Original subtitles

Lorena skrev at vi har blitt infiltrert av utenomjordiske.

Skynd deg, Dani. De kommer for å drepe meg.

Lorena, er du der?

Lorena studerte oss. Vi hadde spesielle trekk.

Jeg forstår ikke. Jeg løftet deg opp og kastet en av dem i veggen.

-Det er ikke normalt. -Tamara og Olivia hører på Dani.

-Tammy skulle ikke dra. -Tror du alle skjuler noe?

-Jeg vet ikke, men vi må vekk. -Vi må vite hvem som forfølger oss.

Vi kjører dere til sykehus for å ta røntgen.

-Dette er ikke en ambulanse. -Nei!

Lorena sa de skulle ta henne. "De andre. De som iakttar meg."

Lorena har det bra. Jeg pratet med henne.

Jeg blir dårlig av å prate om Lorena.

Jeg blir dårlig av å prate om Lorena.

Ingen av dem kan våkne.

Tritonus, sykepleier.

Jeg er rolig... Rolig.

Avbryt doseringen. Skynd dere til operasjonssalen!

Jeg advarte Sam om risikoen med å nullstille dem for ofte.

Vi hadde ikke noe valg, doktor.

Vi redder årevis med forskning.

En, to, tre...

Det kommer til å gå bra.

Ni, åtte...

...sju, seks...

Emerson?

Unnskyld, kompis. Jeg mener, Olivia.

-Beklager... -Hvorfor sier du det?

Jeg vet ikke, fordi jeg sovnet.

Skjedde noe?

Jeg vet ikke.

Men jeg tror vi sovnet.

Er vi sammen, eller roter vi bare?

Et øyeblikk, farfar.

-Alt i orden? -Ja. Hvordan det?

-Skal du ha frokost? -Ja. Takk.

Hold opp!

-Hva hendte? -Du kan vel banke?

-Hva venter du deg når du skriker? -Ikke overdriv.

-Du kan takke deg selv. -Hvorfor det?

Du drar ikke for gardinene, og rommet ser ikke ut.

Er det min feil at de jævla gardinene suger?

Eller at nattmaska faller av hele tiden?

Ja, ja. Jeg kan ikke løse alle dine problemer, Victoria.

Har jeg en blindpassasjer i senga?

Hva er en blindpassasjer?

En klengete unge som sover i søsterens seng...

-Og brer seg ut på natta. -Nei, jeg kom nettopp.

-Så mamma deg? -Hun overdriver om bakteriene.

En tanke. Hun er redd for at du skal bli syk.

Hvorfor ville du hoppe oppi hos meg?

Jeg liker å sove hos deg. Du er min favorittsøster.

Kom an, du har pusteøvelsene dine, og klokka er masse.

-Hvor ble du av i natt? -Ingen steder. Jeg la meg tidlig.

Din løgnhals. Du var ikke her.

Jeg henter morfin, i tilfelle han trenger det når han våkner.

Det føltes så virkelig. Du stakk en fyr med kniv.

Var jeg sterk som Sarah Connor?

Mer som Hulken, de klarte ikke å holde deg nede.

Kutt ut. For en drøm.

Jeg drømte at jeg lå på sykehus i en merkelig seng.

Jeg hadde på en kjortel. Alt var så merkelig.

-Sånn, den blir snart som ny. -Få se.

Hvem gjemmer du deg for?

For Emerson.

Jeg vil ikke svare på spørsmålet hans.

Har han tatt møydommen din?

Kom, så du slipper å støte på din Emerson.

-Victoria, Olivia! -Vi ventet på dere.

Ikke rop til hørselsskadde, iallfall ikke uten høreapparat.

-Vi hadde ikke avtalt noe. -Vi skulle jo sjekke Lorena.

Du er syk i hodet, Daniela. Jeg driter i henne og hva hun gjør.

-Hun har det bra. -Det var masse blod der.

Hun er uviktig. Jeg bryr meg ikke.

