Original subtitles

DET FØLGENDE ER EN ETTERFORSKNING AV EN SANN HISTORIE

TIDLIGERE HENDELSER OG BERETNINGER ER DRAMATISERT,

MEN ALLE INTERVJUER ER EKTE

I juni 1985 forsvant kone og mor Carole Packman på mystisk vis, -

- og hun har aldri vært sett igjen.

Ektemannen Russell soner nå en livstidsdom for drapet på henne, -

- selv om man aldri har funnet et lik.

En mann ble i dag funnet skyldig i drapet på kona, -

- som ingen har sett verken død eller i live på elleve år.

Det er godt at rettferdigheten seiret -

- og at en mann som trodde han slapp unna, nå havner i fengsel.

Gjennom hele saken har han hevdet sin uskyld og nektet å snakke.

- Drepte du Mrs. Packman? - Nei, det gjorde jeg ikke.

Deres eneste barn, Sam, var bare 16 år da moren hennes forsvant.

Jeg er sint fordi han ikke bare kan si:

"Ja vel, da. Det var dette som skjedde."

HVA GJORDE HAN MED MAMMA?

I over 30 år har datteren deres søkt etter svar, -

- men hun er nå mer desperat enn noen gang.

Og hun har bedt meg om hjelp.

Jeg er Mark Williams-Thomas.

Gjennom karrieren min har jeg avslørt store historier, -

- slik som Jimmy Saviles forbrytelser, -

- som sjokkerte det britiske etablissementet.

Men gjennom alle mine år som etterforsker har jeg aldri hatt en sak som denne.

Når jeg gransker denne komplekse historien, tar den stadig nye vendinger.

Drap.

Sex.

Svindel, og også et lik forsvunnet på havet.

- Hvor lenge har personen vært i vannet? - Jeg vet ikke.

Så mange ubesvarte spørsmål, og ingenting er som det ser ut.

Etter 30 år må jeg finne ut -

- hva som virkelig skjedde med Carole Packman.

LIVSTID FOR MORDER SOM FIKK KONAS LIK TIL Å FORSVINNE

SAVNET

MEN VAR DET DRAP?

Jeg vil ikke si at jeg hadde en dårlig barndom.

Jeg vil si at jeg hadde en ganske god barndom.

Vi bodde i Bournemouth i et fint hus, og det var bare oss tre.

Moren min var en stille -

- introvert, høflig og bestemt dame.

Hun så alltid ulastelig ut.

TIDSLINJE

Hun hadde alltid en fantastisk evne til å fikse håret sitt.

Hun var betagende.

Hun var absolutt betagende. Veldig vakker.

Jeg beskrev alltid moren min som en ekte dame. Ja.

Far...

Ekstrovert, selskapelig, full av innbilskhet.

Arrogant på grensen til uhøflig, vil jeg tro.

Han var mer som en venn.

Vi drev mye med skøyteløp, sykling, svømming.

Veldig streng.

Tross disiplinen forgudet jeg ham.

Jeg var helt klart ei pappajente.

Men en sommerdag i 1985 ble Sams liv endret for alltid.

Jeg husker at jeg gikk hjem igjen med faren min.

Det lå en lapp der, med min mors giftering på.

Det sto: "Jeg har fått nok og jeg drar.

Jeg kommer ikke tilbake."

Det var alt det sto.

Carole Packman ble aldri sett av familie eller venner igjen.

Men hva er sannheten om forsvinningen hennes?

På min tid i politiet som etterforsker -

- etterforsket jeg drap, overfall og barnemishandling.

Og etter at jeg avslørte Jimmy Savile -

- har folk begynt å kontakte meg, og det var akkurat det Sam gjorde.

Helt plutselig ba hun om min hjelp.

Denne saken er fascinerende. Den er så sammensatt.

En kvinne blir savnet og forsvinner fullstendig, -

- og til dags dato har man ikke funnet liket av henne.

Ektemannen sitter fengslet for drapet.

Selv om saken er 30 år gammel, -

- er jeg sikker på at det er mye mer å finne ut.

Og jeg er ikke i tvil om at det finnes folk som sitter på viktige ledetråder.

