Original subtitles

Hvorfor tror du dere ble sammen?

Jeg begynte å følge Martine på Insta for jeg syntes hun var sinnssykt pen.

Så fulgte hun meg for hun syntes jeg var sinnssykt pen.

Og så spurte jeg om vi skulle møtes.

Og så ville hun det for hun syntes jeg var sinnssykt pen.

Og så matchet vi på de viktigste punktene.

-Og hva er det? -Jeg syntes hun var sinnssykt pen.

Hun syntes jeg var sinnssykt pen.

Og jeg syntes hun hadde sinnssykt deilig rumpe.

Vi hadde det jo veldig gøy i begynnelsen.

Vi kunne drive med people watching og le av andre par som kranglet.

Og jeg savner den tiden, men det er tydeligvis helt ute å si.

-Siden han ikke sier noen ting. -Nei, det var fint sagt.

Ja, sikkert!

Vi ble sammen for en uke siden.

Etter at Britt Helen gikk fra meg igjen, savnet jeg noen å stelle for.

Og Turid-Beate likte veldig godt å bli stulla og stella for.

Men så endra Turid-Beate raskt fokus til heller å ville lage barn.

-Det er vel litt i tidligste laget. -Jeg er 39 år og barnløs.

-Det er i seineste laget. -Kjempeseineste laget! Helt enig.

Men Britt Helen påpeker at jeg besitter -

- de to tingene barnløse damer på 39 helst vil ha.

Sæd i pungen og mangel på egen vilje. Så hun ba meg tenke meg godt om.

Jeg prøver bare å trekke frem positive minner.

-Du trenger ikke å bli irritert. -Jeg ble ikke det.

Vær så snill, Fredrik! Jeg er gravid i 9. måned.

Det er ikke først og fremst kjeft jeg behøver nå. Oh my God ...

Hva har endret seg mest i forholdet?

Marie har et ganske stort kontrollbehov.

Men de siste årene har det tatt helt av.

Nå får familien tre regneark per dag.

Med tre barn, stort hus og full jobb er det viktig å ha kontroll.

Hvis vi ikke legger frem klær til Hermine, får det konsekvenser.

-Hva da? -Da må vi bruke ekstra tid på henne.

Så får ikke Christian ekstra matpakke. Han har judo etter skolen.

Det får konsekvenser for middagen.

Beate K. blir med hjem, hun har glutenallergi.

Da kan vi ikke ha pasta, så jeg har kjøpt fisk.

Men ikke dobbel porsjon til Christian.

Og det påvirker lesingen til matteprøven dagen etter.

Det forundrer meg at jeg må bruke tid på å forklare dette.

Selv om jeg syns Martine er sinnssykt pen, og hun syns jeg er pen, -

- har vi begynt å krangle sinnssykt mye.

Og vi har lyst til å ikke krangle sinnssykt mye.

-Det er vel noe med kommunikasjonen? -Nei, jeg tror ikke det.

Jeg kan si noe til Martine, og så misforstår hun hva jeg mente.

Og så kan Martine si noe til meg, og så misforstår jeg hva hun mente.

Det er det vi gjerne kaller dårlig kommunikasjon.

-Det var det jeg sa! -Ikke lugg da, Martine!

Du trenger ikke å lugge bare fordi du brukte riktig ord.

Jeg har lagt håret der fordi jeg vil at det skal ligge der.

Pål var jo utro for noen år siden, og jeg gikk inn i en dyp krise:

Hvem er jeg, og hva er meningen med livet?

Men så tok jeg noen kurs, leste bøker, og har det så mye bedre.

Forstår meg selv, egne følelser, andre mennesker og verden -

- på en ny og klarere måte.

Men vi forstår ikke hverandre så godt.

Hva er den største endringen i forholdet?

Hun ble mer sjalu, rett og slett paranoid.

Jeg hadde lagt på meg litt og fått noen grå hår.

Og var sikker på at du skulle bytte meg ut med en ung, slank dame.

