Original subtitles

Kom igjen, gutter. Ut av gata. Kom igjen gutter, tilbake der.

Hei, du! Kom deg vekk derfra!

Kom dere vekk fra gata.

Gå vekk fra gata! Tøm gata!

Gå vekk derfra!

Se opp! Unna vei. Hører dere ikke?

Ser dere ikke at dere er i veien? Bort derfra!

- Javel. - Unna vei!

Pass deg, gamling.

En bra hest, men ikke bra nok. Jeg tar den dollaren.

Jeg begynner å synes at disse løpene lukter vondt.

Den saken der taper aldri.

- Du hadde sjansen. - Vel, si at jeg er en dårlig taper.

Vil du ha denne dollaren, ,,,

så må du bare komme og hente den, lillegutt.

Denne vei, folkens. Kom en, kom alle!

Kom bare hit og prøv lykken. Alle er velkomne.

Se Oregon Kid i egen person.

Denne veien, folkens! Kom en, kom alle!

Kom hit bort og skyt bedre enn den berømte Oregon Kid.

Den siste av Vestens by-temmere.

Fyll lommeboka, og bli en helt i familien. Alle er velkomne.

Kom hit! Prøv lykken. Alt som trenges, er å treffe platene, så vinner dere.

- Slutt å prate og start opp. - En dollar på den gule.

Å skyte mot deg, er som å ta sukkertøy fra ei småjente.

Lyst til å prøve igjen?

Min herre, kan jeg ta et veddemål på ti cent?

En hel ti-cent? Er du en storsatser, sir?

Du sir, jeg er ikke sikker på at jeg kan treffe et bevegelig mål uten haggel.

Jeg brukte å være brukbar med hagle,

men bare når fuglene ikke var for langt unna, eller fløy for fort.

De platene, jeg forstår ikke hvordan du får det til.

Nei, nå har jeg aldri!

- Hvordan står det til, Gil? - Ikke stort å klage over.

Hvor lenge siden er det? Lordy, må jeg nok si.

Jammen lenge siden.

Hvor har du vært i alle disse årene?

Her og der. Litt av en sak du har fått deg.

Vel, Steve, det er lettere enn å banke kyr,

og det gir gratis drinker når jeg går inn i en saloon.

Overrasker det deg at Oregon Kid er idolet til

alle små-spillere og blondiner herfra til Pocatello?

Ja, hvorfor ikke? De mange enslige lykkejegere.

Si meg, Gil, hvem var Omaha-gjengen? Jeg tror ikke jeg husker de karene.

Flagstaff, Monterey, Hondo, Jeg husker at vi var på de stedene.

Dodge City og Wichita. Var du noensinne med Earp-guttene, Gil?

Du må tillate litt overdrivelse. Det er del av det å være i dette spillet.

Det er ikke mye til spill. En blind mann kan ikke bomme med hagel.

Det må være noe viktig som bringer deg hit.

Ser ut for meg som du har ridd lenge uten å komme noe sted.

Jobben.

Mener du at du fortsatt holder på med det? Føderal marshall?

Nei, arbeider for banken.

Du, bankvakt?

Jeg transporterer gull fra gruveleiren der oppe, til banken her nede.

Gullbarrer verdt 250000 dollar, sto det i brevet.

En kvart million.

Og jeg trenger noe hjelp. Kan du anbefale noen?

- Jeg skal tenke over det. - Gjør det du, vil du?

- Og si fra til meg. - Det skal jeg, steve. Det skal jeg.

Hva mener du at vi skal gjøre?

Drikk champagne, gutt, og bare den beste.

For omtrent 250 000 dollar.

- Jeg vil gjerne treffe Mr. Samson. - Han er opptatt.

Vil du fortelle ham at det er Mr. Judd. Stephen Judd.

Et øyeblikk.

Unnskyld meg, sir.

Mr. Judd.

La ham komme inn, Abner.

Mr. Samson tar imot deg.

Takk.

God dag, Mr. Judd?

Jeg er Luther Samson, og dette er min sønn, Abner.

- Han er visepresident. - Glad for å treffe Dem, Mr. Judd.

Jeg må si, Mr. Judd, jeg hadde ventet en mye yngre mann.

- Jeg var det.. Vi var det alle, en gang. - Å ja. Ja, selvfølgelig.

Mr. Judd, vi er mer enn kjent med din bakgrunn.

Men det var for lenge siden, og vi har å gjøre med nåtiden, ikke fortiden.

Hva er problemet?

Coarse gullfunnet er ved toppen av Sierra-fjellene.

Det er bare en vei. En inn, en ut.

Seks gullgravere har blitt drept under forsøk på å frakte gull til oss.

Seks gullgravere er drept og røvet, Mr. Judd.

For flere uker siden ba vi om en marshall, men intet har skjedd.

Den eneste loven der, er for full til å treffe bakken med hatten sin.

Mannen vi sender må være fullstendig pålitelig, for ikke å snakke om ærlighet.

Vi snakker om gull, Mr. Judd. Til en verdi av tyve tusen dollar.

Tyve tusen?

Men jeg mener brevet nevnte 250 tusen.

Vår originale overslag var overoptimistisk.

Funnet er ingen moder-åre, men det er produktivt. Langsomt og sikkert.

- Vi har til hensikt å få vår del. - Dagene til 49erene er talte,

og dagene til stødige forretningsmenn har kommet.

Mitt vanlige salær er 20 dollar dagen. Jeg må kreve 40 av dere.

- Førti om dagen? - For hva?

For to ekstra karer. Jeg vil ikke gå fire dager uten å sove.

- Spørsmålet er... - Kan jeg gjøre det?

Jeg kan ikke besvare det ved å snakke, bare ved å gjøre det.

Om dere to vil snakke om det, så gjør det. Jeg skal lese kontrakten.

Vel, jeg tror det er i orden.

- For meg selv, om du tillater. - Vel... Du kan gå dit inn.

Kontrakten er i orden. Hva med meg? Noen tvil?