De har de manglende bitene til puslespillet.

Så Sam, hvorfor kontaktet du meg?

Jeg kontaktet deg, Mark, -

- fordi moren min har vært savnet i 30 år nå.

Jeg har mange spørsmål som fortsatt er ubesvart.

Faren min soner en livstidsdom for drapet på henne.

Og jeg må vite hvor moren min er.

Jeg må vite nøyaktig hva som skjedde, hvis jeg kan.

Hva som skjedde med moren min i juni 1985.

Faren min vil ikke snakke med meg, han vil ikke ha kontakt med meg.

Han har aldri svart på brevene. Jeg plager ham ikke stadig, -

- men når jeg har kontaktet ham...

- Han svarer bare ikke? - Ingenting. Overhodet ingen svar.

Jeg står fast. Jeg står bokstavelig talt fast.

Hør her, Mark. Folk har sagt til meg: "Ok, glem det."

La det ligge. Det er 30 år siden."

Og man tenker bare: "Hvis det var din mor, hadde du latt det ligge?"

Jeg tenker at dette er min beste siste sjanse.

Og jeg vet at det ikke er noen løfter.

Eller noen garanti.

Men hvis jeg ikke gjøre dette... Hvis du...

Hvis det etter alt dette blir:

"Ok, Sam. Her står vi." Da må jeg...

Da må jeg godta det.

Moren hennes forsvinner, -

- og til dags dato er liket av henne aldri funnet.

Jeg kan ikke forestille meg å leve med det.

Det er et daglig mareritt, og derfor blir hun opprørt.

Men hun er en sta person, -

- og hun ønsker å få noen svar, både for henne og familien.

HVOR ER LIKET AV MAMMA?

Denne saken er en av få i britisk juridisk historie -

- der noen er dømt for drap uten at politiet fant et lik.

Hva skjedde med Carole Packman?

Jeg starter etterforskningen med et åpent sinn.

Jeg har Sams forklaring, men jeg må avdekke denne saken -

- og prøve å finne bevis som man kan ha oversett tidligere.

Russell Causley ble fengslet uten at han tilsto, -

- og sitter fortsatt bak lås og slå.

Paul Donnell er etterforskeren som først pågrep Russell Causley for drap.

Når det gjelder etterforskninger, -

- hvor vanskelig er denne sammenlignet med andre?

Veldig vanskelig, for det vi først gjorde, var å bevise:

A: Var hun død eller i live?

- Det ble aldri funnet et lik. - Ikke noe lik.

Et av hovedelementene er normalt det kriminaltekniske, -

- og vi hadde aldri noe sånt.

Vi hadde et startpunkt -

- og jobbet bakover i stedet for å gå framover.

Og det gjorde det vanskelig for oss.

Og sannheten kunne jo selvsagt ha vært -

- at Carole var i live og hadde bestemt seg for å dra.

Absolutt. Og det var slik vi så på det i starten.

Jeg liker å skape meg et bilde av hovedpersonene, -

- og Carole er en av dem.

Men det har vært vanskelig -

- å finne folk som kan fortelle om henne.

- Hvordan gikk det? - Vi hadde samme problem.

Fordi etterforskningen startet en stund etter at hun forsvant.

Vi fikk et problem med alderen på vitnene.

Noen hadde gått bort, andre hadde flyttet til andre deler av landet.

Problemet var at Russell kontrollerte henne fullstendig, -

- så hvis hun ble venn med noen, hindret han det. Han ønsket ikke det.

Russell Causley samarbeidet aldri med politiet -

- under den første etterforskningen, -

- men jeg vil vite om Paul tror han vil snakke med meg.

Han var arrogant og sa ingenting gjennom etterforskningen, -

- så det er trolig nytteløst.

Jeg vil tro det, men du må prøve. Du vet jo ikke.

Han jeg snakket med, var en yngre mann den gang.

Han hadde fremdeles den inngrodde arrogansen.

Han er en gammel mann nå. Det er 20 år senere.

Vil han gjøre det for noen? I så fall, -

- ville han forhåpentlig gjøre det for datteren.

Hvordan kommer jeg inn i hodet hans?

Jeg vet ikke. Virkelig ikke.

