Original subtitles

Copyright (C) NRK

Norske tekster: Mari Andresen

Greit, nå kan du åpne dem.

Gratulerer, vennen min!

Er den ikke fin?

Den er ikke helt ny, men den går som bare det.

Det kan du ta vekk hvis du vil. Det er bare noe jeg har hengt på.

Var den fin nok? Kan du bruke den?

Gratulerer med dagen, vennen min.

Ja, Marie! Så tøff du er!

-Ballongene er også fine. -Du elsker jo hjerter.

-Men de må av før vi drar. -Kan jeg ha dem på rommet?

Sang de for deg i dag?

-Oi, da. -Å, mamma ...

Den dro visst i forveien til Tivoli. Den er nok der når vi kommer.

Denne fester jeg i senga di. Vær forsiktig hvis du skal sykle.

Kan vi ta en prat?

-Jeg ville bare si unnskyld. -For hva da?

For det i går. Jeg tenkte meg ikke om, jeg skulle blitt med.

Hva faen driver du med?

Ja. Det er greit.

OK.

Faen!

-Hei. -Hva gjør du her?

Jeg må skifte til kretsmøtet i kveld. Og vi kan ta en prat.

Hvorfor er det like kaldt her? Fikset ikke rørleggeren det?

-Bilen hans ble jo stjålet. -Det var i går. Bestilte du ikke ny time?

Faren min er snart 90. Vi kan ikke spise i minusgrader!

-Kan du ikke sette deg? -Nei! Jeg må finne et sted å spise.

Hei. Har jeg fått feil nummer? Jeg skulle til restaurant Roux.

Jaha, så dere heter Svin nå?

Ja, vi prøver det.

Vi blir tre. Kl. 18.

Ja, det er dette nummeret.

Takk skal du ha. Hei.

-Jeg trodde du visste hva du sa ja til. -Elisabeth ...

Jeg vil ikke mer.

Jeg vil ikke mer. Da du ble syk, skjønte vi at livet er skrøpelig.

-Det har jeg ikke glemt. -Jo! Og det er kanskje like bra.

Jeg har gått på akkord med alt mulig i vårt liv på grunn av jobben din.

Men nå er det min tur. Jeg trenger å føle meg viktig.

-Jeg vil ha tid og ubetinget kjærlighet. -Du har min ubetingede kjærlighet.

-Det lover jeg. -Jeg flytter til Møn.

-Hva betyr det? -At vi skal leve hver for oss.

Med mindre du følger etter meg, da.

Men det gjør du vel ikke?

Se på meg. Du gjør ikke det?

Stina ...

-Stina, hør. Kom hit. -Nei! La være.

Jeg bestiller flyttebil. Tove, kom her!

Ja, selvfølgelig.

Holger til Svin klokka 18. Ja, det skal jeg si.

-Kan du gi meg en hånd? -Ja. Jeg må legge på.

Hei, Holger. Du er tidlig ute. Bilen har ikke kommet ennå.

Heller det enn å komme for seint. Flere her kunne lære litt av det.

-Gleder du deg? -Hva?

Vel, det må bare gjøres. Testamentet og sånne ting.

-Det må være orden i sakene. -Ba hun deg ikke på middag?

-Sønnen min også. -Har du en sønn?

Ja. Jeg har ikke sett så mye til ham.

Jeg har jo vært bortreist.

-Få sjåføren til å underskrive her. -Ja.

-Jaså, du. -Jeg har faktisk ikke sett ham på 15 år.

Det er lenge. Da har dere mye å snakke om.

Jeg vet ikke hva jeg skal si til ham.

-Du kan begynne med å si unnskyld. -Unnskyld?

-Hvorfor skulle jeg si det? -Jeg vet ikke.

Det kan være en fin måte å starte mange samtaler på.

Har du tatt med noe til henne?

Nei. Burde jeg det? Har hun sagt det?

Nei, men det kunne jo vært hyggelig å ha med seg noe.

Se her!

-Takk! -Ingen årsak, Holger.

-Da må du ha en hyggelig kveld. -Ja.

-Hvor skal jeg kjøre? -Hent pakken, så får du adressen.

Ikke ring dette nummeret igjen.

Hva er det, pappa?

Jeg kan hjelpe deg med ølfatene. De ser tunge ut.

Nei, jeg tror jeg fikser det.

Selv om du ikke får jobben tilbake, er det viktig å vise at man er til å stole på.

Klart det.

-Får jeg skifte i fred, eller? -Selvfølgelig.

Jeg er glad i deg. Du vet det?

Ja.

Bra.

