Original subtitles

(jubel og applaus)

Annonsør: (snakker utydelig)

Jeg skal bare vise deg en akkord.

Mann: Ja.

Og vi setter bare opp en rytme på ett akkord

og jeg begynner å gjøre noe. Finn på noe.

Mann: Det er bra.

Fortell meg litt om scenen.

Ja. Det er ... se, det kommer ikke ...

Det vil ikke være profesjonelt. Det blir bare musikk.

Mann: Ok.

Hjemmelaget hoopla.

Mann: (ler)

(jubel og applaus)

Annonsør: (snakker på russisk)

(jubel og applaus)

Dette er første gang at jeg har hatt en grunn

å spille gitaren min på tre år. Så...

(jubel og applaus)

Jeg er sikker på at du allerede vet det,

men dette er bare begynnelsen

av din nye fremtid i dette landet.

(jubel og applaus)

Og jeg håper at din nye fremtid vil være veldig perfekt.

Helt perfekt.

(jubel og applaus)

Og når du konfronterer de nye endringene

som vil finne sted,

Vennligst prøv og hold landet ditt unikt.

Ikke endre inn i noe annet.

Hold det unikt.

(jubel og applaus)

Og nå skal jeg prøve og still inn gitaren min.

Mann: (snakker russisk)

(melodier gitar)

(jubel og applaus)

Lardner: Mange har alltid gjort det betraktet Frank Zappa

en rockelegende.

Og en av vennene hans i kveld fortalte meg

at han skrev og komponerte musikk

helt til slutten.

Han var kjent for forseggjort, ukonvensjonelle sanger,

ofte med sprø tekst.

Den sosiale kommentaren i sangene hans

målrettet mot musikkbransjen,

utdanningssystemet, og politikk.

Reporter: I Amerika, Zappa ble fordømt av kirken,

hadde konsertene hans brutt opp av politiet,

og platene hans ble utestengt av radiostasjoner.

Lardner: Hans kone og alle fire barn var med ham.

De er sammen i kveld

i Laurel Canyon-området hjemme med venner.

Frank Zappa, død 52 år gammel.

Tilbake til deg.

Barn: (roper utydelig)

Zappa: Rullende?

Mann: Og ... ja.

Zappa: Ok. Denne midtgangen her

er der noen av de mest kjente titlene lurer.

Her er ting fra Hot Rats.

Her er den originale 24-sporet mestere av "Dinah-Moe Humm,"

"Skitten kjærlighet," "Montana," "Inca Roads," "RDNZL."

Hold kjeft n 'Play Yer Guitar, Joe's Garage.

Her er Sheik Yerbouti.

Tinsel Town Rebellion, Drowning Witch, Utopia.

("Valley Girl" spiller) ♪ Hun er en daljente ♪

♪ Daljente ♪

♪ Hun er en daljente ♪

Her er Eric Clapton da han kom bort til huset mitt.

Wild Man Fischer.

Kaptein Beefheart,

litt syltetøy i kjelleren.

Og rundt her,

nedover denne mørke gangen,

er en samling videobånd

fra da jeg lånte min fars 8mm kamera

og laget en haug med filmer.

(knurende)

Zappa: Jeg ble besatt med redigering.

Og jeg ville redigere bare fordi jeg likte å redigere.

Jeg vil spleise en hvilken som helst 8mm film det var i huset

til noe annet.

Da jeg var liten ...

Jeg hadde ikke så mye interesse i musikk i det hele tatt.

Da jeg var omtrent, si, fem-seks år gammel

opp til tiden Jeg var omtrent 13,

Jeg var interessert i kjemi

og spesielt i eksplosiver.

Jeg ... jeg lærte å lage krutt da jeg var seks.

På den tiden, faren min jobbet

på et sted på østkysten

kalt Edgewood Arsenal.

Edgewood Arsenal er hvor de laget giftgass

under andre verdenskrig.

Presentatør: Hos Edgewood Arsenal, Maryland,

Army Chemical Corp utviklet maskineriet

for å produsere nervegassen GB,

som var utviklet av Nazi-Tyskland.

Og nervegassen VX, som ble utviklet i England.

Mann: Det er nok gass der og nok gass kommer

av nervegassvarianten

for å forårsake døden på 681 481 000 personer.

Alle som levde i prosjektet

måtte ha gassmasker i huset deres

i tilfelle tankene av sennepsgass brøt.

Så ... lekene som jeg husker jeg vokste opp med

var de små kjemiske begerglassene at faren min skulle ta med hjem

og gassmasker som var hengende i hallskapet.

Og jeg pleide å slite det i hagen

og løp rundt i den.

Og jeg tenkte det var en romhjelm.

(alarmblaring)

♪ Uansett hvordan det blåser ♪

♪ Er det bra med meg ♪

♪ Uansett hvordan det blåser ♪

♪ Det betyr ikke noe for meg ♪

♪ Fordi jeg er ferdig med et oppstyr ... ♪

Zappa: Jeg hadde mye astma.

Jeg var veldig syk.

Nektet nesten noen få ganger fra klimaet der bak.

Og så han så for et sted

der jeg ikke ville være bretter seg kontinuerlig sammen

og et sted hvor han kunne tjene en bedre inntekt.

Og så tok han stilling kl Naval Postgraduate School

i California, undervisning i metallurgi.

Den siste eksperimenteringen som jeg gjorde med eksplosiver

var da jeg var omtrent 15 år gammel.

Jeg hadde blandet meg denne mengden pulver

som besto av, øh, vanlig svart pulver

og deretter flash pulver,

som er 50 prosent sink og 50 prosent svovel,

blandet med sukker,

og forsøkte å sette fyr på til videregående skole

at jeg deltok.

(dramatisk musikkspill)

Zappa: Det virket alltid på meg at hvis du kunne få en latter

ut av noe, det var bra.

Og hvis du kunne få liv mer fargerik

enn det faktisk var, det var bra.

Så, hvilken som helst kunstner eller individ som jobbet

i de to retningene gjorde noe bra.

Familien min var veldig fattig.

Ikke bare det, de gjorde det ikke liker for mye musikk.

Så jeg kom egentlig ikke i kontakt

med musikalsk uttrykk inntil 14 eller 15 år.

Og foreldrene mine var imot til ethvert engasjement i musikk

som jeg kanskje er interessert i.

Men jeg husker dette bladet artikkel om Sam Goody.

Sa det var fantastisk handelsmann han var

fordi han til og med kunne selge et album

som hadde denne stygge musikken på seg.

Forfatteren beskrev dette som, som,

bokstavelig talt mest skremmende ting

at et menneske kunne høre på.

Dette onde, dårlige albumet.

Beskrivelsen var noe som satt fast med meg,

og deretter noen måneder senere,

Jeg så faktisk albumet i en butikk og kjøpte den.

Det var på grunn av det Var ♪ se album

som jeg leste om i et magasin.

Og høre "ionisering",

at jeg ... Skriver orkestermusikk.

Jeg hadde ingen interesse i Beethoven, Mozart,

eller noe av den slags ting.

Det hørtes bare ikke ut interessant for meg.

Jeg ville høre på mannen

som kunne lage musikk det var så rart.

Fordi rollen av perkusjonen

i mest klassisk musikk venter du lenge,

og så ping noen med en trekant.

For meg var alt kjedelig.

Men i Vareses musikk,

perkusjonen spilte en integrert melodisk del.

Og det var i forgrunnen.

Og siden jeg likte trommer,

det var en glede for meg å lytte til det.

(trommer spiller, cymbal krasjer)

Zappa: Jeg syntes det var fantastisk.

Jeg kunne ikke forstå hvorfor folk bare ikke elsket det

i det øyeblikket de hørte det.

Videregående skole i Lancaster

ville ikke være ekvivalent til videregående noe annet sted

fordi Lancaster var en liten by,

og svært få mennesker i området

likte rytme- og bluesmusikk.

(blues gitar spiller)

Zappa: Og resten av dem var slags hvitt brød,

Elvis Presley fanatiske typer.

Og jeg husker det ikke engang hvordan jeg møtte Don.

Men han hadde falt fra av skolen på den tiden

og brukte mesteparten av tiden sin bor hjemme

å lytte til rytme og bluesplater.

Så jeg pleide å henge med der borte etter skolen

og hør på Clarence "Gatemouth" Brown

og Guitar Slim,

Elmore James,

Lowell Fulson,

og Johnny "Guitar" Watson RandB registrerer

til klokka tre om morgenen.

Gikk ut av min måte å få tak i

av rytme- og bluesplatene.

Og det var veldig vanskelig å få tak i

fordi det meste av det hvite musikkbutikker lager ikke den.

Og, øh ...

Jeg hørte nettopp den musikken og jeg likte det

og kunne ikke forstå hvorfor andre ikke likte det

så mye som jeg gjorde.

(rytme og blues spiller)

Zappa: Når jeg først plukket opp gitaren, sa jeg,

"Hvordan i all verden kan noen få noe lyd ut av denne tingen

annet enn den åpne strengelyden? "

Jeg kunne ikke bli gravid av hva båndene var for.

Men når rytme og blues kom med

og jeg hørte eksempler av bluesgitarspill,

Jeg trodde at det var noe Jeg hadde veldig lyst til å gjøre.

Så jeg lærte meg selv bare hvordan du gjør det.

En gang fant jeg ut at banen endret seg

når du legger fingeren ned på båndet,

Jeg var helvete på hjul.

♪ Du lurer sikkert hvorfor jeg er her ♪

♪ Og det er jeg også ♪

♪ Det er jeg også ♪

♪ Du lurer sikkert ♪

- ♪ Hvorfor jeg er her ♪ - ♪ Ikke at det gjør ♪

♪ En hel del av forskjell til deg! ♪

Zappa: Jeg hadde min første gruppe spiller andres materiale

da jeg var omtrent 16 eller 17.

Det ble kalt Blackouts.

Et rasemisk ensemble.

Som ikke gikk bra med cowhs

og andre stortropper som bodde i dette området.

Og, uh, vi klarte å spille flere jobber,

men skolen og bymyndighetene

var imot å få det utført fordi det ble ansett

som en trussel mot anstendigheten av samfunnet.

(rock and roll musikk å spille)

Zappa: Jeg begynte å skrive orkestermusikk

før jeg noen gang skrev en rock and roll sang.

Og prøvde ikke å skrive hvilken som helst rock and roll

til jeg var i 20-årene.

Og så lenge en person må tjene til livets opphold

og hvis han skjer å være en person som lager musikk,

han må gjøre noe å generere en inntekt.

Og jo mer ydmykende forholdene

under hvilken inntekten genereres,

jo mer musikken lider

Jeg tjente penger som kommersiell kunstner

en liten stund. Jeg hadde gratulasjonskort.

Jeg skrev reklameeksemplar for stedet jeg jobbet for,

kalte Nilen Gratulasjonskortstudio.

Jeg snakket dem om å la meg gjøre min egen linje med gratulasjonskort

på eksperimentell basis,

og en av dem var, øh,

"Hentet russisk bilde viser bevis

av amerikanernes tilstedeværelse på månen først. "

Og du åpner det, og det er et bilde

av et månekrater med "Jesus redder"

påskrevet den.

(ler)

Mann: Du skal henge ved nakken til du er død.

Jeg ser deg i helvete.

Gud: Og de tar meg ikke seriøst, gjør de?

De er bare journalister. De er alle like, Gud.

Zappa: Jeg hadde scoret et par av filmer om den tiden.

Den jeg fikk betalt for,

Jeg gikk ut og kjøpte en god gitar og, øh, overtok

gjeld og eiendeler av et innspillingsstudio

i en by som heter Cucamonga, California.

Zappa: Jeg bor i dette studioet.

Det har ikke badekar. Det har ikke dusj.

Har ikke varmt vann.

Jeg har ikke noe å spise unntatt peanøttsmør,

øyeblikkelig potetmos, og kaffe.

Jeg går rundt og samler meg popflasker

så jeg kan kjøpe sigaretter.

Men jeg har alt de elektroniske tingene jeg trenger

for å gjøre opptak.

Vel, jeg har hatt langt hår.

Det var kortere enn Beatle-hår.

Så det var en viss mengde av harme

i samfunnet for min tilstedeværelse der i studio.

Og dette mystiske 13.50 i timen innspillingsstudio

var dårlig for samfunnet deres.

Så de designet for å, øh, få meg derfra.

