Original subtitles

Sarah her! Jeg kan ikke ta telefonen.

Legg igjen en beskjed, så ringer jeg tilbake.

Dette er Isabella. Jeg er utenfor bakeriet og venter på deg.

Skynd deg hit. Jeg fryser ræva av meg.

Jeg løser det i dag. Kryss fingrene.

Lykke til i dag, mamma! Jeg elsker deg.

-Hei. Det er Sarah. -Gratulerer, Sarah!

I dag gjelder det. Har du nøklene? Det blir et bakeri i verdensklasse.

"Kjære Sarah, beklager at det er så lenge siden vi pratet.

Jeg har vært forferdelig sta, og det er jeg ikke stolt av."

En, to, siden... Bra.

Hofte opp, skulder, ned, en, to...

-Mimi Curachi? -Ja?

-Det er ikke noe jeg kan gjøre. -Men en av oss er død.

Dere har en felles leiekontrakt. Dere skrev begge under på kontrakten.

Men hun var kokken. Jeg er ingen kokk!

Det er som å åpne en dyrehage og si: "Kom inn, men det er ingen dyr her."

-Kan du ikke finne en ny? -Som er like god som Sarah?

-Hun gikk i lære hos Ottolenghi! -Jeg vet ikke hvordan det fungerer.

Jeg skal fortelle. Du sitter der og smiler med mannlig selvtillit.

Så dør min beste venn, mine investorer trekker seg.

Jeg mister alle sparepengene mine mens stedet står tomt.

Og nå når alt har gått til helsike, sier du at du ikke kan gjøre noe!

Jeg beklager virkelig sorgen.

Dere skrev under sammen, og jeg skal gjøre mitt absolutt beste

for å forsøke å leie ut det. Men som du vet sto det tomt veldig lenge.

Jeg ønsker jeg kunne si noe mer.

Innta posisjonene, takk.

Rolig. Pust på fem, seks og sju...

Og si bare en og to...

Ned på tre, åpen rygg, fire. Fint!

Fem og seks, rundt. - Clarissa?

Og en, to og tre, fire.

Clarissa? Vent, hva er det?

Beskjeden ble mottatt kl. 16.16.

Mimi? Hei, det er Olga.

Jeg håper du har det bra.

Jeg lurte på om du vil spille poker på tirsdag. Vi vil gjerne treffe deg.

Hold kontakten. Ta vare på deg selv. Ha det.

Jeg har ikke hørt fra deg på hele dagen. Jeg ble urolig.

Clarissa, skal du prate med meg?

Iblant lurer på jeg om jeg er kjæreste eller et soverom.

Jeg vet at du har det tøft nå. Men dette handler også om oss.

Vi er ikke lykkelige lenger.

Gjør du slutt med meg?

Å gud, du gjør faktisk slutt.

Unnskyld.

Jeg har ingen steder å dra.

Hei, Clari. Jeg sjekker bare situasjonen.

Jeg ville si at jeg endelig har en som er interessert i bakeriet.

Ikke noe er bestemt ennå, men det fins en kat som vil

åpne en pop-up-vinbar.

Jeg vet at det ikke er det Sarah hadde villet, ikke jeg heller.

Det skulle bli et bakeri, vårt bakeri.

Sarah hatet vin, hun drakk øl.

Jeg vet ikke...

Jeg burde kanskje akseptere tilbudet.

-Alt er under kontroll. -Det ser ikke sånn ut.

Kjenner du denne jenta?

Ja... Ja, hun er min...niese.

-Vet du ikke om hun er niesen din? -Hun er min beste venns datter.

-Og hvor er vennen din? -Hun døde.

Takk.

Opp med deg, Larie. Kom an.

-Hei! Trenger du hjelp, damen? -Nei.

-Mimi! -Hei, Olga.

-Hvordan har du det, fremmede? -Du vet, som vanlig.

Det er yoga klokken 16. Føler du for det? Det hadde vært så fint å treffe deg.

Nei, jeg tror ikke det. Det er lenge siden, og jeg er så utrent.

Nonsens! Se på deg. Kl. 16.00, ok?

Og så tar vi en kopp kaffe, som i gamle dager.

Vi ses kl. 16.

Vil du fortelle hva som har hendt? Jeg trodde at du og Alex bodde sammen.

Det fungerte ikke.

-Jeg antar at du kan bo hos meg. -Det er for trangt.

-Det fins en sofa. -Alvorlig talt, det er ok.

Det er åpenbart ikke det.

