Original subtitles

Copyright (C) NRK

-Jeg trenger ikke penbukser! -Stå stille.

Jeg står stille, mamma. Chadi, da?

-Han også. -Står han sånn, knekker stolen!

-Hva er det du sier? -Forsiktig!

Norske tekster: Mari Andresen

-Politi! -Politi! Dere skal ut!

Nei, la være! Hva faen er det du gjør?!

Hei. Drømte du?

Jeg sitter her, vet du. Jeg sitter her.

-Det var ikke stort du fikk sovet. -Jeg vil opp.

Bare kom.

Sånn.

Her.

Jeg går og henter litt saft til deg. Jeg er straks tilbake.

Det går bra, mamma.

-Er det du som ble skutt? -Hva?

I magen, ikke sant?

-Har jeg blitt skutt? -Sa han det?

-Ja. Hvorfor sa han det? -Jeg vet ikke.

Hun husker ikke attentatet. Hva forteller du henne?

At det var en ulykke på restauranten. Noe eksploderte og traff henne.

-Det er langt unna det som skjedde. -Ja.

Jeg kan jo ikke si at to menn kom inn og skjøt henne.

Du trenger ikke forklare noe, men virkeligheten banker snart på.

-Overbeskyttelse hjelper ikke. -Marie har så lett for å bli redd.

Hører hun hva som faktisk skjedde ... Hun skal ikke bli jenta som ble skutt!

Det kan du ikke gjøre noe ved. Men du kan hjelpe henne med det.

Det er viktig at hun begynner å huske, men du trenger ikke å forsere noe.

Kanskje hun kunne tegne? Da kan hun komme på noe, så følger resten etter.

-Hun må bare ikke bli mer utrygg. -Nei.

Men tenk over om du vil fortsette å lyve for henne.

-Greit? -Ja.

Oi sann.

-Helvete, altså. -Hva faen gjør du der?

-Hva? Jeg bare sover her. -Men du kan jo ikke det.

Forsvinn før jeg tilkaller noen.

-Hvorfor får jeg ikke sove der? -Det er ikke ditt!

De oppbevarer bare gammelt skrot der!

-Det kan jo ikke ligge løsgjengere der. -Løsgjengere?

OK, jeg skal gå.

Du skal få være i fred. Og ha lagerrommet ditt i fred. Helt greit.

Det er jo ikke fordi ... Det er ikke mitt lagerrom.

Kan jeg få lade denne før jeg går? Strøm har du vel nok av?

Ja. Du kan godt vaske hendene også.

Eller hvis det er noe du trenger. Toalettet, kanskje?

Fett!

Holger? Du må nok dra ved totiden hvis du skal rekke dit klokka tre.

-Jeg skal ingen steder. -Jo. Jeg syns det er en god idé.

Hørte du ikke hva han sa, eller? Han blir ikke med.

-Jo, jeg hørte det. -Holger, har du flere håndklær?

Ja, i skapet på kjøkkenet.

Ja, da avbestiller jeg den.

Jeg kjenner til den kommunale tonen der! Hva er det du ikke vil?

Det er urnenedsettelse for datteren min i dag.

Hvorfor vil du ikke det? Bør man ikke det?

Du vil vel ta avskjed med henne? Ikke har du sett sønnen din på lenge heller?

Han vil nok helst slippe at jeg kommer.

-Kan du gå vekk med de der? -Ja, bevares.

Jeg syns du burde dra. Han vil nok gjerne se deg. Nå er dere jo bare to.

Vil ikke du også dusje?

Ikke se så overrasket ut. Det må være lenge siden, du stinker jo.

Nå tar jeg en dusj, så tar vi deg etterpå.

Så finner jeg ut hvordan vi får deg dit. Greit?

-Greit? -Det er greit.

Avtale? Bra!

Hei.

-Tenk at de kan gjøre det så fort. -Ja, det var snilt.

Får jeg se?

Den er fin.

Det er vanskelig å forklare folk at det ikke blir noen begravelse.

Men jeg forstår at du ikke orker. Vi får satt den ned klokka tre i ettermiddag.

Claus, jeg kan ikke.

-Hva da? -Jeg syns ikke hun skal til Dragør.

Det var jo det vi avtalte. Hele familien ligger der.

Jeg tror Møn er riktigere. Jeg tror Stina ville følt at ...

For du vet hva hun gikk rundt og tenkte og følte? Neppe!

