Original subtitles

Vi kan ikke bare gå inn i Egypt.

Hun er datteren din. Husk at Pia vet det.

Er det en trussel? Ikke gjør meg til en fiende.

-Er dere de samme som tok Pia? -Vi har det samme målet.

Å få Abu Salim fri. Vi vil at du skal være vår mann på innsiden.

Han er en av Norges mest forhatte menn. Vil vi løslate en terrorist?

-Jeg har ikke noe valg. -Kan du gjøre det eller ikke?

Jeg skal få dem ut.

-Alex. -Hvor er Yusuf?

Han har ikke vært seg selv siden faren hans ble drept.

-De har funnet henne. -Gode nyheter, Yusuf.

Yusuf.

-Hvorfor er du ikke klar? -De hører ikke på meg.

Kom dere opp.

Jenta du klarte å miste.

Du må manne deg opp og ta deg sammen.

Jeg kan bekrefte at alle er tilbake i hulen.

Jeg ser det samme.

Ok.

Den skal ligge rett bortenfor den åskammen der.

Kjør.

Eyal, gjør deg klar til å få oss til å forsvinne.

Vi blir usynlige om fem sekunder.

Hva skjer? Ekvipasje 3, jeg har mistet bildet.

Ekvipasje 3, omkalibrer kameraet. Jeg har mistet bildet.

Se etter en teknisk feil eller blokkering.

Vi har dårlig tid. Få opp farten!

Høvding, dette er Hauk. Vi er på plass.

Jeg ser huleinngangen og en tynn stripe av røyk.

Vær forsiktig.

Ørn 7, jeg trenger øyne på stedet nå. Det haster.

Hvor lenge er det til du er fremme?

Faen.

Hent bilen.

De var garantert her.

Mor, pakk sammen. Vi må vekk før de får en drone hit.

Pia, går det bra med deg?

Gjorde han deg noe?

Vi var svært bekymret for deg.

Hvorfor er jeg her? Hva gjør vi her?

-Hva har jeg gjort? -Du har ikke gjort noe galt.

Hold kjeft!

-Hallo? -Vi kom for sent.

-Men de har garantert vært der. -Faen.

-Hva nå? -Vi kan ikke bli her uten mer info.

Bildet var nede i bare ti minutter.

-Er du sammen med noen? -Det stemmer, sir.

Jeg trenger vel ikke å forklare hvor viktig dette prosjektet er.

Hva bør vi gjøre nå?

Vent et lite øyeblikk.

Gi meg et øyeblikk.

Jeg er på vei til hovedkvarteret. Jeg skal sjekke om vi har funnet dem.

Greit. Fortsett å skanne området.

-Vi holder en lav profil. -Ok, takk. Ha det.

Ørn 7, ingen funn på Botanikkveien.

Ørn 2 til 4, rekognoser Blå 332.

-Hei. Noe nytt å melde? -Vi fortsetter å skanne området.

-Kanskje de gikk under radaren. -Uheldigvis.

Jeg tror noen saboterte signalet vårt.

Vi fikk problemer med kameraet og mistet dem.

Vi var i hælene på dem.

Ørn 6, fortsett nordover på Antenneveien.

Kanskje de forsvant inn i en kløft eller hule.

-De er sporløst forduftet. -De kjenner hver krik og krok.

Antakelig. Ørn 1, fortsett nordover på Blå 126.

Maski, gi meg beskjed ved den minste bevegelse.

-Forstått? -Ja.

Som dere vet, ble det antatt at Abu Salim var en IS-leder.

At han var arkitekten bak flere terrorangrep-

-både i Israel og andre land i regionen.

Blant annet et oppgjør med Hamas, som endte med at en av lederne...

-Bashir Amari. -Han havnet i rullestol.

Det ble heller ikke bevist i retten. Det som ble bevist, var at han var-

-aktiv i en terrororganisasjon. Det er nok til å bli dømt.

Selv om han ikke er norsk statsborger.

Fortsett å se over alle bevisene. Se etter teknikaliteter.

Så ser jeg over dommen og ser om det er noe der.

Jeg vet jeg er i mindretall, men jeg sier det igjen.

Jeg synes ikke vi skal utelukke en avtale.

12 for tre er ikke en dårlig deal.

Vi kaster bort tiden. Vi må sette i gang en redningsaksjon.

Jeg venter på svar fra Nabil i egyptisk etterretning.

Blås i ham. Egypterne er altfor trege.

Det er bare slik det er, Mosh. Vi må vente på Egypt.

-Hva skjer med IS-fangene? -Det er økt spenning i fengselet.

Unnskyld meg et øyeblikk. Hva skjer?

Se her. Det ser ut til at de beveger seg i denne retningen.

De er antakelig rundt her nå.

Så vi fokuserer der? Snu hver stein.

Ok.

Maski, gi meg tilgang til feeden. Ok?

-Det skal jeg fikse. -Takk.

Hei, Batel. Det har skjedd noe uventet hjemme.

