Original subtitles

Syv personer er på en enestående reise...

Drømmen er å ha folk her-

-som vil være en del av et felleskap av jegere og samlere.

Jeg kom hit for å hjelpe til med å bygge og utvikle det.

-Det er 100 dager til vinteren. -Jeg fikk frostskader i ansiktet.

De kjemper mot naturen for å hamstre mat og bygge ly.

Hvis det snør for tidlig, har skipet seilt.

-Du skjønner ikke. -Hvem lager disse reglene?

...for å sikre at de overlever.

Vi fikk dere ut hit. Dere dolker meg i ryggen.

-Syv personer. -Dette blir brutalt.

Ett mål.

Vinteren kommer, om vi er klare eller ei.

Tidligere:

Forberedelsene til vinteren dro seg til...

Når det blir minus 40, vil man ikke være i et telt.

...og kolonien feiret sin første store fangst.

Da de kom med elgen, var en av de lykkeligste dagene i mitt liv.

Får jeg husarrest?

..etter Olivers anmodning om å bygge den andre leiren ble avslått.

Jeg vil ikke sitte og drikke te hele dagen.

Så, vil du dra hjem igjen?

Vi bruker de samme metodene-

-som vi er vant til, men for mange flere.

Vi kan ikke velge én av dem. Og tiden er knapp.

-For å overleve vinteren... -Du trenger ikke å gå så langt.

...må kolonien utvide horisonten til Tanana-dalen.

Jeg liker ikke Oliver-situasjonen.

Jeg prøver å ha et åpent sinn og se hvordan det går.

Men jeg tror Oliver vil gjøre det Oliver vil.

Evan og jeg skal bygge den andre leiren.

Det er viktig for at gruppen skal overleve.

Jeg gleder meg til å komme meg ut av teltet,-

-for det blir kaldere for hver natt.

Men situasjonen med Oliver gjør alle nervøse.

Jeg er vant til å jobbe sammen i team og med familien.

Derfor ser jeg begge sider av saken.

Oliver kom hit for å leve ut sine drømmer.

Og den tiden vil komme. Men akkurat nå må vi prioritere.

Det må vi fokusere på. Jeg håper at Oliver også innser det.

Han fortjener en ny sjanse.

-Man må gi ham en sjanse til. -Ja.

Jeg føler med Oliver.

De samme som snakker om nye ledere, har siste ord.

Men jeg er bekymret for holdningene.

Det er dårlig stemning. Jeg er glad for at Evan og jeg...

Jeg tar med utstyret mitt for å bygge et permanent ly i den leiren.

Jeg og Adam får starte leiren på egen hånd.

Det er nytt land å utforske og jakte og fiske på.

Og vi er de første som får prøve oss. Og det er nok det beste.

Vi vil ha så mye vekt foran som mulig.

Bjørkeleiren er en av fire leirer som kolonien vil etablere.

Den ligger 16 km oppstrøms og gir kolonien tilgang til Bluff,-

-der bjørner spiser før de går i dvale, så det er ideelt for jakt.

-vil være avgjørende for vinteren.

Hvordan går det? Jeg har ikke sett deg tenne bål.

-Jeg har aldri brukt sånne. -Jeg tok ikke med lighter.

Derfor tar det meg tre timer å komme meg ut om morgenen.

Det er litt spenning i gruppen. Jeg vil se til Oliver-

-og om han vil hjelpe til med fisken når Jennifer og Andrew er tilbake.

Hva annet foregår?

Jeg liker ikke nødvendigvis hvordan samtalen ble håndtert.

Vi er et fellesskap. Målet bør være at alle skal føle seg komfortable.

Jeg føler at det er ubehagelig. Nå må jeg ta ordre fra noen.

Moralsk og psykisk kan jeg ikke sitte der og få høre:

-"Du skal ikke gjøre det." -Du har rett. Ingen bør bestemme.

Men én person sier bestemt hvem som skal gjøre hva.

Jeg vil ikke at dette skal bli et fellesskap med ledere.

Jennifer og Andrew har vært her en stund. De har måter å gjøre ting på.

Jennifer og Andrew endrer reglene, men jeg gir ikke opp.

Fra nå av skal jeg fokusere på å hjelpe alle.

