Original subtitles

- og dets fall.

Vi n�rmer oss sannheten -

- dersom vi innser at b�de tilblivelse og fall hadde flere �rsaker.

I �r 180 e.Kr. f�rte keiser Marcus Aurelius sine legioner -

- mot germanske stammer langs Donaufronten.

J�rtegnene er d�rlige, C�sar.

Jag fant ikke dens hjerte.

Som barn var min hemmelige frykt at natten ikke skulle ta slutt.

At vi ville leve i m�rket livet ut. Da var frykten liten.

Likevel st�r sola alltid opp, og det vil den gj�re igjen.

Du hevder det, ja.

Som om natten hvisker: "Bli med meg vestover, sov i evighet."

"Hva kan en ny dag gi deg?" Hva gir en ny dag deg, Timonides?

Varme ... liv ... farge ...

Mennesker ...

Se, C�sar ... Sola.

Som du forutsa. Jeg gratulerer deg, Timonides.

- Timonides! - Livius!

- Hvordan g�r det med Keiseren? - Vel ...

- og levd under vanskelige forhold. 2: Marcus Aurelius er ikke robust ...

Soldatene sp�ker om at sp�r man Timonides om datoen, -

- f�r man en forelesning i almanakkens historikk.

De er vel?

Hver regent i riket venter nede i dalen.

Din gode venn Commodus ... Fortell om ditt siste felttog i skogene.

Det var like f�r vi tok Balamar, lederen deres, flere ganger.

- Om noen dager har De hans hode. - Hva skal jeg gj�re meddet?

- F�r ham til meg i live. - Men han er barbarenes hjerte!

S� f�r deres hjerter til meg! Jeg vil snakke med ham.

Romerriket har eksistert i tusen �r. La oss slutte fred med "barbarene".

F�r denne Balamar hit. I live. Og det fort.

Det ryktes at Lucilla var her. C�sars datter.

C�sars datter, ja ...

Som duen frykter �rnen, som lammet frykter ulven, -

- s� tynges mitt hjerte av frykt.

Moder Vesta, Romas evige mor, hjelp meg. Gi far helsen tilbake.

Vern oss mot de farer som truer riket.

La det bli fred over hele Romerriket.

Lucilla ...

Livius ...

Lucilla, du er s� vakker.

"Du er vakker" ... Hva betyr det?

Det er s� lenge siden. Jeg hadde glemt det.

- Hvorfor traff du meg ikke i Roma? - Du ville visst ikke ta imot noen.

Jeg trodde jeg ville finne fred om jeg levde atskilt fra verden.

Jeg har ogs� v�rt ensom.

N� er jeg her, Livius. Om min fars helse forbedres, -

- og om dine milit�re plikter tillater det, -

- kan vi treffes. Om du vil.

Det vil jeg.

- Mitridate, konge av Petra. - Velkommen, Mitridate og Petra.

- Costobacus, konge av Omnia. - Hill, Costobacus, konge av Omnia.

Serverus, prokonsul av Judea.

Afrika ...

- Velkommen. - Virgilianus, prokonsul av Syria.

Marcellus, stattholder av Egypt. Marcellus, keiserens venn.

Hvem er n� dette, Timonides?

- Virgilianus, prokonsul av Syria. - Hjertelig takk, Timonides.

Virgilianus, keiserens venn.

Velkommen.

- Perikles, prokonsul av Athen. - Perikles av Athen.

Roma er be�ret av Sohamos, kongen av Armenia, sitt n�rv�r.

Armenia ser frem til enda tettere b�nd med Roma.

Pertinax, Britannia.

Velkommen, Pertinax og Britannia.

Hill C�sar! Hill C�sar! Hill C�sar!

Stattholdere, konsuler, fyrster!

Dere har kommet fra Egypts �rken, Armenias fjell, -

- Gallias skoger og Spanias sletter.

Dere ligner ikke hverandre, har ikke like kl�r, -

- synger ikke samme sanger eller tilber samme guder.

Likevel, som et tre med frodig krone og svarte r�tter -

- er dere enheten som er Roma.

Og se Romas storhet.

Ett her i nord, som skiller oss fra de som kalles barbarer, -

- og ett i �st, Persia.

Bare p� disse to grensene finner man murer, palisader, -

- festninger og hat. Slike grenser �nsker ikke Roma.

Roma �nsker og trenger menneskelige grenser.

Vi har m�ttet utkjempe lange kriger. Deres byrde har v�rt stor.

Vi st�r n� ved veis ende. Her, innenfor v�r rekkevidde, -

- venter gyldne �rhundrer med fred. En sann "pax romana".

Hvor enn dere bor, hvilken hudfarge dere enn har ...

- til romersk statsborgerskap.

Ikke lenger provinser og kolonier, men Romerriket overalt!

En familie av jevnbyrdige nasjoner. Det erdetsom venter oss.

M�tte gudene p�skynde den dagen.

- Far, du har et langt liv foran deg. - D�den h�rer med.

- L�rte du ikke det p� skolen? - Jeg tillater ikke at du forlater meg.