Hvis ikke, så signerer jeg den.

Vel, jeg tror det er i orden.

Er den gamle karen Steve Judd? Han ser ikke mye ut for meg.

Sønn, jeg bar stjerne i seks år med den gamle mannen.

Jeg var assistenten hans mesteparten av tiden. En gang var han min.

Undervurder ham aldri.

Jeg regner bare ikke med at han blir noe trøbbel, det er alt.

Jeg håper du har rett. Jammen gjør jeg det.

Jeg blir på Løven. Du kan demonstrere hvor imponert du er med munnen lukket.

- Hei, Mr. Westrum. - Kveld, kjære.

Hallo, Heck.

- Slutt med det! - Hva var det jeg gjorde?

Bry deg ikke. Gjør det ikke her inne.

- Kan jeg hente deg om en time? - Jeg tror det.

Ille, for Heck vil ikke være der.

- Hvorfor ikke? - Fordi: Kan ikke jeg, skal ikke du.

- Holder fortsatt regnskap, hva? - Du kjenner meg. et vanedyr.

Her er en som vil hilse på deg. Partneren min, Heck Longtree.

Du vil rødme om du hører hvordan han beundrer deg.

- God dag.? - Dagen.

Ta en stol.

Du viser alderen din, gjør du ikke?

Blander deg opp i en ung manns kjærlighetsliv.

Han har mer viktige ting å tenke på. Har ikke du?

Har du ikke? Ja, sir, og det har jeg og.

Har tenkt over problemet ditt. Tror jeg kan løse halve, kanskje hele saken.

Jeg kjenner en fyr som har veldig lyst på litt gammeldags aktivitet.

En er nok veldig i knipe for å risikere livet for ti dollar dagen.

Ti dollar dagen?

Ikke i knipe, bare lei av alt.

Utklasse bermen i skyting for småpenger. Tar alle gratisdrinkene for å få sove litt.

Partneren min har det på samme måten.

- Gjør du ikke? - Javisst.

- Jeg tror ikke jeg vil hyre en gutt. - Gutt? Hva mener du med gutt?

Steve, denne gutten er noe annet enn helt grønn.

- han kan ikke ha så mye bak seg. - Det er der du tar feil.

Han har hengt etter meg i over tre år.

Pen.

For ille at han ikke kan holde den rein.

Gutter nå for tiden. Ingen stolthet. Ingen selvrespekt.

Mye prat, men lite hold.

- Ta nå veddeløpet i dag... - Hva med det?

Vel, over den distansen er det ingen hest i verden, som kan slå en kamel.

Kaller du meg en jukser?

Gjør ikke han det, skal jeg det.

Gå og ta dem, tiger. Du klarer deg bra. Veldig bra.

- Hva synes du, Steve? - Jeg synes han er vidunderlig.

Han klarer det. Han klarer det bra.

Hva er i veien, partner? Plager reumatismen deg?

Jeg er vant til å arbeide med hjernen, ikke baken.

- Tror du at du kan prate ham til det? - På en eller annen måte.

Jeg vil heller dele det på to enn tre.

Gutt, du har veldig mye å lære.

- God ettermiddag. - God ettermiddag.

Joshua Knudsen er navnet.

Dette er Gil Westrum og Heck Longtree.

Mitt navn er Judd. Stephen Judd.

- Jeg har hørt det navnet. - Vi er på vei til Coarse Gold.

Kunne du tilby husrom for natta?

Jeg har ingen rom i huset, men jeg har ikke noe imot at dere er i låven.

Takk, min herre. Kunne du unnvære noen egg, vil vi gladelig betale for dem.

Vel, et kan dere få, for Herrens rikdom er ikke til salgs.

- Resten koster en dollar stykket. - En dollar stykket?

Hvordan kan de kortbeinte kyllingene legge så høye egg?

Løsslupne unge er som tørre gresskar med skranglende frø i.

Min datter, Elsa.

- God dag? - Hyggelig å treffe deg.

Det samme.

- Gå og lag kvelds. Og skift kjole. - Bytte den? Hvorfor?

Av den gode grunn som jeg har fortalt deg. Hørte du hva jeg sa?

- Jeg synes det er en virkelig fin kjole. - Takk.

Dere kan sette hestene i innhegningen der.

Kvelds er klart om en time. Ingen betaling. Herrens rikdom...

- Er ikke til salgs. - Tusen takk, sir.

Tenk på alt som går til spille her oppe.

Så fyren sa: Gullet er der du finner det.

Og om det ikke er ditt, så ta det ikke.

Bekymre deg ikke, gutt. Herrens rikdom er ikke til salgs,

men djevelens er, om du betaler prisen.

Når stolthet kommer, så kommer skam. Men med de ydmyke, er visdom.

Det er mye sant i de ordene, Heck.

Jaså?

- Ja. - Kveldsmaten er ferdig.

Mine herrer.

Himmelske Fader, vi takker deg for maten på dette bordet.

Lær dine barn å være takknemlige for din godhet,

å gå på dine stier,

så de ikke får føle din vrede og hevn.

Velsign oss, O, Herre, og disse gjestene,

og tilgi dem de økonomiske lyster som brakte dem hit.

Amen.

Takk for at du ba på for oss, men hva mener du med de økonomiske lyster?

Dere er underveis til Coarse Gold. De som reiser dit, gjør det av en årsak.

Å handle med gull.

Å eie det, er å leve i redsel, å ønske det, er å leve i sorg.

Men vi handler ikke, sir. Vi bare transporterer.

Det står i Boken: Gull er en snublestein for de som ofrer til det,

og enhver dum skal bli besatt av det.

Et godt navn bør heller velges, enn stor rikdom.

En kjærlig tjeneste, heller enn sølv og gull.

Ordspråkene, kapittel 22.

Inn i landet med trøbbel og angst kom de gamle løvene,

og de skal bære sin rikdom på skuldrene til unge esel,

til et folk som ikke kan hjelpes.