Til slutt kom denne fyren til meg og sa

at han var bruktbilselger og at han og guttene

hadde fest neste onsdag

og de vil gjerne ha en hjortfilm laget.

Og jeg sa, "tuller du?"

Han sa, "Vel, vi har omtrent 100 dollar. "

Og jeg sa, "Vel, jeg kan ikke lage deg en film

for 100 dollar, men hvordan vil du ha et fint bånd? "

Så den kvelden, vi produserte et bånd,

som skulle være sex på tape,

men det er absolutt ingen sex involvert i denne tingen.

Men plutselig, neste dag,

døren svinger opp og visetroppsoffiserer

fra San Bernardino Lensmannsavdeling

kom sprengning der inne.

Bilder. Flash-pærer,

og det var rett ut av en dårlig film.

De tok hvert bånd,

hvert stykke film i studio som bevis.

Og jeg gikk i fengsel.

De dømte meg til seks måneder i fengsel

med alle bortsett fra ti dager suspendert

pluss tre års prøvetid.

♪ Det kan ikke skje her ♪

♪ Kan ikke skje her, kan ikke skje her ... ♪

Zappa:

Det er slike ting Jeg måtte tåle

bor i småbyen miljøer.

Jeg har ikke noe mot småbyer.

Jeg synes de er fantastiske hvis du liker den slags ting.

Men det er veldig vanskelig å gjøre slags ting

som jeg gjør i en liten bysituasjon.

Og det eneste Jeg ønsket å gjøre var å skrive musikk.

Og så, hvis jeg noen gang var det kommer til å høre hva jeg skrev,

Jeg må sette et band sammen.

♪ Moderlig kjærlighet ♪

♪ Moderlig kjærlighet ♪

♪ Glem det broderlige og annen kjærlighet ♪

♪ Moderlig kjærlighet er bare tingen for deg ♪

♪ Du kjenner moren din kommer til å elske deg ♪

♪ Inntil du ikke vet det hva skal jeg gjøre ♪

♪ Naturen har vært bra ♪

♪ Til dette her bandet ♪

♪ Tror ikke noen gang at vi er sjenerte ♪

♪ Send oss ​​opp noen små groupies ♪

♪ Og vi tar hendene deres ♪

♪ Og rock dem til de svetter og gråter ♪

♪ Det du trenger er ♪

♪ Moderlig kjærlighet ♪

♪ Få det nå ♪

♪ Moderlig kjærlighet ♪

♪ Du vet jeg har litt mors kjærlighet for deg, kjære ♪

♪ Du vet det plager meg ikke i det hele tatt ♪

♪ At du bare er det 18 år ♪

♪ Fordi jeg har fått litt mors kjærlighet til deg, baby ♪

(scatting)

OK. Dette er en sang som vi har jobbet ... jobbet med

i hemmelighet en stund ... en stund nå.

Skal gjøre et forsøk å spille inn det.

Hvis vi ødelegger det, Vi stopper bare

og gjør det igjen.

Det har ikke noe navn ennå.

Men, ikke, egentlig ikke trenger en.

Johnny: Han var et slikt geni i skrivingen,

og han visste så mye om all den gamle musikken.

Han var i stand til å gifte seg alt dette sammen, mann.

Det var ... jeg ... jeg har ikke hørt noe lignende

før eller siden.

Zappa: Uansett hva som førte deg til Hollywood?

Jeg kom på jakt etter Bob Dylan.

Og, øh, jeg kom for å se Lovin 'Spoonful.

Og jeg kom for å komme meg vekk fra faren min, hovedsakelig.

Og så begynte vi bor på gatene her

fordi han ikke var så fornøyd om den generelle situasjonen.

(bandspilling)

Pamela: Så en natt vi kom inn der,

forventer å se favorittene våre,

Gressrotene og Billy Preston,

og se, etter to uker,

de endret regningen.

Og det var en gruppe kalte Mothers playing.

(bandspilling)

Pamela: Det viktigste jeg husker

er at de spilte en sang det var 20 minutter langt.

Og alle ble slitne danser midt i den.

Og på andre sett at du spilte,

du spilte en sang som heter "Hvordan kan jeg være en slik tulling?"

Og jeg husker at jeg lyttet til den sangen

og tenkning Jeg hadde aldri hørt det før.

Og jeg ble virkelig overrasket.

Jeg begynte å tenke for meg selv, "Gud, skrev han det?"

Og da jeg fant ut som du hadde,

fordi jeg spurte deg etter at du kom av scenen,

Jeg skulle,

"Herregud, han har talent. Jeg tror ikke det. "

♪ Da jeg vant kjærligheten din ♪

♪ Jeg var veldig glad ♪

♪ Enhver lykke ... ♪

Intervjuer: Tror du det kanskje du kanskje, øh,

om et år eller to være den nye musikalske messiasen?

Som i Beatles og Presley

for ti år siden og ti år før det? Hvem det enn var.

Zappa: Jeg kan ærlig si det at jeg ikke tror det.

(bandspilling)

Annonsør: Mødrene til oppfinnelsen.

Køye: Jeg ... jeg husker ikke, i alle år med Frank,

høre for mange band som hadde horn.

Gitarspillere, vet du, over alt.

Ikke for mange, uh, band hadde horn.

Men, vet du, samtidig,

Jeg hørte ingen andre band

spiller Stravinsky eller klassisk musikk eller noe.

Så det var ganske unikt.

Og det fikk meg til å føle meg bra

om hva vi gjorde musikalsk.

Jeg er ikke en rar eller noen av disse andre tingene.

Men når du kommer deg rundt andre mennesker

det er bare naturlig morsomme og gjøre rare ting,

Det endte med at jeg bare følte veldig komfortabel.

Det var spennende i begynnelsen.

Det var det virkelig.

Men selvfølgelig, det var musikalsk vanskelig.

Noen kvelder hoppet Frank opp i lufta

og kom ned, og han ville forvente oss

å vite hvilken sang han skulle gå inn.

Du vet, en perfeksjonist her, du vet.

Det gjorde inntrykk av at, jøss, vel, du vet ...

Så det ble vår plikt ...

å delta i, øh, denne typen ting

at ... at ... Det ville få ham til å le.

Ian: Bandet var ikke spesifikt

noe annet enn Franks ideer.

Og hvert show var som en komposisjon.

Og de skjedde fordi bandet

følger hans instruksjon.

Ruth: Du visste, jeg pleide å tenke,

"Ok, han har ringt meg her,"

og jeg mener ikke i de tidlige dager,

Jeg mener i full blomst av å leke med ham.

Vi snakket et øyeblikk, og så er det ikke engang

en "Takk for at du kom forbi" eller "Ok, vi sees senere."

Han ville bare snu den andre veien,

og jeg ventet for ham å vende tilbake for å si,

"Åh." Men hvis han snudde seg tilbake, det ville være, "Er du fortsatt her?"

Du vet, det er som, Jeg ble avskjediget

uten å bli avskjediget engang.

Og du kan tolke det som å være, vet du,

for en jævla selvsentrert drittsekk.

Men jeg tror at han var rettferdig så ensidig

trenger å få jobben gjort.

Bunk: I løpet av de fire årene Jeg var med Frank,

han ristet hånden min en gang og sa: "God jobb."

Jeg husker ikke Frank omfavner noen.

Kanskje det var miljøet hans da han vokste opp.

Så jeg godtok det som ...

"Ikke kom for nært, ok?"

Og det gjorde jeg ikke.

Zappa: Jeg må si, dette er en ganske enestående svar

for tullet vi gjør, så sett deg ned

og vi skal gjøre litt mer hvis du liker det.

Gail: Så ... så det var i april 1966.

Det var på Los Angeles lufthavn, faktisk.

Jeg jobbet som sekretær på whiskyen,

og det var en annen jente gjør arkivering.

Og lite visste jeg

at hun faktisk bodde med Frank.

Hun delte et hus med ham.

Og hun fikk en telefon.

Og det var Frank.

Og han sa: "Kom og hent meg."

Kvelden jeg gikk å hente deg på flyplassen,

og da jeg fortalte deg det Jeg hadde med meg

denne herlige unge tingen med meg

fordi hun var det en nydelig ung ting.

Og du trengte for å få litt handling.

Og du sa, "Nei, kom alene."

Og så, sa jeg, "Ok."

Så jeg tok henne med meg til flyplassen.

Og så tok vi deg hjem. Vi gikk og fikk de biffene,

og jeg ga henne den svarte gliden min å sove i.

Og dere sov på rommet mitt

fordi jeg hadde den eneste doble seng i huset.

- Zappa: Mm. - Og jeg sov på sofaen.

Og du ventet og tok henne å jobbe på Whisky

om morgenen.

Det var den helgen, og ... og hun ringte

på telefonen. Du sa,

"Si til henne om hun vil knulle å komme over."

Og jeg sa, "Huh, jeg kan ikke si det til henne.

Du må si det selv. "

Og slik gjorde du. Og så kom hun bort

og dere var på sofaen jævla.

(operamusikk spiller)

(spill av rockemusikk)

Gail: En ting som jeg er veldig klar om

er jeg gift med en komponist.

Jeg vet ikke hva som helst han er for noen andre,

men for meg var han komponist.

Og du må være gått fra vettet

til å begynne med å ta det på.

Det er ingen garanti at du noen gang kommer til å bli

i stand til å tjene inntekt.

Ingen bryr seg om hva komponister gjør.

Og alt er imot deg.

Absolutt alt er mot deg,

som gir oddsen ganske fantastisk.

Zappa: Fyren som kom å se oss, Tom Wilson,

hadde det bra med noen jenter.

Og han ble dratt til Whisky a Go Go

å være vitne til en av sangene våre,

som tilfeldigvis var en blues slags tall.

Han sa, "Åh. Hvitt bluesband. Ok, vi signerer dem, "

og signerte gruppen

og gikk så tilbake til jentene.

Bunk: Jeg tror ikke Wilson

hørt mye av de andre tingene

fordi da vi gikk inn i studioet,

han ble helt overrasket.

Og jeg er sikker på at han ikke var sikker

om dette var kommer til å selge eller ikke.

Og vi var der ute.

Zappa: Dette er et tall vi spiller alltid

når folk ber oss om å spille mer.

Fordi vi vet det at etter at vi har spilt dette,

de kunne umulig noen gang vil høre oss igjen.

Publikum: (heier, applauderer)

Zappa: Vi skal spille et musikkstykke

det ble skrevet av Edgar Var ♪ se,

kalt "Octandre."

(bandet spiller)

Intervjuer: Vurderer du at gruppen din

er like talentfull og så dyktig som, si,

menn fra et symfoniorkester?

Zappa: Åh, jeg ... tror jeg det er absolutt ting

at denne gruppen musikere kan gjøre det ...

du kunne ikke finne symfonimusikere å gjøre.

Fordi ikke bare manipulerer de

instrumentene deres med stor dyktighet,

men de må gjøre alt fra minnet.

Og de må gjøre det med koreografi.

Intervjuer: Du insisterer på veldig høyt

og krevende standarder.

Ja. Jeg må insistere på dem.

Jeg får ikke alltid dem, men jeg må insistere på dem.

Jeg tror hvis du skyter noe lavere enn det,

du kommer til å avvikle med noe sløv.

Så vi prøver og ... liker,

delene er veldig kompliserte,

så hvis du ikke blir med på det

og sørg for alt er riktig

du får ikke en nøyaktig ytelse.

Bunk: Mann, vi ville gått inn

i minst åtte, ti, tolv timer.

Jeg mener, du vet, drikker svart kaffe.

(stammer) Han ville ikke stoppe.

Jeg mener, det var, vet du, det er som "Gud."

Det gjorde ikke noe om det var jul

eller Thanksgiving eller hva som helst, mann.

Vi skulle øve og, vet du,

sørg for at vi var klare til ... å spille musikken

fordi han bare skrev hele tiden. Hele tiden.

Så det var vi alltid introdusere ting.

Det var, øh,

en veldig uvanlig tilnærming, Jeg tror.

♪ Ooh, jeg husker ♪

♪ De fantastiske dansene i El Monte ♪

♪ Ba-da-da-da Der-duh-duh-duh-duh ♪

Intervjuer:

Zappa:

(whirring)

♪ Det kan ikke skje her ♪

Zappa: Men vi var aldri det populære i Los Angeles.