Jeg vet ikke hva som driver ham.

Jeg vet ikke om han lenger bryr seg. For han har absolutt ingen tid til meg.

Vi ser åpenbart ikke ting på samme måte, dessverre.

Jeg føler mye sinne mot ham.

Jeg vet ikke hvordan man får kontakt med en sånn mann.

Jeg vet virkelig ikke.

Russell Causley sitter i fengsel -

- og soner en livstidsdom for drapet på kona Carole i 1985.

Han ble dømt uten å noen gang innrømme skyld.

Liket av Carole har aldri blitt funnet.

Russell vil ikke snakke med datteren Sam.

Så hun har bedt meg og etterforskerne mine om hjelp.

Jeg har skrevet et brev til Russell.

Jeg appellerer til ham og sier:

"Det er lenge siden, fortell meg hva som skjedde."

Og jeg håper at han svarer.

- Dette vil komme brått på ham. - Ja, det vil det.

La oss ta en rask prat om hvor vi står og hva vi må fokusere på.

Hva kan vi pusle sammen om hva Carole gjorde på dagene før?

Bryan og Shirley Tizzard bodde ved siden av den gang.

14. Juni...

REBECCA ETTERFORSKER

...så hun en advokat ved navn Anthony John.

Han var en av de siste som så henne i live, så vidt vi vet.

Jeg vil finne ut hva som var årsaken til Caroles forsvinning.

Carole kom til et kritisk punkt der noe førte til uro i familien, -

- og jeg tror at juni 1985 vil fortelle oss hvorfor.

15 måneder før Carole forsvant -

- hadde familien flyttet til Bournemouth på sørkysten.

Denne kystbyen ser ut som -

- personifiseringen av respektabel middelklasse -

- med flotte forstadshus og vakre strender.

Men jeg har oppdaget at forholdet mellom Carole og Russell -

- var langt fra konvensjonelt.

Naboene Bryan og Shirley Tizzard husker familien godt.

Fortell meg litt om dem. Hvordan var de som familie?

Gikk de ut sammen?

Holdt de seg for seg selv?

Sam ble ofte forlatt alene i huset med hunden.

Ok. Mens de var bortreist?

- Utenlands? - Mens de jobbet.

Hun gikk på skolen, og de dro av sted på jobb.

Det er ganske mye for en 12-13-åring.

Vi var bekymret for den delen.

Så mens Carole, Russell og Sam bodde her, -

- fikk dere en følelse av at det var en lykkelig, fredelig familie?

Eller fikk dere en følelse av at de hadde problemer?

Jeg husker at Sam en dag kom og sa:

"Mamma er på gjesterommet."

Og hun sa: "Pappa har en kjæreste."

Og hun sover med pappa."

Og så løp hun av gårde igjen.

Vi tok det med en klype salt. Vi tenkte at det ikke kunne være sant.

- Ja. - Men det var det åpenbart.

Russell hadde startet en affære med en ansatt -

- i det nye forsikringsselskapet.

Patricia Causley på 26 år, som var betydelig yngre enn Russell.

Hun hadde flyttet inn hos paret -

- etter at hun solgte leiligheten sin og ga dem overskuddet.

Ifølge Patricia -

- var Russell og Caroles ekteskap allerede i ferd med å bryte sammen.

Hun følte at ordningen var riktig for dem.

Første gang jeg ble klar over Patricia, var på sommeren 1983.

Og ikke lenge etterpå flyttet Patricia inn i familiehjemmet.

Sammen med moren min og meg, og selvsagt faren min.

Jeg innså det ikke helt selv den gang.

Hei, Carole! Står til?

Jeg vet at moren min visste at det foregikk noe.

Hun ville ikke ha hatt noe valg, -

- for Patricia tok fullstendig over.

Hun hadde et annerledes forhold til faren min.

Hun kunne konfrontere ham litt.

Foreldrene mine sov i starten fremdeles på hovedsoverommet, -

- og Patricia sov i starten på soverom nummer to.

Det tok ikke lang tid før -

- faren min flyttet ut av hovedsoverommet og inn på soverom nummer to.

Og Patricia flyttet inn på den andre sengen som sto på mitt rom.