Jesaia, kapittel 30, vers 6.

Den gruvebyen er et ondskapens synkehull.

Et sted av skam og synd.

Ifølge far, er alle steder utenfor denne farmen et syndens sted.

- Det er nok. - Du trenger ikke preke til ale.

Det er nok.

Du lager nydelig svine-skanke, frøken Knudsen. Helt nydelig.

Appetitten, kapittel en.

Gi meg et håndkle, så skal jeg tørke.

Takk likevel. Best du ikke gjør det.

Det må være ganske ensomt her oppe.

Av og til tenker jeg at det ikke er andre igjen i verden enn min far og jeg.

Det er kriminelt at ei jente som deg er bundet til denne gamle ranchen.

Ei jente som deg, burde bo i byen.

San Francisco, kanskje.

- Har du vært der? - Mange ganger.

Jeg har aldri vært noen steder.

Han tar meg ikke engang med til byen når han henter forsyninger.

Han sier at karene ville stirre på meg.

Sett at jeg på veien tilbake, ville hente deg

og ta deg med til San Francisco,

eller Denver.

- Chicago, til og med. - Elsa, hvem snakker du med der inne?

Til meg selv. Det er best du går.

- Jeg møter deg på utsiden. - Jeg kan ikke.

Jeg venter på deg ved innhegningen.

Gutten du personlig har trenet, viser en betraktelig mangel på dømmekraft.

Viser hvor gammel du er, ikke sant?

Blander deg opp i en ung manns kjærlighetsliv?

Jeg betaler ham ikke ti dollar dagen for å snuse rundt ei jente,

som faren til vil fylle hans bak med hjortehagl.

- Vet du hvem hun minner om, Steve? - Nei..

Sara Truesdale.

Det er ingen likhet i det hele-tatt.

Å, kanskje ikke ansiktstrekkene, men måten hun smiler på.

Det er det samme uttrykket i øynene hennes når en snakker til henne.

Det samme uttrykk som får deg til å tro at du har sagt noe viktig.

Du og Sara så alltid så riktige ut sammen.

Jeg gir selvfølgelig ikke henne skylden for at hun ikke giftet seg med deg.

Bortsett fra luselønna vi fikk, hvilken kvinne vil sitte og vente

på at mannen skal bringes hjem med hodet skutt av?

Jeg lurer på om jeg kan få dette ordnet i Coarse Gold.

Jeg tror at å miste Sara er hva du kan kalle en yrkes-risiko i vår profesjon.

Ranheieren hun giftet seg med, Stacey, er det ikke?

Han gjør det bra oppe i Idaho. Har en stor ranch der oppe.

Driver oppdrett av blodshester.

- Og barn også, hører jeg. - Barnebarn nå.

Tre av dem.

Er det sant, Steve?

Ja, det er sant.

Tre barnebarn. Tror du hun er lykkelig, Steve?

Om sovinga mi plager deg, så plag deg ikke med å la meg få vite det.

Beklager.

God kveld.

- Jammen tok du deg tid. - Jeg burde ikke vært her i det hele-tatt.

Hvorfor ikke. Plager nattelufta deg?

Gjør den det, så kom opp i høyet.

Jeg er glad i nattelufta.

Saken er, at jeg er hva du kan kalle forlovet.

- Det er du sikkert. - Det er sant.

Navnet hans er Billy Hammond.

Han har bedt meg gifte seg med ham.

Mange ganger.

Jeg sa at jeg sannsynligvis ville.

Du treffer ham i Coarse Gold. Han er i gruva ved funnet, og gjør det bra.

Om han er i Coarse Gold...

og du er her...

ser jeg ikke noe galt i å snakke sammen.

Du! Kom deg inn i låven, og bli der!

Og du, går inn i huset.

Munnen til en fremmed kvinne er som et dypt hull,

og den som er av-støtt av Herren, skal falle deri.

- Vil du aldri lære ærbarhet? - Vi skulle bare snakke. Snakke.

- Slike som han stopper ikke med prat. - Slike som han.

Alle menn jeg treffer blir "slike som han."

- Han er ikke bra. Ser det på ansiktet. - Det er alt du ser.

Billy Hammond kom hit to ganger. Du sa han var ond. Syndig.

Jeg er faren din. Jeg må holde skiten borte.

- Beskytte deg mot feil type menn. - Og det er alle, ikke sant?

Hver eneste mann er feil type mann. Unntatt du.

Jeg lovte at neste gang du slår meg, så skal du angre på det.

For munnen min skal si sannheten,

og ondskap er frastøtende for mine lepper.

Alle ord fra min munn er i rettskaffenhet.

Elsa, jeg beklager.

Motta mine instruksjoner, og ikke sølv,

og kunnskap heller enn utvalgt gull.

For visdom er bedre enn rubiner.

Om omlag 30 år vil du like følelsen av det også.

Plukk opp det der. Disse fjellene trenger ikke søppelet ditt.

Flott par støvler du har her.

Juan Fernandez lagde de støvlene for meg i San Antone. Spesiell bestilling.

Det var et helt Helvete å få ham til å lage de hullene der.

En dyktig håndtverker, men han forsto aldri prinsippet om ventilasjon.

Jeg husker Juan. Har alltid følt at støvelen skulle dekke foten.

Kortsynthet.

Husker du gamle Doc Franklin? De rare støvlene hans med løs-flikker over tærne?

Fikk dem laget i Boston.

- Gamle Doc. Hva skjedde med ham? - Jeg hørte han døde.

Det er riktig. Gamle Doc.

Ga 30 år av livet sitt for at Vesten skulle bli tryggere for vanlige folk.

Du ville grått om du så oppmøtet for å hedre ham. Alle tre.

Begravelses-agenten, graveren, og meg.

Når jeg begraves, bryr jeg meg ikke mye om hvem som kommer til begravelsen.

Jeg kommenterte den fineste blomst i menneskets hjerte, takknemlighet.

