Original subtitles

Norske tekster: Katrine Blekastad Anvik

(Sang og musikk i bakgrunnen.)

(Han nynner til musikken.)

Å, kom igjen ...

Du burde ... Vi burde ...

Synge høyt ...

Nå tror jeg kanskje vi skal tenke litt på hjemreisen.

-Kan jeg få en til? Og en til ham. -Er det faren din?

Nei ... Nei. Det er ikke faren min.

Han er faktisk den beste skiløperen i Nor...

-Kan vi få en drink her ... -Nei takk. Olav! Vi skal hjem.

Og til de to. Fire stykker!

Nei, du skal ha en til. En liten tynn en for Fleischer.

Olav! Nå går vi!

Jeg tenkte meg det. Nei, jeg blir her.

En til ham og ... Nei!

En til ham og en til ...

Ja, ja, ja ... Føler du det bra? Er dette fint?

-Nei, du ... -Vi kan ta én til.

-Vi tar en liten en. -Nei, det gjør vi ikke.

-Du ... Nei. -Kom.

Jeg skal ha den. Jeg skal ha den!

Gå. Hent den. Hent!

Sånn, ja. Flink bisk.

Du er ikke faren min.

Sweet serenades for my sweetheart

I sing every night by her door ...

Av og til er det vanskelig å huske hvordan steder ser ut.

Ja. Jeg husker ikke engang navnet på gaten vi bodde i.

Tror du vi må dra tilbake? Til Norge, mener jeg.

Jeg tror det. Hvis vi vinner krigen.

Hvis du fikk velge, ville du blitt her eller reist hjem?

Jeg tror jeg ville blitt her. Men ikke si det til moren min, hun blir sint når jeg sier det.

Jeg vil også helst bli her.

Min tur!

(Snorking.)

Opp med deg!

Er du helt om natten, er du helt om dagen.

Det er avgang om 48 minutter.

Å ...

Kaptein Hans Hanekamhaug.

Kaptein Harald Bjørnson.

Disse utnevnes til midlertidige majorer i Hæren -

- fra 1. mai 1944 -

- på de vilkår som er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mars 1942.

Jeg har holdt ham for mye tilbake.

Selvfølgelig tåler han ikke å gå uvirksom måned etter måned, år etter år.

Tilgi meg for å bringe opp et gammelt tema, men ...

Kronprinsen virket jo motivert for stillingen som forsvarssjef.

Det er jo en ganske annen sak nå enn under kampene i 1940.

Krigen går mot slutten. Og det er jo ikke i Norge sluttkampen står.

-Kronprinsen vil ikke bli utsatt for fare. -Det blir jo en mer symbolsk stilling.

Men et viktig symbol for folket der hjemme.

Vi snakker tross alt om vår fremtidige konges krigsinnsats.

Nå, hva sier du?

-Hva med Hansteen? -Han samtykker og trer tilbake.

Nei.

Jeg vil ikke være en gallionsfigur.

-Det er det ikke snakk om ... -Jeg vet hva det handler om.

Jeg kunne blitt forsvarssjef da det gjaldt. Men du holdt meg tilbake.

Nå er faren over, og jeg får et tørt gammelt bein jeg skal gnage fornøyd på!

Ellers takk.

Det fins kanskje en annen måte å løse det på.

Men det er ikke helt uten risiko.

Da er vi ved veis ende i tildelingen av utmerkelser og militære utnevnelser.

Er det noen som har noen saker de ønsker å fremme?

Wold?

I lys av kronprinsens innsats -

- og åpenbare dybdeforståelse i militær strategi -

- foreslår jeg at kronprinsen innstilles som forsvarssjef -

- med overordnet ansvar for alle militære grener og avdelinger.

-Har noen noe å tilføye? -Jeg ...

Et øyeblikk. Forsvarsministeren har ordet.

Jeg ber om at innstillingen frafalles og ikke voteres over.

En innstilling kan kronprinsen takke nei til. Jeg ønsker at vi beordrer ham til stillingen.

Vi går inn i en avgjørende fase mot Tyskland, -

- og regjeringen er avhengig av kronprinsens ledelse og innsikt.

Vi voterer over beordringen. Alle som er enige, viser ved tegn.

Og så ber jeg om at kronprinsen straks permitteres fra regjeringskonferansen.

Som forsvarssjef har han annet å ta seg til enn bare å sitte her.

Ja?

Har du ikke en krig du skal ut og vinne?

-Mor, se på tegningen min! -Få se.

-Men så fin! -Det er meg og Astrid og Ragnhild.

Ja, og så er det jeg og far, ikke sant?

Nei, det er gudfar.

Kjære Olav.

