Original subtitles

-Ha det, Iris! -Ha en fin helg!

Stopp ham, han tok veska mi!

Gi meg veska mi, for pokker!

Kutt ut! Jeg prøver å hjelpe deg.

-Kan du ikke løpe etter ham? -Han er for langt unna nå.

Jeg hadde lønninga for hele uka i den veska.

Nøklene, lommeboka, kredittkortet, rosenkransen, bildene av barna...

-Den lille kødden. -Det var en stor kødd.

Man bør ikke løpe etter slike. La dem få det.

Jeg skulle gjerne gitt ham noe annet.

-Han kan ha vært høy. Du var heldig. -Det føles ikke slik.

-Det er bare penger. -Men det var mine penger.

Takk skal du ha.

Går det bra?

-Alt i orden? -Ja da.

-Jeg har sett deg på bakeriet. -Jobber du der?

Jeg er i kantina. Bak potetstappen.

Ingen ser jo på kokken.

Takk skal du ha.

Det var virkelig hyggelig av deg. Du kunne ha blitt skadd.

Men det ble jeg ikke.

-Heldig at du var på bussen. -Bare fordi sykkelen min er stjålet.

Vil du ha litt penger til en øl?

Jeg vil ikke ha penger av deg. Og du har jo ikke noe.

Jo. Jeg har alltid en 5-dollarseddel i skoen.

-Behold den til neste gang. -Det blir ingen neste gang.

Jeg tror deg.

-Jeg heter Stanley Cox. -Iris King.

-Hold deg unna trøbbel, mrs King. -Jeg skal prøve, mr Cox. God kveld.

Hva sa legen?

-Utskrapning om noen uker. -Må du legges inn?

-Nei. -Hva er i veien med deg?

Jeg diskuterer ikke rørsystemet mitt med alle her ved bordet.

Det må ha vært 500 karer på arbeidskontoret i dag.

En av dem feide fortauet utenfor bare for å ha noe å gjøre.

Det var sikkert ikke deg.

-Hadde de noe? -Bare for en frisør.

Jeg kan ikke data eller gi håndpleie, så jeg fikk ikke noe heller.

-Jeg kan ikke betale på to uker. -Jeg har ikke bedt deg om noe.

Nei, men vi må telle hver toalettrull og bruke såpene ned til siste bit.

Jeg er her bare fordi jeg må. Ellers hadde jeg hatt mitt eget sted.

Vi er alle i samme livbåt, så sitt rolig.

Hvor har du fått penger fra til å kjøpe øl?

Du har stjålet pengene mine!

Jeg har lagt litt til side for å få ordnet på tennene mine.

Jeg skal ikke ta ansiktsløftning for å dra til Hollywood.

Du fikk alltid lønninga mi. Jeg måtte ha noe å drikke.

-Du har tatt tannlegepengene mine! -Jeg er en mann, ikke noe søppel.

Din drittsekk!

Ut! Gå en tur rundt kvartalet.

Det var første gang her i huset.

-Hvor lenge må vi bli ute? -Vet ikke. Til de roer seg.

-Jeg har ordnet opp på kjøkkenet. -Jeg har ordnet opp søstera mi.

-Du skulle ha ringt politiet. -Har ikke råd til kausjonen.

Vi krangler jævlig mye. Det begynte på rådhuset.

-Hvorfor giftet du deg med henne? -Hun var søt.

Ingen av oss forblir søte.

Du og George hadde et godt ekte- skap, og han var ikke pen engang.

-Jo det var han. -Han tjente ikke mye.

Han tjente nok.

Du sov på golvet ved senga hans da han skulle dø. Du hjalp ham.

-Kanskje jeg tok feil søster. -Gå og legg deg, Joe.

Jeg kjøpte kondomer i går. Ingen kommer inn uten et.

Du har jo så mye trafikk. Jeg har ingen å gi et til.

Jeg kan kople deg sammen med en, men han var med i andre verdenskrig.

-Ikke eldre enn Korea eller Vietnam! -Hva med nasjonalgarden?

Jeg vil bare bli gravid og komme vekk.

Du kommer tilbake. Man trenger to inntekter.

-Hvor er mannen din, Bertha? -Sitter inne, akkurat som jeg.

Er de klare?

Jeg har strukket dem så langt jeg klarer. Prøv dem på.

-De er fortsatt for trange. -Det er billige sko.

De er kanskje blitt litt bedre.

Hei!

-Et par brune mokasiner. -Har du slippen?

-Jeg fikk ingen. -Vi gir alltid folk en slipp.