Men Patricia pleide å stå opp -

- og hun pleide å gå over gangen for å være med faren min.

Faren min pleide å be meg opptre som vakt.

Sam. Vår lille hemmelighet, ja?

Jeg innså egentlig ikke konsekvensene av hva jeg gjorde.

Hvis jeg skal forstå hva som skjedde i familiehjemmet på den tiden, -

- må jeg finne folk som kjente Russell, Carole og Patricia.

Anthony John, det er Mark Williams-Thomas.

Jeg etterforsker saken til Carole Packman igjen.

Så klart, for de fant aldri liket hennes.

Det er umulig å få en avslutning uten det.

Absolutt.

Der jeg ble involvert, -

- tror jeg at det fra politiets synspunkt mest var -

- for å fange et øyeblikk i tiden da hun var i live.

Absolutt.

Advokaten Anthony John -

- var en av Russells nye klienter i forsikringsselskapet.

Han møtte Carole på en middag hjemme hos henne med kona Linda.

Det var et middagsselskap -

- der det var flere personer til stede som kona og jeg ikke kjente.

Tony!

Fint å se deg.

Invitasjonen til middag var første gang vi møttes som par -

- og ble litt bedre kjent.

Og utover i måltidet -

- var det et visst antall damer som satt på folks fang.

Og det gjorde Linda og meg svært ubekvemme.

Det var en dame som kom sent, -

- og som jeg nå tror var Patricia Causley.

Hele dynamikken i rommet endret seg plutselig.

På et tidspunkt satt Carole på Russells fang.

Men så tok Patricia hennes plass, -

- og atmosfæren endret seg brått.

Det foregikk noe med Patricia Causley.

Jeg må si at jeg lurte på hva dette kunne være.

En gruppe mennesker som drev med konebytte, for eksempel.

Og på det tidspunktet -

- hadde jeg ikke sagt at Carole var en uvillig deltaker.

Men ting kan jo gå for langt, ikke sant?

For utenforstående kan det ha virket som -

- at Carole medvirket i denne nye familieordningen.

Men jeg tror det er en annen grunn til at Carole holdt ut med Russells affære.

Han sparket henne.

Han likte å bruke føttene.

Men samtidig ga det også blåmerker på steder -

- som andre mennesker ikke kunne se.

Moren min ble brutt ned. Helt klart brutt ned.

Patricia var ikke Russells første affære.

Flere år tidligere så Sam faren sin med en annen kvinne.

Men hun tiet.

Sam!

Bare seks måneder før Carole forsvant -

- avslørte Sam dette for moren en kveld.

Russell ble rasende.

Faren min parkerte, gikk ut av bilen og kom inn i huset.

Han kom inn på rommet mitt.

Han tok meg ut av sengen og la meg over kneet -

- på siden av sengen min. Jeg hadde to senger på rommet.

Og han hadde noen skinntøfler med mykt skinn på oversiden, -

- men en skikkelig solid skinnhæl.

Han begynte å telle til rundt åtte eller ni.

Jeg falt av, og han løftet meg opp.

Han løftet meg opp med neglene, bak øret og baksiden av kneet mitt.

Han løftet meg opp og la meg tilbake på kneet hans.

Og han sa: "Da begynner vi på nytt."

Da han var ferdig, slengte han meg gjennom rommet -

- og mot klesskapene.

Og jeg ble sendt til arbeidsrommet for å sove på gulvet.

Jeg våknet om morgenen og hadde det så vondt.

Faren min lå i senga.

Patricia dusjet.

Og moren min var der og lagde frokost.

Og hun sa til meg: "Det er te på kannen hvis du vil ha."

Jeg tenkte bare: "Jeg blir ikke her."

Jeg grep jakken min og løp.

Jeg løp hele veien til Bournemouth.

Jeg havnet på... Jeg dro til et barnehjem for en stund.

Og jeg ga en forklaring -

- mot faren min, -

- og sa at det var dette han gjorde mot meg.

Og faren min tok kontakt med meg.

Han fikk snakke med meg på telefonen, selv om jeg hadde fått en verge.

Vær så snill, Sam. Det skaper mange problemer.