Jeg skriver til deg i fortrolighet, som en venn, fullt klar over -

- at du har mye å gjøre i London.

Jeg ber deg overveie å komme til Washington i julen.

Jeg vet at det vil gjøre familien din godt å se deg igjen.

Og dere er alle hjertelig velkommen til å feire jul hos oss.

Som alltid.

Med vennlig hilsen ...

Franklin.

Takk. Det er mer sannsynlig at han kommer hvis du inviterer ham.

Barna må se faren sin. Harald snakker nesten aldri om ham.

Vel, jeg forstår din bekymring for barna.

Men du må også tenke på deg selv.

Og det sier du?

Ja.

Forresten, jeg har noe til Harald.

Jeg har frimerker.

Men hvor la jeg dem?

Nei ... Ikke der.

Jeg tror jeg la dem ...

Jeg skal sende dem når jeg finner dem.

-Takk. -Ja.

Mor? Skal vi feire jul med gudfar?

-Jeg tror ikke det. -Hvorfor ikke?

Fordi han jobber så mye, og ...

Han er svært sliten nå.

Så det er best at vi feirer jul hjemme i år.

Hva med far? Kommer han?

Ja, vi får se.

Ja vel.

Astrid, sender du meg potetene?

Vi er nødt til å svare på Roosevelts invitasjon.

Jeg drar kun over dersom presidenten befaler det.

Kjære landsmenn.

I dag sender jeg nordmenn verden over mine beste ønsker for det nye året.

Må det i sannhet bli et seierens år for vår rettferdige sak.

La meg først vende meg til alle dere der hjemme -

- som hver dag er utsatt for fiendens terror på kropp og sjel.

Deres mot og tro på fremtiden har blitt satt på prøve i det året som har gått.

Men vær trygg på at disse lidelser og savn ikke vil bli glemt, -

- og at befrielsens time nå ikke kan være langt borte.

Vi øyner alt nå seieren i horisonten.

Før vi når frem til den, vil vi alle bli utsatt for de største prøvelser.

Veien vil nok gå gjennom kamp og lidelser.

Men holder vi sammen og viser offervilje og det fedrelandssinn vi har vist hittil, -

- vil vi få oppleve gjensynet med våre kjære hjemme i Norge.

Og sammen kunne ta fatt på gjenreisingen av vårt land.

I trygg forvissning om at dette vil skje, -

- gjentar jeg mine beste ønsker for mine landsmenn og det nye året.

Må Gud signe land og folk.

-Godt nyttår! -Godt nyttår!

-Godt nyttår! -Godt nyttår! Nei takk. Ha en fin kveld!

(Det banker på.)

Märtha ringte mens du var ute.

Jeg skulle hilse så mye og ønske godt nytt år.

Ja.

Jeg ringer barna i morgen.

De syntes det var synd at du ikke var der i julen.

Ja, nå er hensynet til Norge viktigere enn personlige behov.

Jaltakonferansen er rett rundt hjørnet.

Jeg er sikker på at både Roosevelt og Churchill var sammen med familien.

-Stalin også, for den saks skyld. -Ja.

For alt vi vet, sitter Stalin og tegner nye landegrenser på Europa-kartet.

Før vi vet ordet av det, blir Finnmark russisk.

Vi må ha en motstrategi før de møtes i Jalta.

Ja, det forstår jeg.

Men du må også tenke på din families fremtid.

Ja. Er det noe mer?

Nei.

Det er ikke mer. Godt nyttår, gutten min.

Godt nyttår, far.

Nei, nei, ikke løp. Harald!

Far?

Hei. Hei, vennen min. Godt å se deg, jenta mi.

-Hvor er mamma? -Der.

-Hils på pappa, nå. -Hei, Harald. Du ...

Dere har jo blitt ... Se på deg, da. Fine kjoler og ...

-Er du general now? -Jeg er noe som heter forsvarssjef.

Han er øverstkommanderende for de norske styrkene.

Å, øverstkommanderende! Som gudfar.

Yes.

Kom, der er Sarah. Sarah!

-Takk. -For hva?

For at du har tatt så godt vare på dem.

De er virkelig blitt ...

Jeg ser det.

Selvfølgelig.

Er du her i offisielt ærend?

Jeg må snakke med Franklin før han møter Churchill og Stalin.

Selvfølgelig.

Jeg vil sette pris på om du gjør det så kort som mulig.

Selvfølgelig. Dere har det travelt i dag.

-Franklin? -Ja?

-Bare gå inn. -Takk.

-Øverstkommanderende. -Gratulerer med innsettelse nummer fire.

Takk. Vær så god og sitt.

-Eleanor ba meg være kort. -Det gjorde hun sikkert.