-Du ga ingen til meg. -Alle får en.

-Har du mistet den? -Nei, jeg fikk ingen.

-Alle får en slipp. -Jeg fikk ingen.

Du sa det kostet to dollar. Her har du pengene.

-Alle får en slipp. -Jeg skal beskrive skoene.

De brune mokasinene bak deg.

Har du ingen slipp, må du kvittere for dem.

-Bare gi meg skoene. -Skriv navnet ditt.

-Du trenger ikke pakke dem inn. -Skriv navnet...

Fyren er sprø.

Han ville ha skoene han hadde betalt for.

IKKE I TRAFIKK

-Ingen buss nå igjen? -Tredje gangen denne uka.

Lyst å sitte på?

Bedre enn å stå her og vente i en halvtime.

Plass til éi til, søten?

-Så de fant sykkelen? -Nei, jeg kjøpte meg en brukt.

-Kjører du ikke? -Sykkel er reinere og billigere.

Jeg hadde kjøpt meg en ny, grønn Chevrolet hvis jeg hadde råd.

Denne byen er blitt for stor. Jeg vil ut på landet, vekk fra folk.

Få meg noen høner og kyr. Ei heks på fjøsmønet.

-Hva med piggtråd? -En slem hund holder.

-Har du alltid vært kokk? -Jeg er god til å lage mat og liker det.

-Maten på kantina er elendig! -Sjefen vil ikke kjøpe gode råvarer.

For meg må maten komme fra glass eller boks, så det går fort.

-Det er her jeg bor. -Hei, Stanley!

-Det var faren min. -Bor du fortsatt hjemme?

Han var 50 da jeg ble født, og liker å ha meg i nærheten.

-Går han godt sammen med kona di? -Jeg har ingen.

Du bor hos faren din, lager mat selv og er ikke gift. Er det alt?

-Alt jeg vil snakke om. -Greit.

-Hva gjør du på fritida? -Går på kino.

Alene?

Jeg tar med meg en pose popkorn.

Så du har ikke så mye kontakt med andre?

Har du en smittsom sykdom?

Nå har jeg visst ikke mer å småprate om.

Det var du som tilbød meg å sitte på. Her er det.

-Takk for turen. -Alt i orden.

En fyr brøt seg inn hos nabokona og slo henne ned. Det var vel ikke deg?

Ikke vær redd, jeg dreper ikke fluer engang.

Jeg er hjemme.

Kylling, erter og poteter, takk.

Jeg tar det samme.

Kylling, erter og poteter.

Den skjorta kommer til å farge av.

Du må vaske det hvite for seg.

Jeg vasker alt sammen. Sokkene også.

Én maskin koster én dollar.

Du har lange dager.

Det gjør ikke noe. Så kommer jeg meg ut litt.

Jeg sitter og ser vasken snurre rundt og leser bladet mitt.

Det er et kinesisk gatekjøkken ved sida av, vil du ha en eggrull?

Ja visst.

-Hvor lenge er det siden han døde? -Mannen min?

Evigheter. Åtte måneder.

-Hvordan klarer du deg? -Det er tungt av og til.

-Hadde han livsforsikring? -De sa den opp.

-Så du har lite penger? -Det blir ingen ferie på Bermuda i år.

Men kanskje en dag i Boston.

Jeg elsker å dra til Boston og bo på hotell med romsørvis.

De tar 2,50 for en kopp kaffe, som du får servert i sølvkanne.

De legger en sjokoladebit på puta og rer opp senga for deg.

Jeg har vært i Grand Canyon.

Jeg gikk helt ned til bunnen og ble der seks dager og netter.

Møtte ingen, snakket ikke med noen. De beste dagene i mitt liv.

Jeg hadde blitt sprø!

Du trenger ikke slåss for noe eller forklare noe.

Du bare mater dyra og ser sola gå ned.

Jeg liker skarpt lys og mye folk.

Du har på deg den rosa genseren, så da er du vel i godt humør.

Når du er nedfor, har du den grå på deg.

-Jeg har bare to gensere. -Jeg har rett, ikke sant?

-Du følger med meg. -Du skiller deg ut.

La oss se på lykkekjeksen.

-"Få nye venner, og stol på dem." -Høres ut som et godt råd.

Se hva du får.

-Åpne den. -Ingen vits, jeg har aldri flaks.

Jeg skal hente vasken min.

Du var et kvarter på do. Pausen varer bare fem.

-Jeg hadde kramper. -Begrens dem til fem minutt.

Få håret inn i nettet!