Hva skal du gjøre?

Det er noen jeg kan spørre.

Der er hun igjen, magiske Mimi Curachi.

Hun feirer tolv år som trapeskunstner i dag.

Med den nye forestillingen viser hun nok en gang hvilken stjerne hun er.

Klarer du deg?

-Blir du med inn? -Nei.

Jeg har ikke sett Mimi på veldig lenge.

-Melk? -Har du soyamelk?

Det går bra med vanlig.

Unnskyld at jeg ikke har besøkt deg.

Jeg hadde tenkt å gjøre det, men...

Når man bor i London, går bare tiden.

Alt man planlegger å gjøre, som kaffe og besøk og alt...

Så ser man i kalenderen og plutselig er det oktober...

Skal du fortelle om grunnen til besøket eller skal vi småprate?

Kan ikke et barnebarn besøke bestemoren sin?

Jo, det kan hun. Bare synd at hun ikke har gjort det.

-Herregud, så varmt! -Hvor mye trenger du?

-Hva? -Hvor mye?

-Tror du det handler om penger? -Jeg har ikke sett deg på evigheter.

Du kommer helt uanmeldt. Så klart det handler om penger!

Jeg trenger et sted å bo.

Vel, det er annerledes.

-Hei! -Hei.

Forsiktig!

-Hvorfor står den rett foran døren? -Jeg trodde ikke at du...

Jeg trodde ikke at du skulle ha... så mye.

-Det var alt. -Det blir bra.

Men, for guds...

Demp den musikken!

-Har du sovet godt? -Ja, takk.

Jeg tar en løpetur.

Det ligger en nøkkel på benken.

-Unnskyld. -Ingen fare.

Vinbar-fyren vil ha stedet. Det blir nok best sånn.

Jeg står utenfor bakeriet og venter på deg.

Opsjoner, fjerde kvartal, 2018.

Det fins en tydelig parallell i tallene fra første kvartal og...

...fjerde kvartal, 2018.

Vi må tjene på den veksten...

Hei, unnskyld meg. - Isabella, får jeg prate med deg et øyeblikk?

Jeg ber om unnskyldning, det tar ikke lang tid.

-Unnskyld meg. -Takk.

Vet du hvor vanskelig det var å få tilbake jobben? Jeg måtte trygle og be.

-Vet du hvordan det føles 39 år gammel? -Ikke gjør det. Vinbaren.

Vi kan vel åpne bakeriet?

-Hva snakker du om? -Du og jeg - tenk på det.

-Som om det er så enkelt. -Det er det!

Ok, sånn ligger vi an rent økonomisk.

-Er det i pund? -Ja.

Så kommer råvarer, forsikring, materiell.

Eneste måten å tjene penger på stedet er å faktisk selge mat.

Og uten en baker som er like god som Sarah, er vi like langt.

-Larie? Forstår du hva jeg sier? -Ja, på et vis.

Jeg trenger å vite at du forstår alt.

Å gud, dette går aldri.

Jeg kan skaffe pengene.

-Vær så snill, si hvor vi skal. -Du får snart vite.

Jeg vil ikke like det.

-Jeg ville likevel ikke gå ut. -Kan vi gå, da?

Velkommen til Flying Fantastic. Jeg heter Jen og er deres instruktør.

For alle de nye, dette er et kurs på øvet nivå.

Jeg antar at dere alt har litt erfaring. Bra, da setter vi i gang!

-Dette er latterlig. -Dette var livet ditt.

-For lenge siden. Jeg er for gammel. -Nonsens, du er i dine beste år.

-Neppe. -Bare ikke glem Tena-bindet.

Sterkt. Veldig bra! Nå kan du...

Takk, men jeg vet faktisk hva jeg gjør.

Sånn ja. Sett deg på siden og len deg bakover.

Nei, hun hever feil arm, og rumpa hennes stikker ut.

-Unnskyld... -Inn med rumpa, bytt arm.

Der ser du. Slik.

-Du er ikke sann, Mimi! -Hva?

-Ansiktene deres. -Jeg var vel ikke for uforskammet?

Det var du definitivt.

Låret mitt! Jeg kommer ikke til å kunne gå på en uke.

Du har ikke glemt noe. Du burde kanskje begynne igjen.

-Takk. -Kanskje det.

Da jeg studerte deg... Du skal vel gå tilbake til balletten?

Vi har tenkt å åpne bakeriet, jeg og Isabella.

Vi trenger litt økonomisk støtte.