Snart blir denne blodsdr�pen, disse bena, -

- dette nettet av nerver og vener, til st�v. Jeg ha ikke noe valg.

Likevel ...

Tiden er knapp. Det er �n avgj�relse jeg ikke lenger kan utsette.

Livius, det er mitt �nske at du blir min etterf�lger.

Jeg akter � presentere deg �pent for rikets ledere som min etterf�lger.

Men du sa selv at det kreves en som kan forandre, finne nye veier.

En mann av Romerrikets 10. �rhundre. Jeg kjenner bare krigens vei.

- Hvordan bli venn med barbarene? - Du finner nye veier.

Han burde ha modnet til ansvaret, men lokkes av spill og gladiatorer.

Du har selv brakt meg inn i familien. Commodus og jeg er som br�dre.

Jeg er ogs� glad i Commodus. Men det er bare f�lelser.

- Personlige f�lelser. - C�sar, prins Commodus hilser.

Han befinner seg i sn�landskapet, to dagers ferd herfra.

- Kanskje jeg b�r m�te Commodus. - Ja, dra og m�t ham.

Tenk p� mine ord. Men husk, mine dager er talte.

Selv om Commodus er min bror, hadde jeg gjort som deg, far.

- Ville du ogs� ha valgt Livius? - Ja.

Ja ...

Men ... hvorfor tvilte han?

Hadde han ikke tvilt over et s� stort ansvar, ville jeg ikke ha valgt ham.

Kom og sett deg.

F� se p� deg.

Er du lykkelig?

- Du virker ganske lykkelig. Men ... - Men hva, far?

Jeg er urolig over ryktet om at du vil trekke deg tilbake til Vestas tempel.

Det er for enkelt � se livet som enten vakkert eller f�lt.

- Men en stund s� livet bare f�lt ut. - P� grunn av din mor?

Det var �yeblikk med lykke. Men hun s�kte kj�rlighet andre steder.

- Siden hun ikke kunne elske meg. - Du, finest og st�rst av alle menn.

Er det slik det m� v�re? Bare �yeblikk av lykke, og s� svik?

Vi m� pr�ve � forst� andre mennesker.

- Forst� ondskap og svakhet? - Til og med det.

Du har livets gave, Lucilla, -

- men du krever for mye av det.

L�r deg medynk, medf�lelse.

For deg selv ogs�.

Medynk og medf�lelse for deg selv.

- Fremtiden stiller store krav til deg. - Far ...

Livius!

Livius!

Commodus! Commodus!

Livius!

Gaius Livius, kriger og sj�farer!

- Commodus, romeren over alle! - Jeg har savnet deg.

- Er du vel? - Som alltid.

- Jeg har mye � fortelle. - Jeg �g.

Vi er mange fra Roma. Vilianus, Niger, Claudius ...

Far ...

- Jeg har sett for lite av deg. - Det var ikke mitt �nske.

- Krigen har v�rt endel�s. - Fordi du har v�rt for mild.

- Jeg hadde kriget annerledes. - Det er mye vi gj�r forskjellig.

Du skulle ha v�rt oftere i Roma. Det er en helt ny generasjon der.

- Er jeg gammel og senil n�? - Roma er forandret.

- Jeg trodde du var blitt vestalinne. - Og overgi Roma til deg og atletene?

- Du er vel trett? - Og t�rst.

Vi snakkes snart.

- La oss f� noe vin. - Tribun Polivius og Victorinus.

- Vi har kjempet i fire felttog sammen. - Verulus, Romas fremste gladiator.

Han har overlevd over hundre kamper. Vi skal krige for dere.

- Gladiatorer som soldater? - Vi skal l�re legion�rene � drepe.

La oss f� oss noe vin!

Marcus Aurelius, v�r keiser ser ikke bra ut.

Det gj�r sjelden en d�ende mann.

Dere visste at han var d�ende, Hva annet ville lokke dere fra Roma?

Med deg, Livius, har jeg det bra. Jeg f�ler meg trygg.

- Du m� aldri forandre deg. - Det synes keiseren jeg burde.

Livius! Et �yeblikk antok ditt �rlige soldatansikt filosofens mine.

Slutt � tenke. La oss drikke.

- Som i gamle dager? - Som i gamle dager.

Har du lest logikk? Vet du hva et dilemma er?

Et dilemma er ...

N�r det bare fins to muligheter, og begge er umulige.

Det er et dilemma.

Drikk med meg.

Livius ...

Min venn, min bror ...

Noe plager deg. Hva er det?

Din far ...

... har bedt meg om ...

... � bli hans etterf�lger.

Min egen far ...

Men jeg er hans s�nn.

Han m� hate meg dypt.

Han hater deg ikke.

- Be meg avsl�. - Be deg?

H�rer du n�ye er, h�rer du gudene le!

- Jeg h�rer dem ikke le. - Du gj�r som gudene bestemmer!

Noe for deg. Hun tenker.

Livius?

Livius!

Lucilla?

Lucilla!

Er du ferdig med Commodus? Og med vinen?

Min verden f�les fremmed. Jeg er usikker p� hvor jeg st�r.

�n ting er jeg sikker p�. Jeg elsker deg, Lucilla.