-Du var altfor opptatt av ditt eget liv. -Hun var min kone.

Men det ville hun ikke fortsatt med hvis hun ikke hadde vært død.

Gi meg den.

Elisabeth ... Jeg står ikke her og slåss om min søsters urne.

Vi har en avtale. Vi ses klokka tre i Dragør.

Jeg skal passe godt på den.

Vi hadde kontakt med telefonen, men nå er den slått av, så vi leter.

-Hvem er han? -En 21-årig palestiner.

Kom hit for 16 år siden med tre brødre. Faren dro tilbake. Han er ustraffet.

-Ikke en del av radikaliserte miljøer. -Hvor bor han?

-Gasværksparken. -En getto?

-Etter deres siste definisjon, ja. -Noe mer?

Et par samtaler med skolepsykologen.

-En usikker ung mann. Litt rotløs. -En isolert fyr? Ikke integrert?

Snakker perfekt dansk. Utmerket eksamen i 10. klasse.

-Jobber i en frisørsalong. -Passer profilen til en terrorist da?

-Terrorister har ikke én profil. -Nei, jeg vet det.

Men han er ikke hvit og sint. Heller ikke kriminell eller fanatisk.

Mange tredjegenerasjonsinnvandrere er frustrerte over å være muslimer her.

Selv om man er født og oppvokst her, føler man seg som annenrangs borgere.

-Har dere ettersøkt ham? -Ja, internt med bilde.

-På Twitter? -Nei, det vil jeg gjerne vente med.

Hvorfor det?

Da er han forhåndsdømt. Vi vet ikke om han er innblandet.

Han løp fra torget med en revolver! Hvorfor vil dere beskytte ham?

Det har gått tre dager, og du vil vente. Hvorfor har du så god tid?

Det har du nemlig ikke. Du legger ut bilde av ham nå!

Du må hjelpe meg. Politiet er etter meg.

De var hos familien min. De tror jeg er terrorist!

-Hvorfor det? -Jeg var jo der inne. Løp vekk fra bilen.

Tror du ikke jeg vet at dine våpen ble brukt? Jeg vet at det var deg.

-Som gjorde hva da? -Skøyt de folka.

Jeg så de hvite skoa dine. Hvorfor skulle du ellers kaste dem?

-Har du snakket med politiet? -Nei.

Sett deg i bilen.

-Telefonen. -Hvorfor det?

-Kan du ikke si hvor vi skal? -Hysj. Ta på deg beltet.

Lisa, takk for beskjeden.

Jeg lengter fortsatt etter å høre stemmen din. Kan du ikke ringe?

Lisa, kan du ikke ... Kan du ikke ringe?

Du må la høre fra deg. Vær så snill.

Lisa, det er meg. Igjen.

Er du tilbake i Sverige? Jeg vil så gjerne høre fra deg. Jeg savner deg.

Jeg mener det jeg sa om at vi skal komme igjennom dette.

Ring meg.

Philip! Philip!

-Får jeg se, Marie? -Ja.

Er ikke det der a gun? Er det ikke en pistol?

-Er det en av de slemme? -Nei, han er snill.

Er han snill? Ja vel. Husker du hva han heter?

Nei, men det var han som hjalp meg.

Så han var snill og hjalp deg? Husker du bilturen med ham?

-Husker du at du satt i bilen? -Nei, han kjørte ikke bil.

Han lagde kake til meg. Han eier restauranten.

-Nikolaj skal du ikke snakke med. -Hvorfor ikke?

-Men jeg vil gjerne ... -Det blir ikke noe av, Marie!

Du har overtatt tidligere eiers organisasjonsnummer og forsikringer?

-Har du tegnet inntektsforsikring selv? -Nei, derfor trenger jeg pengene nå.

-For å komme i gang igjen. -Hva med deg? Ble du skadet?

-Trenger du psykolog? -Nei.

Yrkesskadeforsikring. Ble noen ansatte skadd?

Jeg mistet to kokker og en oppvasker. En servitør ble truffet i armen.

Det er ikke tegnet yrkesskadeforsikring her.

-Den er faktisk lovpålagt. -Hva betyr det?

Den ansatte får ikke erstatning. Servitøren som ble truffet, -

- kan anlegge sak og kreve deg for et par hundre tusen.

-Det tror jeg ikke Louise gjør. -Nei, kanskje ikke.

Da skal jeg regne litt på det, så kommer jeg tilbake med sluttsum.