Den eneste takknemlighet jeg forventer er lønninga. Tyve dollar.

- Er det tilfredsstillende for deg? - Jeg tror det er hva jeg kan håpe på.

Er det?

I henhold til kontrakta mi, er det så. Kom igjen, vi drar.

Du kaster bare bort pusten.

- Han vet ikke hva du snakker om. - Det vil han, med tiden.

Når vi er klare, så la oss bøye et gevær over hodet hans, og ta gullet.

Du kommer ikke nær nok Steve Judd til å sadle hesten hans.

Vel, du kan.

Ja, jeg kan, men jeg vil ikke.

Om jeg ikke må.

Jeg håper Himlene tilgir oss disse lettjente pengene.

Jeg synes å huske en mann som lengtet etter gamle dagers aktivitet.

Jeg skulle gjerne sett noen fjell fra gamle dager.

Såvidt jeg husker, var de mye lettere å komme seg omkring i.

Jammen klager du mye på dine gamle dager.

Vel, jeg har noe å klage over.

Du tjener dobbelt så mye for å ta den samme risikoen.

Pluss at du har alle de andre belønningene du har fått,

gjennom år med trofast tjeneste.

En villgras ren-raset, sølvbeslått sadel,

storslagen garderobe. Jeg er misunnelig.

Hva mer kan man forvente? Hva mer kan man håpe på?

Du glemte å nevne min to-dollars klokke.

Bortkastet pust.

Hva ellers kan en forvente?

Jeg tenkte på det en gang.

Jeg holder regnskap. Da jeg ble en lov-mann, mistet verden

en førsteklasses bokholder.

For tidsfordriv, kalkulerte jeg en gang hva det var verdt å bli skutt på.

Jeg regnet ut at det var omkring hundre dollar per skudd.

Du burde ha tjent litt av en sum til nå.

Å bli truffet, regner jeg med er verdt fra tusen og opp.

- det er 3000 jeg vet du får. - Fire til denne dato.

Og så teller du sammen alle kampene, villmarksturene og kalde leirer,

tida i Lincoln County, fire uker på hospitalet,

seks måneder uten arbeid,

og jeg regnet ut at man skyldte meg omtrent

alt det gullet vi kunne bære bort fra disse fjellene.

Det er noe å drømme om.

Jammen er det det.

Heck!

- Noe imot at jeg slår selskap med dere? - Jeg har ikke noe imot det.

- Jeg har. - Jeg slutter meg til det.

Mitt råd er at du snur og rir tilbake dit du tilhører.

Jeg drar ikke tilbake til faren min.

Jeg drar til Coarse Gold for å gifte meg med Billy Hammond.

Hvorfor vil du gjøre noe så dumt?

Det er min sak.

Hun har rett, Heck. Vår sak er å transportere gull, ikke jenter.

Takk for at dere gjengjelder vår gjestfrihet.

- Svineknokene og alt. - Jeg tror sterkt på kjærlighet og takk,

men ikke sterkt nok til å ta deg med under disse forholdene.

Jeg rir aleine.

Vi kan ri tre miles før det blir mørkt.

Rett. Vi må legge land bak oss.

- Har du et våpen? - Nei, jeg har ikke noe våpen.

Ille. Dette er med sikkerhet fjelløve-land.

Det er sant.

Lag et godt bål. Det vil skremme dem vekk.

Dere to kan dra i forveien.

Jeg kan ikke sove i natt med tanken på at Elsa er aleine.

Jeg blir med henne, og møter dere i Coarse Gold. Bare dra.

Fjelløvene, noen av dem er ikke lettskremte.

Kom med oss, jente.

- Husker du den gamle mannen Teaford? - Å, ja, ha, ha!

Helt greit, Logan.

Helt opp, Logan.

Vet du at måten du har håret på er virkelig fin.

Mener du det?

Pappa fikk meg til å klippe det kort.

Det passer på en måte med formen på hodet ditt, sett fra siden.

Ja, slik som det.

Du vet, de fleste jenter vet ikke det viktigste om håret sitt.

Vedder på at du er en autoritet på hva de fleste jenter gjør.

Vel, jeg har studert det emnet.

Ikke bare hva de gjør, men hvorfor.

Ta nå denne ideen dim om å bli gift.

Tror du at det er slik en god ide?

Gjorde jeg ikke det, ville jeg ikke vært her.

Jeg tror at du prøver å komme vekk fra faren din. Kanskje gjøre gjengjeld.

Jeg tror at det du tror er like bra som det andre måtte tro.

Om det er feil så hvordan har det seg at du løper hjemmefra?

Fordi faren min ikke vil at jeg skal gifte meg.

Sier alltid at han vil,

om han kan finne en skikkelig, ung mann.

Men ingen er skikkelig nok for han.

Du inkludert.

Han sa at du ikke var god for noe.

Han sa at slike som deg ikke holder opp med å snakke.

Du vet han er inne på noe der.

Ikke beveg deg!

Ikke beveg deg, Elsa.

Nei! Heck! Slipp meg! Nei! Nei!

Nei! Slipp meg!

Du store.

Da jeg spurte deg om gutten,

burde jeg gått dypere inn på dette med karakter.

Jeg håper det ikke er en feil jeg vil leve og angre på.

God kamp. Jeg likte den.

Den gamle mannen?

Den gamle mannen er halvt vill.

- Du lærte ei lekse, ikke sant? - Det gjorde jeg visselig.

Gar du plass til ei til?

La henne fly vekk.

Vi er ikke her av romantiske grunner. Forstår du meg, sønn?

Ja, sir.

Jeg håper Mr. Judd ikke skadet deg alvorlig.

- Jeg tror det delvis var min feil. - Hva mener du med "delvis"?

Jeg oppførte meg dumt. Beklager.

Jeg liker deg virkelig, Heck.

Spar søt-snakket til gutten din, for jeg trenger det ikke.

Du trenger den type jente som drar med deg til San Francisco eller Denver.

Det er mange nok av dem.

