Original subtitles

Deres Høyhet, vær så snill og ta imot dette lille bidraget.

Nei, jeg kan ikke ta imot.

Men tenk på hva disse kan utrette for saken din.

Det ville bety frihet for mange av mitt folk, men jeg vil ikke ta dem.

Vær så snill. Vær så snill.

- Disse kan redde mange menns liv. - Mennene i mitt land er stolte.

De vil heller dø enn å la prinsen deres ta imot veldedighet.

Så tenk på livene til kvinnene, mødrene...

Kvinnene i mitt land kjemper side om side med mennene.

De er også for stolte til å ta imot.

Så tenk på livene til barna.

De uskyldige barna.

Bare for barna.

Hun er den blonde i den blå paljettkjolen.

Ekstremt rik, veldig gift,

ytterst korruptbibel og en villig vantro.

Perfekt.

MonsieurAndre, kan du finne ut hva jeg kan få for denne?

lkke den kongelige ringen, Deres Høyhet?

Vil du at hele verden skal vite?

Unnskyld meg. Er den mannen der en ekte kongelig?

- Nei, madame. - Men du kalte ham "Deres Høyhet".

Det var et feiltrinn. Glem det.

Du kan stole på meg, jeg forteller ingen.

Madame, jeg er politimester i Beaumont-sur-Mer.

Hva får dere amerikanere til å tro at dere kan kjøpe alt for enhver pris?

- Beklager så mye. - Nei.

- Jeg har allerede gitt prinsen nok... - Prins?

Det hørtes ut som han hadde problemer. Kanskje jeg kan hjelpe.

Hvis du virkelig vil hjelpe, glemmer du alt du har sett og hørt.

Glem at du noensinne hørte om

denne dyktige, usedvanlige

skjebnens mann.

Deres Høyhet...

Deres Høyhet, ikke bli forskrekket. Du kan stole på meg.

- Er du en av mine undersåtter? - Nei. Jeg er amerikaner.

Fanny Eubanks fra Omaha.

Jeg kunne ikke unngå å høre. Hvis du har problemer og jeg kan hjelpe...

Takk. Men jeg kan ikke ta imot.

Du har allerede risikert for mye bare ved å snakke med meg.

Jeg vil fremdeles hjelpe.

Du må forstå dette. Jeg har mektige fiender.

Det kan være de iakttar oss mens vi...

Herregud, du er tiltrekkende.

Det er sent.

Jeg må dra.

- Har han dratt? - Ja. For et øyeblikk siden.

Bra.

Vær så snill. Fortell meg hvor han bor.

- Jeg må advare deg... - Jeg vet han har mektige fiender.

Det kan også være en følelsesmessig fare.

Du skjønner, Hans Høyhet har vært enkemann i fem år.

l fem år?

Vær så snill, Deres Høyhet.

Fanny, Frihetskjemperne takker deg.

Dette er for utgifter.

Dette er til deg, Arthur.

Dette er til deg, Andre.

Dette er til meg, og det er tid for å dra til Zürich.

Unnskyld meg. Kan jeg sette meg her?

- Gjerne. - Takk.

God kveld, sir. Vil du se menyen?

Ja. Jeg er så sulten. Virkelig sulten.

Priser.

Jeg tror jeg bare tar et glass vann.

- Vann? - Ja.

Bare vann? Men du virket så sulten.

Jeg sparer pengene mine til noe spesielt.

- Moren min. - Moren din?

Vel, hun er ikke egentlig moren min. Faktisk så er hun bestemoren min.

Men hun oppdro meg.

Mine virkelige foreldre ville ikke ha meg.

- Beklager. - Men bestemoren min er vidunderlig.

Latteren hennes kan få fuglene til å synge.

Men hun har vært ganske syk i det siste, og sykehusregningene vokser.

Jeg vil bare gjøre det jeg kan.

Det er ganske vanskelig for meg for jeg har aldri vært flink med penger.

Jeg tar det Røde Kors betaler meg og så gir jeg det rett tilbake til dem.

Men jeg skal hjelpe bestemor.

Det var hun som lærte meg at det er bedre å være sannferdig og god

enn ikke.

- Kelner! - Hva er det du gjør?

Kelner.

- Gi denne mannen det han vil ha. - Jeg kan ikke la deg kjøpe mat til meg.

Tull.

Et dobbelt kalkunsmørbrød på loff, pommes frites, en stor knockwurst,

tre pakker potetgull, en sjokolademelk og to øl.

Vil du også ha en øl? Tre øl.

Takk.

Glemte jeg hadde billett på første klasse.

- Plager det deg? - Nei.

Jeg kunne ikke unngå å høre samtalen din i restaurantvognen.

Det var leit å høre om din bestemor.

Akkurat.

Sa du ikke at hun er syk?

Jeg forteller dem det de vil høre hvis det gir meg det jeg vil ha.

Er ikke det ganske simpelt?

Jeg ser du har mye å lære om kvinner.

Ja, jeg er redd jeg er litt naiv når det gjelder det svake kjønn.

Freddy Benson.

- Og du er? - Lawrence Jamieson.

- Du er gift, ikke sant? - Kan du se det?

Hør her.

Vi er det svake kjønn. Menn lever ikke like lenge som kvinner.

Vi får flere hjerteanfall, flere slag, mer prostataproblemer.

Jeg sier det er tid for forandring.

Jeg sier la dem gi oss penger. La oss leve av dem en stund.

Det sjokkerer vel en fyr som deg?

Vel, det er en ganske revolusjonær tanke.

Tror du virkelig det er mulig?

Se hva jeg gjorde i restaurantvognen. Hun ga meg 1 00 franc.

Det er 20 dollar.

Aner du hvordan det føles å svindle en kvinne for 20 dollar?

Nei, det aner jeg ikke. Jeg er redd det er utenfor min klasse.

- Hva? - Det er synd.

Vi kunne hatt det festlig på Rivieraen.

- Skal du til Rivieraen? - Ja.

Det er en liten by der som visstnok kryr av rike kvinner.

Og hvilken by er det?

Beaumont-sur-Mer.

Beaumont-sur-Mer?

Jeg er redd du er feilinformert.

Beaumont pleide være livlig, men den er tatt over av eldre, pensjonerte par.

- Eldre, pensjonerte par? Er du sikker? - Ja, jeg bor der.

Jeg regnes for å være byens playboy.

All den sosiale aktiviteten har flyttet til den italienske Rivieraen.

Portofine.

Kan ikke skade å sjekke den ut. Noen av disse søvnige byene er lønnsomme.

Vil du unnskylde meg? Jeg må ringe min kone og mine barn.

Jeg liker å fortelle dem når jeg ankommer.

- De holder deg i stramme tøyler. - Redd for det.

Vel, her er vi.

Eldre, pensjonerte par?

- Har du transport inn til byen? - Ja.

- Bra. Du kan gi meg skyss. - Har du et hotellrom?