Jeg satt på kontoret på barnehjemmet.

Og han tryglet meg om å stoppe.

Og ikke komme med en anklage?

Og...

Jeg endret forklaringen min.

Hater du ham?

Å, Mark, for et spørsmål.

Jeg tror ikke hat er rett ord. Jeg beklager.

Jeg vet ikke.

Hat?

Jeg kan ikke svare på det. Jeg beklager. Du satte meg skikkelig ut der.

Jeg er veldig sint. Jeg er skikkelig opprørt.

Jeg tror at jeg sliter.

At han ikke kan være en mann og bare si:

"Ja vel, da. Det var dette som skjedde."

Den kontrollen...

Selv emosjonelt er den fremdeles der.

Sam er åpenbart viktig, -

- for hun legger grunnlaget med sitt eget liv.

Russell var en kontrollfrik, han var en narsissist -

- og en fyr som på en måte dominerte kvinner fullstendig, -

- og jeg tror det er en veldig farlig kombinasjon.

Etter Caroles forsvinning kom Sams liv ut av kontroll.

Hun sporet helt av og endte med å sone en fengselsstraff -

- for narkotika og svindel.

Men hun klarte å få livet på rett kjøl igjen, -

- giftet seg og fikk sønnen Neil.

Neil, formålet med å ta en drink med deg -

- er å få en følelse av hvilken påvirkning alt dette har på deg og moren din.

Hele denne saken slet mye på foreldrene mine -

- og forholdet deres.

Helt til bristepunktet. Det var under press.

- Visste du at det foregikk? - Ja.

Hva tror du at moren din ønsker? Hva ønsker hun egentlig?

Å kunne kjenne historien om hva som faktisk skjedde.

Vi vet hva som fremskyndet det.

Vi vet når dynamikken ble endret i hjemmet.

Men vi vet ikke... resten av historien.

Og samme hva det er, så ønsker du og moren å vite det?

Det er en følelse av avslutning.

Tror du det er mer å oppdage?

Dette er jo tidlig i etterforskningen, -

- men tror du at når jeg begynner å lete, -

- så kan det være folk som har ting å si

- som de ikke har sagt før? - Helt klart.

På våren det året dro Sam tilbake til familiehjemmet -

- etter å ha blitt tatt vare på av barnevernet i en kort periode.

Russell bodde fremdeles der med kona Carole, -

- og elskerinnen hans Patricia hadde funnet seg til rette.

- Så du på henne som en stemor? - Jeg vil si nei.

Jeg vil heller si at hun var mer som en venn.

Noen man kunne snakke med.

Jeg tror at dessverre var lojaliteten min den gang -

- mer trukket mot faren min og Patricia.

Fortell meg om hvordan moren din oppførte seg.

Hun begynte å miste beherskelsen.

Ja, jeg hadde sett moren min sint før, men aldri som dette.

Krangler, T-skjorter som ble revet opp.

Bruk hjernen din!

De måtte skilles.

Det var bare fryktelig, Mark.

Noe måtte gi etter.

Det var ikke en god atmosfære der.

Så Sam, Russell og Patricia dannet en sammensveiset enhet, -

- og de støtte fra seg Carole.

En nøkkel for å finne ut hva som skjedde med Carole, -

- er å finne ut av bevegelsene hennes -

- i dagene og timene før hun sist ble sett.

Carole besøkte dere, ikke sant?

Ja.

Hun begynte å fortelle meg at det var fryktelig der oppe.

Å bo der.

Trish sto i veien, og hun hadde tenkt å dra.

Hun var bekymret for huset.

Kunne Russell ta huset selv?

Og svaret mitt var at hun burde gå til en advokat.

Jeg påpekte at hun hadde Sam.

Og den gang vet jeg at Sam -

- kom bedre overens med Tricia enn hun gjorde med moren sin.

Og hun dro.

Jeg så henne aldri igjen.

Hun var en svært kompetent dame, og hadde hun satt seg det fore, -

- så kunne hun trolig ha forsvunnet.

Shirley, du var en av de de siste som så Carole i live.

Jeg føler vel iblant en tvil, eller jeg har følt en tvil.

