Original subtitles

Skål.

Har du en eller annen hobby? Sport, idrett?

Ikke hvis ikke det er en hobby å dra på byen, da.

Er du alltid så tøff, tror du?

SCREEN MEDIA Monica Smedhaug

Hva skjedde med kroppen min i dag?

Ut fra det kollegaen min hørte av telefonsamtalen deres,-

-så hørtes det ut som om du hadde et angstanfall.

Tror du selv at det kan stemme?

Hvorfor tror du det?

Fordi du sa at du hadde vanskelig for å puste.

Og fordi du virket veldig redd.

Der har du meg.

-Jeg er redd for en sofa. -En sofa?

En sofa fra IKEA.

Det var kanskje ikke hvilken som helst sofa.

Jeg er redd for melk også.

Ekstra lett.

Vil du ikke prøve å sette deg litt og se om du kan få igjen pusten?

Kjenn etter. Prøv å få pusten helt ned i magen.

Slipp tyngden ned i stolen.

Jeg er ikke blitt voldtatt.

Du har det i hvert fall ikke bra.

Det vil jeg gjerne prøve å se om jeg kan hjelpe deg med å ordne opp i.

Jeg hadde en gang en bruker som ble veldig trigget av marsvin.

Det er heldigvis ikke så mange marsvin rundt omkring,-

-så hun sa at hun levde helt greit med det.

Han var liksom veldig grei først.

Det var som om han skiftet personlighet, på en måte.

Det var som om han ikke så meg lenger.

Han var bare helt ukontrollerbar.

Og veldig sint.

Og så ble jeg bare redd for at jeg skulle gjøre et eller annet-

-som kunne trigge ham.

Jeg visste ikke hva han tenkte eller hva han kunne komme til å gjøre,-

-så da mistet jeg helt kontroll og klarte ikke å gjøre noen ting.

Jeg er egentlig...

Jeg klarer egentlig å si ifra, og klarer å passe på meg selv,-

-men jeg bare fikk det ikke til.

Dette handler ikke om at ikke du var sterk.

Kroppen din fryser til for å forsvare deg.

Det føltes ikke som om den forsvarte meg i det hele tatt.

Det de fleste ikke vet, er at fryssituasjonen gjør en kraftløs.

Det er en rent nevrologisk reaksjon.

Og den gjør at det er vanskeligere å reagere fysisk.

70 prosent av de som opplever sånt som du har opplevd,-

-forteller om at kroppen fryser. Det er ekstremt vanlig.

Alt er visst veldig vanlig her.

De store linjene, kanskje.

Det er så flaut at jeg tok ham med hjem. Det er så dumt.

På meg virker det som at du prøvde å sette grensene mange ganger.

Jeg vet ikke om du er klar for å bruke det ordet,-

-men ut fra det du har fortalt meg,-

-så har du vært utsatt for et overgrep.

Jo lenger du prøver å kjempe mot det, jo verre vil reaksjonene dine bli.

Men det virker på meg som at du er i stand til å møte det nå.

Hva skjer nå?

Jeg tenker at vi skal få til et oppfølgingsmøte her.

Men jeg lurer på om du har tenkt på om du ønsker å anmelde?

Du har rett til tre timer med bistandsadvokat,-

-som vi setter deg i kontakt med helt uforpliktende.

Men det jeg tenker på, som kanskje er det aller viktigste nå,-

-er at du må vurdere å fortelle vennene dine hvordan du har det.

Det er veldig viktig at du ikke er alene.

Men da er jeg ikke meg, liksom.

Hvis de skal gå rundt og synes synd på meg hele tiden, da bare...

Hva er du redd vil skje hvis du forteller dem hvordan du har det?

At de ikke skal orke meg.

Nå når jeg er et vrak.

Det virker som at du har venner som ønsker å stille opp for deg,-

-men at det kanskje ikke er så lett for deg å ta imot.

Der kommer du.

Unnskyld, Safiya. Jeg...

Sorry for at jeg ikke sa ifra.

Du er ansatt, Klara. Dette er ikke studentradio. Du må faktisk møte opp.

Jeg måtte faktisk overtale i flere runder for å teste konseptet deres.

Det eneste du må gjøre, er å stille opp.

Stakkars Mo bare satt der og ble bekymret da vi ikke fikk tak i deg.

Jeg har vært...

Jeg har vært hos legen.

Ja. Det hadde vært greit, om du bare sa ifra.

-Sorry, jeg ble litt forsinket. Hei. -Hei.

-Hei. -Dere har kanskje hilst.

Du bruker den faktisk?

-Bare gi meg den, du. -Ja, selvfølgelig.

Takk.

Vi er nødt til å gå nå, men du må bare fikse de greiene med Mo.

Ok?

Mo?

Fuck.

-Hallo? -Hei. Hvor har du vært?

Jeg er på radioen. Jeg prøvde å lete etter deg.

På radioen? Det er lenge siden jeg var der.

Du kan ikke bare la være å dukke opp.

Vi må prate.

Ja. Det må vi, faktisk.

Jeg har ikke hatt vannlekkasje.

Jeg blir så redd for deg!

Hvor ble det av deg i dag?

Det er helt umulig å skjønne hva som skjer. Hvorfor har du ikke sagt noe?

Det er jo meg!

Det er meg.

Jeg vet ikke, Mo. Jeg bare...

Jeg har hatt så lyst til å si det.

Jeg bare vet ikke hvor jeg skal begynne.

Jeg bare er så kald.

Du må passe på meg, Mo.

Jeg orker ikke å være på podkasten lenger.

Det er helt greit.

Nå må du bare ta pause.

Men hva skal vi si til Safiya?

Det trenger vi ikke å ta nå.

Vi løser det i morgen.