- Jeg bestiller aldri på forhånd. - Er dette toget til Portofine?

Ja. Men vi skal av, ikke sant?

Vi skal av, ikke sant?

- Hvor langt er det til Portofine? - Portofine?

Det er rundt 1 70 km. Jeg bor der.

- Nei! - Jo.

Kom og bo hos meg. Du kan dra til Portofine senere.

Gjerne, men bestemoren min er der og hun venter meg.

- Bor bestemoren din i Portofine? - Ja. Faktisk så er hun ganske syk.

Vel, lykke til. Gi mine beste ønsker til din bestemor. Jeg håper hun blir bedre.

Telefonen din ga meg ikke mye tid.

Marion var perfekt.

Sørg for at hun kommer seg tilbake, Andre.

Kan jeg spørre hvorfor hun var nødvendig?

Jeg trengte en lokkefugl. En idiot delte kupé med meg.

Han tror han er litt av en profesjonell.

Sa han skulle jakte litt i min Beaumont-sur-Mer.

Monsieur Lawrence, du har råd til å overse slike amatører.

- Han kan vel ikke måle seg med deg? - Man kan ikke være forsiktig nok.

En vilt tyv som skyter en kanin kan skremme bort det store viltet.

Hei, Lawrence, hør på dette.

"En smart, ung, amerikansk svindler, som går under kallenavnet Sjakalen,

har jobbet i Vest-Europa."

Hvor smart kan hun være hvis hun er i avisen?

Nå, til arbeid. Krista Knudsen.

Enke etter Lars Knudsen, den danske fyrstikkkongen.

Hun forlot Excelsior Hotell i Genova

klokken 0740 i dag tidlig i en hvit Ferrari.

Hun bør ankomme omtrent...

Der er hun.

Jeg vil gjerne hjelpe bestemoren din.

- Jeg har litt penger her. - Nei. Nei, jeg kan ikke ta imot.

Det er merkelig. En ung mann er sammen med henne.

- Vær så snill, jeg insisterer. - Jeg skal betale deg tilbake.

- Vilttyven? - Ja.

Og han nøyer seg ikke lenger med kaniner.

Monsieur politifullmektig, kan du ordne noe for meg?

- Jeg skal betale deg tilbake. - Nei.

Det vanlige?

Sånn som dette, OK? Greit, sett i gang.

OK. To til. Hvor mye koster det?

Har du sett nok, Mrs Knudsen?

De pengene skulle gå til en operasjon for bestemoren hans.

Han er en sjarlatan. En svindler. Vil Madame undertegne klagemålet?

Gjerne.

Jeg fortalte at jeg ikke stjal penger fra henne. Hun ga dem til meg.

Hun sendte inn denne klagen på deg.

Hun tok meg med en annen kvinne. Du er fransk. Du forstår det.

Å være med en annen kvinne, det er fransk.

Å bli tatt, det er amerikansk.

Greit, hva skal jeg gjøre? Hvordan kommer jeg ut herfra?

Det er vanskelig. Anklagen er alvorlig, og du er en loffer, en ukjent.

Hør her, jeg er ikke en loffer.

Det er poenget mitt.

Jeg kjenner noen her. Jeg møtte ham på et tog. Han heter...

Han heter James. Nei.

Han heter James Josephson.

Nei, nei.

James Lawrence. Lawrence...

Lawrence...

Lawrence Fells. Lawrence Fings.

Forest Lawrenceton.

Lars. Lars...

Lawrence. Lawrence Lacko...

Lawrence...

Han heter James Jessenden.

Lawrence Fells. Lawrence Jesterton.

Lawrence Jesterton.

- Lawrence Jamieson? - Ja!

Ja. Ja. Vi er så nære.

Freddy. Dette er veldig alvorlig.

De er strenge mot gigoloer i Frankrike.

Hva mener du?

Frem til for 75 år siden kastrerte de dem.

lkke si det ordet.

- Hva gjør de nå? - Det avhenger av hvem som er dommer.

Dommer Reynoux.

- Lykke til, Freddy. - Nei, du kan ikke gå. Du må hjelpe meg.

- Har du noen penger? - Ja, jeg har rundt 12... 900 dollar.

Nei, jeg kjenner denne karen. Han vil kreve minst 5000.

5000? Jeg har ikke 5000.

- Kan du få tak i det? - Jeg har det hjemme.

- Jeg kan fly hjem og sende en sjekk. - OK.

Freddy.

Han sier du kan gå.

Han må ha resten av pengene innen 48 timer

eller så gir han navnet ditt til Interpol,

og du kan aldri reise i Europa igjen.

Det er greit, det er greit. Takk, takk.

Takk, Lawrence Jamieson.

Jeg er ganske flink til å vurdere folk,

og jeg tror du er en kjempegrei fyr.

Jeg liker å kunne hjelpe folk som deg.

- Jeg ser du kjenner Hans Høyhet. - Hvem?

- Prinsen. - Prinsen?

Jeg så at han håndhilste på deg og klappet deg på ryggen.

Virkelig.

- Og du er? - Fanny Eubanks.

Fanny Eubanks? Fra Omaha?

- Fra Omaha? - Du trenger ikke late som overfor meg.

Det kan være mine penger som finansierer oppdraget ditt.

Finansierer du oppdraget mitt?

Kanskje Hans Høyhet har nevnt meg?

Lady Fanny fra Omaha?

Kalte han meg Lady Fanny?

Ja. Lady Fanny fra Omaha. Han snakker om deg med stor hengivenhet.

Noe å drikke, sir?

Du har gjort en vidunderlig ting.

Sir.

Unnskyld meg. Jeg beklager så mye, sir, men mannen sa det hastet.

- Hvilken mann? - Kureren, sir. Han venter utenfor.

Han sa du ville kjenne igjen det hemmelige passordet.

- Hvilket hemmelige passord? - Lady Fanny fra Omaha!

Hei.

Kan du ta dette til gjesterommet og se til at alt blir strøket?

Sett i gang, Arthur.

Utrolig.

Alt jeg kan si er "utrolig".

For en idiot jeg var som fortalte deg hvordan man svindler kvinner.

Greit. Hvor mye vil du ha?

Deres Høyhet, jeg vil ikke ha penger fra en mann som trenger hvert øre

til å frigjøre sitt undertrykte folk.

- Hva vil du ha? - Dette.

Dette. Jeg vil ha dette.

Det er dette jeg vil ha.

Jeg vil ikke ha penger. Jeg vil at du skal lære meg. Jeg er i dine hender.

- Det kan du ikke mene. - Larry...

Lawrence.

Hele livet ville jeg være best i noe. Jeg trodde jeg var, til jeg møtte deg.

Jeg forsto aldri hvor langt man kan gå med denne bløffe greia.

- Du har åpnet øynene mine. - Freddy, denne "bløffe greia"

brukte jeg år på å perfeksjonere.

- Jeg har tid. - Hvorfor skulle jeg hjelpe deg?