Jeg lurte på det. Så synd, jeg trodde at du og jeg hadde...

"Ta med henne på trapeskurs." Jeg er ikke dum, Clarissa.

Mamma er borte nå, og dere sløste bort så mange år.

Du kan i det minste komme og se på det.

-God morgen! -Hei.

Mimi. Du ser godt ut.

-Vil dere ha penger til dette? -Det ser litt nedslitt ut nå.

-Men man ser definitivt potensialet. -Som et crackhus?

Mine damer, forestill dere et stort bord...

...en bardisk og en stor proff kaffemaskin.

-"Å, hva er det som dufter?" -Kattepiss.

Nei, ikke kattepiss. Det er rykende ferske croissanter.

-Hva vet dere to jenter om bakerier? -Kalte du oss akkurat "jenter"?

-Det gjør hun alltid. -Hvordan var det med sirkuset?

Du bygde det opp fra ingenting. Du vet hvordan man styrer skipet.

-Den går jeg ikke på. -Er du med oss eller ikke?

Hvis vi skal gjennomføre dette, må vi komme overens.

Mamma hadde villet at vi åpnet det sammen, så derfor skal vi det.

-Hallo? -Isabella?

Mimi.

Skal du slippe inn meg, eller?

Jeg burde ha ringt før.

Det er bare det at jeg... Jeg var i nærheten og tenkte...

Vet du, Clarissa er akkurat som moren sin.

-Og Sarah var akkurat som sin. -Mener du sta?

Jeg vet at jeg sviktet deg og Sarah.

Men dette er vel ikke noe som hun hadde villet? Meg?

Det var det eneste hun ønsket.

-Jeg skal rydde opp her for gulvplass. -Sett det der bak og det der foran.

-Da lokker vi inn kundene. -Akkurat.

Jeg var kjøkkensjef på St. Marys skole for jenter. Ikke noe fancy.

Rullekake og sånt. Jentene brydde seg ikke, de spydde opp alt etterpå.

Sett den oppreist.

Bare jeg er hjemme kl. 18.00. Jeg får ikke overtre vilkårene.

Min begynnerlønn er 45 000, med 35 dagers betalt ferie.

Storhelger er ikke inkludert. Og jeg jobber ikke kvelder, eller helger.

Jeg er her for jobbintervjuet. Er stillingen fremdeles ledig?

-Gå herfra, Matthew. -For en varm mottakelse.

-Stillingen er alt besatt. -Jaså?

-Er du sikker? -Takk, gå ut samme vei som du kom.

Hør her. Jeg mener alvor.

-Skal noen av dere forklare? -Du må være Clarissa.

-Matthew, vi gikk samme utdannelse. -Jeg kjente mammaen din.

-Du er kokk? -Japp, med Michelin-stjerner.

Restauranten din har en Michelin-stjerne, og du er en pretensiøs kvinnebedårer.

Jeg vil ikke skryte, men det er faktisk to Michelin-stjerner.

Er du ikke på Trois Amis? Hvorfor vil du slutte der?

-Jeg vil ha nye utfordringer. -Bestige Kilimanjaro eller håndarbeid.

Det jeg søker er...

...litt mer kreativ kontroll.

Hvorfor vil du da komme hit? Greiene våre ligger ikke på ditt nivå.

Jeg kan lage hva som helst!

Han og Sarah har en fortid. Jeg tror ikke dette er noen god ide.

-Du kan ikke nekte en Michelin-stjerne. -To.

Vi vil ha suksess, da må vi satse på de beste.

-Får jeg presentere Ispahan. -Prosit.

Det er en makron fylt med rosenblad, litchikrem og ferske bringebær.

Jeg vil prøve den.

-Røren er underarbeidet. -Unnskyld?

Ikke mye, men du kunne vendt den litt til.

Trenger jeg være her da? Ok, noen vil være her.

Appelsin- og sjokolademousse på sjokoladesablé

med sjokoladeglasur og sprø sjokoladeperler.

-Har den et enklere navn? -Mousse på kjeks.

Mousse på kjeks.

Det er veldig godt.

Når kan du begynne?

Unnskyld, kan du stoppe her?

Hei!

Hva har du fore nå?

Vi trenger nok begge en drink.

Takk.

-Jeg drikker ikke shots lenger. -Ikke jeg heller.

Vi kan vel feire som vi gjorde før?

-Clarissa, vil du ha litt middag? -Nei takk.

Far ukjent

Bak med meg. Du har rett, jeg er ikke Sarah.