Hvis du er s� sikker, hvorfor har du dr�yd det s� lenge?

Jeg har nok visst det i alle �r. Visst at dette ville skje.

Visst, men likevel ikke visst.

Visst og ikke visst ... Hvordan?

Du har v�rt med meg overalt. Jeg tok deg med ut i krigen.

Du var med meg p� de kalde slettene.

- Men dette vet du. - �, ja, Livius.

Du var med meg ogs�. Alltid.

Iblant ville jeg flykte fra livet.

Jeg gjorde det ikke, for jeg sa til meg selv ...

... at du en dag ville v�re hos meg.

Jeg vil v�re hos deg resten av livet.

Jeg elsker deg.

Gj�r du virkelig det, Livius?

F�r ham hjem til meg i god behold. F�r ham snart hjem til meg.

La ham elske meg for alltid.

G� bak fiendens linjer. Vi legger en felle for Balamar.

- Jeg leder angrepet. - De f�rste blir brukt som lokkemat.

Mange vil d�. Det blir s�rlig farlig for deres leder.

Vi g�r inn f�rst som din lokkemat. D�r jeg, er ikke gudene med meg.

Og Livius, min venn, min bror, -

- vil du ikke lettes for en stor byrde?

P� ordre g�r dere frem. Dypere og dypere inn i skogen, -

- inntil barbarene tror de kan angripe uten risiko.

Dere holder stand til vi g�r frem og lukker fellen.

Vi skal holde stand.

Balamar!

Far ... Far!

Det er bestemt, Lucilla.

En del av Roma, en vakker del, vil bli Armenia.

Lucilla, jeg vil at du skal ta vare p� disse nedtegnelsene fra felttoget.

Jeg lover � passe p� dem, far.

Jeg har pr�vd � overbevise meg selv om at min uro for riket er grunnl�s.

Men det er den ikke. Faren truer oss fra �st.

Vi m� inng� en allianse som viser hvor h�yt vi verdsetter de �stlige provinser.

En allianse med Armenia.

- til kongen av Armenia.

Jeg hadde h�pet p� gudenes gunst.

Far, du vet bedre enn noen annen hva et kj�rlighetsl�st ekteskap betyr.

Ja. Det gj�r jeg ...

Jeg vet du elsker meg ...

Om du n� ber meg, -

Det har jeg.

Og du fant ingen?

Nei. Jeg fant ingen.

Derfor m� det skje.

Slik straffes feighet!

Slutt med dette! Slutt!

- Om de v�ger. Se hvem som er feig! - Flytt deg.

- Ingen r�rer Verulus! -Jeger sjef for Nordarmeen!

- Fortsett med avstraffelsen. - Jeg tillater det ikke.

- G� tilbake. - Det kan jeg ikke.

- Ja, j�rtegnene har v�rt d�rlige. - For hvem? For oss? For Roma?

Her kan vi snakke uhindret.

Er keisermord en liten sak?

Mord?

Keiseren ligger for d�den. Han vraker Commodus og innsetter Livius.

Drepe keiseren ... Vet Commodus noe om dette?

Keiserens garde er alltid i n�rheten. Hvordan kan det gj�res?

Det er lett. Alle vet at keiseren elsker frukt. Epler.

Skj�r et eple med det, tilby keiseren den giftige halvdelen, -

- spis den andre halvdelen selv, og ... lenge leve keiser Commodus.

Det kan gj�res foran hundrevis av vitner. Ingen blir mistenkt.

Hvem tar keiseren imot frukt fra? Hvem st�r ham n�r nok?

- Jeg. - Du? Du er blind.

Hvem passer bedre enn en blind?

Er du mann nok til � verdsette ironien, Marcus Aurelius?

Se da hvordan Romerrikets keiser har blitt en slave.

Hvem eller hva er din herre?

Slave!

Et lite punkt i siden, knapt st�rre enn et hvetekorn.

Hva nytter din visdom n�? Intet svar?

Og de mange timers samtaler med din venn Timonides.

Det burde forberedt deg p� dette. Men du er ikke forberedt.

Hvorfor ikke?

I alle samtalene glemte du d�den?

Eller inns� du at din visdom ville komme til kort i dette mysteriet?

Erkjenner man det, blir all annen kunnskap og ferdighet meningsl�s.

Da hadde du aldri tenkt og lest, snakket og undret deg.

Det er kanskje like bra.

For om ikke mennesket tenker, leser, snakker ...

Fremfor altsnakker... s� er det ikke lenger menneske.

N� er han her. Fergemannen skal f�re meg over den m�rke elva.

Jeg er ikke klar for deg.

Ett �r. P� kortere tid rekker jeg ikke gjennomf�re det.

Jeg s�ker ikke nytelse, venner eller kj�rlighet.

Jeg snakker bare om Roma. Om Romerriket, om hele verden.

Fremtiden ... Jeg er forberedt p� � leve i smerte.

Ett �r betyr ingenting for deg.

Grove, dumme ting. Enda var det jeg som sa:

"Er det ikke i fikentreets natur � gi fiken, i biens � gi honning -

- og i l�vens � angripe lammet?"