En fyr med min kjeft kan ødelegge mye for forretningene dine rundt her.

Hva slags utdannelse har du?

Gymnas.

Hvilken linje...?

- Metall fag. - Metall fag.

Greit. Jeg skal gjøre det.

- Jeg skal lære deg og gi deg en andel. - Kjempebra.

Men med én ting klart.

- Jeg leder og du gjør som jeg sier. - Kjempebra.

Vi begynner etter lunsj.

Jeg har en plan for denne Sjakalen.

En mann som skylder meg en tjeneste.

Réné Kniv. Han er en mester med stiletten

og en tryllekunstner når det gjelder å få lik til å forsvinne.

Andre...

Som politifullmektig gir jeg deg mitt ord

på at saken vil etterforskes på en veldig slurvete måte.

- Slutt å bekymre deg, Andre. - Det er et feiltrinn å ta ham inn.

Jeg tar ham inn på en pen måte for å få ham ut på en pen måte.

- Bra. - Ser jeg ikke bra ut? Jeg kan knepene.

Ja, du er klar. Men husk avtalen vår.

- Jeg bestemmer. Du gjør som jeg sier. - Som du sier.

Jeg føler meg som en holdt mann.

Beklager.

Jeg skal be Andre om å rive i stykker sjekken.

Nei, det kan du ikke. Jeg betalte 1 00.000 franc i kontanter.

Pokker.

lkke vær sint på meg.

Han sa han ikke ville la deg dra før jeg hadde betalt ned lånet ditt.

Hva annet sa han?

Han sa at du trenger pengene til landet ditt, for å kjempe mot kommunistene.

Det er en så edel sak.

lkke vær sint på meg.

Vær så snill. Her kommer edderkoppen. Den klatrer på din nese.

Der har vi smilet.

Pappa sier vi skal ha det største bryllupet Tulsa har sett.

Når tror du vi kan fly over?

Kanskje vi burde dra med båt.

Ruprecht elsker vannet.

- Ruprecht? - Ja, Ruprecht.

Harjeg ikke fortalt deg om ham?

Ruprecht er broren min.

- Har du en bror? - Ja, den unge prinsen.

Mener du at jeg skal dra hjem med to prinser?

Dit jeg drar, drar Ruprecht også.

- Når får jeg møte ham? - Han er på rommet sitt.

- Vil du møte ham nå? - Veldig gjerne.

- Hva gjør han her ute? - Det er her han bor.

Jeg må advare deg om at Ruprecht er, vel, spesiell.

Ruprecht, det er meg, din bror.

Ingen plutselige bevegelser.

Du har slått på gryten din igjen, har du ikke?

Jeg fortalte deg at hvis du fortsetter, vil du ikke ha noen gryter igjen.

Greit.

Kose-kose.

Ruprecht...

Ruprecht, ikke gjør det. Ruprecht, nei.

Stopp, Ruprecht. Ruprecht!

Han er veldig hengiven.

Kom, nå. Kom igjen.

Jeg vil at du skal møte denne snille damen.

- Mor? - Nei, dette er ikke moren din.

- lkke mor? - Nei. Men jeg har gode nyheter.

Miss Trumble og jeg skal gifte oss.

Og vi skal bo i Oklahoma.

Virkelig?

Åh, nei.

Ruprecht.

Ruprecht!

Vi har en gjest. Hva gjør vi for gjester?

Hva gjorde vi da onkel Ted var her?

Nei, Ruprecht.

Ruprecht, nei.

Etter det.

Vi sier unnskyld.

Ruprecht.

Ruprecht. Vil du ha på genitaliejernet?

lkke vær redd, Ruprecht. Vi drar ikke noe sted uten deg.

Oklahoma! Oklahoma! Oklahoma!

Oklahoma! Oklahoma!

Han vil like Oklahomas åpne landskap.

Han liker å løpe og løpe og løpe.

- lkke mor? - Nei, Ruprecht. Hun er ikke moren vår.

- Fortsett, Diana. Hva skulle du si? - Vel, jeg synes at...

Ruprecht.

- Kan jeg ta treforken din, sir? - Ja.

Hva var det du skulle si?

Du synes ikke at de fattige skal få adgang til museene?

- Jeg synes... - Ruprecht.

lkke ta korken av gaffelen.

Hvorfor er korken på gaffelen?

For å hindre ham i å skade seg selv og andre.

Ruprecht, spis eplesausen din.

Ruprecht, vi har gode nyheter.

Diana og jeg skal gifte oss

og vi skal alle sammen bo i Palm Beach.

Ruprecht.

- Spis maten din. - Unnskyld meg.

- Kan jeg gå på do først? - Selvfølgelig.

Takk.

Ruprecht slapper av når han kjører.

Lawrence, dette er den lykkeligste dagen i mitt liv!

Jeg tror testiklene mine faller på plass!

Det har vært en veldig god måned.

Vi har 20% til utgifter.

- Til deg, Arthur, er det 1 0%. - Takk, sir.

- 1 5% til deg, Andre. - Bra jobbet.

Og resten er til meg.

- Au revoir, Lawrence. - Au revoir, Andre.

Unnskyld meg. Hva med meg? Hva får jeg?

Du er studenten, Freddy. Du får kunnskap.

Vent. Jeg gjorde det meste av arbeidet. Jeg burde få min del av pengene.

Jeg ville ikke drømme om å gi deg din del uten å være sikker på

at du ville bruke det forstandig på skjønnhet og kultur.

Det tyter kultur ut av ræva mi.

Å bruke penger er et ansvar, Freddy.

Greit, greit. Hvordan skal jeg bruke pengene mine?

Alle disse vinene er veldig gamle.

Jeg kjøpte dem for å være sikker på at de ble tatt ordentlig vare på.

Så du har masse vin å drikke.

Man kan ikke det. De er for verdifulle.

- Så du selger dem? - Jeg vil aldri selge dem.

De betyr for mye for meg.

l Europa, Freddy, bruker en hage århundrer på å modnes og kultiveres.

Denne var i ferd med å dø, før Mrs Eversons brosje betalte for bevaringen.

- Hva er baktanken? - Det er ingen baktanke, Freddy.

Jeg reddet denne fra sikker ruin og donerte den til museet.

Bare å se på den nærer min sjel.

- Kan jeg si noe her? - Selvfølgelig.

Tuller du med meg?

Jeg skjønner ikke. Du vil at jeg skal bruke pengene på vin jeg ikke kan drikke

og en hage som for meg ser ut som et stort gressklipperhelvete.

Det er en skulptur av en naken kvinne, og jeg kan sette pris på det.

Men bortsett fra det kan du ikke mene det.

Du var enig i å gjøre som jeg sier.

lkke hva jeg skal bruke penger på,

og ikke at jeg skal spille ape gutten Ruprecht hele tiden.

Jeg skal gjøre det alene.

Freddy. Du har fremdeles mye å lære.

Nei, takk. Det gikk bra med min egen stil.