Jeg vil være mer sammen med deg. Håper du blir her.

Hvis dere trenger hjelp med å sløye fisk, hjelper jeg til.

74 DAGER TIL VINTEREN

BJØRKELEIREN

Jeg skal rydde klart. Så får vi opp den store presenningen.

Vi skal lage en arbeidsstasjon. Så selv om det begynner å regne,-

Det første prosjektet var en gruppeinnsats,-

-men denne gangen er det bare de to.

Jeg begynner å rydde området.

Jeg må grave her, ikke bare for rydde bunnen av goahtien,-

Går det?

Det er for mange røtter for en vanlig spade.

Det øverste jordlaget har ikke bare moserøtter, men trerøtter.

Vi har ikke mye verktøy her ute. Vi må være ressurssterke.

Og det betyr å skape ting.

Jeg fikser dette. Jeg fant dette e-verktøybladet.

-Ok. -Og jeg vil gjenbruke det.

Jeg skal skyte hull på begge sider, så vi kan lage et håndtak til den.

Du kan bruke den til å hakke mose og skjære opp området til goahtien.

-Se om jeg kan skyte gjennom den. -Jeg setter meg bak et tykt tre.

Klar?

Dette verktøyet vil hjelpe Evan med å få opp farten.

Jeg skal lage et håndtak. Så setter vi på hodet.

Og så fester jeg den der og snurrer snøre rundt.

Dette er grunnen til at jeg kom til Alaska.

For å bygge og skape ting jeg trenger her.

Det føles veldig bra. Hvis det er et problem, skal jeg fikse det.

Kult.

Elgsesongen går mot slutten, og... Vi må bli ferdige med leskurene.

Jennifer satser på å få en stor ladning fisk i garnet.

Kolonien forventer at laks vil stå for mesteparten av matlageret.

Laksesesongen er over de neste ukene.

Vi må fange og tørke hundrevis av laks de neste dagene.

Vi har ikke mye tid.

All stillehavslaksen er genetisk kodet for å dø-

-etter at de har lagt egg og gytt.

Vi kaller den ferdig gytende fisken zombiefisk.

Etter gytingen begynner fiskene å råtne i vannet-

-og har begrenset næringsverdi.

Jo lenger vi drar ut fiskeprosessen, jo dårligere blir fisken.

Herregud. Det er mye fisk der.

Det er så mange fisker.

Laks er livet vårt på mange måter. Det er brødet vårt.

Det er flott å ha mye fisk til vinteren.

Det er godt å vite at det er fisk i elva.

Det er din haug.

Det er noen fine fisker her. Kom igjen, inn med deg.

De mindre sunne fiskene bruker lenger tid på å svømme.

De som kommer hit senere, er zombiefisker,-

-og de er ikke spiselige.

-Denne er ekkel. -Vi har omtrent 80 fisker.

Men mange av dem er råtne. Fortsetter dette, er vi ferdige.

Vi trenger hjelp til å tømme den.

Andrew og Jennifer fanget 80 laks. Men bare 60 av dem er spiselige.

-Hvordan føler du deg? -Bra.

-Hvordan går det? -Bra.

Nei, det går bra nå. Jeg spiste elgtunge til frokost.

-Hei. -Det er mye fisk.

Jeg gjetter 80. Men vi fikk zombielaks også.

Ser ut som vi skal skjære opp fisk. Ta på deg de ekle klærne.

Jaså?

Ja, vi kommer til å få fisk og blod på oss.

Det er en båt full av fisk!

Dette blir en tomannsjobb.

Hva gjør vi med zombiefiskenene? Kaster dem?

Ja, jeg vil ikke spise råtne hoder.

La oss begynne å skjære fisk.

Kolonien må nå skjære opp og tørke laksen-

Dette er vår viktigste matkilde.

Jeg snitter dem, så de ligger ordentlig og tørker bra.

Det ser godt ut. Jeg liker dette.

Jeg og Adam vil få leiren ferdig før snøen kommer og det blir kaldt.

Vi må bare fortsette å jobbe på.

Jeg er glad de stolte på at Adam og jeg kunne bygge den nye leiren.

Det blir en viktig del av å overleve vinteren.

Det hodet er litt... Jeg vet ikke, kanskje ikke.

