Original subtitles

Vedder på at det var monstrene gjørde det. Monstrene under sengen min.

Gjorde det, ikke "gjørde" det. Nei, det fins ingen monster under senga.

Jeg hører ham der hver natt. Scraps hører ham også.

Hysj... Vi går tilbake til huset.

Hold Goldie inne.

Jeg har tenkt å ta meg av det.

Jeg tror stolen har sett sine beste dager.

Da er vi to.

-Hva er det du leter etter der ute? -Spøkelser, antar jeg.

Jeg tror jeg har funnet et.

-Hvem der? Skremte jeg deg? -Ja.

-Er du klar til å legge deg? -Nei.

-Hvorfor ikke? -Kan du se etter?

-Det fins ingen monster der, skatt. -Vær så snill.

Ok.

Det er ingenting her.

Vet du hva?

For lenge siden...

...ga en indiansk medisinkvinne meg denne.

Hun sa... at den beskyttet bæreren fra mørket.

-Er det virkelig sant? -Det er så sant som det er sagt.

Jeg skal fortelle noe som er sant.

Hvis noe monster er dumt mot deg... skal det finne ut at pappa er vemmeligst.

Vemmeligst i hele verden. Ok?

Sov nå.

Du gjør det igjen.

Varmer du opp avtrekkerfingeren?

Du gjør det når du tenker på rakkerstreker.

Du får distrahere meg med andre ting.

Det fins bedre måter å varme opp fingeren din på.

Et sydende tumult Som om jorden pustet ut en enorm kilde.

Han var nødt. Menn hvis hurtighet fikk dem til å krepere.

Fragment som hoppende hagl, eller skitten grus.

Under skurtreskerens meier.

Herregud. Det er vakkert.

Goddagen, kaptein.

"Å skape kaos er min hensikt"

SEKS ÅR TIDLIGERE

Slapp han unna?

Jeg tror han ga oss en sjakt.

For helvete, slipp pistolen!

-Slipp pistolen! -Hvem pokker er dere?

La meg svare med et spørsmål. Har du sluppet pistolen?

Din jævel!

Salvador Guevara, vi er rettens embetsmenn.

Vi har en arrestordre på deg.

Slipp pistolen, Chancho, før du gjør noe du angrer.

Det har han alt gjort. Jeg svelget skråen min.

-Forhandlingene er over. -Går du inn?

-Han kommer ut. -Faen heller.

Han sitter fast der som i en nonnes skjød.

Han skal ha ros for at han holder ut, men han har valgt feil hull.

Med talentene dine hadde du vel kunnet utvikle mer positive ferdigheter.

I stedet for å skape kaos, kunne du hatt edlere hensikter.

Det er der vi er enige om at vi er uenige.

Å skape kaos er min hensikt.

Han slapp pistolen.

Han holdt hardt i denne, hva?

Det ser ikke ut som 5 000 dollar.

En fyrs dritt.

Hva sier du om den? Er det gull?

Det smaker som gull.

Vi gir det til marshalen sammen med denne drittsekken.

Vi trenger ikke være grådige svin.

-Nå tok jeg deg på fersken, cowboy. -Jeg overgir meg.

Er jeg en ettersøkt mann?

Veldig ettersøkt.

Dypt ettersøkt.

Det fantes en tid da jeg hadde en pris på 3 000 dollar på hodet mitt.

Hodet er ikke engang den mest verdifulle kroppsdelen.

Kom inn og dans med meg.

Jeg er en respektabel kvinne. Jeg kan ikke danse med en lovløs.

Er du redd for å bekrefte hva folk tror?

Hva gjør du her ute egentlig?

-Det er noe jeg må fortelle. -Fortelle noe?

Har du rullet rundt i høyet med en annen?

Vi ruller begge rundt i høyet med en annen.

Alle sammen! Neste runde byr jeg på.

"Jorden, Himmelen og Helvetet"

Ser man det... Det ser ut som om vi har fanget noen villmenn.

Det er ikke langt fra jungelen til dyrehagen, gutter.

Kaptein Potter, sersjant Lexington og herr Ninekiller.

-Hvor var dere i går kveld? -Jeg vet ikke. Hvor er vi nå?

Gjett.

Stedet har total mangel på sjarm, fullt av tåper og stinker piss.