Markedet vårt var virkelig ikke freden, kjærligheten, mennesker av hippietype.

Det var ikke vårt marked.

Hippies likte oss ikke fordi vi ikke gjorde det

tingene som de godkjente.

Sammenlignet med New York,

Los Angeles er et veldig samsvarende samfunn.

Da vi flyttet til New York

det var nesten ingen scene i det hele tatt.

Det var ingen langhåret noe der.

Folk så på oss som om vi var fra Venus.

♪ Frihet, frihet ♪

ly Vennlig kjærlig ♪

♪ Du blir helt fri ♪

♪ Bare hvis du vil være ♪

Intervjuer: Mange mennesker har assosiert deg,

riktig eller galt, med stoffkulturen

som ble til i 60-tallet omtrent samtidig

som musikken din først ble fremtredende.

Zappa: Først og fremst, Jeg har ingenting å gjøre med stoffkulturen.

Jeg bruker ikke narkotika,

og jeg anbefaler ikke andre mennesker å bruke narkotika.

Og mange ting som jeg synes er galt

med samfunnet i dag

er et direkte resultat av mennesker som bruker narkotika.

Det er så utbredt at hvis du ikke bruker narkotika,

folk synes du er rar.

(sangen fortsetter)

Gail: The Beatles spilt i Hamburg,

og de hadde sin måte med denne klubben

i flere måneder.

Og på en lignende måte, Frank hadde Garrick.

Du får trene hva du vil gjøre.

Du får eksperimentere med publikum.

Du blir virkelig intim med et publikum.

Det hjalp virkelig Frank å perfeksjonere

hva han kunne få unna med på scenen.

Zappa: Oppmerksomheten til teatralsk side vokste

da vi flyttet til New York

og måtte gjøre et show hver kveld.

Hovedtyngden av det som kan være klassifisert

som grusomhetens teater tok plass på Garrick Theatre

i '67.

Og det var en unik situasjon fordi det var de samme menneskene

som stadig kom tilbake til teatret hele tiden.

Det var en del av, uh, denne lille rutine som vi hadde

med de to eller tre hundre mennesker

som utgjorde publikum på Garrick.

Bunk: Vi ville komme oss ut og leke,

og Frank ville begynne mishandle mennesker i publikum,

du vet, eller ringe folk.

Eller snu ryggen på publikum og sa,

"Du vet, la oss løpe gjennom dette, "og ignorerer dem.

Og de ... de elsket det.

Gail: For Frank, hans mål for suksess

er hvor nærme du kom

til erkjennelsen

av ideen du først hørte første gang du hørte det?

Hvis du kommer noe i nærheten av det, du kan kalle det en suksess.

Men mesteparten av tiden, du kommer ikke engang i nærheten.

Fordi du må stole på alle disse andre menneskene

å gjøre alt dette andre.

Du vet, folk liker musikere og sånne ting.

Zappa: Å gjøre den slags musikk teater som vi holdt på med,

du trengte folk som ikke var redd

å opptre på en scene og gjør latterlige ting.

Årsak det var en del av hva musikken sa

at hele verden var helt absurd,

og så, her er det. Vi gir deg den tilbake.

Faktisk, hvis vi ikke hadde forlatt Los Angeles,

vi ville bare fordampet etter det første albumet.

Bandmedlem: En, to, tre.

♪ Å nei, jeg tror ikke det ♪

♪ Du sier at du tror du vet betydningen av kjærlighet ♪

♪ Du sier at kjærlighet er alt vi trenger ♪

♪ Du sier med din kjærlighet du kan endre ♪

♪ Alle dårene, alt hatet ♪

♪ Jeg tror du sannsynligvis er det ut til lunsj ♪

Ruth: Jeg var en slagverksmajor på Juilliard.

Jeg mener, dette var tilbake i ...

tidene til dynastier i musikk.

Jeg trodde jeg ville elske det,

og alt dette sporet av for meg,

det bare krasjet og brant,

da jeg hørte min første Frank Zappa konsert.

Jeg skjønte bare plutselig,

"Jeg vil ikke være det en timpanist i et orkester.

Og jeg vil ikke være det en trekantspiller

i et orkester. "

Å måtte sitte på bakerste rad på scenen

å spille de tre trekantnotene mine.

Det var ikke noe som appellerte til meg

fra det øyeblikket Jeg hørte Franks musikk.

Og det er ikke det jeg var uerfaren som lytter

med annen populær musikk eller musikkteater eller noe av det.

Frank legemliggjorde alt.

Alt som viste meg i den ene konserten

at jeg ønsket å gjøre det.

Jeg ville sitte i orkestrasjonen min klasser på Juilliard

i min barokkhistorie.

Disse klassene undervises av de største menneskene på jorden.

En dag var jeg i ett av pianoøvingsrommene

og jeg var absolutt ikke engang lov til å være der

fordi "Det er bare for pianistene. "

Og der ville jeg være, prøver å huske melodien

eller den melodiske formen til "Å nei."

Ingen var der.

Og på dette fantastiske flygel,

Jeg spilte det stykket til det beste jeg husker.

Og jeg kan ikke si deg, sannsynligvis innen 30 sekunder,

en offiser på skolen kom inn.

"Hva gjør du?"

"Jeg leker bare denne vakre musikken. "

"Høres ikke ut som noen musikk du skal spille her."

Og jeg sa, "Det er musikk fra det 20. århundre.

Hva snakker du om? Det er av en levende komponist. "

"Kom deg ut."

Og hvis du skulle høre det det stykket på pianoet,

det kan bo i et konserthus.

Det var den typen musikk at han kunne produsere

det var et produkt av alt som var i ham.

Men du kunne ikke virkelig kategorisere det.

Du kunne ikke si, "Å ja, det er rock and roll, "fordi det var det ikke.

"Det er jazz." Nei. Det var det virkelig ikke.

"Det er popmusikk." Nei ikke i det hele tatt.

Vel, i helvete er det?

Det er Zappa.

Zappa: (harmonisering)

Ruth: Og jeg visste det at det hadde forandret livet mitt.

Det er tingen.

Jeg levde ikke livet mitt og så se tilbake på det og gå,

"Ja. Det var det det livsendrende øyeblikket. "

Jeg gikk ut av det teatret, og jeg var faktisk desorientert.

Jeg ... hele verdenen min hadde blitt rystet.

(latter)

Og Frank kom nylig tilbake fra en by i nærheten av Brussel

der de hadde en slags av en europeisk popfestival.

Hvordan kommuniserte du med disse barna

som snakker vallonsk, som snakker flamsk,

som snakker, øh, slags en dialekt av fransk?

- Hva gjorde... - Jeg snakket bare med dem en gang.

Murray: Hva sa du?

Jeg sa: "Jeg er veldig glad at dere ... dere

hadde en popfestival til tross av den franske regjeringen. "

Det er veldig kvadratisk.

Det er bare veldig deprimerende, du vet,

å tenke på hva Paris pleide å være kjent for ...

- (sensurert) - (latter)

(sukker)

Zappa: Fortsett, bløt det.

Åh, Frank.

(bifall)

Tidligere Paris var kjent for sin ... (sensurert)

Men nå er det ... (sensurert)

Publikum: (ler)

Frank, du kommer til å drepe turistvirksomheten

så langt som franskmennene er bekymret.

Jeg håper det.

Fr ... Frankrike burde få det er ... (sensurert) ... sammen.

Bunk: Du vet, når du ser på ting nå,

Jeg mener, e ... alt går.

Og det tenker også på,

fordi vi spilte med Lenny Bruce,

du vet, hvor vanskelig det var når det gjelder språket ditt, øh,

som folk ikke ville akseptere.

Mike: Lenny Bruce hadde en ... an utrolig innvirkning,

en utrolig innflytelse.

Men, du vet, Frank innflytelse var virkelig, virkelig sterk.

Og ... og det umiddelbart bare, som, laget en beeline

for de mest innflytelsesrike arketyper og figurheads

innen rockemusikk. Du vet, hvis du lytter til Sgt. Pepper.

Det var åpenbart at Beatles visste

hva ... hva som skjedde med Frank.

De har eksplisitt sagt det Sgt. Pepper var vårt forsøk

å lage vår egen Freak Out!

Og den indre spredningen av albumet,

om Frank likte det eller ikke, var kraftig og ikonisk,

og ... og du vet, ... plateselskapet

var ikke feil når det gjelder å påvirke.

Det hadde definitivt innvirkning.

Men Frank tenkte ikke på det.

Så det er en del av ham det bare bustet

fordi det ikke var hans baby, du vet.

Og det andre albumet, han satte foten ned.

Ikke bare hadde han ansvaret av ... av kunstverket

og han gjorde sin egen collage på baksiden,

men hvis han hadde hatt tid og tilbøyelighet,

han kunne ha fortsatt på å lage sitt eget albumkunstverk.

Og ... og det hadde det vært fascinerende.

Men jeg tror når Cal Schenkel krysset veien hans

og han så noen det fikk det han gjorde

og kunne fange den og kunne også fokusere på det

utelukkende mens, du vet, Frank ville se ut

over Cals skulder og si, "Prøv det, prøv det."

Frank gir ham bare hodet, og du får bare fantastisk omslag

etter fantastisk cover.

Og det ... det er vakkert

fordi de bygde en verden sammen.

Disse albumomslagene spiller inn i den tingen å føle

som om du er en del av en alternativ bevegelse.

Zappa: Det hadde allerede vært to andre Sgt. Pepper parodier

innen tiden at pakken vår var klar.

Og MGM var panisk rammet

at de ville bli saksøkt av The Beatles

og ønsket juridisk sikkerhet

at The Beatles skulle ikke skade dem

for å legge ut denne pakken.

Og alle de juridiske ordene tok omtrent 13 måneder.

Zappa: Jeg vet det Jeg snakket personlig

til McCartney på en gang og sa det, vet du,

"Plateselskapet er panisk rammet av dette,

og kan du gjøre hva som helst for å hjelpe meg? "

Og det var som om han var i den andre enden av linjen, tar telefonen og går,

"Du mener, snakker du om forretninger? "

Som, "Å, vi har advokater som gjør det. "

Han hadde bare ingen interesse for det delta i en diskusjon

av de juridiske konsekvensene

på en parodi av Sgt. Pepper deksel.

Det var på et tidspunkt da det var veldig, veldig umoderne

å være forretningsmann eller til og med å ha noen kontakt

til handelens verden.

Jeg mener, folk levde i en drømmeverden.

Hvordan forventet de å tjene til livets opphold

gjør musikken deres hvis de ikke hadde noen ide

at folket som distribuerte det

var bare der å stjele fra dem?

De fleste kunstnerne jeg kjente var for opptatt med å bli dratt.

Hvis du bare ble høy og gikk ut

og gjorde din groovy musikk og, vet du, da var det

forretningsfolk som tok seg av de andre tingene.

Det er tid for en revolusjon men sannsynligvis ikke i vilkårene

at folk forestiller seg det.

Det som er galt i dag er det ... folket

som har kontroll over media og regjeringen

og du vet ting at ... som driver livene

av den gjennomsnittlige personen i gata,

de gjør ikke en god jobb med det

fordi de ikke bryr seg egentlig.

Mann: Hvorfor løper du ikke? for president?

jeg tenkte på det et antall ganger før.

Og så tingen som alltid holder meg tilbake

er det hvordan det ville føles å faktisk være president,

du vet, og må bli i Washington DC

i et hus i fire år? Det ville være ganske dystert.

- (sangere vokaliserer) - (tamburinspill)

Zappa: Mye av det vi gjør er designet for å irritere mennesker

til det punktet hvor de kan, bare et øyeblikk,

spørsmål nok av miljøet deres

å gjøre noe med det.

Så lenge de ikke føler det deres miljø,

de bekymrer seg ikke for det.

De kommer ikke til å gjøre noe for å endre det.

Og noe må gjøres

før Amerika skjerper seg verden og driter på den.

♪ Vi er de andre menneskene Vi er de andre menneskene ♪

♪ Vi er de andre menneskene Du er også de andre menneskene ♪

♪ Fant en måte å komme deg til ♪

♪ Vi er de andre menneskene Vi er de andre menneskene ♪

♪ Vi er de andre menneskene Du er også de andre menneskene ♪

♪ Fant en måte å komme deg til ♪

♪ Tror du at jeg elsker deg ... ♪

Zappa: Det var jeg ikke i USA

da Moon ble født. Jeg var på vei.