Utsett alle avtalene mine. Alle sammen.

Takk.

Fortsett vestover.

Dekk dere til.

Vet du hvorfor jeg har så stor tro på deg?

Min forrige advokat var antakelig også god.

Men motivasjon, pågangsmot, penger, muligens prestisje...

Det er grenser for hvor langt man kommer med det.

Det tar en ikke til yttergrensene av det man kan klare.

Du, derimot. Motivasjonen din...

Jeg er selv far.

Det finnes ingen advokat i verden med større motivasjon enn deg.

Jeg er her for å få deg løslatt. La oss fokusere på det.

Hvor begynner vi?

Du er dømt for å være medlem av en terroristorganisasjon.

Terrorist?

Det var det britene kalte Irgun.

Jødene kjempet for en jødisk stat i Israel.

De sprengte hoteller. Drepte uskyldige mennesker.

Hva med dere nordmenn, som tyskerne kalte terrorister?

Og poenget ditt er?

Du kaller meg terrorist. Jeg ser på meg selv som en soldat.

Samme for meg. Jeg er ikke her for å drive ordkløveri.

Det er ikke ordkløveri. Det er kjernen i konflikten.

Hvis bare Vesten kunne se oss slik vi ser oss selv.

Vi er soldater i Guds hær. Vi er ikke onde.

Vi ønsker bare at verden skal bli slik Gud ønsker.

Kom igjen. Få opp farten.

Fort dere! Yusuf, ta dem med bort dit og rekognoser området.

-Opp der. -Hold dere med Yusuf.

-Hei. -Hei, Oren.

Hvordan går det, gutten min?

Jeg blir ikke vant til den sveisen. Hvor er krøllene dine?

Er du ute på perm?

-Jeg går på kontoret. Ha det, Oren. -Hvordan går det?

Hva skjer?

Jeg kan ikke gå tilbake til den avdelingen.

Jeg blir tvunget til å stå i givakt tre timer om dagen.

-Jeg orker ikke mer. -Vent nå litt. Har du stukket av?

Pappa, overfør meg til etterretning.

-Du trenger bare å ta en telefon. -Du kommer over det. Det gjør alle.

Jeg har fått nok, pappa!

Ikke gi meg mer svada om at det gir meg hår på brystet.

-Hjelp meg, for en gangs skyld. -Én gang? Særlig.

Jeg har ikke tid til dette. Jeg vil ikke overføre deg,-

-så kom deg tilbake før de merker at du er borte.

-Det er du som er Alex, ikke sant? -Ja.

Anat.

-Jeg er her for å be deg om hjelp. -Hva kan jeg gjøre?

-Snakk med ham. -Ikke nå, Oren.

Han har mye å tenke på, og han er rasende på deg.

Det gikk bra. Ingen på basen merket at jeg var borte.

-Jeg holder ikke ut en uke til. -Det gjør du.

La meg ta meg av dette. Greit?

La det ligge. Nå må vi spise.

Kom.

-Så fint at du kunne spise med oss. -Det ser godt ut.

-Min irriterende lillesøster. -Alma, legg vekk mobilen.

Den gir lyd fra seg hvis de ringer.

-Hva? -Telefonen, Arik.

Det finnes ingen telefon som ringer bare du ser på den.

Er det noe som foregår, pappa?

En pågående krise. Det kan skje noe når som helst.

All informasjon er interessant. Hvert eneste sekund teller.

-Mener du gislene? -Hvorfor ikke en fangeutveksling?

-Det har vært gjort før. -Oren, la det ligge.

-Hva? Hvorfor ikke denne gangen? -Det skal jeg si deg.

Hvis vi kapitulerer denne gangen, tar det aldri slutt.

Det er å belønne terroristene. Vi må sette en grense.

-Hva om de var dine barn? -Gud forby.

-Hva er det? Hun har rett. -Jeg stilte et spørsmål.

Vi må se objektivt på dette.

Vi kan ikke ta etiske avgjørelser basert på personlige hensyn.

Men svar ærlig. Hva ville du ha gjort om det var Alma eller meg?

Jeg er soldat nå. Det kan skje. Ville du ha vært prinsippfast?

-Så du vil snakke om prinsipper? -Ja.

Første prinsipp er at en soldat ikke skal dra på tyvperm.

Hva har det med saken å gjøre? Det er følelser kontra prinsipper.

Prinsipper er ikke gjenstand for følelser.

Der har du svaret, søster. Han vil etterlate oss for å dø.

Hva for noe pissprat er det?

Hva vet du om jobben min? Hva er det du vil jeg skal gjøre?

-Hvorfor skriker du til meg? -Han har rett til å ha en mening.

-Kan vi ikke spise uten å krangle? -Greit. Beklager.

Høvding, dette er Mor. Vi har funnet dem.

Jeg ser to kjøretøy og en bevæpnet terrorist.

300 meter fra åskammen mot øst.

Det er mottatt.

Beklager, jeg må ta denne.