Faen ta fabrikken og ham!

Vi har visst fått en ny smak!

Jeg får vondt i hodet av lukten av kjeks med sjokoladebiter.

-Har du en Tylenol? -Nei.

Jo da, se under disken. Vi har masse medisin der.

Det er Rolaid.

Sine-Aid.

Glem det.

Cox! Nå skal noen i kverna!

Og ikke nevn fagforeninga, for jeg skal ringe politiet.

Varer for to tusen dollar er borte. Tror du jeg er dum?

Bokholderen min har kanskje dårlig ånde, men hun har gode øyne.

Hvor er majonesen? Kaffen? Tunfisken?

Hvem er det som feiter seg opp på min bekostning?

Det er ikke Stanley Cox.

Hvem er du? Vet du noe jeg ikke vet?

Han kan verken lese eller skrive, så det kan ikke være ham.

-Kan jeg slå meg ned? -Jeg har ikke lyst på selskap.

-Jeg avslørte deg, ikke sant? -Ja visst.

-Du måtte jo få trøbbel en gang. -Jeg har alltid trøbbel.

Det er ikke noe å skamme seg over. Du raner iallfall ikke banker.

-Jeg kan ikke åpne en konto i en. -Hva gjør du med pengene dine?

Har dem i madrassen som en boms.

-Jeg kan ikke forestille meg det. -Du kan ikke lese veiskilt i byen.

Du må stoppe folk og spørre hvordan du kommer hit og dit.

Du kan ikke ta en buss, for du vet ikke hvor den skal.

Du kan ikke kjøre bil, for du kan ikke ta sertifikat.

Du spør deg selv: "Har jeg et navn hvis jeg ikke kan skrive det?"

Hvorfor gjør du ikke noe med det?

Kan du skru av vannet? Jeg må snakke med deg.

Jeg har dårlige nyheter. Dette er din siste dag her.

-Har du fått klager? -Nei, du lager ganske god mat.

Men du kan ikke lese. Du kan jo ta feil av boksene.

Ha insektmiddel istedenfor salt i maten.

Du er farlig. Folk kan bli syke og saksøke oss.

Du jobber bra og kommer presis, men alle saksøker nå for tida.

Vask setene og golvet rundt toalettene.

All grafitti skal fjernes. Det er flere telefonnummer enn i katalogen.

-Er du sikker på at du vil ha jobben? -Ja.

Epleplukking: du, du, du og du. Det er alt.

-Og du er uten arbeid? -Ja.

Sosialarbeideren sier du er uten fast bopæl.

-Jeg bor i en garasje. -Og der kan du jo ikke ha faren din.

-Kan han gå på do alene? -Ja.

-Tar han noen medisin? -Nei.

Beundringsverdig for en mann på hans alder.

-Har han dårlig hukommelse? -Nei. Han er glup og blakk.

Han kommer på firemannsrom.

Middagen er kl fem. Han kan få en matbit før sengetid også.

Og vi har tv-rom.

-Jeg skal nok klare meg. -Det er bra.

La meg se på utsikta.

Den er fin.

Se, de har et fuglebad der ute.

Hvis jeg får meg en god jobb, skal du være ute på rappen.

-Senga er god. -Ikke bli liggende her.

Gå turer, finn noen å spille kort sammen med.

-Trenger du ekstra tepper, sier du fra. -Jeg er ikke redd for å åpne munnen.

Liker du ikke maten, skal jeg ta med meg noe.

Greit.

-Jeg skal komme hver søndag. -Da blir jeg glad.

Du har vært en god far. Jeg er lei for det.

Det er jeg da ennå! Ikke avskriv meg!

-Du har aldri lagt hånd på meg. -Men det skal jeg nå!

Legen sier du er gravid.

-Er du det? -Hvis han sier det.

Hvordan skulle jeg vite det? Mensen pleier jo å utebli.

Måtte jeg få det i fleisen her? Hvem er det?

Jeg sier det ikke. Du behandler meg hele tida som en liten unge.

Er dette for å hevne seg på meg? For at du måtte være hjemme før ti?

-Si hvem det er! -Før drar jeg til helvete.

-Hva er det du gjør? -Hun er mora mi.

Kan dere ikke ordne opp i dette hjemme?

-Hvordan har hun det? -Vet ikke. Vi er ikke på talefot.

Snart får du ansvaret for et barn.

Du må ville ha det, ta deg av det, gi det mat, oppdra det.

Skifte bleier på det, pleie det gjennom meslinger.

Det er et menneske, som må ha klær, vaksiner og skolegang.