S� det er i tingenes orden at du skal hente meg.

Tilgi meg, fergemann. Jeg forsto ikke at du er blind og d�v.

Men jeg vil si deg dette: Det fins en stor sannhet -

- vi enn� ikke aner.

- Er det deg, Cleander? - Er det noe jeg kan gj�re, C�sar?

Jeg har smerter.

Grekerne anbefaler frukt for � lindre smerte.

Del dette med meg.

- Jeg er forlovet med kong Sohamos. - Men du ermin!

- Far har gitt sitt ord. - Flykt med meg.

Hvor kan vi dra?

- Hvor enn vi kan v�re alene. - Et slikt sted fins ikke.

- Jeg er keiserens datter. - Du er kvinne.

Det er en mye h�yere rang.

- Jeg kan ikke leve slik. Og ikke du. - Det kan jeg.

M�tte jeg velge mellom � v�re C�sars arving og din kj�rlighet, -

- ville jeg velge din kj�rlighet.

Jeg kan ikke.

Hvordan kan du gj�re noe annet?

Bare dette er virkelig.

Alt annet er et halvt liv, en dr�m. Bare dette ...

Hvordan kan du be meg glemme den jeg er, meningen med mitt liv?

Hvordan kan ditt liv ha noen mening uten kj�rlighet?

Jeg vil ikke la dette skje.

Far ...

Hvorfor fornektet du meg?

Far ...

Liv ...

Liv ... liv ...

Liv ...

Livius!

Du ser etter et dokument, Timonides? Der far navngir sin etterf�lger?

- Det fins ikke et slikt dokument. - Det m� finnes.

Hans siste ord var "Livius".

Jeg kan bevitne at det var keiserens �nske at du etterf�lger ham.

Er det bare ditt ord, vil det betviles.

Keiserens ord kan ikke betviles.

Fins det ikke andre m�ter � bli Marcus Aurelius arving p�?

Hill, ubestridelige keiser. Hill, Commodus!

Hill, C�sar. Hill, Commodus!

Hill, C�sar. Hill, Commodus!

Aldri vil jeg glemme det du har gjort i dag.

La det bli kjent i alle keiserrikets fire hj�rner at jeg, Commodus, -

- n� keiser, hermed utnevner Gaius Matellus Livius -

- til �verstkommanderende over hele den romerske h�r, -

- prokonsul av Det romerske riket, -

- underlagt bare keiseren selv.

Husk at du er d�delig.

I disse saler oppbevarer dere lovene og skriftene til Romas store menn.

Jeg drar bort med ... min ektemann, og snart er jeg langt fra denne byen.

Jeg ber dere n� vokte disse, -

- min far, Marcus Aurelius, sine tanker.

Hva som enn skjer i de kommende dager, -

- s� la ikke disse bli �delagt. For detteerRoma.

Da ... min far l� for d�den, -

- snakket jeg med gudene og sa:

"Jeg er ulik min far."

"Krones jeg til keiser, forandrer jeg alt han gjorde."

Jeg tilb�d dem mitt liv -

- og sa at om det ikke gagnet Roma at jeg ble keiser, -

- s� la meg bli drept.

Men som dere ser lever jeg.

Og er dessuten keiser.

Alts� ...

Roma skal atter bli lysets by. Gledens, skj�nnhetens og styrkens.

Vi skal ha leker. Folket skal f� mat.

Provinsene i �st skal sende oss dobbelt s� mye korn.

- Skatten fordobles. - Det lar seg ikke gj�re.

Det er sult i Syria, Egypt ... Til og med i Armenia og Arabia.

I hele �stre halvdel av Romerriket d�r folk av sult.

N�r De kalte p� oss, jublet de.

"Roma vil ikke la oss d�. V�r unge keiser vil sende oss hjelp."

Iverksetter vi disse ordrene, risikerer vi oppr�r i hele den �stre del.

Si til provinsene, Egypt, Syria og hele �stre halvdel av riket, -

- at ved minste motstand mot mine ordrer, knuser jeg dem.

La dem f� vite at de m� glemme min fars svakhet.

Tribun Polivius og hans legion ... er utsatt for et bakhold.

Barbarer ... menneskeoffer ... romere ...

Angrip!

Balamar!

Balamar! Legg ned deres v�pen. Vi har kriget lenge nok.

Aldri vil du slepe meg eller mitt folk gjennom Romas gater som slaver!

Balamar, du og ditt folk blir aldri slaver. Du har mitt �resord.

Keiseren vil ikke akseptere det. Krigsfanger skal selges som slaver.

Vi d�r i strid!

Kast dem i lenker! S� kan vi snakke med dem som folk.

Dere forst�r ikke. Gaius Matellus Livius vil befri dere.

Han vil gj�re dere til frie mennesker.

Han vill gj�re dere til romere.

Tviler dere p� Livius' ord? Fortell, jeg vil hjelpe dere.

Dette er v�r krigsgud Wotan.

Dere er omringet. Skriker jeg, blir dere drept.

Vi har tapt slaget. Wotan krever at vi d�r.

1: Om jeg r�rer deres gud, beviser det bare at jeg er svak.