-Ett øyeblikk, bare. Ja? -Vi har funnet dem.

Vi er klare til angrep, men bare hvis hovedkvarteret ikke har funnet dem.

Ok, hold linjen. Jeg skal sjekke dronene.

De søker ennå. Jeg skal holde deg oppdatert.

Det er mottatt.

-Det er ikke noe jeg kan gjøre. -Det er ingenting som er verre-

- enn å ikke gjøre noen ting. -Jeg gjør alt jeg kan.

Løslat fangene. Forhandle med dem. Gjør det som må til.

Hvis du ikke gjør det, kommer jeg til å avsløre hvem Pias far er.

-Hvis du gjør det, er løpet kjørt. -Jeg må være-

-sikker på at du gjør noe, og dette er den eneste måten.

Hvis du gjør det, ødelegger du den beste muligheten for å få Pia hjem.

Hva mener du?

-Hva pønsker du på? -Du vet jeg ikke kan si noe.

Men du må legge bånd på deg selv.

Hører du? Jeg mener det. Ikke et ord.

Jeg skal ikke si noe. Jeg lover. Gjør du virkelig noe?

Det gjør jeg. Men dette er alvorlig.

-Jeg har sagt nok, Alex. -Greit, jeg forstår.

Faen.

Uten sukker, ikke sant?

Du ser ut som om du har noe nytt å fortelle.

Nei. Jeg bare håper vi ser noe fremgang snart.

-Var det Pias far? -Nei.

Jeg mener ja, det var Pias far.

-Hvordan går det med ham? -Det er vanskelig for ham også.

Hva med faren til barna dine? Hvor er han?

-Han er rabbiner. -Ja vel.

Han klarer ikke å akseptere at Nadav ikke deler hans emuna, hans tro.

Så Nadav bor med meg. Den siste dråpen-

-var da Nadav ikke ville være religiøs lenger.

Og så tjenestegjorde han i militæret.

Senere bestemte Noa seg for at hun heller ikke var religiøs.

Og da var det ingen vei tilbake.

Hva mener du?

-Han holdt en shiva for dem. -Shiva?

Det er et sørgeritual når noen dør.

-Så nå er de døde for ham. -Å...

Han kommer ikke hit for å be for barna våre.

Ta det rolig. Det går bra.

Pia, drikk noe. Kom igjen. Rolig.

Kom igjen.

Høvding, dette er Kameleon. Jeg ser flere av dem.

Minst seks bevæpnede terrorister.

Gislene befinner seg til venstre for åpningen. Klokken sju.

De har minst to vakter. Er det oppfattet?

Høvding her. Det er mottatt.

Vi har dem i siktet. Nå venter vi bare på grønt lys fra deg.

-Bra. Hold linjen. -Det er mottatt.

Kameleon, dette er Høvding. Gå til møtepunktet.

Da drar vi.

Kom igjen.

På plass og klar til kamp. Er det oppfattet?

-Det er mottatt. -Har jeg grønt lys?

Vi er samlet her for at verden skal se og høre oss.

Vi har en felles anmodning til myndighetene våre.

Vi ber dere innstendig om å redde barna våre.

Vi så deg konfrontere statsråd Schor for noen dager siden.

Hva mener du at myndighetene bør gjøre?

Alt som må til for å redde barna våre.

Inkludert en fangeutveksling?

Alt som må til for å få dem hjem.

Fru Bakke, du var en av nordmennene som deltok-

-på fredssamtalene i Oslo i 1993.

Hvordan føles det nå når ditt eget barn er offer-

-for en situasjon som ble håndtert så naivt?

For et frekt spørsmål. Du bør skamme deg.

Det ble antakelig gjort mange feil i 1993.

Men det partene prøvde da, var å kommunisere istedenfor å krige.

Jeg tror det er noe som nåtidens ledere kan lære mye av.

Har vi klarsignal?

Ja. Kjør.

Mottatt. Mor, dette er Høvding. Skyt når du er klar.

Det er mottatt.

Da går vi inn. Stille og rolig.

Jeg bytter vakt med deg om en halvtime.

Spre dere ut!

-Tamir, gå til venstre med meg. -Jeg er med.

Farkash, gå til høyre.

-Vi må komme oss vekk herfra! -Noa! Legg deg ned.

Hjelp! Hjelp!

Er de fremdeles bak steinen ved klokken sju?

-Ja. Jeg kan se dem. -Tamir?

-Ja. -Tamir og jeg går inn. Dekk oss.

-Tre, to... -Gå!

Høvding her. En av våre er skutt. Dekk meg.

Kom deg opp. Dekk meg.

-Pia! -Hold dere nede.

Pia! Pia...

Faen, jeg er skutt. Ok, ok. Forsiktig.

Høvding, dette er Hauk. Vi blir presset fra nord.

Vi taper terreng.

Hauk, Mor, dette er Høvding. Vi må trekke oss tilbake.

Spreng dem på vei ut!

Pokker.