Og én ting til: Jeg kan ikke passe det. Jeg har jobb og min egen familie.

-Og du må ta deg av din. -Jeg skal nok klare meg.

Klare deg? Du har ennå teddyen i senga.

Jeg kan bo hos ei venninne hvis du ikke vil ha meg her.

Mor er ei jentes beste venn, står det jo på kortene.

Søtt, ikke sant?

Jeg beklager, mr Cox. Vi prøvde å ringe deg og sendte et telegram.

Han sovnet stille inn om natta.

Når de kommer til et slikt sted, går det som regel fort nedover bakke.

Du vil vel ha dette.

Det er et par ting på dødsattesten.

Leonides Cox?

Et uvanlig navn. Hvordan staves det?

-Mr Cox? -Jeg vet ikke.

-Deg har jeg ikke sett på lenge. -Jeg jobber i bilvasken nå.

-Kan jeg spørre deg om noe? -Ja visst.

Jeg har tenkt på noe...

-Har du noe tid til overs? -Ikke mye. Hva tenkte du på?

Vi snakkes heller en annen gang. Bare glem det.

Jeg må løpe til bussen.

Hva er det? Si det nå.

Jeg ville spørre deg om du kunne gjøre noe for meg.

-Jeg skulle ikke ha sagt noe. -Vi ses seinere.

Vent!

Lær meg å lese!

Hva står det der?

"Mennesket bygger ingenting som lever lenger enn en bok."

Jeg begynner for seint.

Du begynner, mr Cox.

Dette er et spørreskjema som skal bryte isen mellom oss.

-Så vi blir bedre kjent. -La oss få det overstått.

-"Elevens navn"? -Stanley Everett Cox.

-Everett? -Broren til bestemora mi.

"Intervjuet av"? Det er meg, Iris King.

"Nevn noe du liker å gjøre."

-Hva mener de med det? -De vil finne ut mer om deg.

Hva du liker å gjøre. Jakt, fiske og sånt.

Det skal ikke til FBI-arkivet.

-Jeg finner opp ting. -Hvorfor liker du å gjøre det?

-Jeg er god til det. -Har du gått på skolen?

Femti stykker. Én i hver av statene.

-"Hvor ble du født?" -Hillside, New Jersey.

"Nevn tre ting du skulle ønske du kunne lese."

Jeg vet ikke...

En dagsavis.

Og resultattavla på baseballbanen. Jeg liker det spillet.

-"Nevn noe du gjerne ville skrive." -Det er lett. En feit sjekk.

Gjør ferdig denne setningen: "Jeg håper at..."

Jeg håper at jeg ikke dummer meg ut.

Gjør ferdig denne setningen: "Jeg skal tro om..."

Jeg skal tro om jeg er glup nok.

Gjør ferdig denne setningen: "Jeg er god til å..."

Jeg er god til å finne riktig lærer.

Det er en Seiko! Takk, mamma.

For at du rer opp senga og klarte eksamen.

-Og legger dosetet ned for oss damer. -Så er det min tur.

JEG ELSKER LILLEBRØDRE

-Iallfall mesteparten av tida. -Du ser akkurat ut som faren din.

Går som ham, oppfører deg som ham.

Richard er ikke lett følge opp, men han hadde vært stolt av deg.

-Jeg må komme over det. -Kom igjen, gråt skikkelig ut nå.

Hvorfor det? Det ødelegger sminken, og det som er borte, er fortsatt borte.

-Du har ungene dine og familien din. -Og en masse dager og netter.

-Du liker å stelle i hagen, lage mat. -Jeg liker å elske.

Tre ganger i uka, som ei klokke. Søndag formiddag bak stengt dør.

Sendte ungene på McDonald's og spiste lunsj i senga etterpå.

-Det som var i kjøleskapet. -Du møter kanskje en annen.

Jeg vil ikke møte noen. Jeg vil ha mannen min tilbake.

-Du må gi slipp. -Hvorfor det?

For jeg vil du skal bli lykkelig igjen.

Vet du hva, Sharon? Jeg er lei for at jeg stjal perlekjedet ditt.

Det har jeg ikke tenkt på på 22 år. Men jeg skal aldri tilgi deg.

God kveld, mrs King.

-Jeg er litt full. -Du sier ikke det? Kom inn.

-Det ligger visst noe her. -Det er føttene dine. Opp med seg.

-Jeg må visst ta meg sammen. -Klarer du å nå badet?

-Hvor er det? -Én etasje opp.