-Vi ses, da. -Ja, vi ses, du.

-Hei. -Hei!

-Hva gjør du her? -Jeg var i nærheten, så ...

-Har du konsert? -Nei, men du kunne ikke komme til meg.

Muhammed og fjellet, vet du ...

-Jeg hadde tenkt å be deg på middag. -Middag? Jaha.

-Jeg visste jo ikke at du kom. -Du skal noe annet!

Ja, jeg har et møte, men det skal jeg ordne.

-Kan du det? -Ja da, ikke noe problem.

Jeg ringer med en gang.

Hei, Peter. De ringte fra skolefritidsordningen nå.

Emilie har falt ned fra en huske.

Nei, ikke noe alvorlig, men jeg må dra ut dit. Ja.

Jeg skal se på det i morgen. Bra. Hei.

Jeg brukte barna som unnskyldning. Er jeg helt forferdelig?

Ja, du er et dårlig menneske, men du er mitt dårlige menneske.

-Jeg var der da jeg var fire. -Det husker du vel ikke?

-Jeg husker jeg prøvde svanene. -Husker du det?

Men i dag vil jeg prøve alt. Den gamle berg-og-dal-banen.

Demonen, pariserhjulet og båtene.

Marie, vennen min, vi har ikke all verdens penger.

Vi har til inngangsbillett og tre ting.

Så kan vi dra på Bamse Bjørn-lekeplassen etterpå.

Den er jo for småbarn.

Da drar vi innom restauranten. Noen tipset godt i går.

-Vi kan hente min andel. -Nei, det går bra.

-Kanskje vi kan kjøpe turpass? -Nei, vi skal ikke dit.

Jo, vi rekker det før Tivoli. Kom, nå.

Kom!

-Jeg skal hente en pakke. -Ja. Har du nummeret?

Der.

Hei, du ...

Jeg må registrere den.

Skriv under der nede.

Turesensgade.

Hei, Jeanne. Det er Nikolaj fra Svin.

Det er flere som har blitt syke her.

Så jeg lurte på om du kunne komme. Er du også syk?

Flott ... Eller god bedring. Vi ses. Hei.

Faen også.

Bare 120 i tips? La ikke vennene dine i en 500-lapp?

Bli her og hjelp meg. Alle er syke, og det blir nesten fullt.

Jeg skal på Tivoli med Marie. Hun blir ni år i dag.

Vi åpner om en halvtime, og jeg trenger en pangåpning.

-Vær så snill! -Ikke mitt ansvar at folk er syke.

Du får 1500 ekstra. Dere kan feire bursdag i morgen.

-2000 ekstra. Svart! -Jeg kan ikke, jeg har lovet henne det.

3000.

-3000 svart? -Ja, men da begynner du nå.

-Hun står ute og venter. -Få henne inn, men ikke på kjøkkenet.

-Hvorfor har de ikke fått brød og fett? -De får det nå.

-Hva mangler? -Brød og fett?

-Tempo! -Ja, sjef.

-Skal vi kjøre nå? -Nei. Vi setter syklene her.

-Hva skal vi? -Kom, så går vi inn.

Vil du ikke sitte i sjefsstolen?

Vet du hva?

I morgen drar vi i Tivoli som det første vi gjør.

Med pass, burgere, softis og hele pakka.

Men det er jo i dag jeg har bursdag på ordentlig.

Jeg vet det, vennen min.

Men med pengene jeg tjener i kveld, kan vi kjøpe en splitter ny sykkel til deg.

Men jeg liker den røde.

Det er best du blir her på kontoret.

Jeg kommer opp med mat til deg.

Hei. Da kommer det litt til dere.

-Skal vi kjøre? -Nei.

-Jeg har en avtale med min datter. -Har du ringt?

Jeg har glemt telefonen min.

-Kanskje det er feil adresse? -Nei, navnet hennes står jo der.

Unnskyld. Bare et øyeblikk.

-Bor ikke Stina her lenger? -Jo. Svarer de ikke?

Kanskje hun har reist til Møn? Hun gjør ofte det i helgene.

Han gidder ikke å ta den engang.

Jeg trodde virkelig han ville komme denne gangen.

Han er vel fremdeles like selvopptatt.

-Han er redd. -For hva da?

Hva tror du om denne?

-Den ser hyggelig ut. -Ja.

-Eller der. -Kanskje vi ikke skal på restaurant?

Kan vi ikke dra rett på hotellet og bestille noe fra romservice?

Etterpå. Vi må snakke sammen.

Greit. Jeg spør.

-Hei, har dere et ledig bord nå? -Dessverre, ikke før ni.

