Original subtitles

Jeg har mistet May-Linn.

Var ute i går og møtte blikket til en vilt deilig dame. Halvt brasilianer.

Hun twerket med den drøyeste assen både jeg og han har sett.

Og begge to stivnet!

Jeg ble med henne hjem. Og jeg brøt løftet jeg ga til May-Linn.

Jeg sprakk like heftig som dongen!

Hvordan var forholdet før?

Du var mindre bekymret.

Men da bodde ungene hjemme, og man visste hvor de var.

Nå aner jeg ikke. De kan like gjerne rane en bank eller ta heroin.

Men de har det jo så bra begge to.

Mange har det godt utad, men sliter noe forferdelig inni seg.

Det mest naturlige er jo å være bekymret for barna når de er små.

Det er sant, Herman.

Var jeg for lite bekymret for dem da de var små?

Gud, tenk at jeg var så lite bekymret.

Nå blir jeg bekymret for at jeg var for lite bekymret da de var små!

-Nå bor vi bare sammen pga. barna. -Det er koselig det òg.

-Men det er ikke et forhold. -Ikke i forhold til før.

Men forholdsvis koselig i forhold til da du hadde et forhold til Bernhard.

I forhold til ikke å ha noe forhold å forholde seg til.

Før var vi jo spontane.

Vi kunne plutselig dra tre uker til Jamaica.

Vi bodde på stranden med masse backpackere. Det var så gøy!

Nå får vi bare til en dag eller to og vi må planlegge et år i forveien.

-Min feil, selvfølgelig. -Nei.

Vi kan godt dra til en hippiestrand på Jamaica i morgen.

Barna har ikke vondt av hengekøye og hasjpipe i noen uker.

Skal vi se. Hei, barn. Har dere lyst til å ta fri fra skolen -

- for å røyke litt hasj med mamma og pappa?

Christian August er med.

-Hvordan vil du beskrive barndommen? -Jeg var veldig aktiv.

-Det gikk i både fotball og ishockey. -Fotball og ishockey?

-En periode var det rugby òg. -Hæ? Har du spilt på noe lag?

Nei, jeg var vaffelansvarlig på kampene.

-Du er ikke aktiv om du lager vafler. -Ikke bare vafler.

Jeg bakte boller. Og scones. Jeg var veldig allsidig.

Rullekake, skolebrød, bakkels.

Jeg hadde en tøff barndom. Far min forlot oss da jeg var sju år!

Jeg kom hjem fra skolen. Pappa hadde pakka sakene sine.

Og så sier han: Han var 42 år. 42 år!

Siv Anita, jeg skal bare ut og reise en tur.

Og han dro!

Og han dro.

Jeg så ham ikke igjen på mange år.

Men så fikk jo jeg barn. Og plutselig dukka han opp igjen.

Og jeg husker første gang han møtte Hans. Vet du hva han gjorde?

Han lo!

Han lo!

Og plutselig var alt det vonde glemt.

27 år uten kontakt!

Men han lo!

Fortell om det beste minnet dere har sammen.

Det er nok turen vår til Maldivene. Det var utrolig romantisk.

Masse gode samtaler, masse god sex, masse fine bilder.

-Vi har ikke vært på Maldivene. -Jo, husker du ikke det?

Fy faen, Alex. Det er våre beste minner.

-Jeg har aldri vært på Maldivene. -Vi har masse bilder fra den turen.

Nei, stemmer det. Det var med Adrian.

En dritfin tur med Adrian.

Masse gode samtaler, god sex, utrolig fine farger.

Se her, da. Hvit strand og helt turkist vann.

Bryllupet er et godt minne. Datteren vår Astrid gifter seg i samme kirke.

-Det gleder vi oss til. -Jo da.

Men jeg er så redd forloveden hennes Thomas skal si nei.

-Hvorfor skulle han gjøre det? -Aner ikke. Det må du spørre ham om.

Det er så forferdelig at han skal ydmyke stakkars Astrid foran alle.

Og så Thomas som har virket så grei.

-Hva er det beste minnene? -Da vi ble gravide.

Da vi var gravide, ja. Der kom den.

Jeg husker jo godt da du og jeg hadde stor mage.

Og da vi lå ved siden av hverandre på fødestuen og sprikte.

-Og presset ut vårt første barn. -Det er jo det største i livet vårt!

Ditt, ja! Du fikk jo gullmedalje.

Den gutten du trengte for at det endelig skulle bli to mot én.

Gratulerer med seieren!

Hvis du husker så jævlig godt, får du fortelle om ditt beste minne med meg.

Det var da vi var i Paris.

Å, jeg trodde det var med Adrian. Og at du var på Maldivene.

Var det vi som var oppe i det tårnet?

Mitt beste minne med May-Linn må være første gang jeg møtte henne.

Jeg husker jeg så henne lenge og dypt inn i øynene -

- før jeg tok henne bakfra inne på jentedoen.

Og jeg sa til henne at dette var kjærlighet ved første pikk.

Det som fører folk sammen, er ofte det som også splitter dem.

Og for oss var det deg. Penisringen er sluttet!

Er det noe som har preget livet ditt?

Eksen min var utro med bestevenninna mi.

Og det prega meg sjukt mye, samtidig som det ikke prega meg en drit.

Jeg vet mye bedre hvem jeg er og hvem jeg kan stole på.

Jeg kan stole 110 % på Bastian. Virkelig.

Jeg kan legge hjertet mitt foran ham og si: Dette er meg.

Samtidig vet jeg at jeg ikke kan stole på noen andre enn meg sjøl.

Ikke dele så mye som en flik av hjertet mitt med noen.

Sånt former deg, samtidig som det ikke har en drit å si.

For du er deg, og jeg er meg.

Jeg ble mobbet på skolen, for jeg var den eneste som var brun i huden.

Er du ferdig med å prate snart? Helt seriøst, det tar veldig lang tid.

Det som har prega mitt liv, er en kommentar jeg fikk på bloggen.

En anonym person som skrev at jeg ligna på en and pga. leppene.

Det er så jævlig feigt!

Jeg prøver å fortelle at jeg ble utsatt for rasisme.

Ja, men det jeg opplevde, var jævlig vanskelig.

Min far var en vanskelig fyr.

Han klarte ikke å drive butikken sin særlig lønnsomt.

Jeg hadde teft for business alt som liten.

Og jeg husker jeg ga ham et råd.

Da presterer han altså å slå seg fullstendig vrang. Og han sier:

Ja, da legger jeg bare ned hele forretningen.

Dette er litt emosjonelt.

Jeg husker jeg noterte meg i minnet: Sånn skal du aldri bli, Ulrik.

Og det klarte jeg.

Jeg ble ikke fattig kjøpmann.

Jeg ble mobba for noe som går an å gjøre noe med.

Mens du slipper liksom å ta noe valg.

Jeg kan jo ta ut disse her og se helt normal ut igjen. Mens du er stuck.