Jeg skiftet mening. Du fikk som fortjent.

Har du noe du vil si?

Nei, jeg tro hun dekte alt.

Nydelig sted. En av naturens vakre flekker.

En Edens hage for de med lengsel i hjertet og lite kontanter.

Vi dro ikke hit for å nyte utsikten.

High Sierra Krokett og Hageselskap ser ut til å ha sitt ukentlige møte.

Når vi er innlosjert, spre ord om at vi er her, klare for forretninger.

Og du, finn ut hvor Hammond-skjerpet er, og ta henne dit.

Hvorfor jeg?

Fordi Steve og jeg blir travelt opptatt med å samle inn gull.

Det er ikke for seint. Du kan endre mening.

Jeg dro til Coarse Gold for å bli gift. Og det skal jeg gjøre. Bli gift.

- Vel, lykke til da- - Og all lykke i hele verden.

Velkommen til Coarse Gold.

Dette ser ut til å være stedet for å finne det.

Du vet at du kan få deg en stor overraskelse.

Hvordan vet du at Billy-gutt fortsatt vil gifte seg med deg?

Hva bryr vel du deg om det?

Det gjør jeg ikke.

Er dette Hammond-skjerpet?

- Hvem spør? - Jeg. Jeg ser etter Billy Hammond.

Du har funnet ham.

Billy!

God dag, Elsa!

Jeg tror det ikke, søta.

Ser ut til å være jenta han har dratt ned fra fjellet for å treffe.

En ting sier jeg, hun er jammen verd turen.

Ønsker jeg hadde kommet dit først.

Ser ut til å være ei varm ei.

- Hei, hvor er faren din? - Tilbake hjemme.

Mener du at du stakk av og kom helt opp hit for å treffe meg?

Treffe deg.

Jeg har med min mors bryllupskjole.

- Om du fortsatt vil. - Jeg vil.

Om han ikke vil, har du fire andre å velge mellom.

En søt liten ting som du bør kunne velge fra hele kullet.

- Ikke noe hastverk å bestemme seg. - Ikke hør på dem.

Vi skal gifte oss i kveld.

Jeg tror at det var alt, Mr. Longtree.

Når du sier det....

Hvem er denne Mr. Longtree?

Jeg red hit opp med ham fra gården.

- det er to dager underveis. - Riktig. To dager, to netter.

Et par netter.

Et par netter underveis.

Billy!

Det var to andre karer med oss, fra banken i byen.

Dessuten, Mr. Longtree er en perfekt herre.

Hvordan har det seg? Er det noe galt med ham?

Vel, jeg tror ikke at jeg har truffet en perfekt herre før, Mr. Longtree.

Kom snart tilbake til oss, hører du, Mr. Longtree?

Jimmy, Sylvus, Elder, kom hit ned. Jeg vil dere skal treffe min kvinne.

Kom nå.

Elsa, kjære, dette er Jimmy. Han er på en måte babyen i familien.

Og det er Sylvus. Han har stått for matlagingen, som du kan se.

Han på enden er Elder. Han er sjefen for klanen.

Og jeg vil du skal treffe favorittbroren min.. Henry! Kom hit bort nå! Kom nå.

Henry er på en måte bankmannen vår, kan du si.

Kom igjen, kjære. Jeg skal vise deg teltet mitt.

Det ser ut til at du har et veldig bra skjerp.

Det er ei gullgruve, søten. Hvorfor ikke komme bort og ta en titt?

Du er invitert også.

- Fant Billy Hammond? - Ja.

Hva slags kar er han?

Hva betyr vel det. Hun ville ha ham. Nå har hun fått ham.

Jeg vil ikke barberes.

Jimmy, du skal barberes enten du vil det, eller ikke.

Du har gått lenge nok rundt med den fersken-pelsen.

Vi vil at jenta skal vite, at hun har giftet seg inn i en familie av menn.

Hei, Billy.

Takk, Sylvus.

Nå, ta det med.

Hva er det til?

Du forlater her.

Jeg ser ingen fornuft i å dra vekk selv om dere har hvetebrødsdager.

Jeg har ikke tid til å forklare, broder. Bare kom deg ut.

Jeg drar ikke.

Det gjorde du nå.

Tar vare på ham.

- Jeg må rydde opp litt her. - Masse tid til det etterpå.

- Nei, jeg vil gjøre det nå. - Nei, det vil du ikke.

- Men det er møkkete her. - Det kan vente. Det kan vente.

Slipp meg, Billy.

- Billy, slipp meg. - Greit.

Ro deg ned.

Kom igjen, kjære.

Ser deg seinere.

Om du trenger hjelp med

å ta på deg bryllupskjolen, så bare rop, hører du?

Jeg klarer det.

Den første drinken er best. Øst eller vest?

- La ham gå. Slipp ham løs. - Der går vi.

Jimmy, vi skal gjøre en mann av deg nå.

Si meg, Henry.

Jeg har villet spørre deg om noe. Jeg har noe på hjertet.

Har du planlagt å bade til bryllupet?

Nei, sir.

Skal du ikke vaske deg til din brors bryllup?

Nei, sir, det skal jeg ikke.

Jeg vasket meg ikke da søskenbarnet mitt giftet seg der hjemme.

Den brura syntes ikke å ha noe imot noen. Gjorde hun, Billy?

Det blir ingenting av det.

Ingenting av hva?

Vet du, Sylvus?

Billy her blitt smålig når det gjelder det kvinnfolket.

Og litt overivrig.

Noen få drammer under beltet, så skifter han mening.

Sprit har alltid hatt en dempende virkning på Billy.

Jeg vil ikke gifte meg mens en en broder lukter nok til å skremme en hund.

Ja, slik er det.

Du vil vel ikke at den søte tingen skal tro vi er av dårlig kvalitet?

Det eneste jeg vet, er at etter i natt,

vil hun ikke være i stand til å tenke nok på meg.

Få ham oppi der.

Greit, la ham gå.

