Original subtitles

Norske tekster: Katrine Blekastad Anvik

Ekstra! Ekstra! Les det her!

Tyske sabotører tatt i New York! Ekstra! Les det her!

-Vær så god. -Tyske sabotører tatt i New York!

Ubåter landsatte spioner. 8 arrestert.

-De kan besøke venninnen Deres i dag. -Er De sikker?

Ja. Og ta gjerne med barna. Jeg må snakke med Franklin - alene.

-Skal vi dra igjen med én gang?

-Ja, inn i bilen igjen.

Ja. Så flott, Harry. Takk.

Å, som jeg har savnet deg.

Du har vel hørt om de tyske sabotørene?

Ja. Vi er veldig lettet.

-Hør her ... -Jeg ...

Du først.

Å, jeg klarer ikke å holde meg!

Jeg har akkurat fått bekreftet at sju destroyere -

- ligger klare til å ta jomfruturen til England rett etter sommeren.

Dere får krigsskipet deres!

En gave fra Amerika til Norge.

Takk! Det var fantastiske nyheter.

Din tur. Hva skulle du si?

Nei, det var ikke noe viktig.

(Telefonen ringer.)

Forbes, vær så god.

Det skal jeg klare.

Ikke gjør noe

som kan vekke mistanke. Forstått?

Selvsagt. Hva tar du meg for?

De kommer nå. Jeg må legge på.

Endelig! Hei!

Så godt å se deg! Velkommen.

-Hei, barn. -Til deg.

-Jeg har plukket dem. -Vi stoppet langs veien.

Så utrolig snilt av deg. Jeg elsker blomster. Bli med opp!

-Gikk turen fint? -Ja, det var varmt.

Det kan jeg tenke meg. Heldigvis er det litt vind på terrassen.

-Jeg vil være hos mor. -Hun er opptatt.

Vi skal bare være her en liten stund.

Jeg har limonade her. Er du tørst?

Men kanskje, bare kanskje, -

- så kan vi gå og kjøpe is etterpå!

Det var det jeg tenkte. Kom, da!

Se på dere, da!

Men må sabotørene henrettes?

Absolutt. Vi må sende et kraftig budskap til Hitler.

-Men den elektriske stol? -De fortjener ikke en militær henrettelse.

Det fins jo ikke bevis for at de var ute etter verken deg eller meg.

Men de som tilsto, avslørte planer om andre operasjoner -

- som kunne fått katastrofale følger. Mange amerikanske liv ble spart.

All volden.

-Og all sikkerheten ... -Bedre føre var enn etter snar.

Hva slags forhold har egentlig kronprinsessen og presidenten?

Selv om jeg hadde visst det, hadde jeg ikke kunnet si noe.

Men du har vel hørt ryktene? Og de er jo mye sammen.

Også uten anstand. Hvorfor er ikke du der nå?

Jeg må be om unnskyldning for at Eliza Forbes glapp for oss.

Hvem hadde trodd det? Hun var jo min mors massør!

Jeg vet ikke om jeg forstår ...

Hun er upålitelig. Hun har tilknytning til Norges nazistiske statsminister.

Hun kjenner broren hans, som bor i Brooklyn. Hun er nazivennlig.

-Herregud! -Ja.

Ragni er på besøk hos Mrs. Forbes nå. Og hun har barna med seg!

Jones!

-Hva sier dere, barn, har dere lyst på is? -Ja!

De selger is nedi veien her. Kan vi gå dit?

-Har jeg noe valg? -Nei.

Nei, jeg blir med dem. Slapp av. Det er rett her borte.

Og hvor ofte får du sjansen til å sitte ned et par minutter?

Greit. Men gjør som Mrs. Forbes sier, da!

Ja da!

Vi kommer straks tilbake.

Kom da, barn, denne veien!

Hvordan er det mulig at ingen vet hvor Mrs. Forbes bor?

Hun bor i Hyde Park. Det er alt jeg vet.

-Vi drar med én gang. -Kom igjen.

Kom igjen, gutter!

Harald, vent!

Vent litt!

Skal vi se ...

Kom igjen, da.

Forbes ... Ja!

Fant det! Oaks Road 33! Kom igjen!

Jeg først!

Du kan leke på sklien, Harald.

Vent her, vi sjekker huset. Spre dere!

Kom igjen, da går vi. Kom.

Sikret! Det er ingen her.

-Sikret! -Søren.

Det er ingen her. Men bilen er her, så de er ikke langt unna.

-Porten står åpen! -Bli i bilen, så sjekker vi det.