Takk.

Så, hva gjelder det?

For fem år siden måtte Finland avstå store landområder til Russland.

Og du er redd Stalin gjør det samme med Norge?

Ikke uten grunn. De befridde den nordligste landsdelen -

- og kan mene at de har eiendomsrett til den.

Så kunne du snakke med Stalin på våre vegne når du møter ham i Jalta?

Selvfølgelig. Men jeg kan ikke love noe resultat.

-Nei. -Stalin er en vrien luring.

Takk.

Kom du helt hit bare for å be om denne tjenesten?

Det betyr mye for landet vårt.

Ja. Men du kunne bare ha ringt.

Eller sendt Märtha.

Du kom for å treffe henne. Ikke sant?

Jeg drar tilbake i morgen. Takk, Franklin. Og lykke til.

Med hva da?

Du vet ... Jalta.

Og ...

Alt.

Olav.

Jeg håper jeg ser deg her på seiersfesten.

Deg og Märtha.

Sammen.

Sir.

-Dine er større enn mine. -Ja, de er litt større enn dine.

-Snart får du like store føtter som pappa. -Hva betyr de stjernene?

Vi skal ikke bli så lenge. Det blir sent for barna.

Kanskje du vil bli med? Så kan dere fortsette samtalen hjemme?

Veldig gjerne.

... som var min trofaste felle, var påliteligheten selv -

- og den mest lærevillige elev jeg kunne hatt.

Lærevillige? What's that?

Villig til å lære.

Jeg hadde stor glede av ham. Først og fremst måtte jeg lære ham å snakke.

Men lille venn, er du fortsatt våken?

Han sovnet.

Kom, så går vi og sjekker.

Sånn. Kom, nå.

(En klokke slår.)

-Takk. Og den store kofferten? -Ja da ...

Ha det godt, da ...

Nei!

De har det så bra nå.

Er det virkelig riktig å rive dem opp etter så lang tid?

Fire år er lenge for et barn.

Harald husker knapt Skaugum og snakker nesten ikke norsk.

Det er klart dere skal hjem når krigen er slutt.

Har ikke dette blitt hjemmet vårt?

Hvor kommer disse tankene fra?

Deres Høyhet har jo fortalt barna at de skal hjem.

Ja.

Det er én ting å trøste seg med at alt skal bli som før.

Men noe helt annet å innse at det bare er en illusjon.

Har kronprinsessen noe valg?

Ja, dronning Maud var jo mye i England.

Men hun var i utgangspunktet britisk og tålte ikke den norske vinteren.

-Så De kjøpte den forklaringen? -Folket godtar ikke at De blir her.

Men folket behøver ikke vite noe.

Det er andre tider. Avisene skriver det de vil. Og barna?

Olav og kongen kommer aldri til å godta at Harald blir her. Han er tronarving!

Ja, det er klart.

Men jeg kan jo reise på besøk med jevne mellomrom.

Og barna kan komme og besøke meg, og så kunne alt virke som ...

Jeg skal ikke måtte høre på dette!

Det passer seg ikke, Deres Høyhet.

I dag kom president Roosevelt tilbake til Newport News -

- etter å ha deltatt på Jaltakonferansen.

Presidenten tar toget til Washington -

- og er ventet til Det hvite hus i morgen tidlig.

-Hjelp meg. -Jeg skal hjelpe Dem.

Gode gud, Harry.

Sånn, ja.

-Harry. Eleanor. -Du ser sliten ut. Du må hvile.

Jeg har det bra.

Jeg hvilte ut på skipet.

-Nå er det virkelig ille. -Han trenger bare hvile.

Han kommer seg.

Etter å ha blitt enig med Churchill og Stalin om delingen av Europa -

- er presidenten nå tilbake i Washington.

Men dagens pressekonferanse ble avlyst i siste øyeblikk.

Det hvite hus har ikke oppgitt noen grunn for avlysningen ...

Hva er det?

-Kan vi sette oss? -Selvfølgelig.

Franklin hviler. Han drar til Warm Springs i morgen for å få behandling.

-Han er ikke frisk. -Men da venter jeg til han er bedre.

Jeg tror ikke han blir bedre.

-Da må jeg treffe ham. -Han vil ikke at De skal se ham slik.

Märtha ...

-Märtha! Vent ... -Ikke prøv å stanse meg, Harry.

Vær så snill å flytte Dem, ellers lager jeg en scene.

Ja.

Takk.

(Det banker på døren.)

Å ...

Vær så snill å gå.

Deres Høyhet. Vær så snill.

Franklin.

Jeg hadde tenkt å spørre deg -

- om vi skulle ta en kjøretur i dag.