Da jeg gikk ut av døren å komme på bussen,

Jeg sa, "vel, hvis det er en jente, gi den navnet Moon,

og hvis det er en gutt, heter det Motorhead. "

("Final Hymn" fra Stravinskys Firebird spiller)

Reporter: I California, skuespiller Ronald Reagan

og fru Reagan ankommer å avgi stemmer

i statens primærvalg.

Han er den republikanske kandidaten for guvernør.

Det er hans første politisk konkurranse.

Gail: Reagan var guvernør i California.

Og det var en freak kontingent fra og med LA den gangen.

Og i de dager, hvis du hadde gjort det langt hår i denne byen

og du kjørte bil,

det var slik en sjelden forekomst

at folk faktisk ville vinker til hverandre.

Slik ... for en tigh ... for en liten

og stramt samfunn det var.

Pamela: Vel, Frank ble ansett

av alle på stripen og alle menneskene i klubbene

å være slags ... Jeg mener, ersatz Pied Piper

av Laurel Canyon.

Han var midt i sentrum av den i tømmerhytta,

som var Tom Miks gamle hytte

med hesten begravd under bowlinghallen.

Folk kan ikke tro denne typen ting.

Med Houdinis hus rett over gaten.

Og han ... han var dette sentrifugalkraft

av Laurel Canyon.

Enhver slags rockestjerne,

spesielt de britiske gutta som kom til byen,

ønsket å møte Frank. Så vi ville,

du vet, møt disse rockestjernene,

og de ville med en gang si,

"C ... kan vi møte Zappa?"

Så, selvfølgelig, Jagger var der, Stones,

og alle lokale band også.

Men Jeff Beck, jeg mener.

Alle ... noen du kan tenke på på den tiden.

Det var sentrum på det tidspunktet.

♪ En brun topphatt av filt ♪

♪ Innpakket med bue ♪

♪ Gul innpakning jentevakt ♪

♪ Det viser aldri ♪

♪ De blå øynene, de blå øynene hans ♪

♪ For en fantastisk forkledning ♪

♪ Han er så storslått og fantastisk, så fantastisk ♪

Pamela: Frank foreslo, siden han hadde startet et plateselskap,

at vi faktisk bli vår egen gruppe.

Det var veldig ra ... uvanlig.

Jeg mener, det var ingen stein ... Jenterockband i det hele tatt

eller rockegrupper. Vi spilte ingen instrumenter.

Og han ville at vi bare skulle fange livene våre i Laurel Canyon,

på stripen.

Han tenkte vi hadde noe å si.

Han likte alltid å bevare øyeblikk i tid.

Mann: Uh, hva slags, øh, jenter er disse gruppene?

Zappa: Vel, ikke alle sammen er groupies, vet du.

Noen jenter som vil lett innrømme at de er groupies

har en veldig spesiell slags mentalitet, vet du,

og de ... de håper til den stillingen.

Men det er andre jenter som aldri ville innrømme at de er groupies,

men som fungerer i den egenskapen uansett.

Mann: Og ... hva med kona din?

Jeg mener, liker hun det?

Vel, hun er blitt vant til det

over en periode på år.

Pamela: Vel, tidlige, tidlige dager,

jeg la ikke merke til det noe rot.

Når ... når Månen var en liten baby,

og så ble hun gravid med Dweezil,

og hun insisterte de forlater scenen.

Jeg husker det.

Ok, det er det.

Hun ... hun hadde det et annet barn.

Og, du vet, Jeg tror ikke hun likte det.

Det gjorde hun ikke. Faktisk, Jeg vet at hun ikke likte det,

men hun visste om det.

Zappa: Jeg er et menneske, vet du.

Jeg liker å bli lagt.

Jeg mener, er ... du må være realistisk om disse tingene.

Du går på veien, du spenner på en haug med jenter,

du kommer tilbake til huset,

du finner ut av det du har klappen.

Hva, du skal beholde det en hemmelighet fra din kone?

Du vet. Så jeg kommer tilbake dit, sa jeg,

"Se, jeg fikk klaffen. Gå og få resept. "

Så hun går ut og får noen penicillintabletter.

Vi tar dem begge, og det er det.

Hun brummer hver gang om en stund, men du vet,

hun er kona mi.

Pamela: Og han inkluderte henne i ... i nesten alt

det ... at han gjorde.

Hun var der til alle tider.

Greit. Hva nå vil du gjøre med ...

Gail: Jeg skal fortelle deg hemmeligheten

for å fortsette å opprettholde et forhold,

bortsett fra det avskyelige uh, yrkesmessige farer

at i ... som er spesifikke å rocke og rulle,

um, som kan kaste deg for en ... ta deg

på en emosjonell berg- og dalbane hvis du lar det fra tid til annen.

Men...

det viktigste er ikke har disse samtalene.

Så Frank gjør det han gjør, og jeg gjør det jeg gjør.

Du visste, jeg pleide å ... hadde et uttrykk i mitt eget sinn om det.

En polaritet av lidenskaper.

To forskjellige verdener der,

og det er noen ganger veldig ubehagelig

fordi han ikke kunne vente å komme seg ut av huset

og gå på veien.

Men da var han også det veldig glad for å komme hjem

bare for å føle deg trygg igjen.

Gail: En av grunnene hvorfor jeg sa,

"La oss faen herfra, "

fordi Manson hadde opprettet butikk i fjellet bak oss

ved tømmerhytta.

Det var denne stien det var kanskje ti fot

fra soveromsvinduet,

og hver morgen, Jeg ville sett føttene deres

cruising rundt nabolaget.

De var skumle.

Jeg mener, tingen om 60-tallet,

du bare vet ting.

Du vet ikke hvorfor du vet det, men du vet det bare.

Du føler det. Det er ... det er bare i lufta.

Og jeg husker det.

Reporter: Familiens leder, Charles Manson,

benektet at de var det en voldelig gruppe.

Gail: Jeg vet ikke om tidligere generasjoner følte det.

Men jeg vet at vi gjorde det.

Den som var i live da, gjorde det.

(uhyggelig musikk som spilles)

Alice: Måten vi møttes var slik Jeg møtte Miss Christine

fra GTOene.

Og de visste at vi lette for en kontrakt,

og ... og de visste at Frank var det bare startet sitt eget merke.

Og vi var dette lille bandet kommer til LA for å prøve å klare det.

Ikke å vite at han skulle å være vår frelser.

Hvert plateselskap takket nei til oss

bortsett fra Frank.

Det var rart.

Han hadde freaks,

og han hadde det veldig, ekstremt intelligent

og de veldig kunstneriske menneskene bak ham.

Og så var det helheten midt som ikke fikk det.

(bandspilling)

Mann: Du ble formelt oppløst mødrene i 1969. Hvorfor?

Zappa: Fordi det var en katastrofe.

Vi gjorde en tur.

Turen var ikke vellykket.

I begynnelsen tok jeg 400 dollar ut av bankkontoen min

så jeg kunne spise.

Og innen turen var over,

etter å ha betalt alle og alt,

Jeg hadde 10 000 dollar i gjeld.

Og det virket bare for meg at dette ikke var ...

En livsstil Jeg ønsket å fortsette.

Hei. Det høres ut som dritt.

Ønsker å få et nivå på dette før vi faktisk klarer det?

Bunk: Da vi først gikk ut å spille, etter konserten,

vi ønsket å vite om vi var det faktisk kommer til å bli betalt.

Det var alltid den slags,

"Wow. Hva skjer økonomisk? "

Så vi fikk ikke engang to ukers varsel.

Og ... og jeg husker at jeg sa,

"Jeg har nettopp kjøpt en ny Chevy," samme det.

Du vet. Så nei.

Det var helt ut av det blå.

Helt klart.

Mike: Jeg tror det Frank innså, "Wow.

Jeg ville bare å skape noe,

og jeg ville lage en uttalelse kunstnerisk, "

men det er folk stole på deg.

Det er folk som forventer lønnsslipp.

Og så er Frank som, "Dette er ikke gøy for meg lenger.

Jeg vil ikke føle meg som om Jeg er ansvarlig

for ... lykken og levebrød

av ... av en haug av andre mennesker. "

"Alt jeg vil gjøre er ... er å komme med uttalelser

og se hvordan de høres ut. "

Zappa: Det nye formatet som jeg jobber med nå er ...

det hvis jeg vil danne en gruppe kalt The Mothers of Invention

Jeg vil stikke noen i den at jeg vil.

Det er bare den som skjer å være riktig for typen arbeid

som vi gjør.

Som for eksempel hvis jeg skal gjøre konsert

med et symfoniorkester og jeg trenger ikke nødvendigvis

vil gjøre mye vokal med orkesteret,

så tar jeg ikke med meg vokalen.

Eller jeg ... jeg har, øh, anledning til å spille en jobb

med en liten gruppe, som fire eller fem stykker,

hvor jeg bare skal å spille gitar,

Jeg tar med en instrumentering

- som Hot Rats. - Mann: Uh-hmm.

Så, jeg ... det gir meg litt mer

kunstnerisk fleksibilitet, kan du si.

Det meste av det som skjedde etter det,

gruppene var ikke det som permanent.

De hadde ikke det samme slags personlighet

som de tidlige mødrene.

Den som fulgte videre etter den batchen fra 1969

var gruppen med Mark og Howard.

Og den hadde en identitet.

- Å, du er så profesjonell. - Å, ok.

Måten du kommer til å reise på til alle de eksotiske stedene.

Har du virkelig en hit-singel på hitlistene med en kule?

♪ Tenk deg meg og deg, det gjør jeg ♪

♪ Jeg tenker på deg dagen og natt, det er bare riktig ♪

♪ Å tenke på jenta du elsker og holder henne tett ♪

♪ Så lykkelige sammen ♪

♪ Jeg kan ikke se meg elske ingen andre enn deg ♪

♪ For hele mitt liv ♪

♪ Når du er sammen med meg, baby, himmelen blir blå ♪

♪ For hele mitt liv ♪

Zappa: De hadde vært i en gruppe kalt The Turtles,

men jeg antar at skilpadder hadde gått i stykker.

Og jeg hadde gjort en konsert

med Los Angeles Filharmoniker,

og de kom til konserten.

Og vi bestemte oss for det Jeg ville satt sammen

et annet turband kalte mødrene

og gå ut og gjør morsomme ting.

Hei!

♪ Kall hvilken som helst grønnsak ♪

♪ Kall det ved navn ♪

♪ Ring en i dag ♪

♪ Når du går av toget ♪

Kall hvilken som helst grønnsak ♪

♪ Og sjansene er gode! ♪

Zappa: Vi omdefinerte

forventningene av underholdning.

Men det virket for meg det var ingen grunn

hvorfor det publikum skal ikke oppleve

noen av tingene det hadde allerede skjedd

siden 1920 i musikalsk utvikling.

Ting som de var helt uvitende om

bare fordi de var det et "rockepublikum"

og derfor fratatt av musikalsk opplevelse.

Det ble ikke presentert til dem av noe slag

i musikklassifiseringsklassen på skolen.

Dessverre, det var noen mennesker

som trodde at det var ille fordi ingenting skal endre seg

ekte rock and roll.

Og noen som vil blande seg med den slags estetiske

ble sett på som en trussel og trengte å bli kvitt.

Og i utgangspunktet karrieren min har vært ...

år etter år, venter på å bli kastet.

Mann: Hvordan vet du det? om suksess?

Zappa: Hvordan vet jeg det? om suksess?

Jeg vet ikke.

Jeg så på The Beatles på 60-tallet.

Jeg antar at det er suksess.

(jubel og applaus)

Hei. Sitt ned og kjøle den ned et øyeblikk

så jeg kan høre hva vi skal gjøre.

Og for ... og for de av dere i bandet som ikke aner

hva er i ferd med å skje, dette er i a-moll.

Og det er ikke standard ...

Mike: Du kunne stort sett ikke finne

a ... et mer uberørt eksempel av noen

på det absolutte høydepunktet

av mainstream musikalsk suksess ...

hvem bestemmer, "Wow. Dette er tull."

Jeg vil bare si hei.

Mike: Og så når Lennon og Zappa krysset endelig stier ...

på noen måter ga det John og Yokos kunstneriske uttrykk

et rammeverk som de aldri likte

i enhver annen sammenheng.

Og på noen måter, gir mer mening

når imprimaturen til Frank og mødrene

omgir dem.