Du har tross alt vært heldig som slapp så billig fra det.

Du hører fra oss så fort som mulig.

-Hei. -Hei.

Dette er litt merkelig, men ...

-Jeg vil gjerne spørre deg om noe. -Ja vel?

-Hvorfor reddet du meg? -Hva mener du?

Fordi det er riktig å redde kvinner?

Nei, jeg tenkte ikke, jeg bare grep fatt i deg. Det var nok rent instinkt.

Det er jo det man gjør, ikke sant? Strekker ut en hånd.

Alle vil vel gjøre det?

Det sier vel noe om hvem vi er også? Hvordan vi reagerer.

Det vet jeg ikke. Det tror jeg ikke noen gjør -

- før man står i en sånn situasjon.

Hvordan har du det?

Jeg ... Det er litt mye akkurat nå. Vi ses.

Hva skal vi her?

Bare bli med.

Denne veien.

De har ikke vært her på lenge. Det er bare å gå inn.

-Vi kan ikke bare bryte oss inn. -Jeg ser i skuret.

Jackpot!

-Vi kan jo ikke det! -Jeg vet hva jeg gjør.

Sånn.

Slapp av, jeg bare kødder med deg.

Vi får lov til å være her. Det er den gamle naboen til mora mi som eier det.

Han er aldri her, så jeg får bruke det. Jøss, som du ser ut.

-Hva skal vi her? -Ta en prat. Jeg tror du roter litt.

-Hva er dette? -Vann.

-I bakgrunnen? -En borg.

Ja, Kronborg. Ser du hvor jeg er?

-På en ferge? -Bra. Ser du hva klokka er?

Hvis jeg er på svenskebåten klokka åtte om kvelden, -

- kan jeg ikke skyte noen på et torg i København klokka halv ni. Greit?

Så ikke ett ord til om hva jeg har gjort og ikke.

Hva kjørte jeg rundt med da? Det var jo våpen. De lå i veska.

Så du dem?

-Nei. -Du skulle bare hente ei pakke.

Så kjørte du deg bort.

Eller kanskje du ville ha en kaffe og stoppet?

-Er det ikke bare det du vet? -Jo.

Gjorde du noe annet?

Der kan du se.

Du har ikke gjort noe.

Greit? Sett deg, så lager jeg kaffe til oss.

Og hva gjør vi her, mener du?

Det er ikke forsvarlig for deg. Ikke har vi tid heller.

Jeg vil se hvor en sånn ung mann bor.

-Det er best vi kjører. -Det tar bare to minutter.

72 kvadratmeter.

Veldig lav husleie.

Utsikt over København og grøntområder. Han har gått på skole.

Hatt adgang til fritidsaktiviteter, psykologhjelp, ekstraundervisning.

-Er det et annenrangsliv? -Man vet ikke hva som ...

Nei, si hva i vårt samfunn som gjør Jamal Ahmad til en sint, ung mann.

Som mener at å skyte 19 mennesker kan være en passende straff.

Er det bygningene? Fostrer gettoer terrorister?

De fostrer også ingeniører, sykepleiere og hasjselgere.

Er det noe kulturelt, da?

-Hva skal gjengjeldes? -Nå høres du ut som en høyrepolitiker.

Jeg er høyrepolitiker.

Hva er det vi har, som dere mener dere ikke får?

Hvilket beger skal fylles?

-Dere? -Ja, dere. Fortell. Jeg prøver å forstå.

Du er jo den kloke innvandreren. Har ett bein i hver leir. Du må da mene noe?

Så fikk altså Marianne rett.

Ja, hvordan går det med konspirasjonen?

Prøver de å gå bak min rygg fordi jeg er skrøpelig?

Alle vet at du sliter med følelser nå.

-Og du gir dem rett? -Ja, hva gjør vi ellers her?

Bli med tilbake, er du snill. Det må ikke skje deg noe.

Hva kan skje?

Det som kan skje med meg, har visst skjedd.

Tar du med litt?

-Broren min kommer til å drepe meg. -Hvorfor er han så etter deg?

-Jeg tror han er skuffet. -Hvorfor det?

-Jeg er ikke den broren han drømte om. -Han er nok bare misunnelig.

Du har fått frihet, han har alt ansvaret. Han er fastlåst.

-Jeg er vel ikke fri. -Jo. Du har bare ikke oppdaget det.

Skal du ha? Bare ta.

Forsiktig, nå.

-Den er sterk. -Ja.