Jeg ville si et rehabiliteringshjem eller Fort Blue.

Dypt nede i Fort Blue. Der sånne som du hører hjemme.

-Er holder, major. -Major?

Det stemmer. Ser du stjernene? Det gjør meg til major.

Akkurat som om jeg stikker fjær i ræva, så blir jeg kylling.

Det ryktes at ulvehunder sto for underholdningen i går kveld.

-I går var vi i vårt ess. -Nær Catches Hollow?

Byboerne sa at de så dere i går kveld.

Hvis de husker noe fra i går, var de ikke der.

Liker du dette glasset?

Vi fant den i den forkullede asken etter Gregorselskapets gruve.

Den minner om deg. Ikke bare for at den slår ut alle og lekker brannfarlig væske.

Navnet ditt er også risset inn på den.

Typen dere fanget, Guevara...

Han var i området for å gi informasjon til en nordstatsspion.

Men han klarte å bli detonert før han kunne gjøre det.

Ingen årsak.

-Han hadde han noe på seg? -En gammel Colt. Ga den til marshalen.

-Ikke noe annet? -Som hva da?

Et gullhalskjede, en amulett, så stor.

Nei, ikke noe sånt. Hvorfor?

For 300 år siden erobret spanjolene aztekernes og inkaenes imperium.

De tok med seg tonnevis av gull og juveler.

Men et rykte florerte om et imperium langt nordover.

Eldre og rikere med byer av gull

og en enorm skatt begravet i et hellig hvelv.

Ifølge legenden ble skatten begravet som en del av

et offer for en underjordisk guddom.

Slangeguden het Supai. Ypperstepresten som utførte riten

laget et kart i form av en gyllen amulett.

Den består tre deler som symboliserer Jorden, Himmelen og Helvetet.

Så brøt han den i tre deler og spredde dem

så ingen kunne finne skatten om de ikke var verdige.

Chancho hadde visst den første. Den andre er borte med vinden.

Men den siste biten sier nordstatene at de vet hvor er.

De har sendt et helt kompani for å finne den.

Hvor er den da?

-La Mojarra. -Herregud.

Der har dere prøvd tidligere. Det 13. kavaleriet.

-Det var en blindgate. -Ja, på mer enn en måte.

Det sies at det er en hemmelig passasje i bunnen av dalen.

En gjemt dør til en grotte lokal- befolkningen kaller Boca del Inferno.

Helvetesgapet.

Vi trenger et lite team med plyndrere som kan ta seg dit før nordstatene

finne bitene og ta dem hit.

Det virker som litt av et lag. Jeg håper dere finner dem.

Kan du se til at tjeneren henter våre personlige eiendeler.

De blir her...og du også.

Hva tror skal du oppnå med det?

Denne.

I lys av gårsdagens hendelser tilbakekaller generalen alle privilegier

hvis dere ikke hjelper oss med denne saken.

-Svaret er nei. -Jeg spurte ikke.

Dere har på tre år begått forbrytelser som får Djevelen til å rødme.

Vi er villige til å se bort fra det, fordi dere har hjulpet sørstatene.

Men om dere nekter nå

blir dere straffeforfulgt så langt loven tillater.

Dere gratisskyss er over. Der er kassen og der er døren.

Det er en pakkepris.

Dette er bra.

Kan vi bryte oss ut?

Nei, da vil vi få 600 lokale etter oss.

Ja, sånne som ikke engang kan finne sin egen ræv.

-En del er vanskelige å overse. -Touché.

-Fins det noen annen vei ut? -Ja, sikkert. Chanchos utvei.

En uke for å finne alle tre delene av puslespillet

og ta med dem hit på sju dager.

Slapp av. Gud skapte jorden på seks dager.

"Det er hva jeg kaller en luksushore"

Nå sitter vi i dritten uten Chanchos halskjede.

-Vi må bare finne det. -Lykke til.

Marshalen har det. Det er halvveis opp langs kysten nå.

Han suger på hestespener.

-Jeg sjekker kysten. -Jeg sjekker puppene.

Hver sekund vi leter etter den, er tid vi ikke kan miste.

-Hvis de er på vei til La Mojarra. -Vi rir fortere enn fire kompani.

Det jeg trenger er en seng, et bad og et bordell.

Ingen spesiell rekkefølge.