♪ Dumme ♪

♪ Dumme ♪

♪ Dumme ♪

♪ Dumme ♪

♪ Dumme ♪

♪ Dumme ♪

Alice: Jeg tror virkelig Frank var det redd for å ha en hitrekord.

Fordi jeg tror Frank kunne ha gjort det skrevet hitlister hele dagen.

Og han saboterte med vilje mange av platene hans.

Det var interessant fordi alle

gikk for hit-rekorden, og det gjorde han aldri.

Ian: Det gjør absolutt ingen mening for meg.

Men jeg er ikke uenig i det fordi jeg ... tror jeg

at det sannsynligvis stemmer, men jeg tror ikke Frank var ...

Hadde noen interesse overhodet skriftlig og ... noen hitlåter.

Det er ikke engang på radaren hans.

Ruth: Denne mannen ...

var bare en gående masse av motsetninger,

og likevel ... nå skal jeg å motsette meg selv.

Samtidig,

han var veldig konsekvent med disse motsetningene.

(orkester spiller)

Mann: Ser du noen reklame potensiale i det?

Jeg håper helt sikkert det. (ler)

Fra 200 moteller han forventer de verste anmeldelsene

av en hvilken som helst film som noen gang er lagt ut.

Hans intensjon er å skape et stykke film så bisarrt

og deler av det så full av tull

og andre deler av den så teknisk perfekt

at folket skal å forlate teatret, gå ...

"Jeg forstod det ikke i det hele tatt. Hva gjør han?

Hva er ... hva er meldingen? Hva prøver han å si? "

Vel, det er meldingen.

Martin går inn her.

Du kommer bare og står nær siden av orgelet

og se fra bakgrunnen.

Merk: Bare hele ideen at det er Frank Zappa

og oppfinnelsens mødre

har alltid gitt oss noe å snakke om.

Du vet, Frank er, du vet, sjefen vår, og det er det alltid

den slags ledelse / arbeidstaker forhold.

Det hele er veldig midlertidig.

Og, øh, det er slik det fungerer.

Og du bare ... Du vet bare aldri.

Jeg mener, som det er ikke det siste oppholdet

for noen av oss.

Du vet, som, dette er ikke den siste mødrene

Frank vil ha det.

Det er vanskelig å si hvor lenge vi vil være sammen.

Så de ser at du får Martin der og alle sammen.

Du vekker dem alle sammen.

Steve: Mitt perspektiv på det har endret seg gjennom årene.

For da jeg var i det,

Jeg var et verktøy for komponisten

og ... og som ... Er alle hans musikere.

Og han brukte verktøyene sine, uh, strålende.

Det er som hva du kan gjøre det er interessant og unikt,

det kommer til å bli overdrevet

og brukes som han anser passende for musikken hans.

Ruth: Frank dukket ofte opp å være kald, avsides,

og ikke personlig involvert med sine trente aper

som en gang spøkte han om.

Vi er bare alle sammen trente aper, ikke sant?

Han er sirkusleder eller hva som helst.

Men jeg vil fortelle deg det han hadde store følelser for oss.

Han var ... han var menneske.

Det var tider når jeg ikke følte

at han var så mye.

Og jeg følte det til tider var han grusom.

Men han var en lidenskapelig mann.

Og han utviklet ekte kjærlighet,

Jeg skal ikke si like for alle.

Men menneskene han elsket, han fortsatte å bringe tilbake

om og om igjen mange av bandene.

Mange av turene.

(snakker utydelig)

Gail: Frank var veldig lojal til folket

som hadde hjulpet ham underveis

selv om de var det de verste jævla.

Han ville, um, gå ut av hans måte for å hjelpe dem.

Og jeg kan stole på en hånd vennene som han virkelig

ville tilbringe tid med.

Han var ganske tilgivende for noen som han kjente,

men hvis han ikke kjente deg,

en sjanse, det er det.

Ferdig.

Du vet, så han kunne være det hardcore også.

Først av alt, han ble ikke skadet.

Han ble angrepet.

Denne myten om ham faller av scenen,

det skjedde ikke.

En eller annen idiot angrep ham og kastet ham av scenen.

- (folk som skriker) - (utydelig prat)

Mann: Og jeg kjenner mange mennesker vet at noe har skjedd med deg,

og egentlig var det det

en person på noe dement tilstand, tilsynelatende,

hadde trukket deg av scenen

på et sted som heter Rainbow Theatre i London.

Og du ble slått bevisstløs og ganske alvorlig skadet.

Og jeg vet at du var det i rullestol

lenge etter det.

Det har vært mye snakk om noen ting

det skjedde med mødrene som et resultat av ulykken,

men jeg lurer på hva, om noe, gjorde det deg.

Påvirket det tankegangen din?

Forandret det seg noen av dine perspektiver?

Å, absolutt. Selvfølgelig.

Det hjelper deg å finne ut av det hvem vennene dine er.

(humrer)

Prøv å sitte i rullestol i ni måneder.

Du får vite det hvem vennene dine er.

Poenget jeg var på sykehuset,

du har en haug med gutter

som tjener penger fra touring.

Og jeg klarte ikke å turnere for det meste av året.

Så jeg er vant til å være aktiv og reiser rundt

og ha det bra.

Og så, hvis du sitter der og du er ugyldig

mot din vilje, øh, det endrer utsiktene dine

en liten bit.

Bruce: Nesen er den viktige delen

når du lager et Zappa-hode.

Fordi ingen andre har en som den.

Det har ikke ører, men det er fordi

de ville ikke bli sett når du får håret på.

Men håret er faktisk den ... enklere delen

av hele denne greia.

Du kan se her hvor lett håret fortsetter.

Mann: Hvordan fant du det? animatøren, Bruce Bickford?

Zappa: Jeg satt her med et brukket ben,

og han klatret over gjerdet mitt

med to filmruller under armen.

Dette er tøft fordi gjerdet

pleide å være ganske høy, men han klarte det.

Bruce: Jeg haiket opp til Laurel Canyon

og fant deretter huset hans.

Vi så på tingene, og han ble imponert

etter antall tall at jeg kunne opprettholde

i animasjon i ett skudd.

Zappa: Så vidt jeg vet, han er den beste noensinne.

Og han ville vite det hvis jeg kunne hjelpe ham.

Jeg satt i kjelleren, og her er denne fyren

med denne opptaket.

Og han har vært på lønningslisten min helt siden.

Mike: Jævel kaster Frank utenfor scenen,

og om Frank liker det eller ikke,

det er en enorm markør for en ny fase.

Han må oppvekkes.

Og hva gjør du hvis du er Frank Zappa

med hjernen og du kan ikke bevege deg?

Og du kan ikke reise deg?

Han har en rastløs, kreativt sinn,

så han kommer til å begynne å lage.

Zappa: Mine damer og herrer, Jeg antar at du har lagt merke til det

at dette er en leireskog,

og skogen har vært produsert

for oppbyggelsen din

av ingen andre enn Bruce Bickford.

Bruce, vil du fortelle oss det hva skjer

på dette bordet her borte?

Bruce: Alt du trenger å gjøre er bare å flytte den

en veldig liten mengde.

Og så tar du bildet.

Og du flytter den igjen. Og bare fortsett.

Og du kan få fart etter en stund.

På å sørge for hver gang at du får fingrene ut

foran linsen før du tar bildet.

Det er alt du fikk vite.

Uh, til tider, han ... han var sta.

Vi skulle lage en film,

og alt han kunne tenke på var kontroll. Hans kontroll.

Han hadde noen følelser som gikk dypt

som han ikke ville uttrykke.

Bunk: Jeg godtok bare alt i stedet for å stille spørsmål

hvorfor er du som du er?

Men jeg kunne se arbeidsnarkomanen,

og det var her gleden hans var kom fra.

Mike: Jeg tror at Frank ikke gjorde det, som å uttrykke seg

som direkte i termer av sine egne følelser.

Jeg tror ikke han så det som hans formål.

Bruce: Han hadde så mye talent.

Det trosset alt.

Mike: Når noe katastrofalt skjer i livet ditt,

det er mange måter du kan takle det.

Du kan bare dra, "Å herregud, hvorfor meg?"

og bli kantret.

Eller du kan si, "Vel, det har jeg ikke noe valg i saken her.

Noe har endret seg. "

Han kommer ikke til å fortsette ansette en gruppe

mens han er i gang,

slik at den versjonen av mødrene sprer,

begynner å gjøre sine egne ting.

Og så snart som han er i stand til å skrive,

hjul til øvingsstudioet, få noen av hornspillerne der inne,

legg hitlistene foran ham, hør hvordan ting høres ut,

ende opp med en stabel av nye komposisjoner,

gå ut på veien, overraske folk enda en gang.

La meg fortelle deg noe. Liker du monsterfilmer?

Enhver?

Jeg elsker monsterfilmer.

Jeg elsker ganske enkelt monsterfilmer og jo billigere de er,

jo bedre de er. Greit?

Og dette er "Cheepnis" her.

En to tre fire.

♪ Jeg spiste en hotdog ♪

♪ Det smakte skikkelig godt ♪

♪ Så så jeg på en film fra Hollywood ♪

(jubel og applaus)

jeg vil fortelle deg en gang til.

Jeg vil takke deg

fordi jeg virkelig setter pris på dette.

(gitarjammer)

Takk takk. Takk skal du ha. Takk, takk, takk.

Takk alle sammen. Og god natt.

Scott: Jeg tror på hvert punkt i livet hans,

han prøvde å gjøre det beste

at han kunne å ikke angrer.

Men hva var Frank ærlig prøver å gjøre?

Han ga ikke dritt om den umiddelbare ...

verden av hans ... av hans prøver å fungere

på den måten han valgte å fungere, som var

"Hvis jeg lever, Jeg må være i studio.

Jeg må være på musikkavisen. "

Zappa: Mine ønsker er enkle.

Alt jeg vil gjøre er å få en god ytelse

og et godt opptak

av alt jeg noen gang skrev så jeg kan høre det.

Og hvis noen andre vil høre det,

da er det også flott.

Høres enkelt ut, men det er veldig vanskelig å gjøre.

Steve: Frank var en slave til det indre øret.

Så, han hørte ting en bestemt måte,

og så prøvde han å manifestere dem i verden,

men det var begrensninger.

Og ... det er økonomisk begrensninger til en grad

når du har å gjøre med orkesterstykker.

Og det er ytelse begrensninger, vet du?

Du kan bare skrive noe at noen ikke kan spille, du vet.

Men musikken trengte det ligner det han hørte

i hodet.

Så dette førte til mange ... Jeg tror lidelse fra hans side

på grunn av manglene og andres begrensninger,

du vet. Beklager, Frank.

(latter)

Zappa: Vi øver hele tiden.

Hver dag før vi spiller, vi øver.

Vi ... vil øve, uh,

før denne turen, vi øvde i tre uker

fire dager i uken, fem timer om dagen.

Steve: Mange tror, "Å, han var veldig krevende."

Ikke mer krevende enn noen andre

som har en jobb som de trenger å gjøre.

Men det ville være virkelig vanskelig for en musiker i Franks band

hvis han ba deg gjøre ting du ikke kunne gjøre.

Men han spurte deg alltid å gjøre ting

at han trodde du kunne gjøre, men kanskje du ikke gjorde det.

"Black Page" var et stykke av musikk som Frank skrev.

Det er sannsynligvis, um, i forfoten ...

forkant av innovasjon

når det gjelder rytmisk polymetrisk notasjon.

Ingen tvil. Ingen tvil. Fordi det er visse rytmiske

situasjoner i det stykket

som er ekstraordinært kompleks,

men det viktige

er det høres ut som et vakkert stykke musikk.

Det er unikt.

Det er en kompis ... og det er ingenting som noe annet

i katalogen hans. Dette er Frank, vet du.

Og så, den "svarte siden" er dette musikkstykket

det var slik, um,

fenomen for meg og til mange andre.

Ruth: Det var ingen tvil at det var en person

som kunne skrive musikk, fantastisk musikk,

hvem brydde seg om at den blir spilt skikkelig.

Og det jeg hører

ble satt på denne jorden for meg.

Det var for meg.

Ruth: Den musikken er der

så lenge vi har alle slags, øh,

takknemlighet for kunsten.

Musikken som Frank laget Jeg tror vil vare.

Produsent: Dere jævla spikret det.