Bryr du deg virkelig ikke?

Hva er feil med dere? Har dere mageknip?

Jeg blir dårlig av å prate om henne, om Lorena.

Sprøtt. Jeg drømte at jeg lå på sykehus sammen med dere.

Vi var fastspente og ble injisert med noe.

Så eksploderte det plutselig. En mann fikk brannskader i ansiktet.

Du blander drøm og virkelighet. Det kan skje når hjernen er i halvsøvne.

-Jeg hadde den samme drømmen. -Det er ikke så rart.

Mareritt om sykehus er veldig vanlige.

Det er det 12. vanligste.

De er en del av det kollektive underbevisste som Jung skildret.

Derfor søker dere svar på gåter som ikke finnes.

Seriøst? Hva er dette?

I går var dere også skremt. Nå sier dere det stikk motsatte.

Dere endret mening i løpet av natta.

-Hvorfor tror du at du kjenner meg? -Vi vokste opp sammen.

I hver vår verden. Vi er ikke venner. Det kommer vi aldri til å bli.

Hva så om vi er venner? Angrepet på biblioteket, da?

Det var ikke et angrep, det var en gasslekkasje.

Du sa det ikke var gasslekkasje, med din skarpe luktesans.

Jeg gidder ikke dette. Jeg stikker.

Hva faen var det er?

Hva gjør du her?

-Kan jeg ikke gi deg en nuss? -Jo, men vi går til bilen.

Ja.

Selv om de kaller deg Robolivia, vet jeg at du ikke er hjerteløs.

Seriøst? Blåser du i Lorena?

Blåser du i oss alle sammen? Du er den eneste som leste dagboka.

-Det er uviktig. -Jaså? Det var den de ville ha.

-Fortell hva du leste. -Så kan du dra, hvis du vil det.

-Jeg blir dårlig av å prate om henne. -Av skam.

Det er en fysisk reaksjon!

På tiden jeg har brukt på schizofrene tekster om utenomjordiske.

-Hvor er transkripsjonen? -Jeg vet ikke. Jeg vet ikke.

-Du legger alt i ryggsekken. -Nei, da ville jeg visste det.

Få se.

Hva er dette?

Hva gjør du?

Olivia! Hva gjør du?

Hva skjedde? Hva gjorde jeg?

Du burde sykemelde deg.

Det går ikke. Vi har for mye å gjøre.

Men med din hjelp kan vi avslutte i dag.

Daniela så nok blodet på buksene mine.

Hva var det der? Så du blikket til Olivia?

-Hun var helt fjern. Ikke sant? -Jeg vet ikke.

Hvorfor sa hun det? Tror du Lorena trodde på romvesener?

"Jeg ville starte dagboken med noe livsomveltende, og slik ble det."

"Dessverre blir det ikke alltid slik man ønsker."

"Livet mitt tok en ubehagelig vending."

"Skapninger fra en annen planet går blant oss."

"De iakttar oss og har en plan der de trenger meg."

Jøss, Lorena var ordentlig gæren.

"Gjentatte bortføringer som gjør meg svakere."

"Stadige mareritt som blir mer livaktige for hver gang."

"Jeg lyver. Det er ikke mareritt, men minner om dette mystiske stedet."

"De undersøker meg med en teknologi mye mer avansert enn vår egen."

"De iakttar meg, følger etter meg, snart har de full kontroll over meg."

"Jeg kommer til å bli en av dem."

"Men jeg er ikke det ennå."

Tre personer med samme mareritt? Det kan ikke være tilfeldig.

Hva annet skriver hun?

Det er fire til som henne i San Gregorio.

"Med fare for å virke schizofren, begynte jeg å skygge dem."

"Jeg oppdaget at de også manipuleres av utenomjordiske."

"Alle har forbløffende evner."

"De har også implantater, slik jeg selv har."

"Vi er visst alle del av en plan, av et stort puslespill."

