Original subtitles

-Setter dere av tid til romantikk? -Jeg skulle overraske Britt Helen.

Med levende lys, blomster, ost og vin.

Men så sitter Bernard fra jobben til Britt Helen der.

-Vi bare pratet litt. -Det kan du godt si.

Men jeg tenkte: "Hva foregår her? Her er det noe som ikke stemmer."

"Her sitter Bernard fra jobben i min stue sammen med kona mi."

Uten ett eneste levende lys.

-Hva falt dere for hos hverandre? -Det er en ganske søt historie.

Jeg hadde vært singel i to måneder og ville ikke være singel i mer enn tre.

Så jeg ville bli sammen med den neste jeg datet.

Og så matcha vi på Tinder, møttes på kafé, og så ble det der.

Jeg tror det var noe sånt.

Hva jeg falt for? Det kan umulig ha vært noe han sa!

-Hva falt du for med meg, da? -Jeg falt for en snill ...

En snill?!

Skal ikke mer til, nei. Var jeg grei også, kanskje?

-Ulrik var kjekk, tøff, ambisiøs. -Oi, oi. Er det meg hun snakker om?

Og litt sjarmerende klønete. I trafikken, for eksempel.

-Altså at jeg ikke kan kjøre bil? -Det var jo ikke sånn ment.

Hvis jeg er en fare, kan jeg jo ikke kjøre lenger.

Hva falt dere for ved den andre?

Jeg syntes det var kult med en dame med egne meninger.

En dame som ikke bare menser. Hun mener noe også.

Og hun har egne meninger! Det var gøy i starten.

Jeg må bare få solgt de tre bilene våre, bli kvitt disse dødsfellene.

Skal vi se.

Klønete sjåfør selger billig Tesla.

Dere fikk i lekse å overraske den andre med en kjærlig handling.

-Det ... -Han skulle overraske med en klem.

-Åssen syns du det gikk? -Nei ...

Nei, det ble rare greier, gitt!

Jeg skravla med søstera mi på telefon, og så kom det en hånd.

Og jeg skvetter rundt og klapper til ham med telefonen.

Hørte ham jo ikke. Det er jo ikke lyd i ham.

Nei, det ble mislykka greier.

I går satt vi faktisk i sofaen og så på TV.

Og Stein legger armen rundt meg og prøver å kysse meg på kinnet.

-Men så tør han ikke. -Det var jo du som trakk deg.

Og dette er veldig typisk for menn med dårlig selvbilde.

Disse tankene: "Hun vil sikkert ikke. Hun synes jeg har forfalt."

"Jeg har dårlig ånde."

"Håret på ryggen min gjør henne kvalm."

Vi skulle jo overraske den andre. Så jeg ga Ellen en gave.

En fin, liten, kvinnediskriminerende gave.

-Hva er så feil med den? -Ville du blitt glad for den gaven?

Nei, men ...

Ville du brukt dette? Ville du det?

-Får dere nok kjærestetid? -Tid har vi i hvert fall nok av.

Men jeg vet ikke om det er kjæreste- tid. Da bør man vel prate sammen.

-Ja ... -Ja!

Det blir ikke rare samtalen, når den ene bare sier ja, nei og vet ikke.

-Du trenger ikke mange orda, du. -Nei.

Vi har jo hatt et åpent forhold en stund. Det er lov med flere partnere.

Og nå har det utvikla seg til at det er lov med flere kjærester.

Og det er kult, ass. Men det handler mer om muligheten til det -

- enn det å faktisk ha det, da.

Men når man har flere kjærester, får man flere behov dekket.

-Så jeg trives godt med to kjærester. -Hun trives.

For du har blitt sammen med ...

-Hvem er det? -Markus.

-Naboen! -Det er ganske nytt.

-Noen dager bare. -Ja.

Jeg har ikke rukket å bli sammen med noen ennå.

Men det gleder jeg meg jævlig til.

For da får man jo enda flere behov dekket.

-Setter dere av tid til romantikk? -Vi skulle ut og spise.

-Men Gaute dukket aldri opp. -Trine Skei Grande hadde en krise.

Så hun er viktigere enn meg?

Jeg trodde hun bare trengte hjelp til å få igjen buksa. For det skjer ofte.

Men hun gråt fordi det hadde flyttet inn noen 17-åringer ved siden av:

"Gaute, jeg klarer ikke å jobbe. Jeg er konstant vill i trusa."

På bursdagen hennes tok jeg henne med på restaurant.

Vi fikk en sjuretter. Og det var kjempegod mat.

-Du ville jo dra etter første rett. -Maten passa ikke på bloggen.

Jeg gidder ikke å spise mat som ikke er fargerik og fancy dandert.

Og Alex ble dritsur og ville holde meg igjen.

Men jeg ropte bare at han var voldtektsmann, så han måtte slippe.

Jeg så masse bilder av deg på Insta fra Costume Awards den kvelden!

Trine var jo så fortvila og kåt, så jeg måtte gjøre noe.

Jeg ringte Erna: "Kulturministeren svikter totalt pga. noen 17-åringer."

Og da sa Erna: "Ta Trine med på Costume Awards."

"Der er det 18 års grense."

Vi var veldig romantiske før, og fant på mange fine ting sammen.

Men sånt gjør vi ikke lenger.

Han bestilte bord på Valentine's Day uten at jeg visste noe.

Men i år skal han på jobbreise.

-Hei, du. Jeg må avlyse Beijing. -Ulrik.

Ja, jeg vet vi må lande den avtalen.

Men det krasjer med Valentine's Day.

Man sier ikke nei til statsministeren.

Da kan man fort bli landsforvist. Og det vil jeg ikke risikere.

Å bli fjerna fra landet fordi jeg nekta å hjelpe Trine som var så kåt.

Det tror jeg du òg skjønner, Peter.