2 ...

Vi vil hjelpe dere, befri dere. Skriker jeg, d�r dere alle.

Selv om jeg har v�rt slave, er jeg ikke vant til smerte.

Selv om jeg er filosof, er jeg svak.

Dere er ikke verdt det. Barbarer! Monstre! Udyr!

Jeg holder det ikke ut. Det overg�r menneskelig motstandskraft.

Jeg kan ikke.

Hvilken verden, Livius, hvilken fremtid hviler p� s�nne som disse.

Det var ikke meningen � gj�re dette.

Min tro var ikke sterk nok!

Du skrek ikke engang.

- Vil du ikke ha oss til romere? - Ynkelige, ul�rde halvmennesker!

Dere er ikke hva vi sloss for.

Men ...

Ja, vi vil ha dere.

Det vil vi.

S�ster!

Var han ikke keiser, ville han v�re Romas fremste gladiator!

Ja, du h�rer hjemme i arenaen.

Jeg sier det dine venner ikke t�r. Du presser �stregionen til oppr�r.

Jeg forst�r. Du vil h�ne meg!

Jeg minner min s�ster om at hennes yngre bror ikke lenger kan beordres.

Du glemmer visst at jeg er keiser og gj�r som jeg vil.

- � knuse alt som far har utrettet. - Du har alltid vist meg motvilje.

Du lyver. Tror du ikke jeg vet at det var du som vendte far mot meg?

Det var ikke n�dvendig. Far visste om ditt ondsinn.

Jeg var i rommet da hun d�de.

Da v�r mor d�de! Husker du det?

Jeg h�rte henne b�nnfalle deg: "Lucilla, hvorfor hater du meg slik?"

"Om jeg har s�ret deg, s� tilgi meg." Du lot henne d� uten et ord. Ondt!

- Det var en grunn. - En grunn? Fortell.

- Det var ingenting. - Fortell!

Keiseren er ubev�pnet! Selv en kvinne er farlig med en dolk.

Hun har ingen dolk. Hun er min s�ster.

La oss v�re i fred.

Du kom alts� for � advare meg?

Ingen annen grunn?

Visste du ikke at Livius er p� vei hjem til Roma?

- Det visste jeg ikke. - Vet duhvorforhan kommer?

Bli her. Vi kan finne andre m�ter � sikre Armenias lojalitet p�.

Gaius Matellus Livius ...

- Jeg h�rte at Lucilla er i Roma. - Keiser Commodus gj�r alt mulig.

Jeg har h�rt ville rykter -

- om at du kommer med hodet fullt av ideer til et nytt Roma.

Min fars Roma ...

Og at du vil fremlegge dine ideer for senatet.

Dine ville planer ...

Hva gj�r du om jeg sier: "Livius, jeg vil ikke det"?

Ikke noe mer.

Jeg gj�r bare det jeg anser for n�dvendig.

Oppgi din plan, s� s�rger jeg for at du og Lucilla aldri skilles igjen.

�, Livius!

Jeg har ikke l�rt � leve uten deg.

Atskilt fins det ikke noe liv for oss. Du skulle ha h�rt p� meg.

Jeg trodde du svek min far.

Fors�ker jeg � skape den verden, holder Commodus oss atskilt.

Skap den verdenen, s� f�r vi se hva som kan holde oss atskilt.

- Hill, Livius, tyskernes beseirer. - Hill, Livius Germanicus.

Romas senatorer ...

Har dere h�rt hva som foresl�s?

Gaius Matellus Livius ber om -

- at vi, senatet i Roma, -

- gir disse barbarene, disse villmennene, -

At vi behandler disse omvandrende mordere som br�dre og jevnbyrdige.

Og hva med v�re andre provinser?

Gallia, s� lojal mot oss. Syria. Egypt, som sender oss korn.

Kan vi holde de andre tilbake om vi gj�r romere av disse barbarene?

Det blir noe billig og simpelt som kan gis bort som br�d.

Jeg sier nei! Vi er romere, krigere.

La oss rense v�rt sinn for denne giftige ideen.

Korsfest lederne, selg resten som slaver.

Slik handler man p� romersk vis.

Romas �rede fedre!

Dere har tatt imot meg som en soldat som opplevde triumf i krig.

For det takker jeg.

Jeg ber derfor keiseren om at noen som verken er senator eller soldat, -

- men en filosof, en tenker, skal f� lov til � tale i mitt sted.

- Romerske br�dre ... - Greker!

- F�dt greker. Jeg valgte � bli romer. - Slave!

F�dt slave. Jeg vant min frihet. Romerske br�dre ...

Som l�rer vet jeg at n�r jeg har holdt samme leksjon hundre ganger -

- og eleven enn� ikke forst�r, tvinges jeg til den konklusjon -

- at noe er galt, enten med leksjonen ... eller med l�reren.

Hundre ganger har vi l�rt disse "barbarene" hva det vil si -

- � f�re krig mot Roma. Vi har brent byer, korsfestet ledere, -

- slavebundet de unge.

Ilden slukner, d�de begraves, slavene d�r ... langsomt.

Men hatet vi etterlater oss vil aldri d�.