-Den ligner deg, Lex. -Vi er begge velhengt.

Kom hit din vakre tispe.

Sto jeg ikke her i går og sa at vi ikke skulle være grådige svin?

Beklager, kaptein. Synet av blod får fram parasitten i meg.

Hvem er tørst?

Ser ikke ut som et kart. Ikke engang et halskjede.

Det er en start.

Vær klare i morgen tidlig, gutter.

-Hvor skal du? -Vi er ikke hjemme ennå.

-Det kan du banne på. -Vi må prøve.

Hold dere unna fengselet. Vi drar ved soloppgang.

Jeg kjente en kar i Toledo. Han var en dyktig lommetjuv.

Vi kalte ham Klåfinger.

Du er ikke like fingernem, men jeg må innrømme...

Det var godt gjort.

Var mariachiene med på det, eller var det et...lykketreff.

Ikke si noe. Jeg vil ikke vite det.

Den tilhører ikke deg.

Er du ingen slangegud har du ingen rett til den heller.

Man kunne si at innehav er ni tideler.

Sterke ord fra en mann som ikke er innehaver.

Jeg er det man kaller en optimist.

Hvis du spiller med oddsene at jeg har en følelse for ridderlighet

-...så er det et dårlig spill. -Jeg skal ikke gjøre en manns jobb...

-...om jeg ikke tjener like mye. -Sånn skal det låte, jenta.

-Jeg teller til tre. -Jeg teller til én.

-Unnskyld, jeg hørte ikke. -De var...

Jeg advarte dere. Når dere skyter på kongen...må dere drepe kongen.

Som en regel så trekker jeg ikke om jeg ikke har fem imot meg.

Om det føles bedre for dere, kan jeg trekke med venstre hånd.

Det er godt å ha høyrehånden fri... for deres søsters skyld.

For helvete!

-Tre. -Du kan ikke. Du trenger meg.

-Begynner det bli lite horer? -Chancho var mannen min.

Jeg kondolerer...og hva så?

Jeg er den eneste i live som vet hvor de to andre delene er.

Og du ville hjelpe oss for at du har et så godt hjerte?

Nei, men jeg hjelper dere for...

-10 000 dollar. -Det kaller jeg en luksushore.

Det er halvparten av det du fikk for min manns hode, jævla svin.

"En ulv ber ikke"

-Er du et fantom? -Unnskyld?

De eneste som går på en kirkegård midt på natten

er gravere, gravrøvere eller spøkelser.

Jeg leter etter en venn som bodde her omkring, kaptein Benjamin Cook.

-Gamle kaptein Cook. -Ja, vet du hvor jeg kan finne ham?

Ja, 18 meter i den retningen og 2 meter ned. Han er død.

Han døde for fire år siden.

-Er det en venn av deg? -Nei, han var en fitte som ingen likte.

Det fantes en tid da jeg hadde banket deg for det.

Det fantes en tid da du hadde kunnet gjøre det også.

-Hvordan har du det, kaptein? -Jo...opptatt.

-Hva vil du? -Jeg lette etter deg.

Her er jeg, på samme sted de siste seks årene.

Jo, du. Det er seks år mellom oss. Hvordan skal jeg bygge bro over det.

Se på elven som en vanndam og hopp over den. Vi kan småprate.

Ok, hvordan har din dag vært?

Jeg begravde hunden min.

-Hvordan var din? -Jeg våknet i fengselet.

-Vi trenger å småprate litt mer. -Det tar vi en drink på.

Slå deg ned.

-Hva er dette? -En del rike begraves med sånne...

-...om de skulle begraves levende. -Å, faen.

-Jeg vil ha deg med i med min nye gjeng. -Vil du?

-Hvor skal vi? -La Mojarra.

Jeg kunne budt deg på en til, men jeg tror at du har fått nok.

Du må ha mer spøkelser i deg enn hele kirkegården.

-Jeg kan betale deg. -Så mye penger fins ikke.

-Vi trenger en guide, Cook. -Du trenger et mirakel.

100 man dro på raidet for seks år siden. Bare du kom tilbake.

Og ikke akkurat som en helt.

De buret meg inne... og degraderte meg.

-Man er mer enn sin grad. -Sier du det, kaptein Potter?

Du pleide å være den mest dødelige jævel jeg har møtt.

-Du var som en ulvehund. -Ja.

