Original subtitles

Etter noen røffe forhold ville jeg finne en dame som bare er snill.

Og det er Grete-Victoria. Bare snill.

Og nå er dere her fordi ...?

Jeg syns jo sånt er litt vanskelig å snakke om. Hva er det med deg?

Nei, jeg skjønner ikke egentlig hvorfor vi er her.

Da Kjell-Simen foreslo parterapi, trodde jeg han sa party.

Så jeg bare: Ja, jeg blir med på party.

-Vi har det jo veldig gøy sammen. -Veldig.

Veldig. Det er det ingen tvil ...

Det er det ...

Er noen ting vanskeligere å snakke om?

Jeg tror ikke Jeanett er så ærlig når hun sier at hun har det så fint.

-Tør du å svare Pål på det? -Dette er kjempespennende.

Jeg føler jeg hele tiden snakker om hvordan jeg har det.

Men da har jeg nok ikke vært tydelig nok.

Så for å svare helt enkelt på det, så er sannheten ...

Og nå skal jeg være 100 % ærlig, og da må jeg få skyte inn et spørsmål.

For hva er det egentlig å ha det bra med seg selv? Og hvem er en selv?

For vi er jo alle den vi er, enten vi er tynne, tykke, -

- redde, modige, svake, sterke, robuste, sårbare.

Til syvende og sist er vi alle mennesker.

Så der har du jo svaret, Pål.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette. Robert er en shitty lytter.

-Hvorfor sier du det? -Hvorfor tror du?

Du ber meg med på søndagsmiddag to your mother, og jeg sier ja.

-Hva hører du da? -Ja!

You're a shitty lytter! Du hører, men du lytter ikke.

Because if you think that I mean yes, when I say ja til søndagsmiddag, -

- when I'm hung over as hell, er du den mest shitty lytteren I've met.

-Hvorfor sier du ikke bare nei? -Because I'm høflig!

Føler du at du blir lyttet til?

Signe syns alt jeg sier, er idiotisk.

-Uten at hun har hørt etter. -Mest idiotiske jeg har hørt!

-Prøv å lytte, og ta det på alvor. -På alvor?

-Kom igjen, hva var det du sa? -Du syns alt jeg sier, er idiotisk.

Greit, da har jeg hørt etter. Jeg syns fortsatt det var idiotisk.

Jeg kan bli flinkere til å avbryte mindre.

Jeg blir sint før hun har snakket ut, for jeg tror hun skal si noe annet.

-Ja, og jeg ... -Det er leit at jeg blir sint.

For noe du ikke har sagt. Du trenger ikke å si det.

Jeg skulle si at jeg må lytte til hva som provoserer deg.

Men nå ble du sint igjen. Du må bli flinkere ...

Ja, jeg må bli flinkere til å avbryte mindre! Og flinkere til å lytte!

Beklager at jeg avbrøt deg igjen.

Hva skulle du si?

-Jeg forstår bare enda mindre. -Og dette er så spennende, Pål.

Jeg har blitt så mye lykkeligere av å lytte til min indre stemme.

Vi har faktisk to indre stemmer. Og vi må lytte til -

- den positive stemmen som sier hvor fantastisk du er.

Og ikke lytte til stemmen som drar deg ned -

- i det ubehagelige hullet hvor alt er mørkt, -

- hvor du egentlig begynner å kjenne at du ikke har det så bra.

Du vil helst legge deg i dusjen i fosterstilling og rive av deg håret.

For det hjelper ikke å tro at du blir lykkeligere, -

- bare du finner ditt indre barn eller ditt indre dyr.

Alt det er bare vrøvl uansett.

Den stemmen skal man ikke lytte til, for den kan være litt guffen.

Dere skulle sette av en halvtime hver dag og prate sammen.

-Det har egentlig gått veldig bra. -Syns du virkelig?

-Vi har jo ikke kranglet. -Nei.

Men på onsdag sa du noe som broke my heart.

-Hva sa jeg? -Seriously?

Du aner ikke hva du sa som made me feel like shit?

Det er helt insane at du kan si noe sånt and just go on with life!

-Si hva jeg sa, da! -Jeg aner ikke hva du sa!

Da kan du ikke klikke på meg.

Du kan ikke holde meg ansvarlig for noe du sa.

Alt jeg vet, is that I've never felt worse.

Og hvis ikke engang du can remember what you said, -

- viser det hvor lite du bryr deg om hva du sier til kjæresten din.

And that's really fucked up, boy.

Det er vanskelig å snakke med henne. Hun sier så lite.

Og vet du hvorfor, Tord-Erik? Jeg er deprimert.

Jeg aner ikke hvem jeg er når Hans ikke sier morsomme ting.

Jeg møtte tremenningen min. Anne-Bjørg.

Og jeg ante ikke hva jeg skulle si.

Jeg pleier jo å gjenfortelle noe morsomt Hans har sagt.

Men nå? Helt tomt!

Jeg bare sto der midt på gata og ante ikke hva jeg skulle si.

Og jeg sto. Og jeg sto!

-Har dere det morsomt sammen? -Jeg vil si vi har det kjempemorsomt.

I går sa Kjell-Simen god natt.

Og jeg trodde han sa god hatt!

-Det var utrolig gøy. -Det var veldig gøy.

Og han bare: Jeg sa god natt, ikke god hatt.

Ville jo gitt utrolig mye mening om jeg sa god hatt før vi skulle sove.

Veldig rart! Men det var jo ikke det du sa.

Det var ikke det jeg sa.

Det har du rett i, Grete-Victoria. Jeg sa god natt.

Jeg prøver å få henne til å le litt.

Han forteller historier fra ungdomstida.

Har jeg fortalt om da broderen og jeg var i USA, -

- og han skulle kjøpe noe frukt i en butikk? Det er gøy.

Og så blandet han eple og appelsin?

-Ja. Nå ødelegger du litt her. -Nei, fortell, da.

Stå i det, Morten. Ikke la temperamentet styre deg.

Broderen sier til han bak disken: I want three appelsins.

Så fikk han tre epler.

Og da sier broderen: No, not apples. Appelsins.

Han bak disken skjønte jo ikke at broderen mente appelsiner!

Sånn, nå var den fortalt! Le, da! Le!

Beklager. Ikke optimalt fortalt.

Om vi har det morsomt sammen? Om jorda er flat?

Jeg tror du kan svaret på begge de to spørsmålene. Nei!

-Du ler jo en del av meg. -Men ikke fordi jeg har det gøy.

Tvert imot. Når du sier noe idiotisk, ler jeg sånn:

Når jeg ler av noe gøy, ler jeg sånn:

Jøss, er det Signes latterskole?

Idiotisk. Ikke gøy.