Hat inneb�rer krig.

Krig inneb�rer bidrag ...

... trukket fra v�re provinser, skatter ...

... sult og sykdom.

S� dyrebart. S� bortkastet.

Likevel er svaret enkelt.

- Vi kan ikke ha noen krig. - Ingen krig?

N�r dine "venner" stadig angriper? Dette er landsforr�deri!

Likevel er svaret enkelt.

La oss forvandle mine "venner" fra krigerske menn til fredelige.

De produserer mat til seg selv, -

- og en vakker dag lover jeg at de vil sende mat til Roma!

- Det har vi alltid gjort. - Niger hadde 20 000 slaver.

Hvor er de n�? Alle er solgt eller frigjorte. Hvorfor?

For Niger er imot slaveri?

Nei, for slaver er ul�nnsomme. Frie menn produserer mer.

La oss gj�re det l�nnsomme, det riktige.

La oss dele den st�rste gaven. Gi disse mennene romersk frihet.

Da vil det bli kjent at Roma har akseptert dem som jevnbyrdige.

Da f�r vi v�re menneskelige grenser!

Den romerske fred som Marcus Aurelius lovet!

I Keiserens navn ...

I Keiserens navn ...

Keiseren har spurt meg n�r Roma noensinne har v�rt mektigere?

Hva har da holdt v�rt keiserrike sammen?

V�r styrke. V�r makt.

Likhet ... frihet ... fred ...

Hvem andre enn grekere, j�der og slaver bruker disse ordene?

Tar vi barbarene til oss, tror v�re fiender at vi er svake.

Da veller de inn overalt. Det blir slutten p� Romerriket.

Det blir slutten p� Roma.

Slutten p� Roma?

Hvordan d�r et imperium?

Styrter det sammen i ett eneste uhyggelig �yeblikk?

Nei, nei. Men det kommer en tid -

- hvor folk ikke lenger har tiltro til det. Da ...

Da begynner et imperium � d�.

Fedre av Roma.

Jeg har levd under fire store keisere.

Trajan, Hadrian, Antonius og Marcus Aurelius.

Livets lov er: "Voks, eller d�".

Og dere, senatet, er Roms hjerte.

Det er gjennom dere folket taler. Snakk ut, la verden h�re dere.

La verden vite at Roma ikke vil d�.

Det venter millioner som dem ved v�re porter.

La oss heller vokse oss enda st�rre, enda mektigere.

La oss ta dem til oss. La rikets hjerte vokse med oss.

�rede fedre ...

Vi har forandret verden. Kan vi ikke forandre oss selv?

Livius!

- Du vant. Vi vant. - I senatet. Vi m� vinne Roma ogs�.

Roma er med deg. Og H�ren. Og jeg.

Kjemp mot Commodus. Med deg som keiser vil Roma forandres.

N� st�r det klart for meg hvorfor du kom.

For � knuse meg. Jeg kunne drepe dere begge!

- Og senatet ... - Motsetter du deg senatet ...

Du ... er ikke lenger nest under meg. Du drar tilbake til nordprovinsene.

Du drar tilbake til din mann i Armenia, -

- og vil verken se Roma eller Livius igjen.

- med mange stammer. Her i nord er det bare dere igjen.

Frykter dere hordene med vandaler ved deres grenser, -

Si deres mening n�, eller g�.

Alle disse �rene i �demarken ... Hva har vi oppn�dd?

For f�rste gang i Romerrikets historie, er det fred i nord.

En mann kan v�re ensom i m�neder og �r.

S� kommer et �yeblikk som er ett �yeblikk for mye.

Selv om Lucilla var her?

Befaling fra Keiseren. Du skal vende tilbake til Roma.

- Livius! -Timonides, se! Livius ...

- Her er alt vel. - Vi berikes.

- Vi har et hjem, som en romer. - Det er mer enn nok, som du ser.

Har du h�rt fra Lucilla? Jeg har ikke h�rt noe p� m�neder.

I Roma er det hungersn�d. Tusenvis d�r av sult og farsott.

Jeg m� n� frem f�r det blir m�rkt. Jeg er glad for deres fremgang.

Fryktelige tider, Livius. Gudene er sinte, er jeg redd.

De plager Roma med denne farsotten. Tusenvis d�r. Jeg er ensom.

Jeg har ingen � vende meg til.

Bortsett fra deg.

Jeg har ikke �nsket � v�re borte.

Hele �sten gj�r oppr�r. Arabia, Judea, Cabadocea, Syria, Egypt.

Syria og Egypt adlyder Marcellus og Virgilianus.

- De var v�re mest lojale. - Mot min far, ja.

N� reiser de h�rer mot meg. Mot Roma.

Hvor er �starmeen?

De har tatt parti med oppr�rerne. Det er bare Nordarmeen igjen -

- til � knuse dem. Og du ... du er den eneste de adlyder.

Livius, ta kommandoen.

Gi meg ikke en slik makt, Commodus.

Gudene er med meg. De vil alltid v�re med meg.

Reis mot �st og knus oppr�ret.

Gi meg ikke en slik makt.