Men du flyktet fra slagmarken. Du sviktet dine våpenbrødre.

Den eneste forklaringen du kom med var mas om monster og mørke krefter.

Visst var det nonsens... bortsett fra at det var sant.

Det spiller ingen rolle. Du ble angrepet og du flyktet.

Hele 13. kavaleriet flyktet fra det.

Jeg flyktet bare fortest.

Forestill at all verdens ondskap som dukker opp av mørket.

Selveste mannen med ljåen også. Hva ville du gjort?

Jeg ville vist hvordan en ulv slåss.

Jeg har savnet deg, Sully.

Jeg er lei for at det tok seks år å komme hit.

Beklager at du kom forgjeves. Jeg blir ikke med på noe raid.

-Du har ikke hørt tilbudet. -Ri tilbake. Jeg ombestemmer meg ikke.

-Du får tilbake eiendommen. -Hva?

Jeg sørger for at du får tilbake tittelen og eiendommen din.

Gamle Dutch Taverson eier den nå.

Taverson eide den i går. Jeg eier den i dag.

I morgen kan det være du.

Mener du at du gir meg mitt gamle liv, uten videre?

Nei, ikke uten videre. Jeg vil at du hjelper meg med oppdraget.

Ikke gjør dette. Du kan ikke gjøre det.

Jeg kan jobbe for det, men ikke be meg dra dit. Det er ikke rettferdig.

Du mistet graden din og eiendommen din på et mislykket oppdrag i La Mojarra.

Du kan få tilbake alt om vi lykkes.

Mer rettferdig enn det, blir det ikke. Sirkelen er sluttet.

-Jeg trenger tid til å tenke. -Tiden er en luksus jeg ikke har.

Du får til soloppgang på deg. Vi ses ved ønskebrønnen i Raven's Roost.

Enten er du der, eller ikke.

Ulver ber ikke.

To soveposer og en boks tunfisk.

Ødelegger du den, betaler du den.

Sett det på regningen min. - Nå kan du ødelegge den.

-Hva sier du, Gabriel? -Takk.

Vi må av sted.

Liker du oss, herr? Skal du lete etter gull?

-På sett og vis. -De vil ha kontanter, gutt.

Hopp opp i vogna nå.

-Ta vare på mamma der ute. -Slapp av.

Jeg skyter øyet av en hauk på 500 meter.

Det er bra om de angripes av hauker.

DUSØR: 3 000 DOLLAR FOR MORDET PÅ TRE MARIACHIER

Død eller levende

Lex, din jævel.

-Morgen, solstråle. -Hva skjedde med deg i går kveld?

Jeg traff en jente.

-Hvem er hun? -Enken Guevara. Vår nye partner.

-Venter vi på noen andre? -Nei, jeg tror ikke det.

"Det er noe med stedet som skremmer hestene"

Det er en hemmelig relikvie av mitt folk som du besudler med dine ord.

-Hva heter du? -Dolorosa.

Hold kjeft, Dolorosa!

Hvorfor ville du selge den, da?

-Folket mitt sulter. -Du selger fødselsretten for litt suppe?

-Det er skammelig. -Vi føler ingen skam.

I bunnen av hans whiskykasse.

Jeg trenger tre speil for i det hele tatt å se.

Herregud!

-Hvem ville gjøre noe sånt? -Ingen ville gjøre det.

Er det ingen andre som føler ubehag ved alt det ferske blodet?

-Hva gjorde de her? -Jaget ulv, om man dømmer etter pelsene.

-De har tatt noen skinn. -Ja, og noe tok deres.

Betyr symbolene noe?

At vi må fortsette.

Om vi ser etter noe spanjolene begravet, hvor gammel er kirkegården?

Deres hvite nybyggere

bygde en kirkegård på mitt folks gamle gravsted.

Og et alter for deres nye gud over tempelet for en mye eldre gud.

Herregud!

Bare ta amuletten. Ikke forstyrr de andre delene.

-Send den opp. -Kast ned tauet.

-Ser man det, store stygge hannulver. -Keller?

Eller er det tre små griser?

Det er kanskje en liten trøst, men jeg prøvde å spare deg for dette.

Jeg sa til obersten at han ikke trengte ansette noen. Jeg er et perfekt redskap.

-Det er du. -Huffer, puffer og blåser til slutten.