-Skal vi ta et glass vin i baren? -Nei, jeg er kjempesulten.

Vi sjekker her.

Hei. Har dere plass til to?

-Jeg vet at du helst ikke vil se ham. -Nei. Jeg gjør dette for din skyld.

Fordi du ikke greier å gi slipp. Du vil alltid at det skal ende godt.

Det er han ikke verd, jenta mi.

Det er bare alt sammen!

Og Elisabeth.

Hva er det med henne?

Jeg har gått fra henne.

Nei, altså ...

-Stina, dere har vært sammen i ... -Hun tar gjenvalg.

Jeg orker ikke mer.

-Hvor er hun nå? -På en restaurant som heter Svin.

Med sin fascistfar og selvgode bror. Disse nye navnene ...

Hvorfor heter den Svin? I gamle dager het det Den Gylne And eller Panorama.

Nå heter det Geni eller Idiot.

-Hvis hun er der, hva gjør du her? -Det er jo kretsmøte.

-Si at du er syk. Helge kan ta det. -Helge ...!

Elisabeth, du er en idiot hvis du lar henne dra.

-Du fungerer ikke uten henne. -For noe vrøvl.

Ring Helge, da.

-Jeg har avvist tre par. -To ganger tapas til bord ti.

Har du sett hvem som sitter der nede?

Lisa Karlsson, sangerinnen. Hun er knallgod.

Der. Henne skulle jeg gjerne vært.

Hun er så pen. Fin hud og pen mann.

-Kjør på! -Ja da.

Du kan ikke stå her!

Kom igjen, da!

-Hvordan går det med Casper? -Jeg har en ny nå. Kristoffer.

Jeg skrev jo på profilen min ...

Venninnen min fant seg jo kjæreste. Hun har to barn og en gård.

Har du tenkt på bryllupsmenyen?

Hva faen holder du på med?

Nei, dette går ikke!

Her kan du ikke være.

Du har bursdag, ikke sant?

Har du fått kake?

Da ordner vi det. Kom.

Kom, da.

Da får du den beste plassen vår.

Jeg må ut på kjøkkenet. Spis sjokoladen imens.

-Er det noe alvorlig? -Nei da.

Nå er jeg spent.

Det er Annika. Det kan være noe ...

Med barna? Ja, bare ...

Hei, Annika.

Hei! Hei! Hei!

Det er enveiskjøring her!

I helvete ...

Bra, gutten min! Jeg er stolt av deg!

Vi ses, pappa.

Kom igjen, da!

Kom igjen! Faen!

Ser jeg sliten ut? Jeg gjør det, ikke sant?

Det tror jeg hun gir blaffen i, bare du er snill.

Ja.

Der er Elisabeth.

-Skal jeg bli med? -Nei da. Det tar bare to minutter.

Gratulerer!

Liker du Cola?

-Hei. -Hvor er faren din?

Han kunne ikke likevel.

-Ja, jeg var dum som trodde på det. -Jeg er visst heller ikke så begavet.

Jeg har ikke passet ordentlig på deg.

Unnskyld. Og det mener jeg virkelig.

Jeg har bil, hvis du er klar til å dra.

Jeg trodde ikke justisministeren kysset midt på gata.

Så var det kake til bursdagsbarnet. Vær så god.

Takk.

Sånn.

-Hva ønsker du deg? -Jeg vet ikke.

Ønsk deg noe før du blåser det ut.

Trekker du deg?

Jeg ser at enkelte ting må endres, og at det ligger på meg.

-Men? -Jeg kan ikke trekke meg akkurat nå.

Men vi kan vel finne en måte å være sammen på?

Det holder ikke!

Det holder ikke lenger. Du må velge meg.

Det står så mye på spill.

Vil du vise meg at vi betyr noe, velger du bort det andre nå.

Jeg glemmer at egoet ditt aldri bøyer av.

Og jeg glemmer at du aldri ser ting i et større perspektiv.

Du har vel ikke noe mat?

Jeg kan se om vi har noen rester.

-Skal vi kjøre? -Et øyeblikk.

Ut! Ut! Ut! Kom! Det er en dør her borte!

-Gå inn! Gå inn, da, for helvete! -Lukk døra!

-De skyter jo! -Kjør, Kim! Kjør!

Slipp! Jeg må ut!

Vent på meg! Vent på meg!

-Snu! Det er en ordre! -Rolig.

Slipp meg nå! Kim, snu! Slipp meg!

-Ta det rolig, Elisabeth. -Nei!

Du kan ikke åpne døra!