-Det er perfekt. -Det går bra. Ok, fortsett.

Det kommer til å hjelpe. Bare fortsett med det.

Min biologiske far var ikke til stede.

-som jeg ser opp til og respekterer.

Vi skal få leiren bygd.

Jeg gleder meg til å spise dette. Det er ikke min kones mat, men det duger.

Det smaker godt.

Det er fint å ha et godt lag. Det begynner å føles som et fellesskap.

Jeg aner ikke hvor lenge vi har holdt på med dette.

Sånn, ja. Det er aldri lett.

Gerrid og Christine. De er som tvillinger.

Jeg tror de våkner og fikser håret til hverandre. Det ser helt likt ut.

Jeg vet ikke. Det er rart.

Er det bra?

Jeg vil at forholdet vårt skal utvikle seg.

Men jeg vet ikke om det er gjensidig. Så, du vet...

Kaldrøyking bevarer rå mat sakte ved lave temperaturer.

Hvis det gjøres riktig, varer det minst et år.

Treverket brenner ikke så bra, så man må passe på ilden.

Jeg er ganske sikker på at det ikke vil slukke. Jeg lukker denne.

Så den vil ulme og gi mindre varme.

Dette er ferdig. Jeg bør sjekke hvordan det går med fisken.

-Så du delte dem helt? -Hva?

Du delte dem. Vi kan la dem være hele.

Etter å ha vært her i fem år har lært jeg hvordan mye gjøres,-

-og iblant er det vanskelig å gi slipp på det.

Hvis folk vil gjøre ting annerledes,

Det er greit for meg.

-Jeg er redd for at de skal skli av. -Nei, det tror jeg ikke.

Jennifer og Andrew har sine metoder.

Jennifer og jeg har ulike måter å skjære opp fisk på.

Men jeg føler at hun vil ha det gjort på sin måte.

-Er du klar? -Ja.

Vi skal tilbake til leiren i dag. Vi skal se hvordan stemningen er.

Jeg ser sikkert dum ut nå.

Ok, kompis. Jeg er begynner å bli lei av deg.

Kan du ta den?

Kan du ta den øksa også? Takk.

-Ja. -Da er alt i orden. Ok.

Forhåpentligvis kan vi dra tilbake til Bjørkeleiren så snart som mulig.

Vi må bygge et ly på noen uker.

Mens Adam og Evan drar til baseleiren for å fylle på med mat,-

-tar en enorm fangst på over 100 laks koloniens matforsyning-

-til rundt halvparten av maten de trenger til vinteren.

Det går bra med Bjørkeleiren. Vi drar tilbake om to dager.

Vi skal hente mat og diskutere de neste prioriteringene.

Hva skjer?

-Ikke for mye. Hvordan går det? -Bra. Jeg er klar.

-Hvor er Oliver? -Jeg vet ikke.

Fisk er førsteprioritet nå.

Vi har en båtlast med fisk. Vi trenger alle mann på dekk her.

Jeg mener at goahtien i Bjørkeleiren er prioritet.

Adam trenger også mye hjelp med goahtien.

Men hvis jeg skulle bli her i to dager for å hjelpe til...

Hva tenker du om det, Adam?

Så jeg drar tilbake og forsetter med goahtien?

Det er irriterende at de mente det var nødvendig-

-at Evan måtte hjelpe til med å sløye fisk. Men jeg har mat.

I militæret lærte vi at første overlevelsesregel er tankegang.

Tenker man feil, overlever man ikke.

Det er to minutter til jeg får hypotermi.

Herregud.

Jeg må tenne bål.

Vinden ble verre. Jeg liker ikke å være ute i slikt vær.

Fronten på kanoen ligger for lavt.

Jeg kjørte sakte hele veien.

Jeg måtte kle av meg og være aktiv.

Så går jeg til leiren.

Når kroppstemperaturen synker,-

-bevarer kroppen varme ved å begrense blodomløpet.

Det forårsaker forvirring og dårlig koordinasjon.

Kom igjen.

Adam la ikke taket riktig på røykeovnen.

På grunn av det lekker det på kjøttet.

Det har lekket ut på laksen og elgen.

Det skaper ekstra problemer som vi ikke trenger nå.