Jeg frykter det ikke.

- Du ba om dette m�tet. Snakk. - Dere er stridsklare f�r vi snakker.

- Dere gj�r oppr�r mot Roma. - Marcus Aurelius lovet likhet.

- Roma tolererer ikke oppr�r. - Vi er gamle venner, Livius.

Dere er forr�dere! Dere har ansporet to armeer til mytteri. Dere truer riket.

Vi er ikke alene om dette, Livius.

Livius!

Livius! �, Livius!

Gudene er gode mot oss. De sendte deg. Deg!

- Er du med p� dette, Lucilla? - I aller h�yeste grad.

- Et oppr�r? - Vi bryter ut fra Roma.

- Vi skaper et imperium i �st. - Dere skaper kaos!

- Det vil bli sl�tt ned. - Ikke dersom du blir med.

- Vi f�r hele Roma, st�rre enn f�r. - Hva har du gjort?

Jeg vil forhindre katastrofen som min bror maner frem.

Commodus kan ta feil, men man motst�r ham ikke slik.

- Jeg kan ikke la deg knuse riket. - Kan ikke? Kan ikke?

- Skal oppr�ret g� ustraffet? - Jeg er med i oppr�ret.

Jeg begynner � lure p� om du noensinne har elsket meg.

Sikkert som d�den kommer vi til � angripe og knuse oppr�rsh�ren.

Jeg er ikke den som flykter, Livius.

Du har brutt v�penhvilen!

Mer enn det. Vi har alliert oss med perserne.

Perserne!

Skulle vi slutte oss til Livius? Commodus bel�nner oss med d�den.

N� sl�ss romere mot persere mens vi bare iakttar.

Tenn ild etter oss.

D�r jeg, Livius, skal du vite at jeg har beordret Lucillas d�d straks.

Kongen er d�d! Kongen er d�d!

- Jeg har tapt. La meg d�! - Jeg vil at du skal leve!

Jeg vil d�, Livius!

Hill, Livius!

Commodus, Romerrikets keiser, hyller deg og for�rer deg tittelen -

- Gaius Matellus Livius Papius, erobrer av Persia.

Keiseren hilser. "Livius, min venn, min bror, -

- jeg ber deg dele tronen med meg."

Men f�rst ... skal disse byene �delegges.

I hver oppr�rsby i Cabodocea, Syria og Egypt skal 5000 korsfestes.

- 5000 fra hver by brennes levende. - Vi skal l�re dem hva oppr�r vil si.

Avbryt korsfestingene. Grip disse mennene.

Romere! Romere!

Romere! Romere!

N� kan vi si til v�rt senat, v�rt rike og til hele verden:

"Her m�tes vi i vennskap, blonde fra nord, m�rke fra s�r."

Det vi har gjort her, kan gj�res over hele verden!

Hvor er gaven fra Gaius Livius?

Livius gjorde dette mot oss. Gaius Matellus Livius.

- Du sa jeg ville dele tronen? - Slik l�d hans svar ...

"Si til keiseren at det enten blir et nytt Roma eller en ny keiser."

Cleander!

Skaff meg gull.

Fra monumenter, templer, gudestatuer.

Utslett barbarene!

Menn av Roma! Ikke r�r disse menneskene.

De er blitt deres br�dre. La dem leve i fred. De er romere.

Ikke skad dem. Folk i nord vil svare med d�d og ild.

Hatet vi leve i flere hundre �r. Prisen blir elver av romersk blod.

La oss leve i fred. Fred!

Nei! Nei!

Hva skjedde, gode greker?

Pr�vde du fortelle dem at det var tre alternativ?

Visste du ikke om det fjerde?

- at dette er eneste m�te � svare dem p�.

Se p� hans ansikt, og si meg hva jeg skal gj�re i hans navn.

Led h�ren mot Roma og drukne byen med blod!

Han virker ikke d�d for meg.

Jeg kan fortsatt f�le hans liv. Og h�re hans ord.

Han var min fars venn.

Jeg g�r alene inn i Roma.

Jeg er gjort til gud.

Visste du det?

Reis med en gang, Commodus. Jeg kan fortsatt redde ditt liv.

Jeg har egentlig forst�tt hvorfor de sendte meg farsotten.

Det var sult. Det fantes for mange munner.

S� gudene senket antallet.

H�ren st�r ved byporten. Er jeg ikke tilbake innen skumringen, -

- angriper de Roma.

Jeg tilb�d deg alt. Likevel setter du deg opp mot meg.

Jeg vil vise deg hvor mye gud du er.

Jeg har elsket deg, Livius.

Men n� m� du d�. En vits gudene elsker mest.

En gang sa du at du aldri h�rte gudene le.

H�r!

H�r n�ye etter.

�rede keiser.

Lucius Iaelius Aurelius Commodus Augustus Pius Felix.

- Store fredsstifter, uovervinnelig. - Uovervinnelig!

En romersk Herkules ... yppersteprest ...

Keiser, landsfader og n� beseirer av Persia!

Vi samles for � be om guddommelige C�sars tillatelse til -

- at ingen heretter kaller riket for Romerriket, -

- men "Commodus' rike", -

- og at v�r by ikke kalles Roma, men "Commodus' by".