Jeg trenger ikke disse klærne eller dine instruksjoner.

Du lærte meg alt du vet. Flott. Takk. Tusen takk.

Jeg drar fra denne byen.

Lykke til.

Vel, Sjakalen har endelig tatt halen mellom beina og krøpet sin vei.

Bra. Da er alt ved det normale.

- Au revoir, Lawrence. - Au revoir, Andre.

Miss! Miss!

Unnskyld meg. Hvor kan jeg kjøpe Wall Street Journal?

Jeg må finne ut aksjeprisene for å se hvordan oppkjøpet går.

Det er så vanskelig å finne aksjeprisene rundt her.

Hva gjør du her?

Vet du, det er en morsom historie.

Jeg var på togstasjonen, billett i hånd,

og jeg tenkte "Hvorfor drar jeg herfra? Jeg elsker å være her."

Så, jeg blir litt lenger. Heldige deg.

Freddy. Freddy.

Freddy.

Det er bare ikke plass nok for oss begge i Beaumont-sur-Mer.

- Vet du hva? Jeg tror du er redd. - For hva?

Konkurranse. Du har vært størst her så lenge at du tror du eier stedet.

- Tro meg, jeg er ikke redd for deg. - Klart du er, og du burde være.

Jeg er yngre enn deg. Jeg er kjekkere enn deg.

Jeg er tynnere enn deg. Jeg kan rive deg ned fra haugen på et øyeblikk.

Og jeg kan få deg arrestert igjen.

Og jeg kan alltids ringe Lady Fanny fra Omaha.

Freddy, da jeg var yngre

var jeg skulptør, maler og musiker.

Det var bare ett problem.

Jeg var ikke noe særlig god.

Faktisk så var jeg forferdelig.

Jeg kom til den frustrerende konklusjonen

at jeg hadde smak og stil, men ikke talent.

Jeg kjente mine begrensninger.

Vi har alle våre begrensninger, Freddy.

Heldigvis oppdaget jeg at smak og stil

var ting folk traktet etter.

Freddy, det jeg sier er: kjenn dine begrensninger.

Du er en idiot.

Du har prøvd å få meg ut av denne byen helt siden jeg kom.

Vet du hva. Vi kan ha et veddemål.

Hvis jeg taper, drar jeg.

Hvis jeg vinner, drar du.

Greit, Freddy, hva om vi prøver dette.

Vi finner en kvinne, bestemmer en pris,

og den første som klarer å få riktig beløp ut av henne vinner.

Men hvis du...

Men hvis du taper, forlater du ikke bare byen frivillig,

men du lover aldri å komme tilbake til Beaumont-sur-Mer igjen.

Avtale. Hvem er kvinnen?

- Charles. - Ja, monsieur?

- Hvem er det? - Miss Janet Colgate, monsieur.

Hvem er hun?

Jeg tror hun er Den amerikanske såpedronningen.

Takk, Charles.

- OK, hvor mye? - Hun er litt ung, er hun ikke?

For vanskelig for deg?

Greit. Jeg skal gjøre det lett for deg. $50.000.

$50.000?

For vanskelig for deg?

Greit. Jeg kunne trenge $50.000.

Første som får 50.000 ut av henne.

Må den beste vinne.

Takk.

Hun er ved rulettbordet,

og bare venter på Deres Høyhet.

Og Freddy?

Han har forsvunnet.

Kanskje Sjakalen endelig skjønner at han ikke har noen sjanse mot løven.

Hold øynene åpne, Andre. Han vil dukke opp.

Unnskyld meg. Unnskyld meg.

Unnskyld. Unnskyld meg.

Beklager.

Unnskyld.

Hei.

Takk.

Beklager. Unnskyld meg.

Takk.

Unnskyld meg, miss. Kunne du legge ut for meg?

Det er veldig vanskelig for meg å nå bordet.

Klart. Hvilket nummer vil du ha?

Så heldig som jeg har vært...

Kunne du velge et nummer for meg?

Jeg trenger alt det hell jeg kan få.

Miss? Kan du spørre herren om han kan gi meg noen få dollar for denne?

Beklager, men jeg kan ikke, monsieur.

Det er greit. Takk.

- Unnskyld meg. - Monsieur vinner igjen.

Kanskje jeg kan hjelpe deg.

Det er bare at det var min siste sjanse.

Din siste sjanse til hva?

Min siste sjanse til en operasjon.

Skal ikke marinen betale for operasjonen din?

Det er ikke meg. Det er bestemoren min.

Jeg hørte nettopp fra sykehuset

at hun er i ganske dårlig form, og hvis de ikke opererer snart,

kan hun...

Beklager. Jeg kjenner deg ikke engang, og her bryr jeg deg med mine problemer.

Det må du ikke føle.

Kan du ikke bare fortelle meg?

Det ene uhellet etter det andre.

Andre, bli med meg.

1 0.000 franc.

Det er nesten $2000.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan takke deg.

Men jeg vil at du skal vite

at du har reddet livet til en vidunderlig person.

Du er en vidunderlig person. Takk.

Ingen årsak.

Freddy, ville en operasjon hjelpe deg?

Nei. Problemet mitt er ikke fysisk.

- Det er psykisk. - Virkelig?

Jeg er på seks ukers STP.

Sjelelig traume-permisjon.

- Hva skjedde? - Vel,

jeg var forlovet med en jente i Statene.

Og vi elsket å danse.

Vi ville bli profesjonelle. Er ikke det tåpelig?

Og vi fikk en mulighet til å opptre på TV, på Dance USA.

Og vi bestemte at hvis vi vant, skulle vi gifte oss.

Så, vi danset, og vi vant.

Flott.

Vi mistet hverandre i forvirringen.

Så jeg gikk tilbake til studio,

og der var de,

nakne,

dansende.

Og så stoppet de

og elsket med hverandre, rett der på dansegulvet.

Hvem var hun med?

Deney Terrio, verten på Dance USA.

Jeg beklager.

Om morgenen våknet jeg, og beina mine var ubrukelige.

- Følelsesløse. - Åh, herregud.

- Jeg kunne ikke gå. - Åh, herregud.

- Det må være noen som kan hjelpe deg? - Ja, det er det, men...

Hva?

Det er en psykolog,

doktor Emil Schauffhausen fra Liechtenstein.

Kan du ikke gå til ham?

En mann som Schauffhausen er etterspurt i hele verden.

Honorarene hans er astronomiske.

Det er ikke noe jeg kan klare.

Hva mener du med astronomiske?

$50.000.

Det er mye penger.

- Freddy, går det bra? - Åh, Gud.

De danser. De danser.

Freddy, vi går på rommet mitt med en gang og skriver til Dr Schauffhausen.

Åh, Gud. De danser.

Ta meg vekk herfra.

Åh, Gud!

Dr Emil Schauffhausen, c/o Schauffhausen-klinikken, Liechtenstein

Jeg skulle ønske du ikke hadde skrevet disse tingene om meg.

