Original subtitles

Kan vi ta dette litt raskt?

Jeg er ikke spesielt begeistret for intervjuer.

Jeg forstår.

Men hvorfor?

Det blir så lett feil i intervjuer.

Hva man enn sier, er det alltid noen som tar det ille opp.

Du har holdt deg utenfor kunstnerkretsene i mer enn ti år.

Ikke skriv for mye om meg.

Jeg er veldig reservert.

Jeg har snakket uten å tenke på hva jeg sier.

Hvordan vil du forklare verkene dine?

Hvorfor har du malt krig og fattigdom?

Det er jo ikke-

-konvensjonelle motiver for en kvinnelig kunstner.

Når kunstnere arbeider,-

-tenker de aldri på å måtte forklare verkene sine.

Inspirasjonen kommer både fra kunstneren selv,-

-og fra alt rundt.

Og jeg vil nødig stemples som kvinnelig kunstner.

Jeg er kunstner.

Verkene mine ble ikke godkjent til Ateneums lotteri.

Ikke engang til et lotteri for 100 mark!

Kom og hils på så snart du kan, Wester.

Jeg savner ditt selskap, min kjære venn.

Kjære Helene, ikke tenk på hva andre vil.

Mal for din egen skyld, så er du fri til å gjøre hva du vil.

Jeg besøker deg i neste uke, med en overraskelse.

Din venn, Helena Westermarck.

Ser jeg ikke stilig ut?

Djevelen ville bli redd hvis han så det.

Jeg kunne kjøpe det.

Med penger fra Kvinnesaksforbundet Unionen.

Gi meg saltsild og en snaps.

Hvordan kom du på ideen om å bruke bladsølv?

Det er en japansk idé. Jeg stjal den.

-Bra. -Du må ikke late som om du liker det.

Jeg vet det. Derfor kjøper jeg det ikke til meg selv.

Vent til du ser hva jeg har med.

Et lån fra Ateneum.

Det er på vei til Firenze.

Samme teknikk igjen.

Som en utskåret ulv.

-En veldig stilig mann. -Det er han.

Veldig bra.

Vi har gått tom for kaffe og sukker.

Men vi har såpe.

Jeg sto i kø i tre timer.

Rundstykker, da? Det er min mors navnedag.

Jeg kan selge av mine egne.

Tirsdag, onsdag, torsdag. Jeg lar naboens gutt stå i kø,-

-så jeg får male i dagslys.

Kveldsrutinene.

Du bringer så mye glede.

Et selvportrett er en umulig utfordring.

Som å male en kjedelig stjernehimmel.

Hvordan kan jeg være så elendig?

Jeg maler alltid mitt arme ansikt.

God dag.

God dag.

Gösta Stenman, bildehandler. Er husfolket hjemme?

Du er Helene Schjerfbeck.

Einar Reuter.

-Hva vil du? -Jeg vil kjøpe bilder.

Jeg har ingenting å selge.

Det har alle kunstnere.

Hvor er...? Her er de.

Utmerket, utmerket.

Har du ikke hengt opp noen bilder?

-Hos oss holder vi veggene rene. -Jeg forstår.

Jeg har hengt opp noen i atelieret.

Kulltegninger.

La oss ta en titt.

Min sønn Magnus har forsøkt å selge dem.

-Men de kom i retur. -Interessant.

Jeg har nok klart å selge alle bildene jeg har kjøpt.

Einar eier også noen.

"Vedhoggeren", "Søstrene" og "Landskap fra Gausdal".

De er veldig imponerende.

Jeg har ikke solgt dem, jeg ville beholde selv.

To av Helenes verk.

Hvorfor er du her?

Maria Wiik anbefalte deg.

Og Einar overtalte meg.

Han beundrer deg.

Du forskjønner ingenting.

Du maler vanskaptheten.

Din måte å bruke penselen på er som å skissere.

Når man ser på alle detaljene.

Vil du kjøpe noe?

Alt!

Nå, prisen...

Prisen er 50 mark per bilde.

Du kommer til å angre det.

Derfor får du også en provisjon på 10 prosent.

Ja.