"Victoria er ikke døv, slett ikke."

"Høreapparatet er lyddempende."

"Hun har skjerpet hørsel og luktesans."

"Synet hennes er også manipulert."

"Hun kan se ting det menneskelige øyet ikke oppfatter."

"Olivia var vanskelig å overvåke, siden hun unnviker alle."

"Vi mennesker oppfatter bare en brøkdel av virkeligheten,"-

-"men jeg tror Olivia har evnen til å se helheten."

"Olivia er manipulert til å se helheten, og ikke bare fragmenter."

"Tamara har overmenneskelig spenst og styrke."

"Hun prøver å skjule dette."

"Jeg anstrengte meg, for livet mitt står på spill."

Tamara... Hvorfor sa du ikke noe? Stoler du ikke på meg?

Jeg trodde du kom til å merke det.

Det handler ikke om tillit.

Jeg vet ikke...

-Jeg liker ikke å være rar. -Du er bare annerledes.

Et Mars-menneske.

Lorena hadde rett i det hun skrev?

Men... Husker du natten i biblioteket?

Jeg kaller det reptiltilstand.

Tamara?

Jeg slutter å puste og hjertet stopper. Senere puster jeg normalt.

Jeg hører lite. Jeg kan høre litt.

Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Da går det ikke.

Det er en refleks. Kroppen er smartere enn meg.

Ikke trykk deg selv ned.

Du elsker meg og jeg deg. Ikke si dette til noen.

Hva med deg, kan du fly? Flytte ting?

Jeg er en brent dagbok.

Noe er det, for du opplever det samme som vi andre gjør.

Og dette skjer nå.

Lorena var dum og hovmodig. Men hun var ikke et marsmenneske.

Lorena ba om hjelp, og vi sviktet henne.

Det er noe helt sykt som foregår.

Hva var det med Lorena som utløste dette?

Hvordan har du det?

Har du tid i dag?

Jeg vet at det er risikabelt, men jeg må treffe deg.

Jeg skal være forsiktig.

Det ser ut som "fare".

Eller "farlig".

Kanskje jeg er et farlig menneske.

Slutt med det der. Kan du gjøre noe overnaturlig?

Iblant, iblant ikke. Det er som om jeg lades ut.

Som om kroppen forandres hele tiden, uten noen logisk forklaring.

Jeg trodde det var innbilt.

Dette får meg til å tro at jeg er et defekt marsmenneske.

Jeg skulle gjerne vite hva hun skrev.

Skal vi gå?

Er det dyrt å reise til Chihuahua?

-Kan jeg låne av deg? -Jeg brukte alt på Nintendoen.

Tror du at vi får dra?

-Fikk du ikke tak i dem? -Telefonnummeret virker ikke.

Jeg får kanskje mase på Olivia. Hun burde huske noe.

-Gjør det, til hun forteller alt. -Ja.

-Jeg kan ikke bli med. -Ingen fare. Beklager at jeg må dra.

Det går fint, Sam kommer.

-Hvordan har Sam det? -Bra. Hvordan det?

Jeg bare lurte. Jeg vet ikke om jeg orker den jentekvelden.

-Hold opp, jeg må kose meg litt. -Jeg skal tenke over det.

-Greit, vi ses. -Okay.

-Da ses vi. Kjør forsiktig. -Ha det.

Ikke vær så kjip, Olivia. Jeg vil bare vite hva det sto.

-Les den. Du tok den. -Jeg kan ikke. Du satte fyr på den.

Vær så snill. Jeg må vite.

Jeg vet ikke.

-Jeg husker ikke. -Fortell, så slutter jeg å plage deg.

"Ingen vet hvem Dani er."

Men...

Var jeg for hardhendt?

Jeg blir ikke klok på det arret.

Du som er en så rolig person til vanlig.

Beklager.

Jeg mener det. Tilgi meg.

Du lokker frem en dyrisk side jeg ikke ante jeg hadde.

Eller kjenner du vil den ganske godt?