Er Carole fremdeles i live?

Er du sikker på at hun er død?

- Skal jeg være ærlig? - Absolutt.

Jeg er fremdeles usikker.

Kom hun seg vekk?

Jeg gransker den mystiske forsvinningen -

- til Carole Packman i 1985.

Ved å følge hennes siste bevegelser -

- håper jeg å avdekke ledetråder om hva som skjedde.

Dagen før hun forsvant besøkte hun advokaten Anthony John, -

- samme mann som hadde vært middagsgjest noen måneder tidligere.

Så Anthony, du traff Carole -

- den 14. Juni 1985. Fortell meg om det.

Hun kom til kontoret mitt.

Hun sa at hun ville snakke om ekteskapet, -

- at forholdet mellom henne og Russell ikke var bra, -

- og at hun ville skille seg fra ham.

Gi meg en følelse av hvordan hun var. Hva følte hun?

Hun virket ganske rolig.

Jeg husker møtet klart.

Hun var bestemt på hvilken vei hun ville gå.

Hun følte at hun ikke lenger elsket Russell, -

- og hun var tydelig på at hun ville skilles og gå videre med livet.

Var det noe som var bestemt og diskutert, eller var det tidlig?

Jeg fikk et klart inntrykk av at hun ikke hadde snakket med Russell.

Hun hadde bestemt seg og ville ta -

- de nødvendige steg for å avslutte ekteskapet.

Jeg må finne ut hva som skjedde etter det besøket hos advokaten.

Dro Carole hjem?

Snakket hun med Russell om en skilsmisse?

Hva er Sams versjon av hendelsene den dagen?

Jeg husker at jeg var i London.

Jeg skulle dra dit for å gå på sightseeing -

- og spise lunsj med Patricia.

Jeg husker at Patricia kom til bilvinduet.

Men jeg husker ikke lunsjen. Jeg husker ikke at jeg gjorde noe i London.

Jeg husker at jeg dro hjem igjen med faren min.

Det lå en lapp der -

- med min mors giftering på.

Det sto: "Jeg har fått nok og jeg drar.

Jeg kommer ikke tilbake."

Det var alt det sto.

Mamma?

Sam.

Faren min følger etter meg ovenpå. Jeg går inn på hovedsoverommet.

Det første jeg ser, er min mors cocktailkjole, som er knallrød.

Alle skapdørene står åpne.

Faren min står i døren.

"Hun kommer tilbake. Hun søker bare oppmerksomhet."

Og det var første gang jeg visste at moren min hadde dratt.

- Hva tenkte du? - Det var en lettelse, Mark.

Det lettet på et sterkt press.

Har du noen mistanker på det tidspunktet -

- om at noe er galt, eller har moren din bare dratt?

Jeg trodde at vi...

Vi hadde vært så slemme, og hun hadde...

Ja, at hun bare hadde dratt.

Jeg hadde ingen grunn til å tro noe annet -

- enn at moren min var savnet.

- Hvordan føltes det? - Skal jeg være helt ærlig med deg?

Jeg brydde meg ikke.

Jeg brydde meg virkelig ikke.

Så på det tidspunktet lette ikke Sam etter moren.

Hva sa Russell til andre om forsvinningen hennes?

Jeg har klart å finne telefonnumre til venner og kolleger -

- som kjente Russell og Carole i 1985.

Tusen takk, Mr. Driscoll.

Jeg heter Mark Williams-Thomas, og jeg vil spørre deg om -

- hvilken kunnskap du hadde -

- angående hvorfor Patricia plutselig var til stede, -

- og Carole ikke lenger var der?

Det var bare en eldre mann som ønsket seg en yngre modell.

Så han forklarte det aldri: "Hun rømte dit." Aldri noe sånt?

Han gjorde det senere. Han sa:

"Jeg tror hun rømte med en tysker i en Porsche." Eller noe sånt.

Tony, et raskt spørsmål.

Da du snakket med Russell, -

- eller Russell snakket med deg og sa hvor Carole var, hva sa han?

Da jeg spurte ham om hvor hun var, sa han at hun jobbet i Italia.