Lidenskapen din for prosjektet er akkurat det vi trenger.

-Jeg er ingen baker. -Vi gikk i lære sammen.

-Ja, for mange år siden. -Hva så?

-Jeg er ikke like god som henne. -Tullprat!

Dere var praktisk talt søstre. Du kan sette hennes preg på det.

Sarah var spesiell. Hun hadde talent, jeg bare driver ting.

Du klarer det.

Jeg må pisse.

-Der har vi lyspæren. -Takk.

-Drikker du fremdeles svart kaffe? -Selvsagt. Takk.

Det var en gang i 1985, da jeg akkurat hadde kommet hjem fra Peru.

Du og Sarah ville smake kaffen jeg hadde med meg.

-Du sov ikke på to dager. Husker du? -Ja, det gjør jeg.

Du ønsket alltid at dere hadde vært søstre.

Dere var helt uatskillelige. Jeg var veldig stolt av dere.

Begge to.

Jeg har virkelig savnet deg.

Hva syns du?

Mimi?

Sarah.

Skål for Love Sarah.

-Unna! Petit-chou med kaffesmak. -Ikke dårlig, bakergutten.

Unnskyld, hvem lot denne stå her? Matthew? Legg den ikke i vinduet.

-Noen satte den der. -Sett den i kjøkkenet.

Denne er bare når de betaler med kort. Når de har kontanter...

Jeg forstår meg ikke på den maskinen. Skriv ned alt i stedet.

-Unnskyld, Matthew. -Herregud!

Trenger vi disse?

Jeg syns faktisk at de skal stå der.

Nå begynner det.

For en folkemasse.

De kommer nok.

De kommer.

-Hei og velkommen til Love Sarah! -Hei.

-Har dere akkurat åpnet? -Første dag. 50 % rabatt på alt.

Så fint!

Hva vil du ha?

-Hva sier han? -Han vil ha en sånn kake vi har hjemme.

-Hvor er hjemme? -Lisboa.

Vet du hva? Kanskje du vil ha en sånn?

-En lilla en? -Perfekt.

-Vil du ha en kaffe? -Ja takk. En latte.

Jeg henter en asjett.

-To personer og det er lunsjtid. -Slapp av, det er bare første dagen.

-Ingen vet at vi fins ennå. -Akkurat!

Hei! Kan jeg få prate med matredaktøren?

Hei, kan jeg få prate med Naomi Parker?

Isabella. Jeg ringer fra Love Sarah. Et nytt bakeri på Golborne Road.

Vet du hvor hun er?

Hallo? Hallo?

Igjen.

Se, vår vennlige mann i nabovernet.

Jeg har sett hvordan du har spionert.

Her, vær så god. Åpningstilbud.

Det fins fire andre konditorier innen fem minutters spasertur.

-Hva gjør dere så spesielle? -Prøv en og si selv.

-Jeg heter Mimi. -Felix Rosenbaum.

-Er du eieren? -Det er vi alle.

Dere burde være forsiktige. Det fins inntrengere og innbruddstyver her.

Gjennom skjebnens lune har jeg akkurat ferdigstilt min siste oppfinnelse:

Det mest avanserte infrarøde sikkerhetssystemet på 2000-tallet.

Så fascinerende!

Så, lykke til!

Takk for at du kom innom.

Simon? Hva skylder jeg den æren?

-Jeg går bare ut en stund. -Vi har fremdeles åpent.

-Det er likevel dødt. La ham være. -Ja, la meg være. Kan du...? Takk.

-Han bare fleipet. -Ja da. Ja, han er morsom!

Herregud! Er du sjalu? Det trenger du ikke være.

Det er ikke som om jeg har tenkt å ligge med faren min.

Hva?!

-Matthew er ikke faren din. Sikkert. -Hvem ellers skulle det være?

-Det kan jeg ikke si. -Hvorfor ikke?

Hun sa alltid at hun ikke visste hva han het.

-For noe tullprat! -Han kan ikke være det, Clarissa.

-Var du der under befruktningen? -Sarah løy aldri, ikke for meg.

Om han var det... ville jeg visst det.

Hva gjør han her, da?

Jeg vet ikke.

Jeg er smigret, det er jeg.

Hør her, jeg kan ikke. Ikke ennå.

Gi meg noen uker til.

Takk.

Ha det.

-God morgen. -Du er sen.

-Det er helg! -Vi har en jobb å gjøre.

-Har du en kyse til meg også? -Kjempegøy.