Du er...

...en veldig begavet kunstner.

Einar og jeg vil sørge for-

-at folk innser det igjen.

God dag.

God dag.

Mennene forsyner seg av kjøttet først.

Ikke vær beskjeden.

Det gikk jo bra i dag.

Vi kan bli rike. Takket være deg.

300 mark! 300 mark, første gang.

300 mark, andre gang.

Og 300 mark, tredje gang.

Solgt til herren der borte.

Så ille er det vel ikke?

Det hadde vært enklere uten bilder.

Tomme vegger å fantasere noe på.

Jeg liker ikke lyset. Kan du hjelpe meg?

Flytt deg.

Er det plagsomt å se sine egne verk?

De er klossete.

Særlig i dette lyset.

Jeg kunne bli igjen og korrigere de verste feilene-

-før utstillingen åpner igjen.

Du har rett.

Vi henter maleredskapene dine. Jeg holder deg med selskap.

Hvem var du nå igjen?

Forstmester, forfatter, selvlært maler.

Ideen til separatutstillingen var egentlig hans.

Gösta, jeg er ikke fornøyd med lyset.

Kan du åpne dem en anelse?

Vi begynner her om en time.

Stopp.

Den andre siden.

Bra. Litt til.

Vil du ha en kopp kaffe?

Hvorfor ikke?

Har du ikke vært her før?

Jeg har ikke vært i Helsingfors på 15 år.

Men før det bodde vi på kafeer,-

-Ada, Maria, Wester og jeg.

Jeg trodde at du trivdes i byer.

I Paris...

Paris er skittent.

-Avskyr du Paris? -Jeg elsker det.

Jeg elsker Paris fordi det er så skittent.

Lukten er rar. Det lukter varme steiner,-

-råtne blomster og uvaskede kropper samtidig.

Jeg vet ikke om du snakker om byer eller kunst.

For meg er byer følelsestilstander.

Folk står i kø.

Utstillingen er en suksess.

Har du ikke lest avisene?

Nei.

Og jeg vil ikke lese dem.

Hodet mitt er tungt nok av alt stresset.

Fargene lever sitt eget liv i tankene mine.

Enkelte perioder tåler jeg ikke visse farger.

-Jaså? -En tid hatet jeg fiolett.

Nå kan jeg akseptere fargen.

Beige, da? Den fargen bruker du mye.

Sant. Men det er min støttestein.

Jeg bruker beige kun i bakgrunner.

Det er nesten umulig å male en person kledd i beige.

Hvordan er det med okra, kobolt og kullsvart?

Yndlingsfargene mine.

Jeg vet det.

Jeg leste det i et intervju.

Får jeg komme og se deg male en gang?

Det hadde vært en ære.

Vi får besøk nå og da, så hvorfor ikke?

Ta med maleredskapene dine. Vi kan male sammen.

Det er en avtale.

Takk.

-For en overraskelse. -Magnus har noe å fortelle.

Provisjonen på 10 000 mark fra forrige utstilling tilhører dødsboet-

-og deles mellom oss familiemedlemmer.

Nei. Det var jeg som malte bildene. Ikke dødsboet.

Jeg får ingenting for husene du tegner.

Men sånn er det. Det er ikke mine regler.

-Dødsboet eier kvinnenes arbeid. -Magnus kan også beholde alt.

Ellers bringer det oss i dårlig lys. Forstår du?

Alt finner de på...

Jeg tillater det ikke.

Folk begynner å snakke.

Det er borgerkrig, alle er under oppsikt.

Hva gjør du her?

Alt mulig.

For det meste tenker jeg på hva jeg vil male.

Og hva gjør du her?

Fint av deg å be din bror om unnskyldning på denne måten.

Hvor fant du det bildet?

Jeg kan også lete oppå skapene.

Stjal du det?

Helvete.

Er det bly?

Det eneste riktige.

Blyhvitt og harelim.

Ja. Og stillhet.

Kom hit.

Nå planter vi denne.

Orkideer passer til bildene dine.

-Da planter vi den. -Kom.

"Om jeg så tvinges til å dø med Eder, fornekter jeg Eder ei."