Dette er ikke slutten, Keller.

Du har en del. Du må komme ned hit for å ta den andre.

Du lyder som en liten gris. Jeg har ikke tid til å rulle i møkka med deg.

-Vil du ikke skitne til hendene? -Jeg har fått nok av sånt i dag.

Du har tapt nok i dag.

-Horunge! -Da må jeg ønske dere "fon ado".

Eller "adios" hvis det passer bedre.

Det er noe med dette stedet som skremmer hestene.

Bli her med Lyles og Nunley. Når vi har kommet trygt herfra

sett en kule i soldatenes hoder. Dekk over gravene. Ikke etterlat spor.

Ja, sir.

-Trodde dere at vi skulle ende her? -På en kirkegård? Ja.

-Jeg sa at du ikke skulle røre dem. -Kan man ikke få dø i fred?

Kaptein Potter!

Jeg hadde æren av å ri med deg ved Red Bow.

-Jeg skal gjøre det raskt. -For en ære.

Du dreper kvinnen.

Vokser vi eller blir graven mindre?

Veggene faller sammen. Kom an!

Kom an!

Hva er de for noe?

Skinwalkers.

Jeg tror de bare vil ete.

Det kommer de til snart.

-Du er sen. -Jeg trodde du mente...

...ønskebrønnen i Raiders Roost. Hva har jeg gått glipp av?

Vi har gravd opp en skatt og slåss mot varulver.

Velkommen om bord, kaptein.

-Sersjant. -Cook.

Kavaleriet var jo så vennlige å etterlate hestene til oss.

Det er en masse TNT.

-Hva hadde de tenkt å gjøre? -Sprenge seg inn i Helvetesgapet.

De trenger det ikke lenger. De har begge delene til amuletten.

Ja, og jo mens vi står her, desto lenger bort kommer de.

Ikke i denne stormen. Vi slår leir og drar i morgen.

Hvor fikk du ild i ræva fra?

Noen har begravet den tingen og holdt den trygg...

...og de bruker denne som et spill for galleriet.

Vi kanskje skal anta at slangegudens skatt ikke bare er en myte.

Hvis det er slik...kan vi se fram til en riktig lykkelig slutt.

Dere gjør samme feil som conquistadorene.

Dere antar at forfedrene mine har samme verdisystem.

Skatten er for dere noe dere kan ta på og bruke.

-Hva skulle det ellers bety? -Det fins ingen lykkelig slutt.

De to delene var den eneste veien til La Mojarra.

Og amuletten er den eneste sikre beskyttelsen mot Supais mørke.

Dere er alle arrogante snørrvalper som tror at dette er en slags lek.

-Leken er over. -Vi er ingen valper, skatt.

Vi er ulvehunder. Leken er slutt når vi vinner.

-Jeg blir ikke med et skritt til. -Vil du gå hjem uten belønning?

Rett gjennom indianerterritorium? Vær så god, gjør det.

Jeg skal ikke krype tilbake til Fort Blue.

-Hvordan skal dere klare dere uten guide? -Vi har en guide. Kaptein Cook.

-Kan du ta oss til krysset på kartet? -Ja visst.

"Jeg var redd kaningryta mi skulle lokke til seg ulver."

Lex og Cook, dere kommer med meg.

Ninekiller, bli hos kvinnen.

Indianere på krigsstien? Rart at de drepte gutten.

-Vanligvis tar de barn og selger dem. -Han kom i veien.

Han prøvde å beskytte henne.

-Hvor var de på vei? -Sørover.

Sal opp hestene.

Kaptein, vi skal kanskje holde oss til oppgaven.

Rangers får overbetalt for å jage indianere. Dette er ikke jobben vår.

I dag er det jobben vår.

Jeg var redd kaningryta mi skulle lokke til seg ulver.

Ingen fare, vi er ikke ulver. Vi er bare noen fortapte menn som kjente duften.

-Fortapte med skarpe tenner. -Det fins indianere på krigsstien her.

De krysset elven en kilometer herfra. Er du her alene?

Ikke nå lenger. Jeg har to sterke menn som beskytter meg.

Sterke menn med pistolene framme får kanskje ikke smake gryta.

En sterk mann med pistolen framme får nok så mye gryte han vil.

-Kaptein, du skremmer damen. -Nei da.