Du og jeg -

- og Secret Service.

Happy days are here again,

the sky above is clear again,

let's sing a song of cheer again,

happy days are here again.

Märtha.

Hold på hatten.

Vi avbryter programmet med en ekstra nyhetssending.

Det hvite hus har akkurat kunngjort -

- at president Roosevelt er død.

Kilder sier at han gikk bort i Warm Springs i Georgia.

Informasjon om dødsårsaken er ikke blitt offentliggjort.

Herregud, så mange.

Ja, det merkes at våre styrker er aktive i de allierte operasjoner.

Tradin? Thorbjørn Tradin?

Er ikke det han piloten som fikk en datter?

Erlings forlover. Han ble skutt ned på tokt over Frankrike.

Ulla og Erling tok det svært tungt.

Han var wing commander over Oslo da tyskerne angrep Norge. Far!

Han burde få krigskorset med sverd.

Ja. Jeg tar det opp i statsråd.

Vi avbryter programmet med en viktig beskjed:

Dette er en alvorstung, men vidunderlig stund.

General Eisenhower har informert meg om -

- at de tyske styrkene har overgitt seg til De forente nasjoner.

Deres Majestet!

Iltelegram fra London.

Mor!

Det er over! Krigen er over!

-Hva sier du? Sa de det på radioen? -Ja!

-Det er over! -Ja!

Det er over!

Endelig!

Gutten min.

-Endelig. -Endelig.

-Skål. -Skål, Deres Majestet.

Skål.

Skål, gutten min. Gratulerer.

-Far! -Der er dere jo.

(Det banker på.)

Deres Høyhet?

Ja. Beklager at jeg kommer uanmeldt.

-Får jeg komme inn? -Ja, selvfølgelig. Kom inn.

-Bare sett Dem. -Takk.

-Hva heter hun? -Hanna.

Hanna. Da ble det ikke Thorbjørnine, da?

Nei.

Hun døde.

-Melk? -Ja takk.

Beklager. Jeg ...

Det skjedde helt plutselig.

Krybbedød, sa de.

Herregud.

-Kondolerer. -Thorbjørn, han ...

Han hadde så dårlig samvittighet for at han var borte fra Hanna og meg.

Og to uker senere så ...

-Unnskyld. -Nei, nei.

Krigen har krevd mye av deg.

Krigen tok mannen min.

Men ikke kjærligheten. Jeg er blant de heldige.

Thorbjørn og jeg fikk holde sammen.

Inntil døden skilte oss.

Jeg ... Jeg kommer i offisielt ærend.

Det er krigskorset med sverd.

For din manns innsats i kampen for å vinne vårt gamle fedreland tilbake.

Nei. Thorbjørn kjempet ikke for det gamle; han kjempet for fremtiden.

For et nytt og bedre Norge.

Vi kan ikke få tilbake det som var.

Så vi må heller gjøre vårt beste for å se fremover.

Hør her, det er vanvittig å dra til Norge allerede nå.

Norge blir ikke frigjort av seg selv. Tyskerne må ut, og det er min jobb.

Men hvis bare én skytegal tysker ikke vil overgi seg ...

Far!

Nå er det på tide at du stoler på meg.

-Er vi i rute? -Om noen timer er De i gamlelandet.

Se, mamma, er det Norge?

Hallo, Norge!

Det er Norge!

Hallo!

Hurra!

Hallo!

Hallo!

Velkommen om bord, Deres Høyhet.

Velkommen hjem.

Hei.

Hei!

Hei.

-Vi skal hjem. -Ja, det skal vi faktisk.

Godt å høre at du snakker norsk igjen.

Jeg trodde du skulle møte oss på kaia.

Ja, jeg klarte ikke å vente mer.

Jeg skulle kommet om bord før.

Mye før.

(Jubel.)

Velkommen hjem, Deres Majestet.

Velkommen, Deres Høyhet.

Velkommen.

Velkommen hjem, Deres Høyhet. Velkommen.

Kom, Jack.

Er dette huset vårt?

Ja, selvfølgelig, din tøysekopp.

-Kom, skal vi vise deg. -Vi har en stall med egne hester!

Deres Høyhet. Velkommen hjem.

Takk. Takk for alt.

Å!

Så fint. Nytt skrivebord.

Til deg.

Til meg?

Ja. Ditt nye kontor.

Takk.

Somewhere over the rainbow,

way up high,

there's a land that I heard of

once in a lullaby.

Somewhere over the rainbow

skies are blue,

and the dreams that you dare to dream

really do come true.

Somewhere over the rainbow

bluebirds fly,

birds fly over the rainbow,

why, oh why can't I?