Nei, nå må du slutte. Jeg syns et par kilo ekstra bare er sexy.

Syns du det? Men jeg har jo trent vekk de sexy ekstra kiloene.

Syns du ikke jeg er sexy lenger? Skal du bytte meg ut med ei blubbe?

Er det hun trultemor i nabohuset du sikler på?

Er det derfor du ber naboene på grilling?

Så du kan tylle i henne burger og baconpølse med majones?

Før du stapper i henne ei lita Tommy-pølse?

Din sjuke, sjuke pølsesatan!

Jeg kan se på Pål og tenke: Nå forstår ikke han noe av det jeg sier.

Da sier jeg til Pål: Nå må du titte innover og tenke:

Hvilket dyr er du i dag?

Og så tenker jeg på hvilket dyr jeg er.

Kanskje er jeg en røyskatt.

Og kanskje er du et neshorn i dag.

-Men jeg forstår ikke hvorfor. -Og det syns jeg er kjempespennende.

Har dere noe konkret mål for timene?

At vi skal klare å prate normalt, uten at Morten blir sint.

Og du, da? Hva er målet ditt?

-Det samme som ditt. Absolutt. -Så si det, da. Si hva målet ditt er!

-At jeg ikke skal bli så sint. -Si det med egne ord!

Jeg vil at vi skal kunne prate uten at jeg skal bli så helvetes forbanna!

Selv om du maser som en irriterende, skitten flue i øret mitt!

Beklager!

Du er ikke en skitten flue.

-Målet er å bli enige om å få barn. -Jeg er jo glad i å bli enig om ting.

Men akkurat det du vil at vi skal bli enige om, er jeg litt mer usikker på.

-Velg et mål du, da. -Jeg kan godt velge hvis du vil.

Men det er ikke viktig for meg å velge.

Det er mer det at jeg ville du skulle velge et annet mål enn du valgte.

Men da velger jeg, og jeg velger at vi skal ha barn.

Det er ikke noe problem.

Hvis forholdet skal bli bedre, må Marie overlate litt ansvar til meg.

Da vil jeg gi dere en øvelse. Aksel får ansvar for én ting neste uke.

-Uten at Marie blander seg. -Gøy. Jeg kan ta ansvar for maten.

Ja?

Hva tenker du da? Lage maten, handle maten, lage ukemeny?

Jeg tenker å gjøre alt sammen. Hele greia.

Alt.

Men å rydde maten inn i kjøleskapet må jeg nesten gjøre.

-Stol på Aksel nå. -Stol på Aksel. Bare et lite tips:

Jeg sorterer varene etter skapet de skal i, når jeg pakker posene.

Kan jeg ikke bare få gjøre dette på min måte? Det går fint.

Ja.

Det er jo bare gøy om hermetiske tomater havner sammen med makaroni!

Morten har jo et problem med temperamentet.

I dag ble han rasende fordi jeg sa vi hadde dårlig tid.

Jeg må jo kunne si det uten å bli skjelt ut.

-Jeg beklager. -Det kan ikke fortsette sånn.

Nei, det kan det ikke!

Jeg vet det! Men nå har jeg sagt unnskyld to ganger!

Og da er det jævlig irriterende at du fortsetter å gnage på det!

Skjønner du det?

Beklager.

Jeg håper jo vi kan finne tilbake til noe av det vi hadde før, -

- så barnet vårt kan vokse opp uten så mye krangling.

-Helt enig. -For vi har jo hatt det bra en gang.

Og jeg syns du har masse bra kvaliteter.

-Du er morsom, søt og snill. -Å herregud, er det mulig?

Jeg må for faen kunne gi deg ros uten at du blir irritert!

Jo, jo. Det er bare det at vannet mitt gikk akkurat.

Kødder du nå? Da må du jo si det!

Du sa du ville at barnet vårt skulle vokse opp i en harmonisk familie.

Kanskje du skal ringe en taxi, og ikke skjelle ut en fødende kvinne?

Au, au!

Oh my God ...