Det er sent.

Vi takker María Angela Acevedo for innsatsen!

Her kommer vår siste deltaker. Tamara Sánchez.

Hun starter konkurransen med en høyde som bare er fem centimeter-

-unna den nasjonale ungdomsrekorden. Gi henne en applaus!

Dermed er kvalifiseringen avsluttet.

Om en stund presenterer vi elevene som skal representere San Gregorio-

-i de regionale mesterskapene.

Søs.

-Du herjet jo med dem. -Så du at jeg holdt igjen?

-Hvorfor halter du? -Jeg fikk strekk på en løpetur.

Jeg har gleden av presentere elevene som skal representere oss-

-i de regionale mesterskapene.

María Angela Acevedo,-

-Hipatia Arguero og Ana María Romero.

En applaus for dem!

Det går ikke an. Det er et ran.

Hva faen?

-Dere så jo ikke at jeg hoppet? -Jeg trodde ikke du skulle delta.

Lærerne leste ikke skrivet fra skolemyndighetene.

Karakterene dine diskvalifiserer deg fra å delta regionalt.

Men i faen...

Skolemyndighetene mener gode idrettsprestasjoner-

-må følges opp med gode resultater på skolen.

Du har underkjent i halvparten av fagene og knapt bestått de andre.

Du vet at jeg har vanskelig for å lese.

Det handler ikke om manglende evner, men du er ustrukturert.

Det gjøres ikke unntak.

Uansett gjør jeg det ikke for deg. Du kan bedre.

Ikke gi opp.

Du har det som kreves, men du må vise det.

Hva gjør du her? Ikke si at du så på.

Lorena ringte i morges.

Det var en misforståelse, men hun hilser.

Kom du hit bare for å si det?

Unnskyldningene dine blir bare verre.

Hvorfor liker du meg? Jeg er ikke noe spesielt.

-Den positive holdningen din. -Kan jeg få et svar?

Du er vakker, raus og lojal.

Du er sta som bare faen. Men det er derfor jeg stoler på deg.

Hvis du engasjerer deg, kan ingen og ingenting stanse deg.

Du kan gjerne si det til foreldrene mine.

Siden brødrene mine ble født, eksisterer jeg knapt for dem.

De har en plass i familien, og det har ikke jeg.

Det er normalt i vår alder.

Jeg vil ha penger og gjøre voksenting,-

-eller fortsette å være et barn som blir forsørget.

Du kan prise deg lykkelig, for i mitt tilfelle...

Jeg elsker moren min, men vi hadde aldri tid til sånt.

Hun jobbet støtt, og jeg kranglet med de som snakket...

...skit, fordi jeg hadde en alenemor.

Sloss du ofte?

Ja.

Men jeg tapte aldri.

Bare mot deg.

Jeg må gå. Vi ses.

Jeg skal hjelpe deg med skolen, og jeg er streng.

Glem de konspirasjonsteoriene.

Jeg tror ikke det. Hva tror du om dette?

Vi har en kopi av Lorenas dagbok.

Og etter alt å dømme...

Ikke le nå.

Det er tale om utenomjordiske skapninger.

-Beklager. -Ikke le, sa jeg.

Det er ikke morsomt, bare absurd. Utenomjordiske...

Ja, det låter helt sprøtt, men du må lese det, Sam.

Ja, da får jeg se hvor sprøtt det faktisk er.

Jeg ber Dani ta den med.

Er Dani også innblandet i dette?

Jeg lover ikke å le. Men da sier vi det sånn.

Når jeg er på jobb kan dere se på...

..."Pepito y Chabelo Detectives", som oppvarming.

Jeg fant denne. Den lå i feil hylle.

-Takk, jeg setter den på plass. -Jeg tar disse to.

Greit.

DYREKIRKEGÅRDEN

Nachito!

Faen så nærgående du er?

-Gamle venner hilser ikke sånn. -Var det noe spesielt?