- Henry. Henry. - Henry.

- Kom igjen nå, Henry. - Rolig nå.

- vi har bare moro med deg, Henry. - Kom igjen, Henry.

- Rolig. - Kom igjen, Henry.

Legg vekk kniven. Du kan komme til å skjære deg.

Er det et smil jeg ser i ansiktet hans?

Rolig nå, Henry.

Kom igjen, gutter.

Drikk til brura!

Vi tar oss en drink.

Reis opp, dommer. Her kommer bruden.

Kom igjen. Stødig, nå.

Her er hun folkens. min kommende brud. Elsa, dette er dommer Tolliver.

Det gleder meg å bli kjent med Dem, min kjære.

Og det er Kate. Hun er forloveren din.

Velkommen til Kate's Place, søta.

Og damene her borte er Sam og Rose og Belle og Candy.

- Vi er blomsterjentene dine, søta. - Dere er nydelige, jenter. Nydelige.

Er de ikke vakre, Elsa?

La henne svinge, Charlie!

Drinker på huset!

Kom bort og sett deg ned, kjære. Du må være trett, stakkars barn.

Vel, vi tar alle en liten dramelam før formalitetene.

Ta nå denne. Vær ikke redd. Den vil gjøre deg godt.

Skål, Elsa.

Heck.

Elleve-tusen fire hundre og åttiseks.

Det er veldig langt fra en kvart million.

Krigens hell.

Knapt nok verdt det.

Alt kommer an på hvor du står.

Jeg antar at det er riktig.

For en fattig mann, er 11000 like langt unna som en kvart million.

- Hvor skal du? - Ut for å trekke frisk luft. Noe mot det?

Vi er samlet her i de høye fjell, sammen med dette lystige selskap,

for å forene denne mannen og denne kvinne i ekteskap.

Jeg er ikke en kirkens mann, og dette er ikke en religiøs seremoni.

Det er et borgerlig bryllup.

Men det skal ikke inngås uten råd,

men fullstendig og edruelig.

Et godt giftemål har en slags god glorie om seg.

Et godt giftemål er som et sjeldent dyr. Det er vanskelig å finne.

Det er omtrent umulig å holde.

Du ser, folk forandrer seg.

Det er viktig for dere å vite det, nå i begynnelsen.

Folk forandrer seg.

Glorien til et godt giftemål kommer ikke ved begynnelsen.

Den kommer seinere.

Det er hardt arbeid.

Billy, tar du denne kvinnen til din lovlige kone,

- til Gud, ved døden skiller dere ad? - Det gjør jeg.

Og tar...

Hva var navnet ditt igjen?

Elsa Knudsen.

Lover du, Elsa, å ta denne mannen som din lovlige ektemann,

til døden skiller dere ad?

Det gjør jeg.

Har du en ring?

Så, ved de fullmakter gitt meg, erklærer jeg dere mann og hustru.

Greit, jenter. Skift klær.

Henry! Henry, Henry!

Nei, nei. Sylvus, Sylvus. Det er nok, Sylvus.

Hei, bartender, tøm i litt til.

Ingen vits i at du står her og plager deg selv, sønn.

Kom igjen, jeg spanderer en drink.

For et selskap.

Kom igjen, Billy. Kom igjen der, og bli kjent med alle.

Slipp meg inn der. Slipp meg inn der.

- Har du det moro, søta? - Billy!

Billy!

Kom igjen nå. Det er min tur, Sylvus.

- Jeg ba deg ikke gjøre det! - Nå, vent!

Du har hatt din tur.

Det ser ut til at Jimmy gjør mann av seg.

- Jeg ba deg ikke gjøre det. - Liker du det ikke, Sylvus?

Å, kom igjen nå.

Sylvus, vi har et fint selskap. Hvorfor kan du ikke oppføre deg?

Du kan ikke slå broren min.

Ikke forlat meg.

Jeg skulle ønske at jeg hadde visst mer om de brødrene.

Det er for seint nå.

- hun er gift. - Glad de ikke inviterte meg til seremonien.

Jeg gråter alltid i bryllup.

Jo mer jeg er sammen med deg, jo mer klarer jeg meg uten din humor.

Kom igjen. Slutt.! Gutter, gå dit bort.

Da jeg sa slutt, så mente jeg det. Gå bort dit.

Kom igjen, Sylvus, gå dit bort, og oppfør deg!

Gå dit bort!

- Nei, Billy. - Kom igjen.

Nei.

Nå kommer du deg inn dit!

Rolig nå, Elsa.

Hør nå, Elsa, du kommer hit!

Nei, Billy! Nei, Billy! Nei! Ikke her!

Nei, Billy!

Nå retter du deg opp, hører du?

Hvor er Billy?

Jeg har noen snokende brødre.

Du blir her!

Hun er min! Hun er min! Slipp, Henry.

- Elsa! - Henry, slipp meg!

Jeg skal ta deg!

- Kom tilbake, Elsa. Kom tilbake. - Kom tilbake, jente!

Kom igjen, ta brura. Billy, ta brura di!

Stopp der!

Slipp henne!

- Hvor går dere med kona mi? - Hun blir hos oss.

- Jeg tar henne til faren hennes i morgen. - Ikke i Helvete.

Du kan ikke ta en kone vekk fra ektemannen.

Klart tilfelle av innbrudd.

Elsa er lovlig gift med Billy. Rett, dommer?

Jeg erklærer dere nå for mann og kone.

- Og ikke glem det. - Gå med, Elsa.

Heck.

Dere drar ikke fra denne leiren med henne. Det loer jeg.

Gå hjem, Billy.

Hva skjedde? Er du i orden, Billy?

Hvor er hun? Hvor er hun? Jeg dreper ham. jeg dreper ham!

- Billy! - Hvor dro han med henne?

- Kom igjen. - Hvorfor lot dere han dra vekk med henne?

Det ble ikke noe av giftemålet. Vi må ta henne med tilbake til faren.