- Du får meg til å høres ut som en helt. - De er sanne, er de ikke?

Ja. Allikevel skulle du ikke ha lovt ham pengene.

Hvor skal jeg få tak i $50.000?

La meg ordne det, Freddy. Når den tid kommer, lover jeg deg at du har dem.

Jeg går ned for å poste dette brevet, og jeg er straks tilbake.

Janet.

Takk.

Nummer en! Nummer en!

Dr Schauffhausen.

Dr Emil Schauffhausen.

Dr Schauffhausen.

Dr Emil Schauffhausen.

Hallo igjen.

Er du Dr Schauffhausen?

Ja, Fräulein.

For et sammentreff. Dette er et mirakel.

Jeg har akkurat skrevet et brev til deg om noen som trenger din hjelp.

Bra. Jeg ser frem til å lese det når jeg kommer tilbake til klinikken.

Hva?

Ha det bra.

Kan jeg få prate med deg en kort stund, nå med en gang?

Vær så snill. Jeg er på ferie.

Men det er om en amerikansk marineoffiser, Fred Benson.

Du så ham. Han var ved siden av deg ved rulettbordet.

- Benson. Benson. - l rullestol?

Er det han som skrev alle de brevene til meg?

Noe om at forloveden forlot ham for en danser.

Det er ham. Og han er her på hotellet.

Jeg liker ikke å forstyrre deg mens du er på ferie, doktor,

men kan jeg bare få deg til å ta en kikk på ham?

Beklager, Fräu... Hva heter du?

- Janet Colgate. - Janet.

Beklager, Janet, men hvis jeg ser din venn Benson, må jeg se alle.

Jeg må sette en strek et sted.

- Er det penger det er snakk om, kan... - Du har ikke gitt ham noen penger?

Bare litt. Til bestemorens operasjon.

- lkke gi ham mer penger. - Hvorfor?

Du skjønner, egoet hans har fått et knusende slag fra en kvinne.

Og hvis han tar imot veldedighet fra en kvinne, så er det nok et slag.

- Det gjør jobben min mye vanskeligere. - Betyr det at du vil se ham?

- Greit. Jeg kan se ham. - Det er fantastisk.

Men husk hva jeg sa. Ingen penger til ham.

Hvis jeg bestemmer meg for å ta saken må du betale honoraret direkte til meg.

- Forstår du det? - Helt klart.

Greit.

Hvor er gutten?

Freddy.

Hvor er du?

Man kan virkelig gå seg vill i disse store stedene.

Jeg har en fantastisk overraskelse.

- Hva? - Hold for øynene.

- Du er gæren. - Kom igjen.

Hvem er den ene personen i verden, bortsett fra bestemoren din,

som du helst vil se akkurat nå?

- Jeg gir opp. Hvem? - Dr Emil Schauffhausen.

Endelig treffes vi, offiser Benson.

Etter alle de brevene føler jeg at jeg kjenner deg.

Han kan ikke tro at det virkelig er deg.

Ja, det er nok det.

Jeg er her for å hjelpe deg, gutten min.

Kjempebra.

Skal vi ta en kikk på de beina?

Så.

Du er følelsesløs fra livet og ned?

- Stemmer det? - Ja, sir.

Helt følelsesløs? Ingen følelse i det hele tatt?

Det stemmer.

Så du kjenner ikke stortåen, da vel?

Nei.

Si meg om du kjenner dette.

Kile, kile, kile.

- Nei. - Nei?

Vi må prøve noe annet.

Noe litt mer ekstremt.

Si meg, føler du dette?

Nei.

Hva med

dette?

- Ingenting. - Ingenting?

Pass deg, Janet. Gå litt tilbake.

Takk.

Hva med dette?

Ingenting?

Noe følelse der?

Nei?

Denne saken interesserer meg, Janet.

- Jeg kan ta offiser Benson som pasient. - Hørte du det, Freddy?

Jeg leier en villa her. Vi flytter ham inn, og jeg kan virkelig jobbe med ham.

Takk, doktor. Tror du virkelig at du kan få ham til å gå igjen?

Jeg skal få ham til å løpe, hoppe, rope, skrike,

så sant mitt navn er doktor Emil Schauffhausen

den tredje.

Se, doktor, han gråter av glede.

Deres Høyhet!

Mrs Reed.

Jeg kjente deg ikke igjen med en gang. Så godt å se deg.

- Beskytter av Veld. - For en hyggelig overraskelse.

Hvordan gikk oppdraget til Belahavula?

Det var svært vellykket, takket være deg.

Jeg føler meg så stolt.

Mrs Reed, får jeg presentere Lady Janet. Lady Janet, dette er Mrs Reed.

- Hyggelig å hilse på deg. - Hallo.

Deres Høyhet. Aksenten din.

- Jeg reiser inkognito. - Jeg skjønner.

Hvordan er det med Frihetskjemperne?

Lady Janet er en av oss.

Fantastisk.

Og...

Dette er min kongelige adjutant, general Benson.

- Hyggelig å hilse på deg. - Det gleder meg.

- Deres Høy... - La oss spise lunsj sammen, Mrs Reed.

- Takk, Deres Høyhet. - Jeg ringer deg.

Vær så snill.

En av mine tidligere pasienter.

Dessverre uhelbredelig.

Freddy, er ikke dette nydelig? Jeg kan ikke tro at dette skjer.

Han ofrer ferien sin og deler villaen sin. Dette er utrolig.

Arthur, dette er Miss Colgate. Hun skal bo på hotellet.

Men offiser Benson bor her hos oss.

lkke vær engstelig. du er like ved rommet mitt.

Jeg skal holde øye med deg både natt og dag.

Kan jeg få vise deg villaen? Den har en fascinerende historie.

Velkommen til helvete.

Dette er så nydelig.

Janet, vi har ikke diskutert honoraret.

Det kommer på $50.000.

- Ja, jeg må ringe faren min. - Jeg skulle ønske jeg kunne ta mindre,

- men klinikken ville aldri tillatt det. - Jeg forstår.

- La meg vise deg resten av villaen. - OK.

- Hva med Freddy? - Freddy, gå på rommet ditt.

Jeg vil også bli med ovenpå.

Selvfølgelig vil du det. Kom igjen.

- Men han kan ikke. - Jo, han kan. Det er bare i hodet hans.

- Det virker så brutalt. - Stol på meg. Jeg er en doktor.

Først vil jeg vise deg musikkrommet.

Åh, du store min.

Er ikke dette nydelig?

Jeg elsker disse gamle musikkinstrumentene.

Denne spilledåsen. Den er min yndling.

Hør.

l gamle dager pleide folk å danse til dette.

Kom.

Freddy.

Jeg hørte musikken og jeg slepte meg selv opp trappene.

Og så så jeg at dere

danset!

Jo mer han ser at vi danser, desto mer blir han vant til det.

Det er fryktelig å se oss sånn, ikke sant?

Janet, du har rett.

Nå kan han ikke se oss.