-Isen min ... -Det går bra. Jeg har mer is hjemme.

La meg spørre den mannen der om han kan kjøre oss hjem. Kom!

-Jeg tror ikke vi bør gjøre det. -Ta det med ro, jeg kjenner ham.

Det er en venn. Kom!

Ragni lurer nok på hvor vi blir av. Vi må komme oss tilbake.

Eliza! Hvor skal dere?

Vi var akkurat på vei hjem.

Han har mistet isen sin, så han er litt lei seg.

Stå stille!

-Jones, ikke vær dum ... -Vekk fra barna!

-Det må være en misforståelse. -Mrs. Østgaard, kom hit med barna.

-Hvordan kunne du? -Mrs. Østgaard.

-Du er arrestert, Mrs. Forbes. -Hva er det som skjer?

Ta henne.

Forsiktig!

-Der er hun. -Mor!

Harald!

Harald! Gudskjelov.

-Hva er det som skjer? -Ingenting. Ingenting. Alt er bra.

-Alt er bra. -Det var skikkelig skummelt.

Mor ...

-Hvor er barna? -De er her på Pooks Hill.

-Så alt er bra. Før du ... -Hva fikk de med seg?

Nesten ingenting. Harald forsto ingenting. Alt er bra nå.

"Alt er bra"? Hun er nazist!

Vi er selvfølgelig rystet over dette, men ...

Men det skal ikke skje igjen.

Jeg vil at barna

skal flytte hit til London.

-Barna? -Ja, de har det bedre her hos meg.

Du har tydeligvis mer enn nok å holde fingrene i.

Hva mener du? Olav?

Du får detaljene av Morgenstierne.

-Men hør på meg ... -Nei.

Hør, da, vent ...

Hvor skal De?

-Deres Høyhet får min oppsigelse. -Hva?

Jeg reiser til London.

Nei! Nei, De får ikke dra.

Jeg har alt snakket med Nikolai.

Nei! De får ikke dra fra meg nå!

Deres Høyhet.

-Kjære Dem ... -Men da drar jeg også.

Da drar jeg også. Slik må det bli.

Slik må det bli.

En til, takk.

Vær så god.

Takk.

Ett år etter blitzen reiser London seg

som fugl føniks av asken ...

Unnskyld, Deres Majestet. De har besøk.

Velkommen.

Märtha!

Hei!

-Og barna? -De er hjemme i Washington.

-Ja, gudskjelov. -Men hvordan har dere det?

-Byen er jo bombet i stykker. -Vi klarer oss.

Men så glad jeg er for å se deg.

Jeg ville jo ikke gå glipp av kongens 70-årsdag.

Kom, kom. Jeg vil høre alt om barna.

Vær så god og sett dere.

Vi får takke Gud for den amerikanske etterretningens effektivitet.

Ja, denne gangen sparte de ikke på noe.

-Det forstår jeg. -Det var nesten litt mye.

Hvor er barna?

De er på Pooks Hill med Signe -

- og minst 20 Secret Service-agenter.

Olav! Vent! Vent, da.

-Hvorfor er ikke barna her? -Vi må jo snakke om det!

Hvordan kan du dra fra dem?

Det fins ikke et sted i hele Amerika som er så godt bevoktet som Pooks Hill nå.

Nei. Men jeg har bestemt meg. Barna skal flytte hit.

-Du har bestemt deg? -Ja.

Så de skal ha det som du hadde det da du vokste opp?

Skal de vokse opp uten sin mor?

Det gjør de allerede. Du reiser mye og overlater barna til fremmede!

Jeg er borte i korte perioder, og prøver å gjøre noe for Norges sak!

Det lille felttoget ditt? Du utsetter bare deg og barna for fare!

-Mitt lille felttog? -Ja.

Ja.

Ja, jeg hadde jo tenkt å fortelle dette på en annen måte, men ...

Franklin kommer til ...

Amerika kommer fra og med nå til å støtte oss.

De har gitt oss et krigsskip.

Fullt utrustet.

Det er klart til å sjøsettes.

Hva er det du sier?

Det er jo helt fantastisk! Endelig!

Ja, og de vil gjerne kalle det opp etter deg i anledning 70-årsdagen.

Det spiller ingen rolle. Det viktigste er at de støtter oss!

Endelig! Å, skatt ...

Å ...

(Jubel.)

-Deres Majestet! -Gratulerer med dagen!

Kjære familie, og mine kjære venner.

Jeg er så utrolig glad for å se dere her i aften.