-Jeg må ut til datteren min! -Hysj!

Denne veien! Kom!

Ut! Løp! Løp! Løp, løp!

Philip! Philip!

Ned, ned, ned!

Kom! Inn, inn!

Faen ...

Hysj!

De kommer.

Faen! Reis deg opp! Kom!

Jeg skal hjelpe deg. Kom igjen!

Kom igjen, reis deg opp!

Kom igjen!

Nei!

Elisabeth.

Elisabeth.

Hysj!

Rolig.

Hei.

-Det går nok bra, ikke sant? -Jo.

-Du skal nok klare deg. -Ja.

Plassen er sperret av. Assistanse er på vei. Hold dere vekk fra plassen.

Hold dere innendørs. Ikke gå i nærheten av plassen.

Nei! Du skal ikke ut!

-Jeg må ut til datteren min! -Nei, du skal ikke ut!

-Mamma? -Marie?

-Marie! -Mamma!

Ikke lukk opp! Hold dere vekk fra plassen.

Plassen er sperret av! Hold dere vekk fra plassen. Vi gjentar: Hold dere vekk.

Albert?

Albert?

Albert!

Albert!

Nei! Nei, nei.

Albert?

Hallo! Albert!

Albert? Har du sett Albert?

Hva? Er Albert her?

Han skulle levere noen ølfat. Albert! Er Albert her?

-Nei. -Er du sikker?

Ja. Ja.

Vi trenger hjelp her nå! Vi trenger hjelp!

Hei. Hei, lille venn. Hører du meg?

Hører du meg? Hører du meg?

Hei! Jeg trenger bilen din! Få nøklene!

Hold dere innendørs! Ikke lukk opp.

Det går ikke. Jeg ... Jeg kan ikke gå.

-Hva? -Hjelp meg ut herfra. Jeg kan ikke ...

-Hva har skjedd? -Vet ikke. Det var skyting der borte.

Det hørtes ut som kinaputter.

Hvor er Philip?

Philip? Lukk opp.

Philip, du kan åpne nå.

Philip, lukk opp!

Du må få opp ...

-Ned! På gulvet! -Det er min restaurant. De er borte.

-Klart! -Klart!

Hei! Hei!

-Hun er skutt i magen! -Legg henne her.

Kjør!

-Marie? Marie? -Kom.

-Har du sett datteren min? -Vi leter. Vi gjør alt vi kan.

Dere har ikke funnet henne? Hun har langt, brunt hår.

-Rolig, nå. -Omtrent ned til skuldrene.

-Åtte år. Nei, ni år i dag! -Vi skal nok finne henne.

Sett deg ned. Vi må se på armen din. Slapp av og pust rolig.

Har du sett skoene mine?

Hallo! Har ingen sett skoene mine?!

Politiet har frigitt bilder av de antatte gjerningsmennene.

Politiet leter etter to menn mellom 180 og 190 cm.

Begge hadde mørke klær og hette- gensere. Den ene hvite joggesko.

Flere øyevitner forteller altså om skyting på restauranten bak oss.

-Mange er såret, flere omkommet. -Jævla terrorister.

Ambulansene fortsetter å komme. Politiet patruljerer området.

Holger? Holger!

Sønnen din ringte nå.

Vi må snakke sammen.

Det skal ligge en liten jente her. Unnskyld, en liten jente? Marie?

Ja, de opererer henne nå.

-Det var jeg som kjørte henne hit. -Var hun våken da du ...?

Ja.

Jeg fant henne ikke! Jeg ...

Jeg prøvde!

Jeg greide ikke å finne henne!

-Er vi sikre? -Vi kan ikke si at det er terror.

-Tyder det ikke på det? -Vi aner ikke hvem de er.

-De ropte ikke noe religiøst eller politisk. -Men fremgangsmåten. 12-13 døde.

-Kanskje flere. -Si at det etterforskes som terror.

Greit. Jeg gjør meg klar og går på så fort som mulig.

Er hun død?

-Vi går inn ved siden av. -Nei! Si om hun er død!

Si det nå! Nå!

Vi tømmer rommet. Ut, alle sammen. Så fort dere kan.

Litt fortere. Kom igjen.

Stina ble truffet i magen som en av de første.

Hun greide å krabbe ut til bakdøren før hun mistet bevisstheten.

Men da redningsfolkene kom, var hun død.

Det gjør meg svært vondt, Elisabeth.

Nei!

Nei, nei!

Nei, nei, nei, nei!

Å, lille venn.

Du kan godt åpne øynene nå, vennen.

Du kan godt åpne øynene nå.