- Dette er fryktelig. - Ingen medlidenhet.

Jeg vet dette er vanskelig,

men det er bare gjennom vår styrke at Freddy vil finne sin.

Jeg har planlagt en fin dag for Freddy.

Men jeg trenger din hjelp for at terapien skal lykkes.

- Du sitter her. - Takk.

Jeg sitter her

og Freddy sitter der.

Sir, offiser Benson er ikke på rommet sitt. Jeg fant denne på sengen.

Takk, Arthur.

Hva? Hva står det?

"Jeg har gitt opp håpet. Se til at bestemoren min får forsikringen

og, hvis liket mitt skylles i land,

at levningene kremeres og spres over Suwannee-elven."

Han skal drukne seg.

Der er han, doktor.

Sitt. Sitt.

Han bløffer for å få sympati.

Lat som du morer deg. Le høyt.

Høyere.

Vil du ha jordbær?

Han ser på oss. Fortsett å le.

Unnskyld meg, sir. Mannen er her med parabolantennen.

Hvilken parabolantenne?

Jeg er straks tilbake.

Hva vil jeg med en parabolantenne?

Freddy!

Jeg har mistet kontrollen!

Jeg har mistet kontrollen! Åh, herregud!

Åh, nei! Åh, nei!

Freddy! Freddy!

Freddy! Nei.

Freddy, stopp, vær så snill.

Janet, ikke tving meg til å krype rundt. Sanden er for varm.

- Så bare stopp hvor du er. - Og så hva?

Når du ikke ser, vil jeg komme meg ned hit og gjennomføre det.

Da forlater jeg deg ikke.

Jeg skal hente Dr Schauffhausen.

Janet. Janet. Janet!

lkke ham. Han hater meg. Han prøver å torturere meg.

Han hater deg ikke.

Han virker kanskje streng, men han prøver bare å hjelpe deg.

lkke få meg til å dra tilbake. Kan vi ikke bare bli her litt lenger?

Vel...

Akkurat som jeg trodde.

Beklager at jeg var så deprimert i morges.

Det er bare det at jeg drømte om henne i natt.

Jeg husker hvordan jeg så på henne

og satt og rørte ansiktet hennes, sånn.

- Det er så søtt. - Hun var den første jenta jeg kysset.

Virkelig?

Og nå får jeg sikkert ikke kysse en annen jente igjen i mitt liv.

Freddy, det er latterlig.

Du er en tiltrekkende og spennende og følsom mann.

Jeg er sikker på at en million kvinner gjerne ville kysset deg.

Jeg vil spørre deg noe, og jeg vil at du skal svare helt ærlig.

OK.

Er jeg tiltrekkende og spennende for deg?

Miss Colgate.

Kan jeg få et ord med deg?

- Beklager. - Janet, jeg gir opp denne saken.

Nei, vær så snill. Jeg vet jeg ikke skulle ha gjort det.

Jeg syntes bare så synd på ham.

Du hørte den forferdelige historien om kjæresten hans og danseren.

- Hva følte du da? - Den gjorde meg fysisk kvalm.

Så vær så snill og hjelp ham. Vær så snill, vær så snill.

- Greit. Jeg skal gjøre det. - Takk.

Men, Janet, vi må skjule medfølelsen.

Du og jeg må være hans forbilder.

Vi må ha det så gøy

at Freddy får lyst til å hoppe ut av rullestolen og bli med oss.

Jeg skal prøve, men det blir ikke lett.

Jeg er der for å hjelpe deg.

Hvor mye av dette kan han tåle?

lkke vis medfølelse. Se glad ut. Ha det gøy.

- Er du sikker? - Ja. Kom, kom.

Er hun ikke fabelaktig? Har du ikke lyst til å danse med henne?

Hva stopper deg? Kom deg ut av stolen og dans med jenta.

OK. Hvis du bare vil sitte der og gå glipp av all moroa.

- Hvem er rassholet? - "Kom deg opp og dans," sier han.

Jeg skulle gjerne gi ham en på trynet.

Det hadde ikke gjort meg noe, men hun pleide å være kjæresten min.

Hvis jeg bare ble alene med henne, tror jeg at jeg har en sjanse.

Men han er alltid der.

Jeg har en ny idé. Det var kjærlighet som satte ham i stolen.

Kanskje kjærlighet kan få ham ut av den.

Er det greit om jeg gir deg et lite kyss?

- Vel, hvis du tror det vil hjelpe. - Ja, jeg tror det vil hjelpe.

- OK. - Greit.

- For en drittsekk. - Hva sier du?

Det er et transportfly som drar til Honduras klokka ett.

Hva om vennen din var på flyet?

God natt, Freddy.

Jeg er straks tilbake. Tenk glade tanker.

Doktor, tror du at terapien virker?

- Ja, jeg er veldig fornøyd. - Bra.

Beklager forsinkelsen med betaling av honoraret. Jeg bør ha det i morgen.

Det tok lenger enn jeg trodde å skaffe til veie pengene.

- Måtte du skaffe til veie pengene? - Premiepengene var ikke nok,

så jeg måtte få faren min til å selge bilen og møblene og alle smykkene.

- Hvilke premiepenger? - Fra konkurransen.

Jeg ble valgt til Den amerikanske såpedronningen.

Det er derfor jeg er på denne gratisturen til Europa.

Eier ikke faren din Den amerikanske såpefabrikanten?

Nei. Jeg bruker bare vaskemiddelet deres.

Jeg ble med i konkurransen og så vant jeg.

Du kjenner knapt Freddy, men du selger alt du eier for ham?

Vel, ikke alt. Jeg beholder minken. Er det galt av meg?

Dessuten, å vite at jeg har hjulpet Freddy til å leve igjen

er verdt mer enn bilen eller møblene eller alle smykkene.

Jeg kunne virkelig ikke bedt om en bedre premie enn det.

Jeg visste ikke at folk som deg fantes.

Du er generøs, oppriktig.

Du er vidunderlig.

Takk.

Vel, god natt.

God natt.

Freddy, bare innse det. Veddemålet er over. Hun har ikke pengene.

Det høres ut som du prøver å komme deg ut.

Hvis du prøver å komme deg ut, greit. Da taper du og forlater byen.

- Men hun har pengene. - Bare ved å selge alt hun eier.

Kom igjen. Hun beholder minken.

Hvis vi svindler henne for alt, sitter hun fremdeles igjen med en fin mink.

Freddy, kvinnene jeg jobber med er grundig valgt ut.

De er velstående og korrupte.

Jeg svindler aldri de fattige eller rettskafne.

Greit. Vi kan glemme pengene, men veddemålet består.

- Vi må finne noe nytt å vedde om. - Greit. Hva vedder vi om?

- Noe helt nytt. - Ja, vel, tenk på noe.

Vi kan vedde om henne.

Hva mener du?

Hva tror du jeg mener?

Den første som får henne til sengs.

Har du aldri en følelse som kommer fra over beltestedet?