For det er i mørke tider som disse -

- at vi ikke må la være å feire de få lyspunkter som av og til inntreffer.

Og det at min kjære, kjære svigerdatter sitter blant oss i aften, -

- det er nok den største gaven jeg kunne få.

Og hennes utrettelige arbeid for den norske sak -

- og for våre interesser i De forente stater -

- har gjort at Norge nå står som en av de fremste nasjoner overhodet.

Det kan jeg ikke få takket deg nok for.

Og jeg vil gjerne benytte anledningen til å tildele kronprinsesse Märtha -

- storkors med kjede av St. Olavs orden.

Kom hit, min pike.

Ja, slik.

Gratulerer, min pike.

-Bravo! -Bravo!

Gratulerer.

Da har i det minste én av oss oppnådd noe.

Du vet at jeg ikke har bedt om dette.

Jeg syns ikke jeg har fortjent det heller.

Har du sluttet å treffe ham?

Jeg behøver aldri treffe ham igjen.

Men har du fortalt det til ham? Før du kom hit? At det er slutt?

-At hva er slutt? -Ja, det er akkurat det jeg også lurer på!

Olav.

Jeg bare ...

Jeg ønsker bare at alt skal bli som før.

Har du sett London? Ingenting er som det var før.

Du kan ikke ri to hester samtidig. Man må velge side.

Ja, og jeg velger deg.

-Da må du først velge bort ham. -Da gjør jeg det.

Jeg forstår godt posisjonen din.

Du tenker: "Hva hvis Hitler vinner?"

Norge er tapt, kongehuset eksisterer ikke.

Du er bare en eksprinsesse. Kanskje jeg dør her i London.

Da trenger du en plan B. For å sikre deg og barna en fremtid.

Ja. Jeg klandrer deg ikke for det.

Tvert imot. Enhver god mor ville tenkt det samme.

Men tenk hvis det går andre veien.

Hva om vi vinner, og jeg overlever?

Hvor står du da?

Dere ... Dere har jo brukt meg.

Du må vel ha forstått at det kunne koste å spille et slikt spill?

Jeg forsto kanskje ikke hvor godt du skulle spille den rollen.

Barna ... Barna blir hos meg.

-Når går flyet i morgen? -I morgen tidlig klokken 9.

-Takk. -For hva da?

For at De blir med tilbake. Det betyr mye for meg.

Selvfølgelig, Deres Høyhet.

Ikke kall meg det.

Jeg blir nok aldri dronning av Norge.

Snakk ikke slik.

Deres Høyhet er Norges fremtidige dronning.

Nei.

Jeg føler det dypt inni meg.

(Mye latter.)

-Så du bar ham over dørstokken? -Ja!

Hei! Faen om en nordmann skal sitte her alene. Sett deg med oss!

Deres Høyhet.

Løytnant Hammershøy.

-Deres Høyhet. -Deres Høyhet.

-Hei, Ulla. -Hei. Er ikke far her?

-Nei, han har fri i aften. -Å ja.

Ødela jeg stemningen nå?

-Ja. -Nei, absolutt ikke, Deres Høyhet!

-Det er en ære at De vil sitte med oss. -Nei, ære ... Nå hygger vi oss.

Løytnant Thorbjørn Tradin. Han var på vingene 9. april.

-Ble skutt ned, men overlevde. -Som De sikkert ser.

Og hans kone Tulla.

Tulla. Tulla og Ulla.

-Tulla er hun som har ... -Thorbjørn!

Stor mage.

-Han skal hete Thorbjørn. -Om det er jente?

Thorbjørnine!

En runde til? Nei, sitt. Spesielt du.

-Bærehjelp? -Ja takk.

-Hva drikker dere? -Øl til damene, whisky til herrene.

-To halvlitere og tre whiskyer, takk. -Skal bli.

-Har dere begynt å fly i tokt? -Fem over Frankrike allerede.

Erling har tre.

Kamp?

Hvordan er det?

Helt ærlig?

Det er egentlig verst på bakken, for da kan jeg ikke gjøre en dritt.

Jeg kjenner følelsen.

I cockpiten holder jeg i stikka og har kontroll.

Kanskje ikke kontroll, men jeg gjør noe. Det er bedre.

Ja.

-Hva er det for noe? -Thorbjørn!

Hva er det som skjer? Har vannet gått?

-Det går fint. Ikke få panikk. -Tar du veska?

Vi må ha en taxi ...

Märtha! Hvordan var det i London?

Å, det var verre enn jeg trodde.

Er alt bra?

Jeg har fått nyheter om min eldste sønn Jimmy. Han ...