(ler, skål)

Ja. Det var bra.

Mann: Nå som du blir en vellykket mann

på ... i musikkscenen, hvilke konsekvenser

kan dette sannsynligvis ha for deg?

Zappa: Jeg tenker ikke på det.

Mange ganger, folket ...

som det du gjør av gale grunner.

Live fra New York, det er Saturday Night.

(jubel og applaus)

Nei, jeg bruker ikke narkotika.

Jeg liker ikke effektene det har på noen mennesker.

Hva mener du?

Hva mener du gjør du ikke narkotika?

Frank Zappa bruker ikke narkotika?

Jeg tror ikke det.

Zappa: Vel, vel, det var ideen deres

noe morsomt.

Jeg tror de faktisk gjorde det bare for å gjøre narr av meg,

du vet, fordi du vet

hva deres orientering er handler om.

Du ble ikke høy med de opprinnelige mødrene?

- Nei. - Hva med Freak Out !, mann?

Du mener, du var rett da du skrev Freak Out !?

Herregud! Herregud!

Ah, wow, mann, det er en slik tankesprøyter.

Zappa: Jeg tenkte hele sketsjen sugde meg selv, og, øh,

Jeg satt bare fast og gjorde det.

De lot meg ikke skriv hva som helst til showet.

Hva er din funksjon på denne planeten?

Jeg er musiker.

En, to, tre, fire.

Don Pardo: Mine damer og herrer. Frank Zappa.

♪ Jeg vet ikke mye om dans ♪

♪ Derfor fikk jeg denne sangen ♪

♪ Det ene benet mitt er kortere enn den andre ♪

♪ Og begge føttene mine er for lange ♪

♪ Kurs nå rett langs med dem ♪

♪ Fikk ingen naturlig rytme ♪

♪ Men jeg danser hver kveld ♪

♪ Håper en dag Jeg kan få det riktig ♪

♪ Jeg er en dansende tosk ♪

♪ Jeg er en dansende tosk ♪

♪ Jeg er en dansende tosk ♪

♪ Han er en dansende tosk ♪

♪ Jeg kan ta helt feil, men jeg er en ... ♪

♪ Jeg kan ta helt feil, men jeg er en ... ♪

♪ Jeg kan ta helt feil, men jeg er en ... ♪

♪ Jeg kan ta helt feil, men jeg er en tull, ja ♪

Mike: Det var en del av ham

det selv om han hadde mye av folks oppmerksomhet,

å føle seg kynisk om det,

ja, alle disse menneskene er ... ser,

men de vet ikke hva de ser.

Ray White: Noen ganger sannhet, når du setter opp sannheten,

veldig raskt, som "Her er sannheten,"

det er som, øh, uh, um, dagslys til en vampyr.

Du vet hva jeg sier?

Noen mennesker blir brukt å unngå sannhet.

Når noen sier det rett på bordet,

ikke ta med den tallerkenen her ute igjen.

Og ikke spill musikken at fyren som spiser av

den platen på radioen.

Han tror ikke ... ikke bare tenker, han skiller.

Vi må beholde denne fyren under sjekk, vet du?

Fordi han ikke kan være der ute.

Og det er bare øynene mine ser det

som en svart mann i Amerika.

Noen som kommer fra utsiden,

eller såkalt utenfor, med ideer og nye tanker,

og du ser denne ukjente hånden bare gå slik

og børste deg til side.

Gail: I de dager, plateselskaper

hadde mye mer kontroll over kunstnere.

Vanligvis hva et plateselskap ville gjøre er som slags,

de ville få det ... De kom nærmere

og nærmere 360 ​​tilbud, som betyr at de eier

alle delene av deg rundt drittsekk

og alt annet det hører med.

Så Frank ville gjøre et eskesett.

De sa: "Nei, ingen kan gjøre boksesett. Det er sinnssykt. "

Så da tok han boksen satt fra hverandre

og laget fire album av det.

Han dro til Warners, og han ga dem bare over

og sa "OK, vi er ... jeg er ferdig.

Det er slutten på kontrakten min. Her er de fire albumene dine. "

Og det endret alt fra det tidspunktet.

Men mer enn det, han er den første artisten som går

helt uavhengig.

Du vet, vi setter opp vår egen etikett.

Mike: Som Frank og Gail får det inn i Zappa Records-fasen,

og du vet, en av de første album som kommer ut,

Sheik Yerbouti, hvilken er et veldig vellykket album.

Og det blir publikum gledelig, veldig skitten dritt på den.

Men ... du kommer inn i emnet saken på den rekorden,

og det er fortsatt mørkt. Han er fortsatt på det mørke stedet.

Nesten alle sanger på plata

er akkurat som å angripe en bestemt gruppe mennesker.

Mann: Du har alltid vært en frafalder mot musikkbransjen. Hvorfor?

Zappa: Fordi de fleste av hva musikkbransjen gjør

er ikke musikalsk.

Mann: Hvor mange søksmål har du ute nå, Frank?

Zappa: Sannsynligvis omtrent ni.

Mann: Ni søksmål mot noen av de mest berømte

plateselskaper i Los Angeles.

Zappa: Det stemmer.

Mann 2: Hva tror du er grunnen

at Warner Brothers betalte du ikke?

De er en haug med drittsekk, selvfølgelig.

Steve: Foruten den utrolige friheten

av hans kreative perspektiver,

hans forretningsperspektiver var veldig uavhengige.

Jeg mener, han startet sitt eget merke

i gamle dager da dette var relativt nytt

og han var liksom i front på en måte,

og det var veldig viktig til deres, vet du,

organisasjon og deres inntekt.

Gail: I 1982 hadde vi startet et lite postordreselskap,

og vi likte,

en million dollar verdt av salg.

For oss var det god forretning fordi du bare måtte selge

en fjerdedel så mange poster virkelig å lage

samme fortjeneste.

Dette er hvor all fan mail kommer inn.

Det er her jeg leste det, og hvis du ikke tror meg,

se rundt deg. Det er bokser, og jeg leste alt.

Gail: I ettertid, folk tror du er et geni.

Men mens det skjer, du er bare,

"Ok, hva nå?"

Og det er bare en ... en idé kommer til deg,

og så går du for det.

God kveld.

Jeg er her i kveld å kunngjøre min intensjon

å søke den republikanske nominasjonen

for president av USA.

Mike: Med utbruddet av reaganisme

og hva som skjedde i landet på den tiden,

på noen måter, tror jeg som trakk Frank ut

av det mer solipsistiske mørket

av det som skjedde i karrieren.

Zappa: Dette er gryingen av mørketiden igjen

for meg.

Aldri har kunsten vært i så dårlig form

i USA.

Mann: (hviskende) Dette er den sentrale granskeren.

Som du kan se,

musikk kan skaffe deg ganske knullet.

Ta et tips fra Joe, og få en god jobb.

Zappa: Musikkbransjen handler om denne falske listen

av hvem som solgte hva.

Hele ideen om å selge stort antall gjenstander

i orden for å bestemme kvaliteten til den

er det som virkelig er frastøtende om det.

Adam Curry: MTVs topp 20 Video Countdown er sponset

av Burger King og av Three Musketeers.

Zappa: Platebransjen bestemte seg

dette er fremtidens bølge.

Og de begynte å signere bare grupper som ser bra ut.

Og hele ideen lagde bildemusikk.

Når musikkbransjen var likevel omtrent

innspilling av sanger,

du kan ha en hitrekord

hvis den fanget på en av 10.000

forskjellige radiostasjoner i Amerika.

Nå, i stedet for å ha 10 000 sjanser til å slå,

du har en.

Neil Armstrong: Det er et lite skritt for mennesket,

ett gigantisk sprang for menneskeheten.

♪ Og må Herren ♪

♪ Ha nåde Om skjebnen til denne filmen ♪

♪ Og Gud velsigne sinnet ♪

♪ Av mannen i gata ♪

Steve: Selv i det styggeste akkord han noen gang skrev,

det er alltid en stråle av håp der inne, vet du.

Som entertainer, Jeg er ansvarlig for å levere

det beste av det jeg kan gjøre til publikum

som har kjøpt billett å se det

eller kjøper en plate for å høre den.

Og hva med vennene dine?

Naboene dine? Familien din?

Zappa: Vel, Jeg har ingen venner.

Jeg har en fantastisk kone og fire barn.

Jeg liker dem. De er mine venner.

Sandi: Så, din kone er vennen din?

Ikke sant.

Når du ikke jobber, gjør du bare slags?

kutt deg av fra resten av verden

og du er sammen med familien din?

Zappa: Vel, når Jeg turnerer ikke, jeg er hjemme.

Jeg har et studio i huset mitt. Jeg gjør opptaket mitt der.

Og når jeg er ferdig gjør den delen av arbeidet mitt,

Jeg går på veien og reise rundt

og gjør denne typen ting.

De er her.

♪ Og vi trenger en ny byrde ♪

Det kommer mot deg.

("Sofa" av Frank Zappa spiller)

Pamela: Barna fikk det ikke å se så mye av ham.

Akkurat slik det går.

Han var på oppdrag, og han skulle oppnå

det oppdraget uansett hva.

Mike: Vel, den søte tingen om "Valley Girl"

er at det var Frank og Moon i studio.

Dem, vet du, kobler sammen.

Utvilsomt å ha det bra

selv om det var resultatet av Moon, vet du,

sette en lapp under, vet du, Franks studiodør og sa:

"Hei, jeg heter Moon. Jeg bor i samme hus som deg.

Uh, j ... bare i tilfelle du er ... du er interessert,

Jeg gjør denne Valley Girl-stemmen. "

Mike Douglas: Det var nesten 15 år siden

når Beach Boys vakt nasjonal oppmerksomhet

til jenter i California.

I disse dager, en annen type av California-jenta

blir foreviget på plate.

Det er en sang får tung airplay

på Sør-California rockestasjoner

kalt "Valley Girl."

♪ Valley-jente Hun er en daljente ♪

♪ Valley-jente Hun er en daljente ♪

♪ Ok, greit, helt sikkert Det er sikkert ♪

♪ Hun er en daljente i en klesbutikk ♪

Hei. Du lurer sikkert hva vi gjør akkurat nå.

Du skjønner, vi har dette problemet.

Vi har denne posten kalt "Valley Girl,"

og alle disse drittsekkene fortsett å ringe

og ber om intervjuer og fotografier.

Så midt på natten,

vi må sitte på taket og skiller deg ut her

og flytt deg rundt og gjør dumme ting

slik at verdens mest berømte fotograf,

Norman Seeff, kan ta bilder av dette drittet til Life magasinet.

Det er det vi gjør her.

♪ Valley-jente Hun er en daljente ♪

♪ Ok, greit ♪

Zappa: "Valley Girl" var en veldig uvanlig ulykke

i USA.

Vi var en liten etikett distribuert gjennom CBS.

Ingen ved CBS hadde noen anelse

at den tingen ville fange opp slik det gjorde.

Slik det skjedde var datteren min tok

et acetat av "Valley Girl" til en stasjon i Pasadena

kalt KROQ, og så snart de spilte det,

telefonen begynte å ringe, og det ble en øyeblikkelig hit.

Folk elsket det med en gang.

Som herregud.

Zappa: I mellomtiden, Jeg er på tur i Europa.

Jeg vet ikke engang Jeg har en hitrekord.

I 1982 kunne du ikke gå rundt i USA

uten å høre noe om "Valley Girl."

Neste på Channel Five, det er kjempebra

fordi vi skal, som,

sveiv med helheten Zappa-familien.

Helt sikkert. Helt på kveldsnyheter ...

Pamela: Og det var hans første store hit.

Hans eneste store hit.

Men det kom virkelig ut av Månen

ønsker å bruke tid med faren sin.

Mann: Hva skjer i fremtiden nå?

Har du ... Planlegger du en oppfølging med en gang

å tjene penger på, øh,

publikums mottakelighet, eller...

Nei. Faktisk, den neste tingen

som jeg skal gjøre er å gå ut til, um, Cal-Arts i kveld

og høre et par piano spillerne gir en forestilling

av noe av orkestermusikken min.

Mike: Så, det er "Valley Girl." En suksess, vanlig suksess.

Men for Frank, det er som, "Ok, hva kan jeg gjøre nå?

Jeg har fått folks oppmerksomhet. "

En. To. Tre.