Spørsmålet er hvorfor jeg ikke tror det.

Jeg fortalte akkurat om indianerne, og hun sitter der rolig og stille.

-Hvor er mannen din? -Jeg har ingen.

-Din venstre hånd sier annet. -Min venstre hånd er ikke så klok.

Jeg bærer ringen for å holde friere borte.

Min eneste ektemann er en fantasi.

Hogger din fantasimann ved og har på seg de støvlene?

-Det er mine støvler. -Så store føtter du har.

Jeg var urolig for å lokke hit ulver.

Men jeg har visst fanget en rev i stedet.

-Du har ikke fanget meg ennå, elskling. -Faen heller!

Nå holder seg alle rolige.

-Du store min, er det Potter? -Det er meg.

Dette er John Sullivan Potter. Vi har vært gjennom mye sammen.

-Hva gjør du her? -Jeg fulgte røyken.

Et vogntog med kvinner og barn ble overfalt litt lenger borte.

Det var leit. Indianere?

Nei. Noen feiginger som ville at det skulle se sånn ut.

Og Fort Blue sendte dere ut på et redningsoppdrag?

Dere rir gjennom landskapet og leter etter syndebukker.

Den Potter jeg kjente, ville aldri tatt en sånn jobb.

-Du må hatt en tøff vinter. -Og du litt av en høst.

-Grady, hva er du for slags monster? -Den tålmodige typen.

Men nå er tålmodigheten min slutt. Be mennene dine slippe avtrekkeren.

Så drar dere herfra.

Vakrere enn det blir det ikke, Potter. Gå eller så er det fastlåst.

-Vi har ikke lyst på det. -Lex.

-Grady. -Stille som en mus, som alltid.

-Og du er dum som en. -Han er smart nok til å telle, tølper.

-Dere har fremdeles færre våpen. -Bare om man teller småkalibrede.

Han bak kapteinen har en .25-kaliber rettet mot hodet ditt.

På den avstanden duger det godt.

En .25 har nok med kraft for å penetrere skallen

men ikke nok hastighet for å komme ut på andre siden.

Det gjør at kulen spretter tilbake, og forvandler hjernen til eggerøre.

Men en .45 derimot...

Det er en helt annen historie.

Pang!

Jøss, er alle uskadd?

Ja. Jeg har funnet en pil.

Det er en krigspil, den har mothaker. Jeg kan ikke dra den ut.

-Hva anbefaler du? -Ikke bli truffet av piler.

Oppfattet.

Vi kan ikke dra den ut, så vi må trykke den gjennom.

-Vil du ha noe å bite i? -Bare gjør det.

Klar?

-Gikk den dypt? -Nok.

-Når fikk du tak i den? -Krigsbyttet tilhører vinneren.

-Hvordan er det med ham? -Heldig.

-Kan han ri? -Jeg ville ikke klart det.

Men han er jo kaptein Potter.

Men han har ikke vært seg selv i det siste.

Det er ikke min sak, men blondinen har gjort noe med hodet hans.

Du har rett, det er ikke din sak.

Vi skal likevel ikke slåss nå.

Til noen kommer og stikker skjeen i vår kaningryte. Grady er gammel.

Men han har rett. Vi er ikke ute etter bråk.

Kapteinen sover. Det burde vi også gjøre.

Jeg tar første vakt

-Hvor langt er det til La Mojarra? -6,5 km i luftlinje.

Det blir tøft å ri.

Jeg vil bare ikke at comanchene skal kunne ringe oss inn.

Dere trenger ikke uroe dere for comanchene.

Veien til La Mojarra er fordømt. De går ikke i nærheten av den.

Å engang nevne dens navn, anses som farlig.

Mørkere ting enn comanchene lever i de canyonene.

Vel, drøm søtt.

Bestemoren min bodde hundre år i disse fjellene.

Hun sa at det der var skriket fra La Llorona.

Spøkelset av en lenge død mor som leter etter barna sine.

Fascinerende. Bestemoren din levde i hundre år

uten å høre om fjelløver.

Du har visst ikke plass til mirakel i din verden.

Hvis du med mirakel mener overtroisk tull, så nei.

Sovner du noensinne med den ene armen hengende utenfor sengen?

Hvorfor ikke?

Dypt i hjertet, hvor gamle vi enn er, så vet vi at det fins monster i mørket.