-Hvor er Clarissa? -Hvorfor det?

Jeg bare lurte på hvor Clarissa er.

-Denne er din. -Takk!

Hallo, Matthew!

-Husker du da du traff mamma? -Ja da. Første timen i Paris.

-Hvordan var hun på den tiden? -Skremmende.

Skrekkinngytende. Vakker.

Hva skjedde egentlig mellom dere?

Jeg ødela det. Jeg var ung og uansvarlig.

-Elsket du henne? -Granateplene!

-Gjorde du det? -Alle elsker alle når man er 19.

Å, bringebær!

-Hvorfor kom du til vårt bakeri? -Et vanskelig spørsmål.

Jeg vet ikke. Kanskje uoppklarte affærer.

Da jeg fikk høre hva som hendte mammaen din, skammet jeg meg.

Jeg burde holdt kontakten.

Godtgjøre det som skjedde.

Takk.

-Hvorfor gjorde du det? -Du hadde en greie på...

Merkelig.

-Ok, 83,55 pund... -Som blir...

658 pund.

-Jøss, er det alt? -Det er bare den første uken.

-Det holder ikke engang til leien. -Det tar tid, Mimi.

Det burde ha vært fullpakket. Folk elsker når et nytt sted åpnes.

-Det er første uken. Det er ok. -Det er ikke ok, Clarissa.

-Mimi Curachi? -Ja, det er meg.

-Takk! -Hvem gir deg blomster?

Pass dine egne saker.

Hallo! Jeg har med noe til deg.

Vi fikk så mye til overs, og det er synd om de skal gå til spille.

-Vil du ha? -Herlig! Kom inn, kom inn.

-Hvor skal jeg sette dem? -Ja da, ja...

-Gi meg kåpen din. -Takk.

-For en hyggelig appartement. -Det er en leilighet, ikke amerikansk.

En leilighet i et hus. Det var et helt hus en gang i tiden.

Men det er det vi gjør nå for tiden. Vi deler opp og deler opp.

-Vi bor i skap om 30 år. -Vi lever ikke om 30 år.

Så heldige vi er.

Takk så mye for blomstene.

-Takk så mye for...konfektyren. -Petit-chou.

-Så du er faktisk en oppfinner? -Jeg prøver iallfall.

Voilà!

Når man finner opp er man ute etter noe folk ikke vet at de trenger.

Jøss!

Dette var Sarahs yndlingsbok. Jeg leste den da vi var på turne.

Phileas Fogg. Min erkerival.

Fantastisk oppfinner, uredd oppdagelsesreisende.

Men i dag trenger vi ikke reise for å oppdage verden.

Verden har kommet til oss.

-Å, unnskyld! -Unnskyld.

Hallo! Jeg har en pakke til Mimi. Kan du skrive under her, takk?

-Takk. -Vent litt...

-Du kan vel prøve en skive av det her? -Hva er det?

-Det er fraisier. -Frassi...?

-Det er kremet jordbær... -Geléblanding.

Ja, noe sånt. Hvis man liker sånt.

Takk.

Unnskyld, et øyeblikk.

Ta ut hodetelefonene. Hvor kommer du fra?

-Express Bikes. Hvorfor det? -Nei, hvilket land?

Latvia.

-Og hva slags godsaker har dere hjemme? -Jeg forstår ikke...

Hvis du gikk inn på et bakeri, hva ville du kjøpt? Hva?

-Ikke skrik til meg, damen. -Jeg spør bare etter favoritten din.

Jeg vet ikke, kanskje kringle.

-Hva er det? -Det er et slags søtt brød...

-Det er så godt! -Kan man få tak i dem i London?

-Jeg tror ikke det. -Ville du kjøpe om det fantes?

-Selvsagt! -Bra. Du kan dra nå.

-Hvor er Matthew? -I kjøkkenet. - Matthew!

Ta en titt rundt oss. London er verdens mest flerkulturelle by.

Det er som et stort kosmopolitisk kollektiv, men ingen kommer herfra.

Når jeg tenker etter, er slakteren min fra Ungarn.

Yogainstruktøren er russisk, Nicoletta som eier blomsterbutikken er italiensk.

Hva tror dere at disse folkene virkelig vil ha?

Noe som minner dem om hjemlandet.

Som gutten som nettopp var her. Han vet ikke om jordbærfras...

-Fraisier. -Ja, ja. Han kjenner ikke til det.

Han kjenner bare til kringler. Da skal vi bake det til ham.