- Steve, vi har allerede hendene fulle. - Jeg liker det ikke noe bedre enn deg.

For stor, hæ?

Hva er det de gjør?

Vi er villige til å godta rettens avgjørelse, om du er.

Vi godtar den.

Ikke vær redd.

- Hva er galt? - Billy Hammond vil ha Elsa.

De har utnevnt en gruverett for å avgjøre det.

- Gruverett? - Det er loven på steder som dette.

- Hvem sier det? - Det gjør de.

Og det er mange fler av dem, enn det er av oss.

Billy er svært lei seg ovr i går kveld.

Sverger på at det ikke vil skje igjen. Jeg tror på ham.

- Jeg tror ikke på Billy... - Jeg vil ikke gå tilbake til ham.

Problemet er at du ble lovlig gift med ham, av egen fri vilje.

Dere kan ikke la ham ta meg tilbake. Dere kan ikke.

Vi skal gjøre vårt beste, men det blir som de bestemmer.

Det trenger ikke bli slik. Hun blir ikke med ham. Hun blir med oss.

Hun blir her. Vi frakter gull, ikke kvinnekåper.

Blir hun, så blir jeg.

Vel, la oss håpe at retten lar henne dra med oss.

Ellers blir vi litt for fåtallige.

Greit, mine herrer, vi kan fortsette.

For det første så gifta jeg med henne i går kveld oppe i åsen i Kates Place.

- Dere så dommer Tolliver... - Hvor finner jeg dommer Tolliver?

- Ved enden av hallen, mister. - Han giftet oss lovlig og riktig.

Rolig. Sitt opp.

Litt til.

Takk, min herre.

Hva kan jeg gjøre for deg?

Klargjøre noe rent teknisk, om du vil.

Om bryllupet i går kveld.

De holder en gruverett, og de vil vite om det var lovlig.

- Selvfølgelig var det lovlig. - Vel, jeg tror det.

Men retten kan ønske bevis i form av en lisens.

Har du en?

Signert av guvernøren i California.

Ja, sir, det er intet spørsmål om lovligheten av dette dokumentet.

Når du vitner for gruveretten,

vil jeg stille ett spørsmål:

"Besitter du en lisens for å gifte folk i California?"

Og du skal svare: "Nei." Er det klart?

- Det er løgn. - Nei. Du har den ikke. Jeg har!

- Nei hør her... - Hør på meg, din feite blautfisk.

Du gjør som du får beskjed om! Forstår du?

Nå. husker du spørsmålet jeg kommer til å stille?

Og hva skal du svare?

Nei.

Meget bra.

Vi går.

Etter loven er hun fortsatt gift med Billy Hammond.

Du og loven. Hun kan fortsatt få det annullert.

Vil det være bra nok for din jernharde etikk?

Min etikk er lett å tilfredsstille, partner.

Overrasker det deg at jeg en gang var en lovbryter?

Vel, velsigne mine stjerner.

Omlag på den guttens alder. Tynn som en slange, og like ond.

Løp med Hullet-i-veggen gjengen.

Skyteglad, og så etter trøbbel, eller en pen ankel.

Holdt verden i halen, så og si.

Så en kveld plukket Paul Stanford meg opp.

Han var sheriff i Madera County da.

Det hadde vært kamp, og jeg var full. Sykere enn ei feit bikkje.

Han tørka meg ut i fengslet, og da vi gikk ut igjen,

sparka han det bitre Helvetet ut av meg.

Det krevde vel sitt.

Ikke mye. Du forstår at han hadde rett, og jeg tok feil.

Det er forskjellen.

Hvem sier det?

Ingen. Det er noe du bare vet.

Da jeg var i stand til å gå igjen, forsto jeg at jeg hadde lært noe.

Verdien av selvrespekt.

Hva er det verdt på det åpne markedet?

Ingenting for noen, men en hel del for meg.

Men jeg tapte den.

I de siste årene har det eneste arbeidet jeg har fått, vært på steder som Kates.

Bartender, vaskehjelp, utkaster, hva som helst.

Ikke mye å skryte av.

Nå får jeg tilbake litt respekt for meg selv.

Jeg har til hensikt å beholde den ved hjelp av deg og gutten der bake.

- Godt å arbeide igjen, Gil. - Javisst.

Du vet hva som er på ryggen til en fattig mann når han dør?

Stolthetens klær.

De er ikke varmere for ham død, enn de var da han levde.

Er det alt du ønsker, Steve?

Det jeg ønsker, er å gå i mitt hus rettferdiggjort.

Takk.

Blir du i byen når vi kommer tilbake?

Jeg er ikke helt sikker. Hvorfor?

Du hadde rett, gutt. Jeg har kasta bort pusten. Vi slår til i natt.

- Jeg vet ikke helt. - Du vet ikke hva?

Jeg begynte med å tro at han var en gammel mosebjørn...

men har skiftet mening. Lite lysten på å gå mot ham.

Er du med meg eller ikke?

- Hva skjer med Elsa? - Han leverer henne.

Det du må huske på, er at vi har gjort en avtale.

Ja, sir.

Alt pekte i denne retningen.

Alt snakket om gamle Doc Franklin, utakknemlige borgere.

- Det vi skulle ha, og aldri fikk. - Det er sannheten, ikke sant, Steve?

Jeg kjente til beinet hva du var ute etter, men nektet å tro det.

Jeg sa til meg selv at du var en bra mann.

- Du var vennen min. - Dette er bankpenger. ikke dine.

Og hva de ikke vet, vil ikke skade dem.

Ikke dem, bare meg.

Ta av deg pistolbeltet, og kast det hit bort.

Hva skal du gjøre?

Du har alltid innbilt deg å være raskere enn meg.

Bare trekk.

Trekk, din fordømte jypling.

Det var din andre feil i natt,

og den siste sjansen du noensinne får av meg.

Jeg skal få deg bak gitteret, Gil.

Du vil få et helvete med å få til det.

Gå!

Du og du! Ser du hvem som er her?