Dere har min tillatelse.

Gaius Livius st�r blant oss.

Gaius Livius �nsker � tale.

Tal.

�rede fedre av Roma.

Hva har dere gjort? Hva er dere blitt?

Dere er senatet for Romas folk. Rikets r�st og samvittighet.

Reis dere og kvitt dere med denne mannen som har risikert rikets liv.

- Nordarmeen st�tter dere. - Forr�der! Forr�der!

Bud fra keiseren. Armeen f�r ny �verstkommanderende.

Ny h�rf�rer. Gaius Livius har ikke lenger kommandoen.

Deres nye �verstkommanderende er keiseren selv!

Gull, gull! C�sar sender gull til Romas soldater.

Gull, gull!

3000 dinarer til hver og �n! 3000 dinarer i gull! Gull!

3000 gulldinarer til hver og �n.

Bare se!

Gull! Gull!

N�, Livius ...

- krever menneskeoffer. Du og disse blir de f�rste.

Gull! Gull!

Der har du din store romerske h�r, kj�pt for en neve gull!

- Hva venter vi p�? Vi tar v�r andel. - Hva med Livius?

Alle de �rene du ga, Victorinus. Blodet du har spilt. Falne kamerater.

- Forkaster du det? - V�r tid er kommet.

- Forr�deriets tid! Overl�pere! - Vi er ikke overl�pere!

- Vi adlyder v�r keiser! - Han kj�per dere.

R�rer du gullet, er du en forr�der. Forr�der!

Jeg? Og du, som leder et oppr�r!

Polivius!

- De viser ingen n�de. Redd deg selv. - Det er ikke sant ... Fars h�r!

- Hva er skjedd med den? - Det er ingenting igjen, bare d�den.

- Flykt fort, Lucilla. - Polivius ...

Det hjelper ikke � gr�te.

Du forst�r ingenting.

I gamle dager kastet krigen av gull til legion�rene.

Men din far, stor som han var ...

I det nye Roma er alt forandret.

Verulus!

Verulus, hjelp meg!

Hjelp meg � redde mannen jeg elsker. Jeg ber deg, drep min bror.

Du f�r penger, juveler ... Alt jeg eier.

Det betyr ingenting. Bare min kj�rlighet er viktig.

Din s�nn?

Min mor ...

Min mor elsket deg?

Hun elsket meg, ja. Og jeg elsket henne.

L�gn!

Det er l�gn!

- L�gn! - Nei, Commodus, det er sant.

Du skulle aldri ha blitt keiser. Du er ikke f�dt til det.

L�gn! Jeg er s�nn av en keiser.

Marcus Aurelius var min far.

Ikke du!

Du er min s�nn. Min s�nn.

Min s�nn.

Min og min Faustinas.

Nei!

Min s�nn ...

Alle Romas guder, slutt dere til oss!

Verdens lys er slukket.

Romas folk, h�r meg!

Fort, l�p rundt til alle naboer. Fortell dem at natten er full av tyver.

De har frar�vet oss v�rt mest dyrebare.

V�r stolthet, v�r �re, v�r visdom og v�r heder!

Romas folk! Skrik ut! D�den er i luften!

De ser ikke, de h�rer ikke. Bare sjakalene i m�rket vet.

Bare gribbene i den svarte luften vet.

S�rg! S�rg for riket som ikke lenger fins!

Livius, Livius! Hjelp meg, Livius ...

- har vi bare hverandre igjen.

Vi har hverandre ...

C�sars ordre. Legg henne i lenker!

Hvorfor kom du? Du kunne ha f�tt leve.

Jeg elsker deg, Livius. Vi er ett. D�r du, d�r jeg.

Da min far Marcus Aurelius d�de, -

- ga du meg en fakkel og hilste meg "ubestridelige keiser".

Jeg sverget � aldri glemme det. Jeg betaler min gjeld, Gaius Livius.

Da jeg kjempet i arenaen, ble det hvisket -

Bare du ville v�ge.

Kjempet vi n�, ville verden vite at det var til d�den.

Drep meg, s� er fangene dine.

Victorinus, hvem som enn overlever, er makten din n�.

Halvannen million dinarer.

Om du lytter veldig n�ye ...

... h�rer du gudene le.

Brenn dem! Brenn dem!

Brenn dem! Brenn dem!

Livius!

Livius!

Livius!

Livius!

Wotan! Hevn!

La oss d�, Roma!

Hill, Livius! Hill, C�sar!

Hill, Livius! Hill, C�sar!

N� har vi makten, Livius. Roma er v�r. Innta tronen. V�r keiser.

- Gaius Livius, folket krever deg. - Riket er ditt, Livius.

Dere ville ikke finne meg egnet. Aller f�rst ville jeg korsfeste dere!

- To millioner dinarer for Romas trone. - To millioner?

2 500 000 dinarer.

2 750 000 dinarer.

2 900 000.

For � bli keiser over hele verden? Nei, mye mer!

En stor sivilisasjon knuses ikke utenfra -

- f�r den har �delagt seg selv innenfra.