Den sparker skikkelig.

-Hei, hei. -Hei, du.

-Hva skjer? Hva slags skjerm er det? -Den vi alltid har snakket om.

-Den du alltid har snakket om. -Kom, jeg må vise deg noe.

Nei, Morten ...

Morten ... Den tror jeg du må prøve.

-Nei ... -Kom igjen.

Sånn.

Oi, den kledde du!

Hvor kommer alt det fra?

Dette er jo for flere tusen kroner.

-Hva er det som skjer? -Jeg har tatt ut pensjonen min.

-Nei, det har du ikke. -Jo, det har jeg.

-Det kan du da ikke! -Jo da, det gikk fint.

-Det sto litt over 700 000 der. -Hvorfor har du gjort det?

-Fordi vi skal dø. -Ja, men ikke i morgen.

Nei, jeg håper ikke det.

Og hva er dette? En safari?

-120 000? Du har ikke gjort det? -Jo.

Vi snakket jo om å gjøre det før ungene ble for store.

-Men vi må jo snakke om sånt først. -Nei, nå gjør vi det bare.

Du kan ikke bare bruke alt. Jeg vil gjerne ha hytte når jeg blir gammel.

God idé, vi kjøper nå. Vi vet ikke om vi blir gamle. Her.

-Skål! -Kan jeg låne litt penger, mamma?

-Ikke nå. Du kan ikke bare få og få. -Kom hit.

-Hvor mye trenger du? -200.

-Er det nok? -Ja ...

Så bra. Og skal vi ikke bare si -

- at vi setter en strek over det med oss to? Greit?

-Ja. -Fint. Spiser du med oss?

-Nei, jeg skal spise med Simon. -Ja vel. Ha en fin kveld.

-Du ga ham vel ikke penger fordi du slo? -Jeg orker ikke å være politi lenger.

Vi to. En mørk nattehimmel i Tanzania under en myggnetting.

Det er glovarmt. Ungene sover. Vi har drinker.

Gnuene går og promper i jungelen.

Nei, Morten ... Jeg tror du har blitt litt sprø.

Stopp. Nei, ikke her.

Stopp.

Stopp, stopp ...

Hva er det?

Hva driver du med?

Kom igjen, da!

Av med den! Du dør av varme.

Du er fri, mann! Du er fri, bror!

-Nei, for f...! -Ta det rolig!

Jeg har jobbet på lager. Jeg vet hvordan sånne virker.

-Kommer du deg ned nå? -Nei.

Lås den igjen.

Sånn!

-Hvor skal vi? -Den andre veien!

-Det er der borte mellom trærne. -Ja vel.

Jeg går og tar meg en røyk, Holger.

Hva gjør du her?

Jeg fikk ikke beskjed om at dere var på restauranten.

-Jeg trodde dere var ... -Så ergerlig.

Det er jo ikke første gang du har blitt borte.

Hvor i heite blir det av Elisabeth?

Stina syntes vi skulle gi det en sjanse til.

-Kan vi ikke prøve å ... -Bli venner nå som du er gammel?

-Jeg sloss for dere. -Nei, det gjorde du ikke.

-Men moren din fikk foreldreretten. -Du var ikke i retten engang.

Jeg visste jeg kom til å tape. Det var alltid kvinnene som vant. De tok alt.

-Fordi mennene ikke var der. -Nei.

-Det var bare en annen tid. -Så det er tiden som har skylden?

Unnskyld.

-Unnskyld. -For hva da?

-Hva sier du unnskyld for? -Det ...

-Det vet jeg ikke. -Nei, du har aldri skjønt noe.

Du har aldri skjønt hva det vil si å være far. Vi kalte deg den usynlige mannen.

Ikke fordi du kunne artige triks, men fordi du bare var luft. Det er du ennå!

Hvor blir det av henne, for faen?

Det er ikke greit å la være å møte opp! Kjerring!

-Har urnen kommet? -Nei.

Beklager, da må vi utsette det.

Claus ...

Claus ...

Kan vi ikke prøve?

Han hater meg.

Nei. Ingen barn hater foreldrene sine på ordentlig.

Hvorfor skulle han ikke gjøre det når man har vært usynlig?

Men du har jo prøvd?

-Jeg kunne godt ha prøvd mer. -Det er ikke alltid man kan det.

Jeg har en sønn selv.

Har du det?

-Er det så rart, eller? -Nei, jeg trodde bare ikke du var mor.