Det hadde vært fint om du ikke kastet opp på teppet.

Jeg er kanskje full, mrs King, men jeg er likevel stuerein.

Rett der oppe.

Hvordan føler du deg nå?

Dum.

-Du får vann på golvet. -Jeg skal tørke opp.

Jeg går ned og lager masse kaffe.

Sett deg.

Småkaker? Jeg har bakt dem selv.

Nei takk.

Skal vi bare hoppe i det?

Nei.

Jeg vil vite hva som skjedde. Sluttet du skolen?

Brukte du dop eller noe sånt? Hvor var familien og lærerne?

Faren min solgte bestikk. Sølvplett, ikke ekte sølv.

Han og jeg dro rundt i hele landet. Nytt motell, ny skole hver måned.

Ofte visste jeg ikke hvilken stat jeg var i.

Om kvelden så jeg John Wayne-filmer på tv eller spilte kort med far.

Eller hørte folk krangle på naborommet.

Om morgenen satte jeg meg bakerst i klasserommet og sovnet.

Hvis noen sa "hei, du!", åpnet jeg et øye.

Hvis de spurte "hvor ender Mississippi?", -

- klødde jeg meg i hodet, de sa "neste" og jeg sovnet igjen.

Når jeg våknet igjen, var jeg på en annen skole.

Slik gikk det. Alt gikk meg hus forbi.

Siden har jeg vært en stor idiot.

Dette er en fugl med lang stjert og rund kropp. Si "bird".

Dette ser ut som en fugl med lang stjert og rund kropp. Si "bird".

Dette er ordet for fugl: "bird". Si det.

"Bird" begynner med lyden "b". Si den. En gang til.

Og en gang til.

Og denne bokstaven?

Og denne?

-Og så ord. -Ikke gjør det for vanskelig.

-Hva er dette ordet? -"Hånd".

Hva har jenta i hånda? Les setningen.

"Jenta har en..."

-"... fisk i hånda." -Bra.

Ikke noen uløselig gåte akkurat.

Unnskyld meg.

Phil? Legg på, Kelly, det er til meg.

Bare bra, og du?

Som vanlig.

Ingen har sett så mye til meg i det siste.

Nei, jeg er ikke klar til å gå på dans.

Takk for at du ringte.

-Hva er dette ordet? -Når var du ute med en mann sist?

Da jeg fulgte min til sykehuset. Og dette ordet?

Dette er en gulbjørk. På latin heter den Betula lutea.

Bladene smaker som mynte. Smak.

Dette er et lindetre. Det latinske navnet er Tilia cordata.

Det gir fin skygge. Vil du ha det?

Dette er en lønnetre. På latin Acer platinoides.

Det blir rødt om høsten og er veldig pent da.

De røde bladene faller. Det er veldig pent.

-Hvordan fikk du vite alt det? -Jeg spurte.

Jeg tok bladene med meg til en japansk planteskole.

Vi satt og pratet om trær i noen timer.

Dette er en rødeik. På latin Quercus rubra.

Det vil leve lenger enn både du og jeg.

-Hvor gammelt er det nå? -Rundt tre hundre år, vil jeg tro.

Jeg mistet også faren min for ikke så lenge siden.

Faren min var syk lenge.

Jeg måtte plassere ham på et hjem.

Jeg kunne ikke lese, så jeg fikk ikke jobb og kunne ikke ta meg av ham.

Hadde jeg kunnet lese, hadde han kanskje vært i live ennå.

Jeg er mørkeredd.

Faren min lot meg sove med lyset på.

Faren min var lyset.

La det virke i et kvarter.

-Hvorfor gjør jeg dette? -For å bli pen.

-Det kan ikke noe på flaske klare. -Du hadde vært ok med mer sminke.

Jeg går ikke lenger enn dette.

Skulle ønske ungen var født. Jeg vil ikke ha den.

Jeg ville ikke ha deg heller. Du var et uhell.

Faren din og jeg vasket bilen.

Han skvettet vann på meg, og jeg tok av meg skjorta.

Vi kom oss ikke opp på soverommet engang.

Da de kom med deg, sa jeg nesten: "Ta henne bort, hun er ikke min".

Du søkte meg med munnen.

Hvordan skulle jeg ta meg av deg? Jeg følte ingenting for deg.

En dag fant jeg blod i bleien din, -

- og jeg trodde jeg ble straffet med at du hadde en grusom sykdom.

Jeg viste den til sykepleieren, -

- og hun sa det bare var hormonene mine som kom over til deg.