Hallo, Lee. Da Russell snakket med deg -

- om hvor Carole hadde reist, hvor sa han det var?

Han sa at hun hadde rømt med en fyr. Han sa ikke hvor.

Hun dro med en fyr i rød Porsche.

Ja, jeg og Carole er separert, hun har flyttet utenlands.

Carole har flyttet til Tyskland med en arbeider i luftfartsindustrien.

Carole? Hun er i Frankrike.

Så Russell historier holdt ikke vann, -

- og det var ingen som kunne motsi hans versjon av hendelsene.

Stilte familien hennes spørsmål?

Jo mer jeg har etterforsket saken, -

- desto tydeligere er det at i ekteskapet med Russell -

- ble Carole også isolert fra familien.

DRAPSMANN "KOM MELLOM FORELDRE OG DATTER"

Caroles foreldre er døde, men Bournemouth-journalist Joanna Codd -

- dekket saken fra starten av.

Og hun intervjuet Caroles mor, Mary Thornton, før hun gikk bort.

Jeg vet at han møtte Carole i Reading-området -

- og faktisk var leietaker hos foreldrene hennes en stund.

Da jeg dro for å snakke med Caroles mor, -

- sa hun at han prøvde å ta over huset.

Jeg traff en fyr i dag.

Og skapte krangler i familien.

Han tjener en formue.

Mrs. Thornton oppdaget at Russell hadde sittet i fengsel for vold.

Men da var jo Carole, som hun sa, hodestups forelsket.

Han skapte så mye bråk -

- at Mrs. Thornton og mannen hennes bestemte at han måtte ut av huset.

Hva feiler det familien din?

Russell ble ganske irritert av det.

Jeg kan faen ikke bli her!

Og han kuttet kontakten mellom Carole og foreldrene hennes.

Så da Carole ble gravid, visste de det ikke.

Så Carole ble avskåret fra venner og familie.

Er det mulig at hun dro -

- for å flykte fra et turbulent forhold, og aldri fortalte det til noen?

I juni 1985 -

- forsvant Carole Packman, og hun ble aldri sett igjen.

Den ene som er nødvendig for å hjelpe meg med å oppklare mysteriet, -

- er ektemannen hennes Russell.

Jeg har prøvd å få tak i politiets lydopptak -

- av den opprinnelige etterforskningen av en savnet person.

Det er et veldig følsomt steg å få politiet til å snakke med meg -

- og dele den informasjon de har.

Opptakene er av et avhør med Russell i 1994 -

- da han og politiet snakket om hans savnede kone.

Offentligheten har aldri før hørt opptakene.

Én, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte.

Har jeg hørt fra henne?

Nei, jeg har ikke hørt fra henne på rundt tre år.

Da kona mi gikk ut av huset -

- og vi kom tilbake.

Hun hadde lagt igjen ringen sin, gifteringen.

Hun la igjen en kort lapp.

Det ene jeg kan si nå, er at jeg meldte henne savnet.

Vi er nærme.

Hun er den beste vennen jeg noen gang har hatt.

Vi hadde ikke en bitter avskjed. Helt klart ikke.

Russells stemme har gitt meg -

- et glimt inn i den mannen jeg har hørt så mye om, -

- men nå kan jeg gå ett steg lenger.

Etter at Sams far ble dømt for drap, -

- har hun hele tiden tryglet ham om å fortelle hva som skjedde.

Han har alltid nektet å kommunisere med henne.

En uke etter at jeg skrev til Russell...

Kjære Russell

...har han svart.

Jeg har skrevet til Russell, -

- og jeg stilte ham flere spesifikke spørsmål.

Ok.

Han fikk brevet, og han har svart.

- Direkte til deg? - Ja.

Har han?

Og jeg vil vise deg brevet.

Kjære Mr. Williams-Thomas.

Jeg mottok nettopp brevet ditt, -

- som ble sendt rekommandert.

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, eller hvordan jeg skal svare på denne -

- plutselige varslingen av en ytterligere ydmykelse.

Jeg har ingen advokat for tiden, -

- men du kan kanskje ordne det mye raskere.

Hvis du kan få en lokal til å komme og snakke med meg, -

- kan jeg være villig til å snakke med deg.