Det er sånn lekpredikantene i Haparanda snakker.

Sånn.

Familien min har en sommervilla i Ekenäs.

Vil du dra dit og male?

-Til Ekenäs? -Ja.

Takk.

Får jeg male deg?

Unnskyld?

Jeg vil male deg.

Som du er.

Som en seiler.

Sitt stille.

Jeg har sittet her i seks timer.

Bra. Bare ti igjen.

Kniv.

Jeg fant ikke noen øks.

Kom.

Ta den.

Varsomt.

Aldri gjennom harelimet.

-Det får ikke gå i stykker. -Nei.

Nærmere.

Mer viridian.

Det gir huden en vakker glans.

Ta av deg hatten.

Den dominerer bildet.

Stå stille.

Takk.

Jeg vil snakke om det som skjedde i Ekenäs.

Hva med det?

Ingenting.

-Når drar du til Lappland? -I morgen.

Vi kan snakke om Ekenäs.

Det trengs ikke.

Hvor lenge er du borte?

Høyst tre uker.

Jeg må ta meg av forstmesterærender i Torneå.

Vi kan skrive brev.

Men bare ett hver.

Hvorfor akkurat ett?

Da blir brevene unike. Uerstattelige.

Merkelig.

Du er for lat til å skrive.

Slett ikke.

Eller...

Bevis at jeg tar feil.

Skriv et langt brev til meg.

Ja visst. Men bare ett.

Det skal være langt.

Er du trist?

Hva?

Du ser så sørgelig ut når du smiler.

Nei... Jeg vet ikke, kanskje.

Hva er det?

Alle kunstnere er triste.

Også de lykkelige.

Spekulasjoner er så anstrengende.

Helsingfors er som et dårehus.

En stadig strøm av besøkende som bare snakker politikk.

Alt er dritt.

Krigen er over.

Men kvinnebevegelsen gjør ingen framskritt.

Stemmeretten og alt det andre.

Jeg blir så lei og blir stikkende som en nesle.

Du har alltid vært en stikkende nesle.

Einar har fremdeles ikke skrevet.

Er ikke mine brev gode nok?

Einar er fremdeles ung.

Alle søker styrke i barndommen sin, uansett hvordan den var.

For det meste er den hard.

Hvor mange kommer i begravelsen min, tro?

Er du ikke litt vel dramatisk nå?

Ikke mange.

Jeg holder ikke ut med folk som skuffer meg.

Noen andre emner?

Jeg har en enorm blodig klump på fotsålen.

Til all lykke er det ikke en byll. Vil du se den?

Nei.

Toget mitt går snart.

Vi ses snart.

Jeg finner det ikke.

-Hva leter du etter? -Ett som er perfekt.

Vi har vært her i tre timer.

Bra. Da har vi tid.

Samme gamle vitsen.

Dette.

Konsentrer deg, Einar.

Har ikke du kjøpt et av mine landskap fra Gausdal?

Reis dit, og mal din egen versjon.

Til Norge?

Hvorfor?

Fordi at jeg vil det.

Jeg vil heller være her og male med deg.

Jeg har penger. Ta det som et stipend.

Jeg vil... Jeg krever at du opplever det jeg har opplevd.

Du må oppleve det alene.

Jeg vil så gjerne høre hva du syns om Skei.

Der er det så vakkert, Einar.

Jeg vil ikke dra akkurat nå.

Det er en vakker gest.

Ikke si nei.

Vi fortsetter når du vender tilbake.

Jeg skal tenke på det.

Jeg savner deg allerede.

-Kanskje det har skjedd noe. -Det har bare gått en uke.

To uker.

Han lovte å skrive hver dag.

Ingen brev i forrige uke heller, selv om jeg sendte åtte.

Ta det rolig.

Betale for reisen med det lille du har...

I vårt hus gråter vi ikke over menn.

Vi er sterke og verdige.

Helt klart.

Kveldsrutinene.

Ikke i kveld.

Kjære Wester, jeg har så vondt for å sove.

Jeg har plagsomme, brokete drømmer. Mareritt.