"Så det er ingenting å bekymre seg for," sa jeg, og hun svarte "nei".

Jeg holdt deg i armene mine, og i det øyeblikket tilhørte du meg.

Dattera mi!

-Er jeg dattera di? -Ja!

-"Don sier..." -"Dan".

"Dan sier: 'Takk for...'"

"... maten."

Fortsett.

"Ed".

"Ed sier: 'Takk for...'"

-"... fisken". Les hele setningen. -"Ed sier: 'Takk for fisken'".

-"Fred..." -"Fran".

"Fran sier: 'Takk for e...'"

-Du har ikke gjort hjemmeleksa di. -Nei.

-Jeg så boksekampen i stedet. -Flott! Du må ta det alvorlig.

-Jeg liker boksing. -Jeg liker ikke å kaste bort tida.

Jeg kommer heller tilbake når du har roet deg.

-Jeg er i dårlig humør. -Kanskje noe du har spist.

Det er hele livet mitt. Jeg legger på meg og skriker til ungene.

Jeg trenger et sex-liv.

Jeg ville gå til sengs med deg straks jeg så deg.

A: Jeg vet ikke hvorfor. B: Glem det.

Gjett tre ganger.

-Nei. -Det kommer jo til å skje.

Jeg hopper ikke til sengs med hvem som helst.

Jeg må kjenne til fyren først.

Spør.

-Er du frisk? -Jeg kan ta en blodprøve.

-Jeg vil ha en. Flytt deg. -Du er tøff.

Det har vært en dårlig dag. Jeg har fått baksmell på skatten -

- og møtte ei skolevenninne som ikke kjente meg igjen.

Det ga meg noe å tenke på. Og jeg har vondt i føttene.

Sett deg, så skal jeg stryke. Jeg gjør det hele tida.

"Fran sier: 'Takk for...'"

"'... egget'", for pokker!

Riktig.

Ikke svi skjortene.

"Jente". "J - jente".

Ned. Helt ned under streken,

opp igjen, rundt og ned.

Du løfter aldri blyanten fra papiret når du skriver "p".

Nå står du på krysset av Ash og Taylor.

Møt meg ved Washington og Post Road. Gi meg 15 minutt.

Kan du si meg hvordan jeg finner...?

-Hvor skal du? -Glem det. Takk skal du ha.

-Hvor er Washington og Post? -Det er langt unna.

Du må ned til Morrison, ta til venstre ved Grand og til høyre ved Comstock.

-Noen høye bygninger, bruer, kirker? -Du ser gateskiltene.

Hvor pokker har du vært? Jeg trodde du var blitt påkjørt.

Hører du hva jeg sier?

-Jeg har ikke sett deg på lenge. -Nei.

-Får jeg se mer til deg? -Nei.

Kan jeg komme inn?

-Du er ikke lett å finne. -Jeg har flyttet. Jeg har bare én stol.

Jeg ser det.

-Ikke noe oppvask på benken. -Jeg spiser mest gatekjøkkenmat.

-Hvor jobber du hen? -Samme stedet.

Kanskje det var min skyld.

De har et program på gymnaset du kanskje kunne prøve.

Det ble for vanskelig. Jeg er ingen unge lenger.

-Så det var det? -Det var det.

Jeg hater å gi meg.

Jeg brukte to år på å gjøre Richard stuerein.

Det problemet har jeg ikke.

Hva er det her?

Det jeg driver med fra midnatt til kl 4 om morgenen, noen ganger lenger.

-Hva gjør den? -Kjøler kaker fort. Den er god.

Stanley!

-Du må vise den til noen! -Det har jeg allerede.

Det kom noen fyrer og så på den. De tilbød meg en jobb.

Hvordan kan du lage noe sånt når du ikke kan lese?

Hvis du setter en mann i fengsel, -

- vil han begynne å tegne på veggen eller trene opp kakerlakker.

Dette lagde jeg i mitt fengsel.

Du har jammen holdt det for deg selv.

Alle her bare står opp, går på jobb, spiser og går til sengs igjen.

Skulle gjerne se noen gå forbi det der.

Hei, Richard. Er mora di hjemme?

Hun er på kjøkkenet.

-Hva holder du på med? -Leser tegneserier.

-Hvem er det du snakker med? -Meg.

Kom inn på kjøkkenet.

-Plassen din er ledig. -Du har skiftet hårfasong.

-Jeg likte den gamle bedre. -Nå er det for seint.

-Har du fått gjort noe? -Har prøvd.

-Har du spist? -Ja.

-Vil du begynne? -Det er det jeg er her for.

