Original subtitles

-Men sa du nei? -Ja.

Sånn rett ut?

Det bare tok altfor lang tid.

Jeg var bare så redd for at han skulle føle seg avvist-

-da han gikk ned på meg.

For han var ganske grei først.

Hvorfor var det viktigere for meg at han ikke skulle bli lei seg-

-enn at jeg skulle passe på meg selv?

-Det er min feil. -Det er jo ikke det.

Men det var jeg som tok initiativ til å ta ham med hjem.

Han var egentlig bare sånn: "Ja, det kan vi sikkert."

Det verste er at jeg vurderte å stikke fra daten mange ganger.

Men skal det liksom være din skyld at han valgte å utnytte det?

Fy faen.

Det er ikke din feil.

Kanskje ikke.

Jeg kan bli med deg ned på politistasjonen hvis du vil det.

Men saken min er så dårlig. Det er bare ord mot ord.

Jeg bare vet at de kommer til å henlegge den.

Men tenk om han gjør det igjen, da?

Eller tenk om han ikke har forstått hva han har gjort?

Jeg vet ikke om jeg orker å utsette meg for å anmelde.

Jeg orker ikke at noen skal fortelle meg at det ikke er bra nok.

Det skjønner jeg. Men vi kommer til å finne ut av det sammen.

Det er ikke sikkert at vi trenger å gjøre det akkurat i dag.

Men vi kommer til å finne ut av det.

Ja.

Ok?

Bra.

SCREEN MEDIA Monica Smedhaug

Er det ikke sofa her?

Går det bra, tror du?

Det blir sikkert bra når jeg bare får inn litt ting her.

Så bra.

Det blir sikkert bare noen måneder. Bare jeg får vent meg til tanken.

Du trenger ikke å forklare noe. Du sier bare fra når du er klar.

Ok, takk.

Du kan jo komme til oss når vi har fest.

Ja, gjerne.

Vi skal ikke ta en øl, da?

Vi kan jo dra på Paul's.

Jeg kan ikke være redd for både en leilighet og en bar.

Herregud, du trenger jo ikke å mestre alt på en gang?

Vi går på Paul's. Du sa jo at du ville ha øl.

Men vi kan stikke et annet sted hvis det blir litt mye på én dag.

Du slet jo litt da vi var i leiligheten.

Men jeg har lyst til å prøve.

Jeg liker Paul's. Jeg har ikke lyst til at han skal ta fra meg det.

-Kom igjen, vi går. -Ok.

HM er ikke på jobb, så det er jo litt greit.

Er du sikker? Vi kan gå alle andre steder.

Kunne jeg ha fått tre øl?

-Hvor vil du sitte? -Der kan vi sitte.

Der? Ok.

-Jeg bestilte tre øl til oss. -Ja.

-Har dere funnet noe sted å sitte? -Ja, vi tenkte å sette oss der.

Hva skjer nå?

Hva skjer nå?

-Hva skjer nå? -Hva er det som skjer?

-Han sitter der inne. -Der inne nå?

Ok, men bare...

-Vi må gå. Vi må gå! -Klara.

Pust. Pust rolig. Dypt ned i lungene, ikke sant?

Du sa det selv, hvor viktig det er å puste.

Pust.

Jeg bare orker ikke å være redd lenger.

-Ok, vi går. -Vent. Vi bare får tilbake pusten.

Ok, bare pust.

-Han er jo ikke egentlig farlig. -Nei, han er ikke farlig.

Ok.

Hva vil du gjøre nå? Tør du å gå inn igjen?

Er du gal? Vi skal bare videre til et sted der Klara føler seg trygg.

Hva vil du? Det er egentlig ikke vi som skal gå.

-Hvis jeg går inn igjen... -Du trenger ikke utsette deg for det.

Hvis jeg går inn, så skal dere være nær meg hele tiden.

Og hvis han kommer bort, skal du stille deg mellom oss.

-Ok. -Ja.

Vi kan bare sette oss.

-Skal jeg bestille deg en øl? -Ja.

Går det bra?

Skal vi stikke?

De er langt nedover gaten.

Det der er det sjukeste jeg har vært med på.

Herregud.

Yes!

Jernkvinne.

Jeg tror jeg vil anmelde.