David: Fra alt jeg hadde hørt,

og hørte om Zappa,

det virket bare som han skulle skrive for Kronos.

Ja. Så hvis vi kan spille de lenger,

Jeg tror det blir det mer effektiv.

David: Hvor l ... uh, hvor lang?

Hank: Jeg har et kvart notat binde til ...

- Åh, jeg skjønner. - Det er veldig rart noter.

David: Jeg tror første gang vi snakket

var etter en konsert.

Jeg tenker '82, '83.

Kort tid etter det er da han begynte å skrive,

uh, det nye stykket for oss.

Jeg satte alltid pris på det faktum at han lærte seg selv.

Han gikk på biblioteket som barn,

og han bare sjekket ut bøker og ble der og lærte.

For meg, det har vært en stor inspirasjon.

Når jeg tenker av Zappas livsverk,

Jeg blir minnet om Charles Ives,

Harry Partch, Sun Ra.

Disse er amerikanske eksperimentelle

det helt reimagined måten musikk på

kan bli hørt, kan være komponert.

Og Zappa hører hjemme i den tradisjonen.

Zappa: Jeg skriver fortsatt orkestermusikk.

Men du vet, ingen vil noen gang høre det.

Intervjuer: Er du sikker?

Vel, jeg vil ikke si aldri,

men sjansene av musikken som spilles

er ikke veldig bra fordi hver gang vi begynner å forhandle

med noen om å ha en forestilling av det,

alle disse problemene oppstår, og det kommer alltid ned

til hvor mye penger de er villig til å bruke på å gjøre det.

Fordi det ... vi har hatt noen tilbud fra orkestre som sier:

"Ja, vi vil gjerne spille det,

men vi gir deg to øvelser. "

Og det er umulig å spille det i to øvelser.

Du kan bare ikke gjøre det.

Og det vil jeg helst ikke ha det spilte

enn å ha noen spill det galt.

Reporter: I morgen kveld, London Symphony Orchestra

holder konsert på deres hjemme på Barbican Center.

Programmet med orkestermusikk de spiller

er musikk skrevet av den feirede

Amerikansk rockestjerne Frank Zappa.

Robin Denselow har sett etter i det minste kjente

og den minst kommersielle siden av Zappas kunst.

Robin: Frank Zappa har vært det stille skrive stykker

for et fullt orkester ved siden av rockearbeidet hans i årevis.

For det første noensinne ytelse,

han bruker London Symfoniorkester.

Dirigenten Kent Nagano, ble valgt av Zappa.

Intervjuer: Forventer du å faktisk tjene penger

ute av konserten og opptakene

at du har kommet hit for å lage

- med LSO? - Nei nei.

Intervjuer: Hvorfor gjør du det da?

Vel, jeg tror at noe kunstnerisk avgjørelse som er basert på

om du skal eller ikke å tjene penger er egentlig ikke

en kunstnerisk beslutning. Det er en forretningsbeslutning.

Og det er mange ting som jeg kan gjøre

å tjene til livets opphold

og mange ting som jeg har allerede gjort

å tjene til livets opphold, som har produsert mengden

av, øh, kapital som trengs å gjøre dette prosjektet.

Jeg kom hit for å bruke penger på et engelsk orkester

å spille inn musikken min så jeg kan ta det med hjem

og jeg kan lytte til det.

Og hvis noen andre liker det den slags ting,

Jeg vil gjøre den tilgjengelig på en plate

slik at de kan høre det.

Det er min del av publikum tjenesten for å bruke pengene

for å få denne hendelsen til å skje.

Ingen stiftelsesstipend,

ingen statsstøtte,

ingen selskaper,

ingen komité.

Bare en gal fyr som brukte pengene

å ansette engelske musikere å gjøre en konsert på Barbican

og lage et album for Barking Pumpkin Records.

Hvordan får du London Symfoniorkester

å gjøre tingene dine?

- Du betaler dem. - Ja.

Men er ikke dette virkelig? prestisjetunge organisasjon?

Selvfølgelig.

Så du betaler dem mye penger.

- Ja. - (latter)

Det er like alvorlig å skrive en sang som "Valley Girl"

som det er å skrive balletten kalt Mo 'N Herb's Vacation.

For meg er de like alvorlige problemer i musikk.

Med mindre de har gjort det tilstrekkelig tid til å øve det,

sjansene for en absolutt perfekt ytelse

er ikke bra.

David Letterman: Nå, øh, hvor nær kom du?

Zappa: Jeg vil si at vi er oppe til omtrent 75% på denne rekorden.

Dirigent: Så du kan du ta en titt, vær så snill, klokken 159?

Robot: Innbyggerne her ikke har intelligensen

skal brukes lenger.

Så mennesket bygde meg.

Zappa: Mennesker er dyre.

Hvis du får valget mellom ikke lage musikk i det hele tatt

eller lage musikk i et medium som en person har råd til,

Jeg skal lage musikk i et medium Jeg har råd.

Ergo, maskinen.

Jeg hadde kjøpt Synclavier og begynte å gjøre

hele komposisjonen i det mediet

fordi du kan skrive det slik du vil,

og du får gjennomføre det også.

Selv om den er utført med hvilken som helst hastighet eller hvilken som helst amplitude.

Du kan kontrollere alle nyansene av forestillingen.

Jeg vil heller gjøre det selv

enn å gi den til noen andre å gjøre.

(elektronisk musikk å spille)

Mann: Okay, Ahmet.

Stopp spillet, og jeg vil ... Og få ham til å få noe

bilder av deg med leire.

Jeg har ingen leire. Takk.

Mann: Det er 1000 pund av det her et sted.

Kvinne: Det er 1000 pund rett bak deg, Ahmet.

Ikke lyv.

(latter)

Hva vil du at jeg skal bygge?

Mann: Uansett hva du vil.

Zappa: Det er ikke lett å fortsette å konvertere kapital

fra å gjøre andre ting og å reinvestere i det

å gjøre slike ting fordi det er ingen vei

at musikken som jeg jobber med

skal betale sin egen måte.

Men jeg vil heller gjøre det på denne måten enn å stole på

en regjering eller å stole på, du vet,

en konge eller en hertug eller noen hvem vet du,

ønsker å ta drastiske grep hvis han ikke godkjenner

av kunstverket ditt.

Du vet, glem det.

Tror du fortsatt det musikkstudenter ved universitetene

studerer et dødt språk i en død institusjon

av døde professorer, og vil du forklare hvorfor?

(latter)

Vel ja.

(latter)

Fordi mange ganger, øh, komponister vil komme til meg,

og de vil si, "Vel, hva gjør jeg?"

Og jeg forteller dem, "Få en eiendomslisens

fordi hvis du forventer å skrive musikk i USA,

hva skal du gjøre som levebrød?"

Hvis du vil være komponist i USA,

du må skrive for media.

Du kan ikke bare skrive musikk fordi du skriver musikk.

Du må ha noen andre slags jobb

for å støtte vanen din.

Og det er en trist historie, men det er sant.

(bifall)

♪ Munnen din ♪

♪ Er din religion ♪

♪ Forårsak det de gjør i Washington ♪

♪ De tar seg bare ♪

♪ Av nummer én ♪

♪ Og nummer én er ikke deg ♪

♪ Du er ikke engang ♪

♪ Nummer to ♪

Mann: Dette er ABC News Nightline.

Rapportering fra Washington, Ted Koppel.

Mange folk, og de blir

stadig mer vokal,

finn sangene og rockevideoopptredener

som går med dem støtende.

Reporter: En gruppe foreldre har hørt mer enn nok.

Foreldrenes musikk Ressurssenter

ønsker et merkesystem for album og bånd,

omtrent som filmer er rangert i dag.

Senere denne måneden, en senatskomité

vil holde høringer på spørsmålet.

En hyllest til innflytelsen av sentrum,

hvis medlemmer inkluderer Susan Baker,

kone til finansminister James Baker.

Susan: "Gjett at du kan si hun var en sex fiend.

Jeg møtte henne i en hotellobby, onanerer med et magasin. "

Reporter: Frank Zappa er en av de få rockeartistene

å komme ut åpent mot merkingsinnsatsen.

Jeg mener, hvis det ser ut som sensur

og det lukter sensur, det er sensur

uansett hvem kone snakker om det.

Det er sensur.

Ted: Analogien du tegner er en ...

Mike: Frank ble kalt videre av Ted Koppel og CNN

og Larry King

og mye mainstream nyhetsuttak

å komme på og snakke om disse tingene.

Vel, han hadde ryddet opp sartorially så mye

at han ikke lenger var visuelt freak fra 60-tallet.

Han var en som forsto det at "Hvis jeg skal kjempe

med disse menneskene, Jeg må like, øh,

kom til dem på torvet. "

Og de tar rett vekk fra ham.

Gail: Frank ble go-to personen for kommentarer

for å håndtere rekordvurdering fordi ingen andre

i plateindustrien dukket opp.

Jeg tror at de sannsynligvis er det bekymret for airplay,

og de er sannsynligvis bekymret om karrieren deres,

og de er sannsynligvis bekymret om, du vet,

tar sjansen og åpner munnen deres.

Men jeg snakker ikke for dem.

Jeg snakker ikke for resten av plateindustrien.

Jeg snakker som privat borger,

som middelaldrende italiensk far til fire.

Jeg har bekymringer her om hva som skal skje

til høyre for å ha ytringsfrihet og rett til å montere

og retten til å ha noen bruk dine egne ord

mot deg i en juridisk situasjon.

Og ingen holder fast nakken deres ut for å si

at det hele er en masse dritt.

Mr. Zappa, tusen takk for å være sammen med oss.

Fortsett.

Jeg har en ide for en måte å stoppe alt dette

og en måte å gi foreldre på hva de egentlig vil,

som er informasjon, nøyaktig informasjon,

hva som er inne i albumet.

Jeg har ingen innvendinger til å ha alle tekstene

plassert på albumet rutinemessig hele tiden.

Jeg tror forslaget ditt er, øh, er en spennende

og kan virkelig være en løsning.

Jeg tror ditt forslag er en god en

at de skriver ut disse ordene.

Det ville komme langt

til tilfredsstillende alles innvending.

Takk, herr styreleder. Senator Hawkins.

Mike: ville Frank si det var en fiasko

fordi det fortsatt endte med foreldrerådgivnings-klistremerket

på saken.

Men jeg tror han laget en forskjell der.

Det var tider at jeg ønsket at han kunne

moduler tilnærmingen hans litt

med litt mindre sinne.

Sex er lik synd.

Mike: Men den sinne resulterte i noen fantastiske øyeblikk

som Crossfire med James Lofton.

James: Tror du grunnleggerne

virkelig hadde den første endringen, som de ga oss

den første endringen å forsvare sanger som herliggjør satanisme

og incest og selvmord? Tror du virkelig det?

- Absolutt. - Tror du virkelig det?

- Ja, jeg tror det. - James: Du er da en idiot.

- Ja? - James: Du er en idiot.

Vel, jeg skal fortelle deg hva. Kiss my ... (bleep)

Hvordan liker du det, kompis?

James: Vel, ta tennene ut.

Jeg ble overrasket å se deg lede protesten.

Hvorfor var ikke noen som Prince

involvert med deg i det? Jeg mener...

Det burde han ha vært involvert i det,

men jeg tror at det er hans rett for å holde munnen lukket.

Det er også Bruce Springsteens rett

for å holde munnen og noen andre

at de gikk etter. De angrep aldri tekstene mine.

De angrep disse menneskene.

De gikk til og med etter Michael Jackson.

Men du kjempet veldig hardt for disse menneskene,

og det var det aldri musikken din involvert.

Det er tingen som sjokkerte meg.

Det er prinsippet i tingen.

Vi bor i et land der vi skal være fri.

Ta en titt på hva som skjedde i Kina.

Du har en haug med barn der som vil ha demokrati.

De vet ikke engang hva det er.

Vi har visstnok det her, hva skal vi gjøre?

Sitt og gå, hmm, hmm.

"La noen andre ta seg av det for meg. "

(jubel og applaus)

Scott: Helt fra begynnelsen,

det var ikke bokstavelig talt noe sånt.

Som musikere var det slik at vi snakket med hverandre.

Som i stedet for å sitere filmer, vi siterte Zappa.

♪ Det handler om sannhet ♪

♪ Sannhet ♪

Scott: Og det var ikke før Jeg begynte å leke med ham

at jeg skjønte det han var jævla med Amerika

like mye som han jævla rundt med musikk.

