gjort ham søvnig.
- Jeg antar du også drakk.

- Det var fullstendig harmløst.
- Harmløst?

- Du er muslim, ikke sant?
- Ja.

Du prøver fortsatt å være europeisk,
men det er du ikke.

Om du fortsetter å forsøke, vil du ikke
bli til noe, og ikke tilhøre noe sted.

Du er araber. Dine røtter er arabiske,
og de er dype og sterke.

En dag vil du finne ut
hvor dype og sterke de er.

- Vel?
- Det var det.

I det minste håper jeg det er.

Prøv det lave.

Prøv det andre.

Vi må holde oss i lavgir.
Vi kan frese avgårde i 10 miles i timen.

La oss håpe flyvåpenet har en dag fri.

Laila, kom foran.

Jeg tror det er min tur, hva?

Vet du hvor langt vi har kommet
den siste timen?

Seks miles.
Noen lyse ideer?

Vel, ute av kurs igjen.

- Men det er en oase ved Elalhipah.
- Oase?

Vi trenger en ny bil, ikke en oase.

Det er det jeg mener.
Det er en landsby, bønder...

- De kan ha en lastebil.
- Så er det på'n igjen.

Styr sørvestover.

Fortsett i 20 minutter,
så kjører jeg igjen.

Hvor mye lenger?
Omtrentlig?

Ei mile, ei mile og ei halv herfra,
så burde vi kunne se den.

Enten er kartet feil,
eller så har vi bomma på den.

Eller det var ikke sørvestover,
høvding.

Kom igjen.

Alle sammen ut! Fort!

- Han drar til Abu Mareh.
- Hva betyr det?

Det betyr at bevæpna biler
vil være her om cirka to timer.

Er han...?

- Hvordan går det med han?
- Han kom for å hjelpe meg.

Det var min feil.
Om jeg ikke hadde stoppet, ville han...

Si meg nå, kan vi flytte ham?

Det er best vi får ham til landsbyen
med en gang.

- Vet du hva de gjør der ute?
- Hva?

Drikker en kopp kaffe.

I dette landet
må en overholde skikkene.

Unnskyld meg.

Du mener vi har reist over ørkenen
så de kan ha en liten picnic sammen?

- Han vet hva han gjør.
- Det håper jeg jammen.

- Hvordan går det me'n?
- Han har mistet mye blod.

- Er det noe jeg kan gjøre?
- Ingenting noen av oss kan gjøre.

Han trenger et hospital.

Det er en lastebil.
Det lyder som om vi kan komme igang.

Død som en dørspiker.

- Ikke batteri.
- Naturligvis. Det kan være plukket.

- Ser ut som en sand-storm.
- Det er alt vi trenger.

Hva med batteriet i ambulansen?

- Bør vi ha en utkikk eller noe?
- Jeg har sendt ut en kar.

Kom igjen, Frankie.
Dette er din sjanse til å bli helt.

- Bensin?
- Bansin... Bansin god.

- Brukbart?
- Vet ikke.

- Hvor lang tid har jeg?
- En halvtime, maksimalt.

Molotov, hæ? Virker de virkelig?

Virker godt. Jeg skal vise deg.

Hei!

- Likte du det?
- Greit. Lag noen av dem.

- Hvor lenge har vi vært her?
- En halvtime eller så.

En halvtime...

- Vel, la oss gå.
- Vi skal gå. Snart.

Sharif, hvor er han?

- Jeg sovnet på vakt.
- Hysj. Prøv å hvile deg.

Vær snill, prøv å hvile.

Han har ikke lang tid igjen.

Jeg falt i søvn på vakt.

Bry deg ikke om det.

Vi har lagt det bak oss nå.

Si meg...

Kommer jeg til å dø?

Ja.

Du kommer til å dø.

Jeg er redd.

Vi er her... med deg.

Du har rett.

Når en gutt på 18 dør i armene dine,

er det ikke gloriøst.

De er her.

Sett de baki.

- Er du klar.
- Vi prøver.

- Hva med gutten?
- Han er død.

Laila, jeg ber deg om å bli her.

De vil ivareta alt for Ahmed.

Jeg drar med deg.

Her kommer sandstormen.

Jeg drar rett inn i den,
så kanskje vi kan riste dem av oss.

Ned på gulvet.

- Vi har tapt Tahar.
- Noen vits i å dra tilbake?

Nei.

Der er det, sjef.

Tror du ærlig talt at den
enmanns-armeen vil ha tid til deg?

Jeg håper det.

Er du ikke lei av sand i maten din?

Jeg er araber, Mr. Huston.
Jeg er vant til det.

Di vil gi oss noe å spise.

Vi kan vaske oss,
og det er til og med en telefon.

Ser pent ut der nede, ikke sant?

Vel, jeg tror de vil gi deg
litt av en mottakelse.

- Reportere, funksjonærer, apparatet.
- Sannsynligvis.

- Jeg er fortsatt fengselsfugl på rømmen.
- Hva skal du gjøre?

Ta et skip, om jeg får tak i et.

Jeg tror du har en bedre sjanse uten oss.

- Ta lastebilen.
- Takk.

- Skal du fortsatt tilbake til Zahrain?
- Så snart det er organisert.

Jeg må det.

Ahmed var en kjekk gutt.

Det er de alle.

Vel, lykke til.

Vi må gjøre dette igjen, en gang.

NORSK