Jeg bekymrer meg for Einar.

Han har gitt meg styrke-

-og mot de siste to årene.

Nå savner jeg ham.

Når Einar kommer tilbake, skal jeg fortelle alt.

Jeg skal avsløre meg.

Nå?

Det er fra Einar.

Hva er det?

-Hva er det? -Vent.

-Helene, åpne. -Ikke kom hit!

-Åpne døra. -Ikke kom hit!

Åpne døra, Helene!

Slipp meg inn! Helene!

Helene, åpne!

Åpne døra! Helene...

Helene.

Ikke kom hit.

Hold dere unna!

For en vakker jente.

Det er klart at alle som nærmer seg førti,-

-vil ha en familie.

Jeg, da?

Hva gjør det meg til?

Hvor er familien min?

Du trodde vel ikke...

Han er så ung.

Du stoler på alle.

Ikke bland deg i livet mitt igjen.

Tror du meg hvis jeg sier at jeg ruinerer deg-

-om du gjør det?

Tror du meg?

Tror du?

Tror du?

Ja.

Du tror meg.

Sanatoriet er akkurat så unikt som du fortalte.

Gausdal er fortryllende.

Jeg har truffet Tyra. Hun er atten år gammel.

Vi har forlovet oss.

Helene Schjerfbeck.

Diagnosen er hjertesymptomer.

Ikke noe mer alvorlig. Et brustent eller...

...knust hjerte.

Jeg...

Jeg skal gå nå.

Vi ses senere.

Hvil nå, søster.

Verden venter på deg.

Jeg skal ta meg av deg.

Det lover jeg.

Jeg skal lese dikt for deg.

Den som har bøker, kan flykte-

-til de store åndenes tilholdssteder.

Vi begynner med Eino Leino.

Fra "Vapauden kirja".

Ungt er mitt land

Ung er også jeg

Gryningen kom tidlig for oss begge

Vi så solen stige over fjellene

Vi sto opp og skyndte oss mot den

Hva ser du på?

Havet.

-Vil du ikke male lenger? -Nei. Det er ikke det viktigste nå.

Jeg vil studere deg.

-Hvorfor? -For kunstens skyld.

Jeg vil skrive en bok om kunsten din.

På ett vilkår.

Hva?

Jeg vil male deg.

Når?

Jeg forteller det senere.

...og skyndte oss mot den...

Wester.

Ingen bøker.

Neste gang tar jeg med meg Selma Lagerlöf.

Nei, ingenting.

Men kan du bli en stund?

Bra.

Ikke se på meg.

Hvorfor ikke?

Jeg kan ikke tegne deg hvis du ser rett på meg.

Fikk hun brevene mine?

Helene er fremdeles syk.

Det er vanskelig å avgjøre hva hun føler.

Jeg lar ikke engang Magnus gå inn i rommet hennes.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Du trenger ikke å si noe.

Kom tilbake når hun er bedre igjen.

Nyt livet med kjæresten din.

-Kommer legen hit hver dag? -Nei.

Du kan ikke holde henne sengeliggende uten en lege.

På tide å gå, lille gutt.

Unnskyld.

Er det noe annet-

-vi kan gjøre?

Hva foreslår du?

Jeg er ikke dum, Einar. Ikke du heller.

Tro meg, jeg gjør alt jeg kan.

På tide å gå nå.

Det er så mye jeg vil snakke om.

Kan du i det minste gi henne blomstene?

Iblant føles smerten som en elektrisk nål i magen min.

Her er penn og papir for natten.

Tegn hvis det gjør vondt.

Blomstene er vakre.

Takk.

Det begynner kanskje å bli på tide å dra hjem?

Bli så lenge du vil.

Husker du hva du skrev da jeg og Jean gikk fra hverandre?

Du sa: "Når du reiser deg igjen, vær hard og ren som stål."

Kjære Helene.

Det er vanskelig å kle tankene mine i ord.

Jeg vil reise tilbake til Helsingfors.

Jeg vil så gjerne treffe deg.

De lot meg ikke se deg på sykehuset.

Det var plagsomt.