Han har vært i kamp mot japanerne ved Makin.

-Er han såret? -Nei, det gikk bra med ham.

Gudskjelov.

Men bataljonen hans har lidd tap. Over tjue ble drept, flere tatt til fange.

Det fikk meg til å innse at det like gjerne kunne vært ham.

Vel, vi skal ikke snakke om triste ting.

Jeg trenger en god latter.

Hva med en drink? Vi har bourbon, gin ...

Vi kan ikke møtes på denne måten mer.

-Hvorfor ikke? -Fordi jeg må få Olav tilbake.

Men han sendte jo deg og barna hit.

Ja. Og det er hans offer.

Han har ikke gjort noe for å beskytte deg.

Jo. Han sørget for at jeg ble stilt under din beskyttelse.

Märtha.

Vi har noe spesielt sammen, du og jeg.

Noe ingen av oss -

- kan oppleve sammen med noen annen.

Det vet vi begge to.

Takk for alt du har gjort for familien min.

Märtha.

Jeg har gjort det.

Jeg har sagt til Franklin at jeg ikke kan treffe ham mer.

Hva? Har du sagt det? Nå?

-Var det ikke det du ville? -Det er rett før overrekkelsen!

Franklin kan komme til å trekke tilbake skipene.

Nei. Det ville han aldri gjøre.

Jeg kjenner ham.

Uansett så er det gjort nå.

Ja, jeg må ringe til Morgenstierne og få ham til å ordne opp i dette.

Vi har fått svar fra den norske kongen, -

- som sender kronprins Olav for å ta imot skipet.

Nei.

Kronprins Olav skal ikke formelt ta imot skipet.

-Men kong Haakon kan ikke ... -Märtha skal gjøre det.

-Fra et diplomatisk ståsted ... -Det spiller ingen rolle, Harry.

Meddel dem at enten tar Märtha imot skipet, -

- ellers døper jeg det om til "Kong Leopold" og gir det Belgia.

Takk, Harry.

Du bestemmer.

Var det lurt ...

Det er ikke en anmodning, men formulert som et krav.

Det er vel ikke helt urimelig? Vi hadde ikke fått skipet uten Märtha.

Olav! Jeg syns du skal reise over likevel.

Stå ved Märthas side når hun tar imot skipet.

(Flyalarmen går.)

For helvete.

Alle må ned i kjelleren! Fort!

Sjakk.

Matt.

Alle må ned i kjelleren! Fort!

Vent litt.

-Har noen sett Olav? -Han gikk nok i forveien, Deres Majestet.

Men ...

-Han er ikke her. Olav er ikke her. -Deres Majestet. Kom.

(Bombedrønn.)

-Franklin? -Jeg er for trøtt til å lese notater i kveld.

Det kan vente. Jeg drar til London i morgen.

Så du har god tid til å lese dem.

Og derfor la jeg ved tre ekstra i kveld.

-Jeg kan ta over nå. -Takk, Arthur.

Harry har fortalt om Märtha.

-Jeg vet hva du kommer til å si. -Og?

Det er det rette å gjøre.

For hvem da?

Du ville ikke likt at jeg tok æren for noe du hadde jobbet så hardt for.

Bare sørg for at du gjør det av riktig grunn.

Gjør du det av feil grunn, får du henne ikke tilbake.

Ha det godt, Franklin. Jeg ringer deg fra London.

Gjør det. Og lykke på reisen.

Eleanor.

-Takk. -For hva da?

For at du er mine øyne og ører i felten.

For at du gjør det jeg ikke er i stand til å gjøre.

-Du puster fortsatt litt tungt. -Det plager meg nesten ikke.

De foreløpige prøvene er som fryktet. Av med brillene.

Jeg vil legge deg inn på sykehus for å ta noen flere prøver.

-Kommer jeg til å dø med det første? -Håper ikke det.

Da vil jeg ikke på sykehus. Jeg føler meg frisk.

Men du er ikke frisk. Du må ta situasjonen på alvor.

La meg avgjøre det. Arthur! Jakken min. Takk.

Takk, doktor.

Så fint at De kunne treffe meg.

Jeg kunne ikke la Dem komme helt hit uten å treffe Dem.

-Hva syns De om London? -Overraskende kaldt.

Jeg drømte om et varmt bad etter den lange reisen, men de sa:

"Ikke fyll badekaret med mer enn 20 cm vann." De hadde tegnet en strek!

Ja, det er rasjonering av både vann og brensel.

Er det rasjonering av dagslys også? Gardinene er alltid trukket for.

