Original subtitles

-Vi krangler om penger. -Jeg kjøpte ny telefon i går.

Da klikket det for Martine. Hun sa vi ikke hadde råd til 13 000 kroner.

-Men det var dekning på kortet. -Du brukte MasterCard.

Ja, hva har det med saken å gjøre?

-Du har ikke råd når regninga kommer. -Jeg har allerede betalt telefonen.

-Nei, du har ikke det. -Jo, Martine. Du var ikke der.

Jeg stappet kortet inn og tastet de fire tallene jeg har fått beskjed om.

Og jeg fikk hvit lapp med skrift på.

Krangler dere om penger?

Britt Helen mener jeg utnytter Kjell-Simen økonomisk.

Jeg tror ikke du ville gjort det med vitende og vilje.

Men nå må det ikke bli mer konflikt. Det gjør meg bare veldig redd.

-Men hva har du sagt til henne? -Jeg har ikke sagt noe spesielt.

Britt Helen spurte hvorfor jeg ikke hadde råd til gave til sønnen vår.

Og da sa jeg bare at pengene hadde gått til fotballtrening -

- og rideskole til ungene dine og å pusse opp kjellerstua di.

Og så skulle hun visst ringe en advokat. Jeg tror ikke hun var sur.

Vi krangler faktisk om penger.

Han bruker altfor mye penger på meg. Han hadde kjøpt nye klær til meg.

Når jeg ser en nydelig kjole i et butikkvindu, tenker jeg:

For en vakker kjole! Tenk så mye vakrere den hadde vært på Jannicke.

Men jeg vil at du skal bruke penger på deg selv.

Jeg brukte faktisk noen tusen på meg selv før du dro på seminar.

Jeg har gledet meg til å vise deg denne.

Har du tatovert navnet mitt?

Jeg har sørget for at du alltid er nær hjertet mitt.

-Hvordan fordeler dere utgifter? -Nå har vi 100 % felles økonomi.

Jo, jo. Men jeg arvet babyklær fra søsteren min.

-Og du har ikke arvet noe. -Og så?

Da har jeg indirekte betalt mer. Siden det er fra min familie.

Jeg klarer bare ikke å forstå hvor du vil nå.

Jeg vil ingen steder med det. Jeg bare sa det. OK?

Du trenger ikke å lete etter konflikt med lupe i alt jeg sier.

-Deler dere på utgiftene? -Nei, Sander har jo ikke jobb.

-Og han bruker ganske mye penger. -Nei!

Bare på klær, hårprodukter, sminke og treningsstudio.

-Og så bor du gratis hos meg. -Ja, jeg bruker ingen penger på å bo.

-Men det koster meg 6000 i måneden. -Det er dine utgifter, ikke mine.

-Men det burde ha vært det. -Herregud, Martine!

Kan du bestemme deg? Først er det dumt at jeg bruker penger.

Og så er det dumt at jeg ikke bruker penger på å bo.

Etter at Alex trua med å gjøre det slutt, -

- har jeg begynt å gå i butikken sjøl.

Nå føles det bare som at livet går til helvete.

-Hvorfor det? -Aner du hva en gulost koster?

Jeg trodde seriøst den kosta 12 kroner, men det er faen meg 80!

Like mye som en smoothie. Jeg må ta seriøse grep i økonomien.

-Du kan jo kjøpe mindre smoothie. -Nei, Alex!

Løsninga er at jeg slutter å kjøpe brød, melk og ost til oss.

-Gjerne det. Men da er det slutt. -Fy faen, Alex!

Hadde jeg bare hatt et annet sted å bo, hadde jeg dumpa deg tvert.

For du er en sånn der jævlig sadistisk ostepsykopat.

Og sånne ting.

-Hva bruker dere mest penger på? -Vi prioriterer barna.

I julen skal vi til Cape Town sammen. Og da er jeg reiseleder.

-Men han har ikke begynt å planlegge. -Hvorfor er det så viktig?

Er man ikke nøye med valg av hotell, kan hele ferien rakne.

Det kan påvirke transportplanen til de ulike aktivitetene.

Og da rekker man gjerne ikke restaurantbookingen man har gjort, -

- og ender på en restaurant med bare tre stjerner på TripAdvisor.

Man blir matforgiftet, -

- og hele familien ender senge- liggende i Sør-Afrika i to uker.

Det er jo spennende.

Nå går alt til bleier og oppussing. Vi har flyttet til rekkehus.

-Kjempefornøyd ... -Det er vi.

Jo, jo. Men naboen er veldig spesiell.

-Han virket jo kjempehyggelig. -OK!

Hvis det er kjempehyggelig å grille sånn at røyken kommer over til oss.

-Men da kan man si hyggelig ifra. -Jeg sa ifra, Fredrik.

Men da han ville flytte grillen, -

- sa jeg at det ikke var nødvendig å lage en stor greie av det.

Det ble kjemperar stemning. Så det er best vi flytter.

Vi flytter ikke på grunn av grillen hans!

Fredrik! Det går helt fint. Du kan grille med bestevennen din.

Og så kan vi flytte.

Oh my God ...

Tormod har plutselig begynt å mene mye om hva vi skal bruke penger på.

-Hva var det du foreslo? -Båt.

-Båt! Hvor tar du det fra? -Det kunne vært hyggelig.

Hyggelig? Det er ille nok å være stuck med deg i et svært hus på land.

Men i ei lita balje midtfjords uten rømningsveier?

Nei takk, du.

-Hallo, Britt Helen. -Dump hun psycho-kjerringa!

-Det er du som er psycho! -Ingen grunn til å krangle, damer.

Det gikk 15 000 av barnetrygden på Bar Tjuvholmen i går.

Hun fikk låne kortet for å kjøpe nye pennal til ungene.

På Bar Tjuvholmen er det visst dyrt med pennal.

Du gjør det slutt nå, Kjell-Simen! Skal jeg gjøre det for deg?

-Ja, jeg tør ikke. -Anne-Berit, han slår opp.

-Du gjør det ikke slutt! -Jeg må en liten tur på do.

Jobber en av dere mer enn den andre?

Jannicke reiser en del i jobben. Hun skal til Helsinki i fire dager.

Det blir bra. Da kan du øve deg på ikke å tenke på meg hele tiden.

Jeg takler det bedre hvis jeg skriver ned tankene mine.

Dette skrev jeg sist: Det er ett minutt siden du dro, baby.

Jeg presser øret mot døren. Lyden av skrittene dine bli svakere.

Det er to minutter siden du dro. Jeg trodde jeg hørte deg, -

- men det var bare mitt eget hjerte som klynket av smerte.

Det er tre minutter siden du dro.

Nå har Alex tvunget meg til å ta meg jobb for å tjene penger.

Hva blir det neste?

Må jeg møte foreldrene hans og late som jeg liker dem?

-Du jobber jo bare 50 %. -Nei, Alex! Jeg jobber 100 %.

50 % på Cubus og 50 % som forfatter av boka om livet mitt.

-Du har jo ikke skrevet én side. -Jo!

Eller jeg har ikke skrevet det ned, men jeg har fem kapitler i hodet.

Kapittel 1: Kjæreste med en psykopat.

Og sånn som det ser ut nå, er tittelen på det siste:

Selvmord eneste utvei?

Det er veldig opp til deg.

Jeg ser bare svart.

Jeg klarer ikke å se gjennom den lille greia på døra.

For det er bare tomt.

Jeg ser etter deg, men du er ikke der.