La oss gå over.

-De er nye. -Du innrømmer at du trenger ting.

Side 13.

-"Dette er..." -"... en elv."

-Dette er..." -"... en slange?"

-"Dette er..." -"... et telt."

-"Dette er..." -"... ei..."

Kvinne.

-Hva gjør du her? -Jeg tenkte vi kunne vente sammen.

-Jeg følte meg ganske alene i natt. -Hvordan har hun det?

Det kommer hvert øyeblikk. Hun fødte nesten på veien.

-Hvordan føles det å bli bestemor? -Jeg er rolig.

-Du ser ikke ut som ei bestemor. -Derfor jeg er rolig.

-Hyggelig av deg å komme. -Ikke rare tjenesten.

Vet du hva jeg tror? Vi to begynner å bli venner.

-Skal jeg kalle henne Iris? -Nei, jeg har aldri likt navnet mitt!

-Hva med mellomnavnet ditt? -Estelle? Enda verre!

-Jeg vil det skal være et av de to. -Hun kommer til å hate det.

God kveld.

Iris.

Gå og vask hendene dine. Jeg lager maten i dag.

-Lyst eller mørkt kjøtt? -En vinge og litt lyst.

-Lyst eller mørkt? -Begge deler.

-Lyst eller mørkt? -En vinge.

Dette er godt.

Nei, det er ikke stor "l".

Gå rett ned til den laveste streken.

Neste bokstav?

"D".

Lag en sirkel fra den midtre streken

til den nederste streken, opp og ned.

Det ser bedre ut.

Det er bra. Så "r".

Den jakken du har på deg!

-Er det noe galt med den? -Den er helt utslitt ved albuene.

-Den er gammel. -For gammel. Bli med ovenpå.

Hva er det der?

Det går bare møll i dem hvis de blir hengende.

Prøv denne.

Den sitter bra.

Jeg tar gjerne imot klærne, men jeg er en annen mann.

Ikke så veldig.

Hvor lenge skal vi gå rundt hverandre?

Er det det to voksne mennesker gjør?

Det er det ei nervøs kvinne gjør.

Med litt tid og penger kan jeg kanskje få fyr på dette bålet.

Ikke mist hodet. Du er ingen rik mann.

Jeg føler meg som en. Og ser ut som en.

Jeg orket ikke skolen, så jeg sluttet.

Vet du ikke at dette båndet ikke går noe sted?

Tre i senga er én for mye for meg.

Mamma!

En mann har gått fram og tilbake og sett på huset vårt i 20 minutt!

Hva gjør du der?

Å, herregud!

Du skremte oss. Hva gjør du her ute?

-Jeg tenker. -Kan du ikke tenke inne?

Kan du ikke komme inn og få deg en kopp kaffe?

Vær så snill og kom inn.

Alt i orden, unger.

Hei, Richard og Kelly. Hvordan går det med babyen?

La oss få være litt alene. Gå opp med Estelle.

Lekser.

-Hvordan går det? -Og med deg?

Jeg har hatt tarmbetennelse.

-Er du bra nå? -Bedre.

Drikker du kaffe, kommer det tilbake.

Det har det.

-Du er glup, men ikke fornuftig. -Det har du jammen rett i.

Ellers hadde jeg hørt fra deg.

-Jeg skal si deg noe. -Kom igjen.

Jeg har sluttet å gå på gravlunden.

Må det være enten-eller? Bare gå dit, men ikke begrav deg der.

-Brenn den grå genseren. -Den kostet 30 dollar.

Jeg skal kjøpe deg fem nye i alle regnbuens farger.

-Jeg liker rødt. -Rødt, blått, grønt, rosa...

-Slutt! -Nei, jeg vil fortsette.

Jeg gikk med mynter i lomma så jeg kunne ringe deg hvis jeg torde.

-Men det gjorde du ikke. -Nei. Jeg skrev et brev til deg også.

Det har ligget her i tre uker. Det er saus på det.

Det er ketsjup og barnemat på det.

Her.

"Kjære Stanley.

Gi meg en... sjanse til."

"Jeg har spart opp ganske mye.

Du skal ikke angre."

"La oss prøve igjen. Iris."

"Batteriet er hoved...komponenten

i bilens tennings...system."

"Det består av to eller flere celler som er... forbundet med hverandre" -

- "i en hard plastikk...kasse."

"Et jordbær...bed trenger

store mengder... gjødsel."

"Organisk materiale som torv, løvmold, kompost og råtnet avfall."

Jeg tror du har det, Stanley.