Det er på grunn av bombingen. De holder glasskårene unna.

Ja, selvfølgelig.

En gang iblant gjør han noe riktig, vet De.

-Hvem? -Franklin.

Jeg angrer ikke på så mye her i livet.

Men jeg angrer på -

- at jeg ikke sloss mer for ekteskapet mitt.

-Men dere er fortsatt gift? -Formelt, ja.

Men vi er bare et arbeidslag -

- der gjensidig respekt er det vi har å gi hverandre.

Vi gikk oss vill -

- mens vi kjempet for hver vår sak, -

- så vi mistet begge en sjelevenn.

Så leit å høre at ekteskapet deres er en slik ordning.

Det trenger ikke å bli slik -

- for Dem og Märtha.

De siste årene har Märtha blitt dratt mellom landet sitt, barna og Dem, -

- men jeg har aldri sett at hun noen gang har satt seg selv først.

Hun er virkelig helt usedvanlig, Olav.

I stand til å elske -

- på en måte som i hvert fall ikke jeg kunne.

Det ville være dumt å kaste det bort på grunn av ...

Deres Høyhet!

Det er servert.

Takk.

-Unnskyld, jeg mente ikke å forstyrre. -For all del, Deres Høyhet.

-Har vi truffet hverandre før? -Nei, men jeg kjenner Deres mann.

Carl Gustav Fleischer.

General Fleischer?

Det er vel riktigere å si militærattaché for Canada.

-Er De på basen på Little Norway? -Nei.

Jeg skulle undersøke muligheten for å danne en norsk hærstyrke i Canada.

Det er ikke liv laga.

Norskamerikanerne vil heller kjempe for Amerika enn gamle Norge.

Som for øyeblikket kun eksisterer som et stadig blekere minne.

Alt tyder vel på at vinden snur? Nå som amerikanerne er med i krigen?

Men hvis tyskerne skulle vinne krigen til slutt, -

- er Norges skjebne høyst usikker.

-Hvordan da? -Norge er et ganske lite land.

Det er ikke uvanlig at små land blir gitt som krigsbytte i fredsforhandlinger.

Og det ville ikke være første gangen. For Norges del.

Nei, jeg får vel ...

Det var en glede å få lov til å møte Dem endelig, Deres Høyhet.

Likeså.

Da er forslaget lagt ut for votering. Alle som stemmer for?

Ja. Hvis det ikke er flere saker, så ...

-Jeg har en sak. -Ja vel?

Ja.

Jeg er blitt fortalt at general Fleischer er omplassert til Washington.

Som militærattaché.

Ja ...

Det har seg slik at han ikke maktet den oppgaven han fikk.

-Han klarte ikke å bygge hærstyrken ... -Oppgaven var umulig å løse.

Han skal være glad han har en stilling.

Dette er generalen som ledet kampen om Narvik. Som vi vant takket være ham.

Og dere gjør hva dere kan for å ydmyke ham.

Kronprinsen har glemt at han vanæret seg -

- ved å foreslå en fredsavtale med Tyskland!

De som har vanæret seg, er vi. Regjeringen og kongehuset.

Fleischer har aldri mottatt den aner- kjennelsen han fortjener for Narvik!

Jeg er enig med kronprinsen.

General Fleischer har blitt straffet for en vurdering -

- han i den gitte situasjon mente var den beste for Norge.

Vi har aldri fått takket ham ordentlig for hans uvurderlige innsats under felttoget.

Fleischer fortjener krigskorset.

Kronprinsen har rett.

General Fleischer tildeles herved krigskorset for sin innsats for Norge.

Send et telegram til Morgenstierne.

Umiddelbart.

(Jubel.)

Hvis det fins noen -

- som fortsatt lurer på hvorfor vi fører denne krigen, -

- så la ham se til Norge.

Hvis det fins noen som svever i den villfarelse at krigen kunne vært unngått, -

- så la ham se til Norge.

Og hvis det fins noen -

- som tviler på demokratiets vilje til å vinne, -

- så sier jeg igjen:

La ham se til Norge.

De vakre og sjenerøse ordene De nettopp ytret, herr president, -

- vil til slutt finne veien til alle norske hjem.

Ja, til alle steder i denne verden -

- der norske kvinner og menn ber og arbeider -

- og kjemper for å gjenvinne det frie og lykkelige Norge -

- vi alle lengter etter. Takk.

Det er noe jeg må vite.

Ja?

Handlet det kun om dette?

Ja.

Nei, du lyver.

Jeg kan se det.

(Ladegrep.)