Nei. Men vet du hva?

Det er temmelig mange som har sagt at jeg ikke er noen særlig god mor.

-Det er derfor jeg ikke ser ham så ofte. -Hvor er han?

-En stor pommes frites, ikke sant? -Jo.

-Det er bilde av meg overalt! -Ta det rolig. Ikke her.

-Jeg er ettersøkt. -Vi tar det etterpå.

-Fjeset mitt er overalt. -Vi kjører nå.

Hei.

-Hva gjør du her? -Ville høre hvordan det går.

-Da kunne du sendt en SMS. -Jeg har holdt på med forsikringene.

André hadde glemt å forsikre arbeidstakerne.

Men jeg vil gjerne hjelpe deg. Du kan få 30 000 når du kommer tilbake.

Jeg skal aldri tilbake dit!

Jeg sier bare at du får kompensasjon når jeg åpner igjen.

Tror du noen vil spise koteletter der så mange har blitt skutt?

-Vi kan ikke stoppe verden. -Verden har stoppet!

Hei, da er jeg klar. Skal vi ta en prat?

Nikolaj? Hei!

Blir du med?

Jeg trodde ikke du fikk komme. Du kan sette deg der.

Jeg har tegnet deg.

-Det likner ikke på meg. -Det er deg. Du gir meg kaken.

Så store hender. Jeg ser ikke noen kake.

I dag sa en gutt at jeg ble skutt. Ble jeg det i ulykken?

Det var ingen ulykke, det var et terrorangrep.

Hva? Jeg husker ikke noe. Kan du ikke fortelle om det?

OK. Vi var jo på restauranten, alle sammen.

Så kom to menn inn med veldig store pistoler og fyrte av.

En av kulene traff deg.

Får jeg se hvor?

-Gjør det vondt? -Så de skjøt meg?

Du ble i hvert fall truffet. De lappet deg sammen på sykehuset.

Og nå er vi liksom her.

Jeg må ta denne.

Nikolaj Bertelsen, takk for at du ringer tilbake.

Ja? Ja.

Jeg er jo forsikret, det sa du jo selv.

Det kan ikke stemme.

Så den dekker ikke at psykopater raserer forretningen?!

Hvem ringer jeg for å få pengene igjen? IS?!

-Hva var det? -Jeg får ikke penger for restauranten.

-Det var synd. -Jeg må gå.

Bli her litt til, da. Please!

Bare litt til.

Du kan sitte her.

Sånn.

-Da er du hjemme. Jeg må gå. -Du, hør her ...

Du kan godt sove på lagerrommet i natt. Jeg skal ikke si noe.

Kult. Skal vi si at du spanderer frokost på statens regning i morgen?

Hei.

Hei.

Hva driver du med?

-Ingenting, jeg bare ... -Står du og kikker inn vinduet?

-Nei, jeg bare gikk forbi, og så ... -Hvorfor ser du på dem?

-Kjenner du dem? -Det er søsteren og svogeren min.

-Bor de sammen? -Jeg vet ikke. Kanskje.

Han er i hvert fall ofte der til å være skilt.

Men det er ikke hans sønn. Han er min.

Det er sønnen min. Billy.

Din sønn?

De bare passer ham.

Er han en god far?

Ja, det er han nok.

-Kan vi ikke bare dra til Tyskland? -De har stengt grensen.

Sverige eller Norge, da? De kan jo ikke lete overalt.

-Snakk med dem. Du har ikke gjort noe. -Hvordan kan du si det?

Fordi det er sant! Hør etter!

Du har ikke gjort noe annet enn å hente en pakke!

Bilen stoppet, og du tok en kaffe.

Gjenta! Kom igjen, gjenta!

Jeg kjørte inn til byen for hente en pakke. Så tok jeg en kopp kaffe.

Jeg dro inn til byen for å hente en pakke. Så tok jeg en kopp kaffe.

-Det går jo fint! -Nei!

-Jamal! Det skjer ikke noe! -Jeg vil ikke i fengsel!

Pust rolig, mann.

-Slipp meg! -Slapp av, mann.

Jeg passer på deg. Ikke sant?

-Hallo? -Telefonen er på. Vi vet hvor han er.

-De omringer området nå. -Ring så fort dere har ham.

-Politi! -Opp mot gjerdet!

Spre beina!

Beina fra hverandre, armene ut.

Stå helt stille.

Du får en drakt, den tar du på deg. Pent og rolig.