Jeg har kommet i gang med boka. Du får første utkast i sommer.

Din venn for alltid, Einar.

Så hyggelig at du kom.

Jeg kom fordi jeg måtte.

Jeg føler meg mye bedre allerede.

Helsingfors kunstforenings vårutstilling hadde ni verk av deg.

Gösta markedsfører meg som krøpling og svak.

Det selger, selv om det er motbydelig.

Godt at det fungerer.

Stenman solgte "Kostymebilde" til kunstforeningen.

Ditt tredje verk på Ateneum.

Ja, jeg hørte det.

Jeg har begynt å male igjen.

Bra.

Mor får en fin fødselsdag.

-Vi blir fire. -Hvem kommer?

Du, jeg og to kjekkaser.

Hvorfor maler du, Helene?

Du kunne utnytte dine ferdigheter-

-og selge mønstre på ryer til håndarbeidere.

-Det fins for mange kunstmalere. -Det er ikke sant.

-Finlands mest solgte kvinnekunstner. -Men pengene havner i feil lommer.

Bohemenes nye tiende regel:

Avslutt ditt eget liv.

Eller ikke.

Slutt, mor. Vær så snill.

Jeg har akkurat kommet på beina igjen.

Jeg har invitert ham allerede.

Einar kommer i overmorgen.

Det er for tidlig.

Einar har kjøpt bil.

-Han kjører til Hyvinge selv. -Nei.

Jeg ville hjelpe.

Jeg mener det.

Vi syr en kjole.

Kom inn!

Får jeg presentere min kjæreste, Tyra Arpi.

God dag.

Det er en ære.

Vi ses snart.

Dere er i slekt.

Ja, men ikke nær slekt.

Hun har alltid vært så liten.

Så du bildet jeg sendte av Tyra?

Jeg vil helst ikke høre mer.

Fjellene i Gausdal, da?

De er for evig dine og mine.

De tilhører alle kunstnere.

Jeg setter vårt vennskap høyt.

-Jeg vil ikke miste det. -Slutt.

Det er kanskje best at jeg går.

-Takk for kaffen. -Du er så snill, det er uutholdelig.

Tro meg, vårt vennskap er veldig viktig.

Jeg vil ikke se deg mer.

Hva vil du at jeg skal gjøre?

Gjør slutt på min lidelse.

Forsvinn.

Einar.

Unnskyld. Jeg var urimelig.

Skriv til meg når du kan.

Jeg setter pris på det.

Bare for en kort stund, var den min.

Du var min. Du var trist da,-

-men det var min største lykke.

Den kroppslige kjærligheten jeg fikk, var ikke den høyeste.

Den var flyktig.

Ensomheten velter over meg, omfavner meg.

Dette er til deg, Einar.

Jeg vil takke deg for alt.

Med vennlig hilsen Helene Schjerfbeck.

Slutt å spille.

Sannheten er at du ikke bryr deg om meg.

Jeg tar vare på deg.

Dette handler ikke om deg.

Er det sånn det er nå?

Du gjør aldri dine sysler, og jeg sitter her som modell.

Du nektet å bo hos Magnus og Betty.

Mor og datter hører sammen.

Du elsket meg aldri slik du elsker Magnus.

Du er uutholdelig.

En elendig mor. Skinnhellig.

Nå vel.

Jeg flytter til Magnus og Betty.

Det har du jo alltid ønsket.

Da får dere mer plass til å male.

Einar og du.

Forsvinn.

Gå.

Helene!

Kom, så går vi og varmer oss.

Jeg lukker vinduene.

Helene.

Helene.

Jeg er ikke en sterk mann,-

-men jeg kan slå inn døra med en øks.

Helene, hvor er øksa?

Det trengs ikke.

Jeg vil ikke at du skal se meg.

"Det virker merkelig at en kvinne i sine eldre år-

-kan oppnå en sånn suksess."

"I eldre år?"

Hvem skriver de om?

Jeg beklager, og jeg er ikke enig med dem.

Men hvis vi er vidsynte og blåser i taktløsheten,-

-hva syns du, da?