Som Amerika var bare nok et lerret

for at han skal gjøre dritt.

Dette fungerer her. Hei, hvem jobber?

Ingen.

Dette er sensur.

(latter)

Scott: Hvordan så han seg selv i en verden

det ble bokstavelig talt gal?

Han så det store bildet.

Jeg kan ikke forestille meg det på noen måte

det kan holde en mann som ham nede.

Hvis noe, ville han kjempe opp

til siste dråpe av blodet hans ble utøst.

Overkjørt av orker, han gir ikke noe dritt.

Du kan ikke leve livet ditt som om du er det

om ikke å være i stand til å gjøre livet ditt lenger.

Du vet?

Demonstranter: (sang)

Mann: Tsjekkoslovakia i dag ble den siste

av landene av Øst-Europa en gang holdt

så tett i det sovjetiske grepet å kaste av

det harde kommunistiske åket.

(chanting)

Zappa: Jeg antar at det var det omtrent et år før

Velvet Revolution, da jeg ble besøkt her

av en tsjekkisk komponist.

Og gjennom tolk,

han indikerte at han ville å spille litt av musikken min

og ville at jeg skulle komme til Praha til konserten,

og jeg tenkte, vel, sjansene for at jeg gjør det

var ganske usannsynlig fordi Tsjekkoslovakia var ganske dystert.

Og det neste jeg visste, de hadde denne revolusjonen,

og denne komponisten var medlem av parlamentet.

Og jeg hadde allerede gjort fire turer til Sovjetunionen

og hadde prøvd å utvikle seg noe øst-vest

internasjonal handel.

Gutt, er det kaldt her.

Og jeg ordnet med å komme til Praha på vei

tilbake til USA fra Moskva.

Og det var i løpet av mitt besøk i Praha,

Jeg foreslo dem at hvis de trengte

en slags representasjon i Vesten

for å hjelpe dem med å få investeringer eller hva de måtte gjøre,

at jeg ville være interessert i å gjøre det.

Så da jeg gikk av flyet, det var 5000 mennesker

vinker til meg. Og du vet,

aldri før i livet mitt hadde jeg sett noe sånt.

(humrer) Gå av flyet,

og du vet, det er mange mennesker,

men det er ikke noe politi, og det er ingen livvakter.

Det er ingenting. Bare folk som vinker til deg.

Det er fint til du går gjennom flyplassen

og de begynner å pile på deg.

Og å komme fra døren av flyplassen til minibussen

det skulle ta oss til hotellet

Det tok omtrent 40 minutter

Gary: Da Frank var der, det var som, Frank var

Presidenten av USA

kommer på besøk.

Og Frank prøvde å finne ut

hvorfor var alle der? så glad for å se ham?

Og tydeligvis, i Tsjekkoslovakia,

når små barn spilte rockemusikk,

politiet ville fortelle dem,

"Slå av den Frank Zappa-musikken. "

Og plutselig, her er Frank Zappa.

Han var et symbol på denne friheten,

som er utrolig når du tenker på det.

Han hadde den slags effekt.

David: Det var som kongen av frihet hadde dukket opp.

Jeg mener, Frank var sjokkert.

(heier)

♪ Frihet, frihet ♪

♪ Vennlig, kjærlig ♪

Kathleen: Rockemusiker Frank Zappa,

som alltid har vært noe av en maverick,

har nettopp kommet tilbake fra en tur til Sovjetunionen

og Tsjekkoslovakia. Og i Praha,

han møtte V ♪ clav Havel,

nå presidenten av Tsjekkoslovakia.

Han besøkte også det tsjekkiske parlamentet

og ble kåret til den tsjekkiske kulturelle

og handelsrepresentant til USA.

Og Frank Zappa blir med oss denne morgenen.

- God morgen. - God morgen.

Tjue år siden, trodde du det

- ville dette være ditt yrke? - Nei.

Hva er stillingsspesifikasjonene?

Jeg skal representere dem for handel,

for turisme, og for kulturelle forhold.

Bare rockevirksomhet?

Zappa: Nei, nei, den har ingenting å gjøre med rock and roll.

Kathleen: Så dette er det Frank Zappa forretningsmann

som kommer frem og ikke rockeren?

Vel, la oss si det Frank Zappa rockeren

har vært ganske mye ekskludert fra amerikansk kringkasting.

Så, Frank Zappa rockeren vil nå gjøre noe annet.

David: Det viser seg at, øh, da han hadde vitnet

før kongressen, uh,

vår fine utenriksminister på den tiden, James Baker,

hans kone hadde vært involvert i, øh,

små Washington-klubber kommer til å redde verden.

Og James Baker dro til Tsjekkoslovakia,

og han hadde fortalt det den tsjekkiske regjeringen

det hvis de ville noe å gjøre

med USA regjeringen lenger,

hvis de ønsket hjelp eller hjelp eller noe

som de ville ha å kvitte seg med denne assosiasjonen

med Frank Zappa.

(bifall)

Kvinne: Vårt primære formål er å utdanne og informere foreldre

om denne alarmerende trenden, så vel som

å spørre bransjen å utøve selvbeherskelse.

Noen sier at det ikke er noen grunn for bekymring.

Vi tror det er det.

Takk skal du ha.

Mike: Da vi var på veien i '88,

han hadde det allerede dårlig.

Men du vet, han ble fortalt det var forskjellige andre forhold,

forskjellige, og han var ... Han prøvde

forskjellige måter å håndtere det på.

Men du vet, han fikk det sykere hele tiden.

Han ble pensjonist fra konsertscenen

samtidig som hans sykdommen kom.

Vi satt i ... I kontrollrommet,

og han ...

han sa, øh,

"Vel, som du vet, Jeg har noen nyheter til deg. "

Og jeg sa: "Hva?" Og han sa,

"Jeg har nettopp fått diagnosen med prostatakreft. "

Og han lente seg tilbake og tok et enormt drag

sigaretten hans og så resolutt ut

og du vet, og noe, vet du,

som du vet, "faen det." Du vet, som det er,

du vet, "Jeg har nettopp fått diagnosen

med prostatakreft. " Han visste ...

Hva effekten av disse ordene skulle bli,

men han ga seg også denne holdningen til ...

"Det kommer ikke til å stoppe meg fra å gjøre det jeg må gjøre. "

Zappa: Og politisk, Jeg er i ferd med å,

gjør det vi kaller en mulighetsstudie å se,

hvis det er mulig for meg å stille som president

av USA mot George Bush.

Intervjuer: Det er ganske en kommentar.

Føler du at det er en sjanse?

Uh, ja. Ikke bra

fordi du vet, han har flere ballonger enn meg.

Intervjuer: (ler) gir mye mening.

Neste gang jeg intervjuer deg, Jeg ringer deg kanskje

Mr. President i stedet for Mr. Zappa.

Kan være.

Måne: Fungerer noen av disse tingene?

(sukker)

Vi er her å uttale seg

på vegne av familien vår.

Selv om Frank så frem til å være her

og egentlig ment å være her,

Dessverre er han ikke her.

Som mange av dere vet, han er diagnostisert

av journalister som har kreft.

Vi vil at du skal vite det legene hans har diagnostisert

prostatakreft, som han er kjempet vellykket,

og han har hatt det bra og jobber for hardt

og planla å delta ...

Jamie: Du er en legendarisk arbeidsnarkoman.

- Er du i stand til å jobbe? - Ikke nå lenger.

Jamie: Ikke lenger. Fortell meg.

I utgangspunktet på en god dag, Jeg kan gå 9:30 til 6:30.

Jamie: Det har virkelig bremset deg.

- Ja. - Har vært syk

musikken din, hva slags musikk skriver du?

Nei.

Kan du fortelle meg litt om hvordan du har hatt det?

- Øh, rettferdig. - Jamie: Rettferdig?

Ja. Gode ​​dager, dårlige dager.

Jamie: Flere dårlige dager enn gode dager?

Ja.

La oss gjøre det. Be henne skynde seg.

Ja, hun må dekke seg resultatene

av min utgitte transfusjon her.

Mann: Klar?

Mike: Han er diagnostisert, og han virkelig,

uh, begynte å jobbe for alvor.

Og det på noen måter, tror jeg, var med vilje

en oppsummering mens han var syk de siste par årene.

Steve: En av tingene som Frank elsket

var musikere som virkelig elsket hva de gjorde,

og likte å spille

etter beste evne og tok stor stolthet

i komponistens musikk.

Det var ikke nok gjennom årene.

Vet du, Frank handlet med orkestre som var,

du vet, i utgangspunktet betalt og kom inn

og gjorde jobben sin bare ved, "Ok, her er et nytt diagram."

Men så gjennom årene, ... musikken hans

som det begynte å berøre flere yngre mennesker

som vokste opp og ta opp instrumenter,

noen av dem hadde et dypt ønske

å spille Franks musikk på den måten.

Så da Frank oppdaget Ensemblet moderne,

dette er en gruppe musikere som ønsket å spille musikken hans

på et nivå som var ennå skal oppnås.

Zappa: Når den siste begivenheten er satt sammen,

Jeg skal lage litt struktur ut av det som fungerte

under øvelsen.

På slutten av dagen, du får den på papiret.

Og du vil kunne lese den.

Greit?

Ok, så se på, så skal jeg bare flytte banen rundt i rommet.

(orkester spiller)

Og i stedet for bare å spille notatet ditt, stil notatet.

Sett en slags annerledes vibrato priser på det, vet du,

din ... det er det ene notatet du har i livet.

Du skal virkelig spille dritten ut av det.

Og din store sjanse til å være en stjerne med en tone.

Her går vi.

(orkester spiller)

Gail: Han jobbet mye forskjellig

prosjekter samtidig.

Men det skiftet når det var blir mer opplagt

at han ikke skulle ha det den tiden han trengte.

Og så tenker jeg han satte opp prioriteringer selv.

Gikk for fort. Da-da, da-da.

(hoster)

(utydelig prat)

Det er ikke noe rart om tempoforholdene.

Det er ingenting science fiction om dette tempoet.

Ja.

Gail: Du tar avgjørelser om hva du kan gjøre ferdig,

hva som er veldig viktig å fullføre,

som du vet,

er en annen type komposisjon.

(vokalisering)

Jeg ser hva det er.

(musikkavspilling)

(jubel og applaus)

Ruth: Jeg hadde skrevet et brev at jeg hadde levert hånden

til huset

når jeg virkelig trodde at jeg ikke var det kommer til å se ham igjen.

Det var egentlig ...

et kjærlighetsbrev og takknemlighet...

for alt han hadde gjort i verden.

Og ikke bare musikkens verden

og ikke bare det lille livet mitt

men verden.

Og så...

Jeg ba ham lese den etter at jeg ville dra.

Selvfølgelig åpnet han det riktig mens jeg var der.

Han leste den, og han sa, um,

han var ikke oppslukende.

Jeg forventet ikke at han skulle være, men han sa,

"Det er virkelig, veldig hyggelig."

Og han klemte meg.

Og han så ut som han var i så mye smerte,

og han klemte meg.

Men ingenting. Det suger jævla.

Gail: Før Frank døde, sa han,

"Selg alt, og gå ut av denne virksomheten.

Det er hatefullt, og ta, du vet,

ta deg et hus på stranden, og ha det bra. "

Så der har du det i et nøtteskall.

(jubel og applaus)

Zappa: Takk.

(jubel og applaus)

Jamie: Du skjønner en ekstraordinær reaksjon.

Jeg mener, 20-minutters stående applaus.

Hvordan føler du deg om det?

Vel, øh, det er ingen regnskap for smak.

Kom igjen.

Du må ha vært begeistret.

Jeg var. Jeg var lykkeligere at de gjorde det

heller enn å kaste ting på scenen.

(jubel og applaus)

(jubel og applaus)

(musikkavspilling)

Zappa: Vi var høylydte.

Vi var grove.

Og vi var rare.

Og hvis noen i publikum noen gang gitt oss noen problemer,

vi vil be dem knulle.

("Vannmelon i østlig hø" av Frank Zappa spiller)

Zappa: Dette er Central Scrutinizer.

Joe har nettopp jobbet selv

inn i en imaginær vanvidd

under fade-out

av hans imaginære sang.

Han begynner å bli deprimert nå.

Han vet at slutten er nær.

www.opensubtitles.org