Er det for vått og varmt,-

-går det forbi det gode stadiet og begynner å råtne.

Hvis vi ikke hindrer at kjøttet og fisken blir vått,-

Da jeg jeg bygde det, lagde jeg plass til kryssfinerplater,-

-slik at vi en i en nødssituasjon kunne lukke røykeriet.

-og ha et skrått tak. Men Adam gjorde det ikke riktig.

Han har lagt et flatt tak, og det er bare presenning der.

Jeg har ikke tid til å fikse taket, men å legge tre på sidene bør hjelpe.

Vi må flytte elgstykkene til et annet sted.

Vi kan kaste dem inn på kjøkkenet. Det er god plass der.

Ja, de indre bjelkene er høye nok til å bære det.

Flott.

-Ja, flott. -Fantastisk.

-Har du det? -Ja.

Men man kan ikke klage for mye, for vi har mat.

Det viktigste er at vi har mat.

Du kuttet av alle finnene, ikke sant? Til supper?

-Nei, ikke egentlig. -Lar du finnene være?

-Ja. -Greit.

Jeg vet ikke hva du føler etter det møtet.

Jeg hadde nok unngått folk etter det.

Det var sånn det føltes i går, men jeg liker å skjære opp fisk.

Jeg liker Oliver. Han er bare en einstøing.

Denne har mange bein.

Jeg tror han sliter litt, for jeg tror ikke-

-han har opplevd et fellesskap før.

-Er det farlig? -Nei. Vi plukker dem bare ut.

Du er veldig flink med fellesskap.

Men jeg liker fellesdynamikken.

-Akkurat. -Hei, Christine.

Har dere noen fileter til røyking?

Det er rart å late som om jeg ikke eksisterer. Ikke sant?

Det er noen her som vil at jeg skal dra.

Jeg føler meg ikke velkommen her.

Jeg har fått beskjed om å gi meg og dra hjem.

TEMPERATUR -1 GRADER CELSIUS

Jeg er glad redningsvesten funker. Jeg kunne vært på bunnen av Tanana.

Det er mange som ender opp der hvert år.

Jeg føler meg bedre nå. Jeg får tilbake følelsen i fingertuppene.

Jeg føler meg bra. Jeg kan ikke bli her.

Jeg skal tilbake til Bjørkeleiren. Jeg skal hente tingene og dra.

Baseleiren er over 11 km unna, gjennom tett skog og gjørme.

Adams eneste alternativ er å dra til Bjørkeleiren 5 km oppover elven.

Jeg henter båten i morgen. Ilden er slukket.

Tærne mine er kalde. Men jeg fikk tilbake følelsen i hendene.

Men jeg begynner å bli kald igjen, så jeg må gå.

Jeg kan fort bli hypertermisk igjen. Det er viktigere å ikke bære tungt.

Jeg må komme meg gjennom skogen.

-uten å kunne kommunisere med resten av kolonien.

Jeg føler meg bedre nå. Jeg har på meg andre klær.

Jeg lå i soveposen og prøvde å varme meg opp igjen.

Jeg har slitt med bålet. Det passer dårlig nå.

Hendene mine var ille tilredt en stund.

Jeg mistet følelsen. Fingertuppene mine gjør vondt.

Men det kommer tilbake. De prikker fortsatt litt.

Det andre problemet er at jeg hadde hentet mat.

Jeg hadde to laks og en stor pose med rogn som jeg mistet.

Jeg vil ikke bygge nå.

Det er utrolig hvor sliten man blir av å være så kald.

Og adrenalinet man får når livet står på spill, gjør en utslitt.

Jeg kan ikke fortelle dem hva som skjedde nå.

Jeg savner allerede kona og barna.

-Klar? -Ja.

De er mye lysere enn vi trodde.

Flytte dem til et tørrere sted. Forhåpentligvis tørker de fint her.

Å redde kjøttet og fisken fra å bli dårlig-

Men de er uenige om hvem som har skylden.

Slipp den sakte.

Det er urettferdig at Andrew legger skylden på Adam.

Da jeg og Adam bygde kaldrøykeren,-

-fikk vi ingen instrukser om hvordan den skulle bygges.

-Det ser bra ut. -Andre dag i denne jakka.