Nei.

La meg fortelle deg noe, Freddy. Dette er sikkert.

En kvinne som Janet ville aldri gi seg selv til en mann som deg.

Hva? Hva?

Tror du virkelig det?

- Jeg vet det, Freddy. - Vil du vedde?

Greit, Freddy, jeg vedder. Men jeg konkurrerer ikke for å vinne.

Jeg vedder bare på at du ikke lykkes.

- Taper forlater byen. - Taper forlater byen.

Hallo der. Hallo der!

- Hva vil du? - Du stenger for porten min.

Snakk med kapteinen. Han er bak i lastebilen.

Hør her.

- Dette er privat eiendom. - Bare gå og snakk med kapteinen.

Kaptein? Hvem av dere er...

- Går det bra med deg? - Ja. Hun sa hun skulle møte meg her.

Ønsk meg lykke til.

Freddy. Jeg trodde Dr Schauffhausen kjørte deg hjem?

Ja, det gjorde han. Jeg fikk ikke sove.

Jeg må snakke med deg, Janet.

Vel, kom inn.

Jeg tenkte på hva Dr Schauffhausen fortalte meg.

At jeg kunne gå igjen hvis jeg ønsket det sterkt nok?

Ja, han fortalte meg det samme.

Janet, jeg tror du er den eneste i verden som kan gi meg det ønsket.

Hva mener du?

Jeg elsker deg,

og jeg tror jeg kunne gå igjen hvis jeg visste at du elsket meg også.

Åh, Freddy.

Men jeg har denne frykten.

Hvilken frykt?

At følelsene mine ikke blir gjengjeldt.

Men følelsene dine blir gjengjeldt,

for jeg tror jeg elsker deg også, Freddy.

Og du skal gå.

- Her. - Hva er det du gjør?

Reis deg og gå bort til meg.

- Nei. - Kom igjen. Du kan gjøre det.

- Du vil ikke skuffe meg? - Nei, jeg vil ikke skuffe deg.

Reis deg opp og gå bort til meg. Vær så snill, Freddy, bare prøv.

Kom igjen.

Kom igjen. Slipp.

Jeg står.

Jeg står!

Ja. Gå bort til meg.

- Du vil ikke svikte meg? - Nei, jeg vil ikke svikte deg.

Sånn ja. Sånn ja.

Gud, du gjør det.

- Vil du hvile? - Nei, nei, jeg vil fortsette.

Gå bort dit. Still deg der borte.

Her?

Sengen. Jeg vil se hvor langt jeg kan gå.

Her?

- Her? - Ja.

Gå bort til meg.

- Jeg er fremdeles redd. - lkke vær redd.

- Vil du ikke kysse meg? - Jo.

Hvis du kommer bort hit, skal jeg bevise at jeg elsker deg.

- Skal du bevise det? - Kom igjen. Kom igjen.

Du kan gjøre det. Kom igjen. Ta et steg.

- Sånn ja. Jeg visste du kunne. - Jeg går!

Jeg klarte det! Jeg klarte det!

Ja, Freddy. Du klarte det.

Og alt på grunn

av din kjærlighet.

Vår kjærlighet, Freddy.

Vi er alle glade i deg.

Det er øyeblikk som dette som gjør det verdt å være doktor.

lkke rart de sier du er et geni. Du sa han ville komme hit og det gjorde han.

Du sa han ville gå og det gjorde han.

Freddy, jeg begynner å tro at denne mannen kan utrette mirakler.

Jeg begynner også å tro det.

- Hvordan kom du deg av det flyet? - Jeg kom meg aldri på det.

- Det var seks gaster i den bilen. - Syv gaster, Freddy.

Jeg er reserve i Den kongelige marine.

Du tror du har slått meg. Dette er bare begynnelsen.

Nå skal jeg virkelig skru på sjarmen.

Nei, det skal du ikke. Jeg kjører henne til flyplassen i morgen tidlig.

Du mislyktes. Og jeg sørger for at hun kommer så langt unna deg som mulig.

Åh, ja? Og hvordan planlegger du å få henne til flyplassen

uten Freddy Benson på slep? Hva er det du gjør?

Hei, se hvem vi har her.

Åh, ja. Og han kan gå, akkurat som mannen sa.

Dere, se på dette.

Hei.

Hei, kan dere ta dere av vennen min til jeg kommer tilbake?

Det er mer mat og champagne på vei.

- Kan jeg ikke bare ringe Freddy? - Nei. Stol på meg.

Men jeg tror kanskje at jeg elsker ham og kanskje at han elsker meg.

Og nå som han er kurert...

Da er det enda viktigere at du drar vekk et par uker.

- En som elsker deg, følger etter deg. - Men hvordan vet jeg...

Stol på meg en siste gang.

Greit.

Men hva med honoraret ditt?

Gjør som jeg sier, og du kan beholde pengene.

- Du tuller. - Ja.

Du er vidunderlig.

- Kan du si hatet til Freddy fra meg? - Selvfølgelig.

Takk.

Hatet.

- Hallo, kamerat. - Hallo.

- Takk, kamerat. - All right.

Skjedde det virkelig? Jeg tror det ikke.

Jeg må dra. Hatet. Vi ses.

- Kul fyr. - Hatet.

Vel, det ser ut som du har det morsomt.

Jeg har hatt det kjempemorsomt.

Kan du gi meg det løsningsmiddelet for super lim?

Jeg har vært på den veggen i seks timer.

Gud. Herregud.

- Vel, Freddy, det er over. - Hva er over?

Ser du det flyet? Der går veddemålet ditt.

Janet er på det.

Vær hederlig nok til å innrømme det, Freddy. Du har tapt.

Gå og se selv. Hun er borte.

Ha en god reise og en vellykket karriere.

Janet.

Janet, det er meg, Freddy.

Janet.

Jeg tapte.

Freddy!

Freddy?

- Du er her. - Hei.

Jeg vet doktoren sa at det kunne sette helbredelsen i fare,

men jeg måtte se deg.

Jeg er virkelig forelsket i deg.

Virkelig?

Elsker du meg virkelig?

Nå som du går, tror du at du kan...

Jeg kan prøve.

Kanskje du ikke tror det, men jeg har ikke mye erfaring.

- lkke jeg heller. - Kan du trekke for gardinene?

Klart.

Og lukke døra?

Ja.

Det er Andre, sir.

Takk.

- Hallo, Andre. For en nydelig morgen. - Monsieur Jamieson?

- Hold deg fast. - Hva?

Miss Colgate ble sett da hun kom tilbake til hotellet.

- Men jeg satte henne på flyet. - Da tok noen henne av.

- Hvor er Freddy? - Sjakalen er med Miss Colgate nå.

De har vært sammen på rommet hennes, med gardinene trukket for.

- Hvor lenge? - lkke lenge.

Men lenge nok. Det er en katastrofe.

Det ser ut til at læreren har undervurdert studenten.