Mine forfedre kalte dem guder.

Dine forfedre burde ha sendt noen bønner i andre retninger.

Når slutten kom var det ikke en masse monster som forårsaket det.

Ikke?

-Det blikket... -Ja? Hva slags blikk er det?

Det er den blikket som alle hvite menn har, som om dere eier alt.

Som om det er dere fødselsrett å overkjøre hele verden.

Ikke hele verden, søta. Bare visse mørke små kroker av den.

-Jeg er en sørgende enke. -Det blåser jeg i.

Det kanskje gjør meg til en slem jævel, men det bryr jeg meg heller ikke om.

-Skal du slåss mot meg? -Ville det stoppet deg?

Jeg skal sørge for at du begraves for dette.

Det er best at du finner noen jævla svære mariachier.

-Hva faen er problemet ditt? -Mitt?

Hva faen er det galt med deg? Gå til teltet ditt og sov rusen av deg.

Jeg begynner å bli lei av dritten din.

Hva sa du, sersjant?

Unnskyld. Jeg begynner å bli lei på dritten din, sir.

Jeg er glad du har noen som venter der hjemme.

Men hvorfor må vi andre velge den smale sti

bare fordi du fant Jesus mellom noen bondejentes lår.

-Nå holder det! -Dette angår ikke deg, feiging.

Ulvehund, faen heller.

Jeg skal vise deg hva en ulvehund er. Jeg skal gjøre deg om til støvler.

Det var som bare. Det er den Cook jeg husker.

Legg tilbake den lille tingen i hylsteret, og revolveren også.

Jeg tok feil da jeg sa at dere alle var arrogante valper.

Jeg tok feil da jeg sa vi ikke var det.

-Hvor er vi? -Det har bare gått et par timer.

Vi er fortsatt ved leiren.

Hvor befant du deg før?

På en bondegård.

Hva slags bondegård?

Potet, eller noe sånt.

Jeg prøver kanskje på det etter krigen, og ser om jeg kan...

...få noe til å overleve, til en avveksling.

Unnskyld for Lex.

Var hans oppførsel uventet?

Var det ikke typisk ham?

Du reiser med en flokk rabiessmittede hunder, og sier unnskyld når de biter.

Tror du at vi fikk oppdraget fordi vi er helter?

De valgte oss fordi vi ikke er det.

Jeg vet at denne skatten er hellig for ditt folk.

Legenden om gudene er hellig for dere.

Men jeg og Lex...

Hvis Gud hadde vært rettferdig, ville det ikke finnes menn som oss.

Fortell mer om gården din.

"Helvetes gap"

Interessant.

-Dette stedet ødelegger navigeringen. -Steinene inneholder sikkert jern.

-Antagelig. -Vi får ta de gamle indianerstiene.

Rolig, rolig, rolig.

Hva er dette?

13. kavaleri. Siste striden.

Det virker som om nordstatene beseiret oss tross alt.

Det er ikke alltid de raskeste som vinner.

De skjøt i alle retninger.

De virker har visst skutt i stykker hverandre.

Vi sender en speider i forveien. Jeg vil ikke ha noen komplikasjoner.

Da vil du hate dette.

Keller.

-Hvor mange? -Jeg teller tjue.

Helvetes gap.

Sett en vakt utenfor og tilkall de andre. Vi går inn.

Hva nå, du fryktløse leder?

-Hva skjedde det 13. kavaleri? -De kom ikke gjennom døren.

Solen gikk ned og udyrene kom ut for å ete.

Hvis du har en plan, er det på tide å avsløre den nå.

Han har rett.

Uansett hva vi gjør, må det gå fort.

Vi kan ikke under noen omstendigheter være her når solen går ned.

Det er om mindre enn en time.

-Jeg får en synkende følelse. -Skal vi evakuere?

-Jeg gjorde akkurat det. -Hva er kapteinens ordrer? Sully?

-Dette er en blindgate. -Døren er åpen.

Med en gjeng fiender der inne, pluss det som forårsaket dette.

-En sånn dør er verre enn en vegg. -Han har rett.

Dette er rene selvmordet. Vi burde stikke.

Jeg går ingen steder. Jeg vet hvor den veien leder.

-Hva gjør du når skapningene kommer? -Jeg viser dem hvordan en ulv slåss.