Han kan ikke være eneste latvieren her. Byen er full av ulike nasjonaliteter.

Hvis bare regjeringen slutter å sparke dem ut.

Vi gjør vårt bakeri til et andre hjem.

Sarah elsket å reise og oppdage ny mat utenlands.

Hvorfor lager ikke vi sånt som ingen andre baker?

Noe som minner kundene våre om hjemlandet. Hva syns dere?

Det går nok bra, vi må bare gjøre litt research først.

Fra strudel til semmel - vi baker deres favoritter. Kom inn og prat med oss.

Jorden rundt med 80 bakverk

Isabella. Kom inn i kjøkkenet.

-Hva? -Nå!

-Hva handlet det om? -Skal du hjelpe til, eller?

Og siden sukker, kanel, smør. Et tykt lag.

Man bretter det og snurrer...

En tynn remse, du vet, som en snurre.

Man ruller, hva?

Man bruker begge hendene. Hardere.

Rundt hånden to ganger, og siden trykker man igjennom.

Kanelsnurr.

-Det er lett. -Hvordan mange vil du ha?

-30. Går det? -Perfekt.

Å, gud!

Det er hans nye oppfinnelse.

-Felix? -Å, jeg beklager.

-Trenger den så mye glasur? -Hva heter den?

-Panforte. -Panforte.

-Får jeg prøve denne? -Det er Lamington fra Australia.

-Vi trenger et ordentlig smaktest. -Med hvem?

Jeg vet hvem.

-Mimi! -Hallo, Olga.

-Har du plass til en til? -Og denne var fra...

-Tanzania. -Tanzania? Deilig!

-Bor det mange tanzanianere i London? -17 000.

4 000 venezuelaner, 16 000 russere og 5 000 nordmenn.

-Og så Bellman. -Og honduranere?

Louisa, det må jeg sjekke først. Jeg lover å gjøre det.

Mimi! Jeg elsker det!

-Hva gjør du, Mimi? -Det er til vår Instagramkonto.

-Nei, Instagram tar jeg. -Schwarzwaldterte - herlig!

Det er faktisk riktig bra.

-Hva vil du ha? -Ja, en stor cappuccino og...

...pain au chocolat til å ta med?

4,75, takk.

-Hvor kommer du fra? -Tokyo.

-"Matche mille crepe cake." -Ja, hvordan visste du det?

-Lager dere dem? -Vi kan.

Hvis dere lager dem, så kjøper jeg. Kan dere lage en til i morgen tidlig?

Hvorfor ikke?

Japanerne har åpenbart altfor mye fritid.

-Hvordan skal vi gjøre? -Vet ikke. Begynne på nytt, antar jeg.

Jeg har et bedre forslag.

Du hadde sånn selvtillit, det hadde dere begge to.

Det handler ikke om selvtillit. Du må skaffe deg baller.

-Hadde Sarah baller? -Enorme!

Det er slik man må være. Late som om at du har baller.

Sånne som jeg bare later som. Vi fosser fram i livet og later som.

Men egentlig, under overflaten er vi...

Der er vi akkurat som alle andre - redde, skrekkslagne, usikre.

Men med oss er det lite prat og mye handling.

-Bare kjøre på? -Med stil, bedre enn alle andre.

Det er lettere sagt enn gjort.

Du er en god baker, Isabella. Du har talent, du er kreativ.

Du må komme deg ut av dine fornuftige sko.

-Ta dem av. -Hva?

-Vis meg dine Louboutin. -Jeg har ingen Louboutin!

-Hva driver du med? -Si etter meg:

"Jeg er verdens beste baker."

-"Bedre enn alle andre!" Si det. -Ok, jeg er en god baker.

En god baker? Du har på deg brogues!

-Jeg ba om Louboutin. -Jeg er verdens beste baker.

-Høyere! -Beste bakeren i hele verden!

-Er du fornøyd? -Nest beste.

Vet du, du vil sikkert ikke tro meg.

Og det får meg kanskje til å virke som en drittsekk...

Da vi gikk på skolen i Paris...

Da jeg ble sammen med Sarah. Den kvelden da jeg kom dit...

Det var ikke henne jeg hadde tenkt å besøke.

Du har rett, du er en drittsekk.

Vi må opp og jobbe i morgen.

Klokken 04.00.

Japansk jævla matche-kake.

-Vil du ha denne? -Takk.

-Du burde ikke røyke. -Jaså, hvorfor ikke?

-Du er danser. -Ikke nå lenger.

Når skal du begynne å trene igjen?