Jeg overlater det til deg.

Vennlig hilsen Russell Causley.

- Jeg har skrevet tilbake til ham. - Ok.

Etter at han skrev dette...

Du ser at han i siste avsnitt nevner en advokat.

Ja.

- ...har en advokat kontaktet meg. - Jaså?

Og det var faktisk en advokat jeg kjenner.

Han skrev tilbake til ham neste dag og sa:

"Jeg kjenner Mark" -

- og mener han er en pålitelig journalist -

- som vil være ærlig mot deg.

"Jeg ser ingen grunn til at du ikke kan snakke med ham. Det er opp til deg."

Jeg er veldig fornøyd, Mark, over at han...

At han kommuniserer med deg og...

Han må bare fortelle sannheten.

Dette brevet er en god start.

Russell var taus i flere tiår.

Han snakket kanskje ikke med Sam, men nå snakker han med meg.

Hva vil han avsløre som han aldri fortalte noen andre?

Det jeg vet foreløpig, -

- er at under to måneder etter Caroles forsvinning -

- meldte Russell og datteren Sam henne savnet.

Peter Walker, den gang etterforsker i Dorset-politiet, -

- møtte ham senere.

Han kom til politistasjonen da jeg var på vakt, -

- og vi gikk gjennom omstendighetene -

- rundt det at ekteskapet hans til Carole hadde havarert.

Hva kan jeg hjelpe med?

God ettermiddag. Jeg vil melde en person savnet, takk.

Det var ingen antydning om at noe kriminelt -

- hadde hendt Carole på det tidspunktet.

Peter, hvilke forespørsler foretok du for å finne Carole Packman?

Pressemelding, sykehus -

- og selvsagt via politiets nasjonale datamaskin.

Og vet du hva som skjedde etter det?

Jeg hørte at Carole Packman hadde kommet til politistasjonen, -

- og at hun hadde sagt hun var trygg og hadde det bra. Det var alt.

Og etterforskeren som håndterte det, var Colin Vincent, -

- som dessverre nå er død.

Som jeg senere oppdaget, -

- blir alle dokumentene destruert etter fem år.

Ja visst. Og det førte til at etterforskningen -

- av den savnede personen ble avsluttet?

Absolutt.

Så den personen som kom til politistasjonen og sa hun var Carole,

- kunne godt ha vært Carole? - Ja.

Så i 1995 var alt som skulle til for å avslutte saken, -

- at en person gikk inn på en politistasjon og sa at hun var Carole.

Man sjekket ingenting og stilte ingen spørsmål.

Men var den kvinnen Carole Packman?

Det som gjør det enda merkeligere, -

- er at jeg har funnet ut at kvinnen som snakket med politiet, -

- tok med seg et barn på samme alder som Sam.

Var det Sam?

Sam, jeg har nettopp snakket med Peter Walker.

Han var etterforskeren som jobbet på Bournemouth politistasjon.

Og det han fortalte meg, er at han vet -

- at en kvinne gikk inn på politistasjonen -

- og påsto at hun var moren din, Carole.

Ja.

Og jeg vet også at da den personen gikk inn på politistasjonen, -

- hadde hun med seg et barn.

Var det barnet deg?

Gikk du inn på en politistasjon med moren din,

- og moren din sa at hun hadde det bra? - Absolutt ikke.

Jeg så aldri moren min igjen -

- etter at hun forsvant fra Westbourne.

Så nei, jeg har aldri vært på en politistasjon med moren min.

Det var ikke meg.

Ok. Så hvem som enn gikk inn på politistasjonen -

- og påsto at hun var moren din Carole, så var du ikke med henne?

Nei, absolutt ikke.

Men hvis det ikke var Sam den dagen på politistasjonen, hvem var det?

Og var kvinnen Carole?

Og det som gjør det enda mer bisart, er at i politidokumentene -

- har jeg funnet rapporter et år etter at hun forsvant -

- om noen som var i live og jobbet innen luftfartsindustrien i Canada -

- og kalte seg Carole Packman.

Jeg må dra til Canada for å lete etter sannheten.

FORTSETTELSE FØLGER...

Tekst: Ståle Waren