"Og Guds ånd svevet over vannene."

"Gud sa: "La det bli lys", og det ble lys."

Amen!

Hva er i veien med dere? Dette er et bibliotek.

Jeg vet det. Det er mitt bibliotek!

-Du har ikke råd til et sånt hotell. -Ved en sånn anledning, jo.

-Noe annet, sir? -Nei takk, det er i orden.

-Hvor mye ga du ham? -For mye, men jeg føler meg sjenerøs.

-Liker du rommet? -Jeg skal dø i dette rommet.

-Lyst å prøve romsørvis? -Hva skal vi ta?

Hva du vil.

Kaffe og to éclairs.

Det er til og med badevekt, men jeg går ikke på den.

-Å nei, det er hull i den. -Jeg tok med en gammel pysjamas.

-Kanskje jeg ikke tar den på. -Kanskje jeg ikke tar min på heller.

Jeg har aldri hatt noe forhold.

Jeg ble gravid og gift da jeg var ung.

Jeg forventet å alltid ha samme mann.

Jeg skal fortelle deg noe om oss.

Jeg trenger ei utearbeidende kone, og du trenger en bred skulder.

Jeg liker deg like mye som jeg elsker deg.

Og vi kommer til å klare oss fint sammen.

En mann kunne drukne i de blå øynene dine.

-Får du noe å spise? -Jeg glemte å spørre.

Værmeldingen sa at det er tåke i Detroit.

De flyr ikke hvis det ikke er sikkert.

Det er ombordstigning på American Airlines' flygning 601 til Detroit.

-Nå må du gå. -Vi har et par minutt til.

-De gir meg eget kontor. -Begynn med slips.

-Og patent. -Skaff deg advokat.

-Jeg kan lese det med liten skrift. -Skaff deg en advokat likevel.

-Har du blitt fin på det? -Nei da, den samme gamle.

Hva skal jeg gjøre i den tomme senga? Varme meg på katta?

-Ville du like det hvis jeg ble rik? -Jeg vil heller rive sund billetten din.

-Skulle ønske det ble jordskjelv nå. -Jeg kommer tilbake.

Kanskje, kanskje ikke.

Siste utkallelse for AA 601

til Detroit, utgang nr 2.

Fest setebeltet og ha det fastspent hele tida mens du sitter i setet.

-Jeg skal ringe. -Nei, skriv til meg!

Jeg skal skrive.

Kjære Iris. Jeg er kommet i stand.

Kontoret er på størrelse med et skap.

Det ligger ved toalettet og har ikke vindu, men navnet mitt står på døra.

Jeg liker sjefen. Han går i cowboy- støvler og kaller meg Stanley.

Han har heller ikke artium, så vi har mye til felles.

Det er mange pene damer her, men jeg tenker bare på henne -

- som sover med armene over hodet og har en føflekk et visst sted.

Nå skal jeg si noe til deg, og jeg vil si og stave det riktig: Takk.

Ikke bare fra hjertet, men også hodet, hvor ideer og drømmer kommer fra.

Jeg er veldig takknemlig, Iris, og det vil jeg være til min siste dag.

Så ikke bli forkjølt, lås døra om kvelden, og ikke gli i badekaret.

Jeg elsker deg. Stanley.

Iris.

Stanley!

-Hva gjør du her? -Besøker deg.

-Har du fått sparken? -Nei, lønnspålegg. Hopp inn.

-Jeg er så glad for å se deg. -Jeg er glad for å se deg.

-Er det din bil? -Den blir det etter 24 avdrag.

Fikk du brevene?

15 stykker, et julekort, et god bedring-kort, -

- et påskekort og to valentinkort.

Det stemmer vel.

Jeg har nylig tegnet livsforsikring og fått meg tre ulike kredittkort.

Jeg ser på et hus i Detroit.

Det må pusses opp. Seks soverom, men bare ett bad.

-Hører du etter? -Hvert ord.

-Jeg vil at du og ungene skal bo der. -Frir du til meg?

-Jeg gjør vel det. -Er du klar over hva du gjør?

Vi hadde sju legebesøk og fem tannlegebesøk i fjor.

Vinter- og sommerklær, joggesko. Vi krangler og bråker mye.

Ungeskrik, tv-mas. Er du sikker på at du vil ha oss?

Jeg er jo her.

Kom!

-Er det skole der? -To kvartal unna.

Ett bad er ikke nok for fem. Kan vi rive en vegg?

Alt er mulig, Iris.

FILMTEKST NORGE AS Kato M Hansen