-Vet ikke, jeg hadde ikke planlagt det. -Ikke la det gå for lang tid.

Ikke la talentet ditt gå til spille, Clarissa.

Det er litt vanskelig nå som vi har bakeriet.

Men alt er i orden nå.

Du gjorde det for mamma og det er kjempefint.

Jeg savner henne veldig.

Jeg vet det, det gjør jeg også.

Jeg ønsker du kunne fortelle hva som skjedde mellom dere.

Ok.

Mammaen din kom til meg og ba om penger

for å åpne et bakeri med Isabella, og jeg sa nei.

Og hun anklaget meg for å aldri ha stilt opp.

Hun hadde rett, det gjorde jeg ikke.

Så sluttet vi å prate med hverandre.

Det var det tristeste av alt.

La aldri det skje oss.

-Lover du? -Ja, jeg lover.

-Hater du meg fremdeles? -Ja, det gjør jeg.

Helvete, vi burde stå opp.

Ja...det burde vi.

Isabella!

Isabella! Nøklene sitter i... Slipp meg inn.

Unnskyld, men skulle ikke du være på Gastrell's nå?

Jeg kan forklare. Åpne opp.

"Bak med meg, Isabella. Vær lidenskapen vår."

-Så du kan stikke et annet sted? -Jeg ville det fordi du er flink.

Denne flinke bakeren har mye å gjøre.

Dra til helvete!

-Det er sesamfrø på. -Jajamen.

-Matche mille crepe cake. -Godt gjort!

-Den er perfekt. -Takk.

Kan vi prate?

De sendte kontrakten for å lokke meg.

-Du har altså tenkt på det? -Litt.

Du søkte utfordringer. Du er her fordi du tror at Clarissa er datteren din.

-Nei. -Kom an!

Ok, kanskje i begynnelsen, en stund...

Situasjonen er forandret nå.

Bare gå, og ikke kom tilbake.

Er dette fordi vi hadde sex? Og fordi Sarah ikke ville ha likt det?

Nei! Jeg sa med en gang da du kom at det ville bli problemer.

-Og se hvordan det ble. -Du trenger meg her.

Du sa det selv! Jeg kan bake, helt alene.

Er alt i orden?

Vi ses.

Knærne mine.

Eureka!

Takk!

Slutt å være så sta. La Matthew komme tilbake.

Har du ikke noe klokt å si kan du gå. - Mimi, hun distraherer meg!

Jeg er enig med Clarissa. Uansett, 35 supertynne knödel. Lykke til!

Jeg pratet med Matthew i går, og han savner oss.

-Han savner faktisk deg. -Ikke interessert.

-Jaså? -Nei.

-Kom med meg. Denne veien. -Hva?

-Unnskyld at vi forstyrrer. Er du enslig? -Ja.

Toppen! Vil du gå på date med henne? Hun har bakt croissanten din.

Tenk deg at hun baker til deg hver morgen, med bacon, egg og sex.

-Hvis hun vil... -Ja! Hent henne kl. 19.15 i kveld.

-Ja da. -Jeg må prate med deg om dette.

Unnskyld, hun er litt rar. Hei, jeg er Isabella.

-Jeg er Pascal. Hyggelig. -Er du fransk? Jeg må tilbake.

-Likte du croissanten min? -Ja, den var fantastisk.

-Pleier du alltid å få dater sånn? -Aldri.

Den jenta burde starte firma. Hun ville tjent en formue.

-Skål. -Skål.

Hva da? Har du et sted å være?

Nei, unnskyld... Ja.

Jeg er lei for det, men vi har en sto, vanskelig bestilling i morgen

og nå kan jeg bare tenke på all vispingen og rullingen.

-Unnskyld, jeg mente det ikke sånn. -Vi kan gjøre det en annen gang.

Nei, dette er bra for meg. Jeg trenger å slappe av.

-Hva? -Jobb er jo jobb.

Så koselig det var her! Det var ikke meningen å forstyrre.

-Jeg er Pascal, forresten. -Pascal?

Han er veldig fransk.

Er du anspent? - Hun sitter sånn da. Du gjør henne vel ikke anspent, Pascal?

-Jeg bare... -En date skal være spennende!

-Men hun er en ganske anspent person. -Kom an, Matthew!

Men hun slipper unna med det siden hun er...

Hun er fantastisk og du er heldig som får henne, anspent eller ikke.

Ålreit, jeg har gjort feil og jeg er en forferdelig person.