Ålreit.

Vi får vel alle forlate det jordiske liv på samme måte som vi kom hit:

Omringet av store, ukjente skapninger, og skrikende.

-Har vi fortsatt dynamitten? -Ja. Hvorfor det?

Hvis vi ikke kan dra, må vi dytte.

Plasser ut disse.

Finner du veien der inne og kan hente den tredje biten? Ålreit.

Keller tror at vi alt er døde. Det og Dolorosa er våre eneste fordeler.

Vi går inn, henter biten og stikker.

Cook. Cook!

Du er klar med detonatoren. Når vi er ute, sprenger du hele fjellet.

-Vi skal vise Keller hva døden betyr. -Kaptein.

Det funker bare om vi kan løpe fra dem.

Han har rett. Du sinker oss. Vi fire går inn.

Vokt inngangen.

De gikk feil vei. Følg meg.

Det lukter som i graven her.

Eureka!

Har man sett.

Får du noensinne følelsen av déjà vù?

Sa du ikke akkurat det?

-Overrasket over å se deg her. -Det overrasker meg.

-Lange, mørke tunneler er min greie. -Da begraver vi deg dypere nå.

Det var mitt signal om å stikke herfra. Lykke til.

Er ryktene sanne er amuletten den eneste som beskytter mot forbannelsen.

Jeg lurer på hvor godt den beskytter mot bly fra Kentucky?

-Hold dere bak meg. -Hva driver du med?

Noe dumt.

Der har dere skapningene.

Et jævla indianertrick. Stridsropene skremte oss virkelig.

La oss komme oss vekk.

Hvor er kvinnen?

-Skynd dere! -Hva skjedde?

-Gjør det! -Hvor er andre?

-De er døde! -Hva skjedde?

De er døde. Skapningene kommer.

Her.

Løp, løp!

Nei!

"Du begravde oss levende"

Velkommen, kaptein.

-Hva heter du, lille venn? -Goldie.

Selvsagt.

Japp. Hva ville ellers kong Midas kalt datteren sin?

Du trenger ikke være redd for oss, Gullhår.

Pappaen din og vi er gamle venner.

Vi er nære venner, kan man si.

Hendene på bordet, kaptein.

Vi pleide å jobbe sammen nede i Mexico. Jeg vet ikke engang hva man kaller det.

Husvask, kanskje.

-Hvordan fant du stedet uten kartet? -Vi trengte bare finne deg.

Akkurat som du pleier å si, kaptein. Noen rumper er vanskelige å overse.

Militærtypen, på vei fra Monroe for seks år siden, en blond jente på slep.

Visse spor er for kalde, andre for varme. Til slutt fant vi et.

Og det var helt rett.

-Jeg sverger at jeg trodde dere var døde. -Det var vi.

Vi gravde oss ut av det helvetet, og de tok oss ved grensen.

Det meksikanske politiet kastet oss ned i et sånt stort hull.

Vi ble begravet i sølevann, og reiste oss og gikk som født på ny.

Det fins ikke noe gull her. Slangegudens skatt.

Det ser du vel? Se der ute om dere vil.

Det er ikke annet enn hveteåkrer der ute, kilometerlange ganger i bakken.

Jeg gravde i flere uker.

Ja, nå får du grave litt til.

Du skal gå ut i måneskinnet, like naken som dagen du ble født.

-Så skal du grave tre graver. -Vær så snill? Vær så snill!

Dere tre skal ligge i jorden i natt, kaptein.

Om det blir raskt og smertefritt, eller riktig langsomt

er opp til deg.

Du sådde frøene dine blant tornebusker, og i kveld får du høste.

Du skal få høste ordentlig.

Gjør hva du vil med meg, men la familien min være. Det er ikke rettferdig.

-Du begravde oss tre levende. -Cook, jeg visste ikke...

Og nå skal vi begrave deg. Det kan ikke bli mer rettferdig.

Sirkelen er sluttet.

Drepte du hunden min?

Den valpen er ikke den eneste tispen vi har tenkt å begrave i natt.

Nei! Nei...

Du hadde rett om monstrene under sengen din, Gullhår.

Du er ikke monsteret jeg hørte.

Jeg sa jo det.

Norske tekster: Per Olav Wiborg-Maurstad www.ordiovision.com