Vi må pent innrømme nederlaget.

Nå skal jeg gjøre meg klar for Sjakalen.

Jeg sikker på at han kommer snart for å triumfere over seieren.

Takk, gamle venn.

Janet.

Janet. Hva er i veien?

Jeg vet hva du sa, men jeg måtte bare se ham igjen.

Du skjønner, jeg trodde jeg elsket ham.

- Hva? - Jeg dro tilbake for å treffe ham og...

- Og? - Og...

Vi lå med hverandre...

Jeg prøvde å tilfredsstille ham, men hvordan kunne jeg ha visst?

Så sovnet jeg, og da jeg våknet var han borte.

Han tok alle pengene mine. Minken, smykkene, reisesjekkene.

Selv pengepungen min.

Hva slags mann kan gjøre noe sånt?

Og vet du hva? Jeg begynner å tro at han kunne gå.

At han lot som hele greia bare for å ta meg og pengene mine.

Det var alle sparepengene, premiepengene. Alt.

$50.000!

Janet, jeg sa du ikke trengte å betale.

De hadde allerede kommet. Jeg hadde dem i vesken min.

Hva skal jeg si til faren min? Noen av pengene var hans.

Arthur.

Ja, sir?

Jeg vil at du skal ringe Andre og be ham finne offiser Benson.

Det ser ut til at han har stjålet noen av Miss Colgates eiendeler.

Jeg vil være på flyplassen.

Janet, jeg skal dekke tapet ditt.

Du og din far kan få de $50.000 tilbake,

og jeg setter deg på neste fly.

Og denne gang skal jeg sørge for at du er på det.

Men du er ikke ansvarlig. Hvordan kunne du ha visst?

En god psykolog ville ha visst at han var en sjarlatan.

Kom. Uansett så er det billigere enn en rettssak,

som jeg er sikker på at du ville vinne.

- Jeg kan ikke ta pengene dine. - Du kan og du vil. Ta dem.

Janet, kom igjen.

- Du bytter fly i Paris. - OK.

Jeg liker ikke å ta pengene dine.

Jeg liker det.

Det har vært så fint å møte deg, jeg...

Hvis du er i Cleveland, vil du ringe meg da?

Det vil jeg.

Hatet.

Janet!

Ha en god tur.

Takk.

Jeg kan ikke ta dem. De er ikke mine.

Og jeg vil alltid ha noe fra deg som betyr mye mer.

Hatet.

Monsieur Jamieson. Jeg tok ham på hotellet, på åstedet for forbrytelsen.

Hvilken forbrytelse? Hva snakker fyren om?

Hør her, Freddy. Denne gang er hun virkelig på flyet.

- Og du kan ikke røre henne igjen. - Lot dere henne gå? Hun må stoppes.

Vent! Vent!

Kom tilbake!

Vent!

Din idiot! Du lot henne gå!

Du lå med henne, men du trengte ikke stjele pengene hennes.

Stjele pengene hennes? Det gjorde jeg ikke. Hun stjal fra meg.

Jeg skal til å vinne veddemålet, hun sier "Trekk for gardinene."

Jeg gjør det.

"Lukk døra." Jeg lukker den. "Kan du ta en dusj?" Jeg tok en dusj.

Når jeg kommer ut er hun borte. Klærne, lommeboken og klokka er borte.

Hun tok til og med de 2000 franc hun ga meg.

Venter du at jeg skal tro det når hun ga tilbake de $50.000 jeg ga henne?

- Hvilke $50.000? - De $50.000 du stjal fra henne.

Jeg stjal ikke $50.000 fra henne!

Hei, det er klærne mine.

"Hallo, gutter. Det var moro."

"Jeg vil savne dere. Kjærlig hilsen Janet. Sjakalen."

"PS. Jeg beholder pengene. Er det galt av meg?"

Av alle elendige...

Hun er motbydelig!

Hun lyver! Hun er bedragersk! Hun er falsk!

Hun er utspekulert og hun er uærlig!

Ja.

Er hun ikke vidunderlig?

Arthur.

Beklager at jeg ødela videospilleren din. Gi meg modellnummeret.

- Jeg skal sende deg en sjekk. - Hold kjeft.

Vel, takk for at jeg fikk bli en uke til.

Jeg visste det egentlig fra begynnelsen. Janet. Sjakal.

Hvis man tenker på det, er det opplagt.

Når tror du hun så gjennom oss?

Fra begynnelsen, Freddy.

Hun så gjennom oss helt fra begynnelsen.

Hun var perfekt.

Så hva skal du gjøre nå?

Vel, ting blir stille rundt her nå.

Sesongen er over.

Høsten er på vei.

Jeg stenger av deler av huset.

Vel, hatet.

Hatet, Freddy.

Vent, alle sammen. Vent. Kan dere vente?

Vent, vent, vent. Unnskyld meg. Vent.

Unnskyld meg. Unnskyld meg.

Hallo der, elsklinger. Der er dere.

Gud, hva er det med all denne grusen? Disse hælene var ikke laget for slikt.

Hallo! Vi klarte det. Kan du få bagasjen opp med en gang?

Ja, takk.

Først, introduksjon.

Nikos. Nikos, kom hit.

- Nikos, kom hit. - Greit, Paula.

Kom igjen, alle sammen. Jeg vil at dere skal møte Mr Storkar.

Jeg viste Nikos eiendommer i Florida.

Han sa "Jeg vil investere mine 16 millioner dollar et nytt sted."

Jeg sa "Hvor?" Han sa "Hva med Australia?"

Og så slo det meg. Pang! Australia, kødder du?

Vi må møte Mr Australia i egen person. Han sier "Hvorfor ikke?"

- Snart sier alle... - "Hvorfor ikke?"

Så her er vi.

Så, Nikos Papandropolous, jeg vil gjerne få presentere Australias store sønn,

Chips O'Toole.

Vel, skal du ikke si noe?

God dag, Nikos. Hvordan går det, kamerat? Godt å se deg, min venn.

Chips O'Toole. Hoteller og olje fra Australia.

Har du fremdeles noen åpninger i Sydney?

Nei, alt er tatt, Paula.

Ta det ikke tungt, Nikos. Folk trekker seg, ikke sant?

Uansett, kom opp til huset. Vi skal legge noen reker på grillen for dere.

Hei, jeg glemte nesten noen.

Mr Juniorpartner. Mannen Chips ikke klarer seg uten.

Vidunderbarnet. Randy Bentwick.

Dessverre så er Randy stum.

Greit, alle sammen, opp til huset for noe å drikke.

Dere vil vel ha påfyll på de cocktailene?

Isen smelter. Fort, fort.

Opp med dere. Følg stien rundt huset.

Fortsett. Sånn ja, fortsett.

Jeg kommer straks.

Karer, i fjor tjente jeg $3 millioner.

Men deres 50.000 var de morsomste.

Er dere klare?

Så la oss gå og ta dem.

Oversatt av Visiontext: Åse Feiring Cave