Hvis Clarissa er datteren min, kommer det til å bli veldig vanskelig.

Men jeg vil at du skal vite...

Jeg er med for det lange løp, jeg går ingen steder.

Enten du liker det eller ikke.

Ha det så hyggelig på daten din.

Jeg liker mille-feuille best. Kan du lage sånne?

Jeg hadde tenkt å sende det av sted.

Og finne ut...

Da jeg ble kjent med deg...

Det føltes ikke rett.

Hva blir det til? Vil du ha et svar?

Ja.

-Jeg har bare gjort fem enn så lenge. -Hva?

Kom inn. Hallo, igjen!

Hei!

Jeg vet at det er mye, men kan dere lage to matche cake

til i morgen tidlig klokken ni?

Vi har et stort tirsdagsmøte og det er min tur å skaffe mat.

-Jeg fortalte hvor flinke dere var. -Regn med oss.

-Du kan ikke komme med det nå. -Du laget en sist.

Men dette er to, i tillegg til alt annet.

-Da må du ringe Matthew. -Nei.

En ting er sikkert, det er best at de blir gode.

Time out?

Hei! Jeg er her for å levere disse til Yuuna Tanaka.

-Jeg si at de er her. -Jeg tar dem med opp selv.

De er trygge her.

Ok, ja da.

Slik. Vær forsiktig med dem.

-Jeg vet ikke. Jeg ser dem ikke. -Hvorfor ikke?

Jeg vet ikke hvilket kontor de er i, Mimi.

Men hva kan du se, Clarissa? Hva skjer?

Jeg ser folk som prater, men jeg ser ingen kaker.

-Unnskyld, kan jeg hjelpe deg med noe? -Hei.

Er denne mannen med deg?

Jeg har ingen anelse om hvem han er.

Så...

...skal du treffe den fyren igjen?

Jeg holder alle dører åpne.

Matthew!

-Her bor jeg. -Ja...

-Takk for at du fulgte meg hjem. -Det gjør at beina ikke kollapser.

God natt, Felix.

God natt, Mimi.

Forresten, vil du ha en kopp kaffe?

Bare den er koffeinfri. Ellers er jeg våken hele natten.

Så heldig jeg er.

-Så du noensinne "Jeremy Kyle Show"? -Nei.

De avslørt dna-tester i direktesending. Tenk deg.

-Det er kanskje bare morsomt. -Det er nok ikke moro for noen.

Morsommere enn kjønnssykdommer. Det må være det verste.

-Lekkende vag... -Men, herregud!

Jeg er litt nervøs.

Hør her...

-Om jeg ikke er faren din... -Vær så snill, Matthew!

Jeg stiller likevel opp for deg.

-Du trenger virkelig ikke si det. -Jeg vil det.

Være der.

Jeg er mørkredd, dårlig med penger og jeg røyker gress. Hvorfor vil du ha meg?

Matthew og Clarissa, beklager at dere måtte vente.

Dessverre er nok svarene ikke det dere hadde håpet på.

Prøvesvaret er negativt.

Vi har en rådgiver man kan snakke med om det kan være til hjelp.

Blir folk glade når du sier at det er et "ja"?

-Hallo, Mimi Curachi her. -Hei, fru Curachi.

Dette er Yuuna Tanakas assistent. Har du tid et øyeblikk?

-Du vet ikke hva du prater om. - Tuff Turf med Robert Downey Jr.

De har tenkt å gjøre en reportasje. Time Out skal gjøre en reportasje om oss!

-Det er utrolig! -Matthew, har du brandy? Fort!

Alle sammen nå.

-Nå begynner det. -Godt jobbet.

Smil!

Sarah hadde elsket dette, hva? Det vet jeg at hun ville ha gjort.

Takk. Siste nå.

"Kjære Sarah, jeg er lei for at vi ikke har pratet på så lenge.

Jeg har vært forferdelig sta, og det er jeg ikke stolt av.

Selvsagt støtter jeg deg, hva du enn trenger."

Kanskje kan treffes og diskutere ditt fantastiske bakeri.

Det er på tide at vi prater. Jeg elsker deg. Mamma."

-Noen andre som er sulten? -Skrubbsulten.

Til minne om Sonja Schroeder

Unnskyld meg et lite øyeblikk.

-Trenger du hjelp? -Ja.

Kan jeg få en cappuccino og to kaffe med skummet melk?

-Unnskyld meg. -Hva vil du ha?

Norske tekster: Per Olav Wiborg-Maurstad ordiovision