Det låter vel rart, men har du "Pepito y Chabelo Detectives"?

Den med de onde utenomjordiske greiene?

Sam, det svinet. Jeg visste ikke hva den handlet om.

Jeg skal finne den. Dette er en kanonfilm.

"Dyrekirkegården", en skrekkfilm.

-Sikker? -Ja visst.

-Jeg tar den, da. -Da noterer jeg det.

-Takk, Nachis. -Vi ses.

Med Vulch? En av de få voksne jeg stolte på.

At han jobber på skolen er mindre viktig.

Hva om folk får vite at han har seg med moren til en elev?

Ikke vær så vulgær, Victoria.

Alle kan gjøre feil. Det ordner seg.

-Jeg avslutter det. -Jeg tror deg ikke. Nå hører du her.

Avslutter du det ikke, sørger jeg for at alle får vite det, pappa også.

Jeg tror ikke du kjenner meg.

En sak er det å være kåt, å prioritere er noe annet.

Selv om din far er et svin er han min ektemann, så jeg holder ut.

Men hvis du sladrer og gjør så faren din blir til latter...

Gjør nå det, da.

Opp med farta, Sam er snart her.

Jeg har noe jeg må si. Ikke bli sint.

-Er han også marsmenneske? -Nei.

Han kan være en av dem.

Husker du at jeg sa at du stakk ned en fyr?

Ikke finn noe på noe spik uten at jeg vet om det.

Jeg lånte en tampong, så vi kunne ikke åpne.

Beklager.

-Skal vi vise frem dagboken? -Tamara!

Ingen fare. Det haster ikke. La oss se på filmen først.

-Jøss? Den jeg tipset deg om? -Nachito lo godt av meg.

Han ga meg en skrekkfilm. De fleste av dem er elendige.

-Du sa jo at du likte alle. -Jeg liker ham.

Ja, ja. Vi får se.

Okay.

-Ja? -Oli?

Jeg går meg en tur. Det tar et par, tre timer.

Så dere kan prate i ro og mak.

-Hva prater du om, farfar? -Du har besøk.

Hei.

Hei.

Jeg tok med blomster.

-Jeg ser det. -For å si unnskyld.

Jaha.

Jeg har unngått deg, for å slippe den ubehagelige samtalen-

-som alltid starter med: "Er det noe mellom oss?"

Er ikke det positivt?

Hva vil du?

At ingen på skolen får vite at jeg sovnet.

Okay.

Men jeg vil ha noe til gjengjeld.

Tålmodighet. Jeg har lest om forspill før samleie, men...

Sier du "forspill før samleie" igjen får jeg den ikke opp.

Hva skal jeg si, da?

Ikke noe med mer enn to stavelser.

Dette er et sted der de døde snakker.

-Jeg vil våkne! Jeg vil våkne! -Ikke gå lengre, Doc.

Selv om det føles som om du må.

Gå ikke til stedet der de døde vandrer.

Det må være sykehuset. Jeg går og ringer.

Bare se videre. Hvis det er akutt, tar det en stund.

Skru av tv-en.

Tør du å gjøre det på egen hånd?

Vi kan ikke be om forsterkninger hvis hun gjør motstand igjen.

Beroligende hjelper ikke. Hun er immun. Det er eneste mulighet.

-Faen! Hun tok den ikke med. -Hva da?

Ikke noe. Bare begynn.

Tamara.

Lorena har det bra. Jeg pratet med Lorena i dag.

Jeg er ikke engstelig, jeg vet at vennen min har det bra.

Hørte du? Det er vel farfaren din.

Ta døra.

Vi vet godt at ingen hørte noe.

På tide å sove.

Kan du la meg være alene med henne?

Hun kan være gjenstridig iblant.

Ikke glem VHS-en når du er ferdig.

Hører du meg, Dani?

Lorena har det bra.

Jeg er ikke engstelig. Jeg vet at...

Oversettelse: Trygve Lie VSI