"En slik framgang er,-

-sammenlignet med hele verdens- kunsten, fullstendig eksepsjonell."

Det låter bedre.

Det høres ut som en overdrivelse.

Hjelp meg med vedkubbene. Det er kaldt her.

Hva syns du?

Neste høst i Stockholm.

-Er noen interessert? -Vi får se.

Det hadde vært fint med en ny utstilling.

Det er for mye for meg.

Det vil muntre deg opp.

Har du sett mine siste verk?

Takk for hjelpen.

Du lukter like surt som alltid.

Og hva er dette?

For en stygg jente.

Hvem ville se på det, enn mindre kjøpe det?

Hun er kanskje stygg, men hun er full av geist og glød.

"Kjøp det, kjøp det! Det er stygt, men moderne."

-"Full av glød"... -Jeg har forlatt realismen.

Livet forandrer meg.

Gjør meg kanskje sterkere.

Du maler bilder som ingen vil kjøpe, på pur faenskap.

-Selv ikke din bror vil ha dem. -Stille, ellers får du flytte.

Magnus vil ikke ha deg. Jeg tar deg av godhet.

Drikk, mor.

-Skjorte. -Hva?

Magnus' skjorte.

Allmektige Gud, Jesus Kristi far,-

-hvis barmhjertighet hviler på alle dine skapninger.

Forbarm deg over denne arme...

Hvorfor er ikke prosten her?

Hvem i all verden er den mannen...

Vi flytter mor ned. Der er det mer plass.

"De drepte tre jenter for å se-

-hva hjertene deres skjulte."

"Fylt av lykke fløt blodet på marken,-

-og se, av dugget..."

Kjære Wester,-

-jeg må bekjenne noe om mor og meg.

I flere tiår hadde vi ropt til hverandre-

-som om vi bodde på separate øyer.

Der ligger hun nå, stum,-

-på sin egen øy.

Men var hun bare mine kjære plageånd...

...eller det urokkelige hinderet for min suksess?

Gå og ta farvel. Mor er vasket og svøpt.

Jeg ville male et bilde som tvinger betrakteren ned på kne.

Munnen er stum, for å understreke stillheten.

Endelig!

Jeg skal treffe Einar i morgen.

Skal du virkelig det?

Ja.

Gösta skal få dette.

Som takk for alt han har gjort.

Helene, jeg vil snakke med deg.

Snakk.

Jeg har gjort feil.

Feil?

Jeg har valgt feil.

Alle gjør feil.

Min forlovelse var kanskje litt for overilt.

Det jeg vil si, er...

Du er den mest betydelige kunstneren...

Det mest betydelige mennesket jeg kjenner.

Takk.

"Konvalesenten" kalles igjen "Ateneums eneste perle".

Er det sant?

De sier at jeg ikke er ekte.

At min rytme på lerretet er voldsom og forvridd.

Og de har rett.

Sånn er jeg.

Jeg kunne besøke deg.

Det hadde vært vennlig.

Jeg er rørt over oppmerksomheten.

Takk.

Jeg vil be deg om å spise middag med oss.

Hadde det vært mulig?

Ja, det går bra.

Bra, Tyra! Bare spill.

Jeg så alltid Einars nakne rygg som jeg maler.

Hvorfor forsto han ikke hvordan han skulle tyde følelsene mine?

Eller... Kanskje han mistolket dem?

På den annen side... Nå er jeg nysgjerrig igjen.

Nysgjerrig.

Jeg forstår det nå.

Drømmene og tiden løper fra oss,-

-steg for steg.

Til de forsvinner i horisonten.

Og vi glemmer.

Vi glemmer hva det var vi forsøkte å nå hele vårt liv.

Det eneste som er igjen til slutt, er rent, hvitt papir.

Da finner vi henførelsen.

Finlandssvenske Helene Schjerfbeck-

-døde 83 år gammel 23. januar 1946. Hun giftet seg aldri.

Einar Reuter og Helene forble nære venner.

De skrev mer enn 1100 brev og postkort til hverandre.

Basert på romanen "Helene" av Rakel Liehu

Tekst: Jan Helge Hordnes BTI Studios