God dag. Dere gjorde idioter av oss ved å stjele lisensen fra Tolliver.

Men dommeren sier at det er en annen i arkivet i Sacramento.

Det betyr at hun fortsatt er kona mi. Kom igjen, søta, vi drar hjem.

Hun blir hos oss.

>Ser ut til at du har hatt litt trøbbel.

Ser ut til at noen fikk fingrene fanget i kakeboksen.

Du er for få, gamling, men hun er alt vi ønsker.

Alt vi ønsker, om vi får henne nå.

- Dere hørte meg. - Vi får henne før eller seinere.

Ikke i Helvete om dere får!

Best du får til en byttehandel, Mr. Longtree.

Jeg tror ikke at du kan klare meg på egen hånd.

Dere skal alle direkte få sjansen til å prøve.

Kom igjen.

Heck, har jeg ditt ord på at jeg får tilbake skyteren din, når dette er over?

Ja, sir. Jeg regner med det.

- Jeg blir med. - Det kan du vedde på!

- Vi flytter oss inn blant steinene. - Steve!

Hold kjeft! Sett igang!

Sett igang!

Du viser virkelig alderen din, partner.

I gamle dager ville du ha sjekket riflene før vi dro fra leiren.

Jeg kommer meg rundt og bak dem.

Ikke kast bort tida. De er for langt unna.

Han går rundt og bak oss. Steve, skjær meg løs, og gi meg et våpen!

Jeg skal skaffe ei rifle til deg.

Start å skyte.

Sylvus!

Sylvus!

- Han bar på ei rifle. - Vi drar herfra!

- Ser ut til at de fikk Sylvus. - Vet det. kom igjen, vi drar.

Du har to fått døde brødre, og du snakker om å stikke av?

Kom igjen!

Jeg lurer på hvor de andre tre dro.

- Jeg håper at de ikke forfølger oss. - Ro ned redselen din, kjære.

Jeg tror at de ga opp og dro tilbake til Coarse Gold.

Jeg antar det, så jeg vil ha våpenet ditt tilbake.

Hørte du meg, gutt?

Beklager, Mr. Judd. Tror at jeg viste meg fram litt.

- Hva skjer når vi kommer tilbake til byen? - Det er opp til sheriffen.

Han setter oss inn. Det vet du, og det vet jeg.

- Noensinne hørt om Folsom Prison, Heck? - Nei..

Vel, det er solid stein.

I årene vi vil tilbringe der, vil vi diskutere

hendelsene her de siste få minuttene, i lange tider.

Når vi slipper ut, vil du ikke like ham noe bedre enn jeg gjør nå.

Som ikke er spå helvetes godt. Hvor sover jeg?

Der oppe. Jeg vil ikke se deg før frokost.

Skjær meg løs, Steve.

Hvorfor?

Fordi jeg ikke sover så godt lenger.

- God natt. - God natt.

Faren min sier at det bare er rett og galt,

godt og ondt.

Ingenting imellom.

- Det er ikke så enkelt, er det? - Nei. Det skulle være, men er ikke.

Hva skjer med ham?

Gutten. Jeg skal vitne for ham. De burde ikke være for strenge.

Vil du vitne for Mr. Westrum?

- Nei, det vil jeg ikke. - Hvorfor?

Fordi han var min venn.

- Hvorfor binder du oss ikke? - Hvorfor det?

Ingen steder å gå.

Han har hestene, og han har våpnene.

Og det ville ikke ta lang tid for å finne oss for Steve Judd.

Vent litt, gutt. Jeg fikk en tanke.

Hold den for seg sjøl. Jeg er lei av ideene dine.

Det er helt greit.

Det er helt greit.

- Morning. - Morning.

- Hvor er Gil? - Vekk.

Hvorfor ble du ikke med ham?

Fordi jeg ikke så noen framtid i noe partnerskap.

Kom igjen.

Gå opp dit.

Dere venter her.

Jeg drar ned og ser meg rundt.

- Den gamle herren tar litt av en sjanse. - Jeg tror ikke det.

Ikke han heller.

Jeg regnet aldri med at det skulle bli slik.

Sjanse for at jeg blir innelåst ei stund. Jeg har ingen grunn til å ta det opp.

- Men kanskje når jeg kommer ut... - Jeg skal være der.

Jeg så faren din. Alt er i orden.

Hva er det du gjør?

- Det er rart. - Hva?

Han går til graven hennes hver dag, men alltid om morgenen.

Aldri om ettermiddagen.

Vi går til grøfta.

Nå!

Jeg spaserte rett inn idet.

Jeg skal prøve å komme meg til innhegningen.

Jeg fikk ham.

Vel, hvor er rifla?

På hesten.

Ille?

Ikke enda.

Partner, hva tror du?

Vi møter dem direkte, halvveis, som alltid.

Nøyaktig min oppfatning.

- Dere Hammonds! - Hva vil du, gamle mann?

Han vil ha ei skuffe og seks for jord.

Dere treskaller!

Dere er for gule til å avslutte dette i det åpne!

To gamle menn mot alle dere tre gutter.

Og er oddsene ikke bra nok for dere sørstatspakk,

- så sender vi bort jenta. - Vi kommer.

- Hører du meg, Henry? - Ja, jeg hører deg.

Du trenger ikke spørre meg to ganger.

Nå, pass på, Billy.

- Vi tar dem når de reiser seg. - Har du ingen familie-ære?

Start ballet, gamle mann!

Hvordan regner vi?

- Tusen dollar skuddet? - Ja.

De guttene skaffet meg jammen mye penger.

De la dem alle på et sted.

Jeg vil ikke at de skal se dette.

Jeg tar det aleine.

Ikke bekymre deg over noe.

Jeg skal ta vare på det, akkurat slik som du ville ha gjort.

Helvete, det vet jeg da.

Har alltid visst det.

Du bare glemte det en stund, det er alt.

Ha det så lenge, partner.

Ser deg seinere.