Dette er en rask løsning for å få på tresidene.

Det holder kjøttet tørt.

Det som er frustrerende, er at vi har begrenset solkraft til verktøyene.

-blir store, tidkrevende oppgaver når vi må gjøre det på nytt.

Det føles mindre effektivt og mindre moro.

-Hvordan ser det ut? -Det ser ganske bra ut.

Forhåpentligvis blir det tørrere og kjøligere.

Hvis det skjer, er vi på rett spor igjen i morgen.

Jeg skal se hva jeg finner. Se om jeg får motoren i gang.

Å reise til fots er veldig slitsomt. Så båten er livlinen min.

Derfor er det så viktig at jeg redder den.

Der er båten.

Der er motoren. Herregud.

Jøye meg. Den er der, i det minste.

Det kan være en åre.

Det er en åre. Rett der nede. Takk og pris.

Jøye meg.

Det som bekymrer meg, er at motoren ikke starter.

Den tok en stor slurk vann. Hvis jeg er heldig, starter den.

Men da skal jeg ha flaks. Det er godt mulig at den er ødelagt.

Der er hun.

Men det betyr ikke at den virker. Vi får se.

Vannet ligger oppå sylinderen. Jeg håper det ikke ødela den.

Det ser ikke ut som det er vann i oljen.

Jeg vet ikke hvordan det skjedde.

Jeg får ikke tatt den av.

Det eneste jeg kan gjøre, er å se på den siden av motoren.

Greit. Vi setter deg her.

Hvis jeg ikke kommer meg tilbake, vet jeg ikke hva jeg gjør her alene.

Jeg håper at motoren starter.

Jeg lukter oljen. Det var olje på toppen.

Jeg kan ikke tro det. Kom igjen!

Bare sitt der et øyeblikk. Sitt. Jeg føler meg bra.

Jeg lar henne sitte der. Jeg skal trekke opp kanoen.

Pokker.

Jeg er stolt over hvor ressurssterk jeg var nå.

Jeg klarte alt dette.

Hadde jeg ikke hatt ferdighetene, hadde jeg ikke klart det.

Jeg har overlevd minefelt og å jakte på skurker over hele verden.

Andrew og Jennifer drar 8 km nedover elven-

-for å sjekke flere garn i håp om en siste fangst.

Vi hadde garnet i vannet i 24 timer.

-så vi kan nå målet.

Det er et par fisker her.

To. Et par veldig myke.

-Dette er søppel. -Det er for sent i sesongen.

Vi kan bare trekke det inn nå.

Dette er slutten på sesongen. Det er på tide å stoppe.

Det er bare fisk av lav kvalitet i garnene. Så vi har store problemer.

-Denne er myk. -Det er det du får.

Vi renser fisken for å tørke den.

Det har vært rart i det siste. Det har vært så mange dårlige fisker.

-Kan noen hjelpe meg å bære den? -Ja.

Oliver kom aldri ut av teltet i morges.

Jeg føler at jeg må unngå at sjefene skal se at jeg sluntrer unna.

Jeg er vel egoistisk med det jeg vil bruke tid på.

Derfor er jeg er en einstøing.

Jeg liker ikke at folk sier hva jeg skal gjøre.

For å være ærlig vil jeg helst gjøre min egen greie.

Jeg er redd det ikke vil fungere med Oliver.

-Hva skjer? -Hvordan går det på Bjørkeleiren?

Du hoppet ut, tente bålet og tørket deg?

Det tok lang tid å komme seg ut av elven. Denne reddet livet mitt.

-Jeg er glad du klarte deg. -Jeg også. Det var sykt.

-Er du endelig i gang? -Det er godt å se deg.

Det er godt å være tilbake med min høyre hånd Evan.

-Hvordan går det med Bjørkeleiren? -Jeg kantret.

-Å, jøss. -Det er ikke bra.

Jeg er lettet over at Adam klarte seg.

Jeg er så takknemlig og heldig som har Adam.

I neste episode:

-Mens temperaturen synker... -Frosten kommer.

Hører du noe?

Dette var uventet.

Og ingen var forberedt på det.

Spenningen med Oliver når kokepunktet.

Jeg mener vi har et stort problem her.

\h