Original subtitles

Copyright (C) NRK

Norske tekster: Katrine Blekastad Anvik

Som de fleste menn på min alder -

- hadde jeg lagt planer.

Planer for et privatliv jeg kunne velge selv, -

- og som jeg kunne ha glede av selv.

Disse planene, som så mange andre planer, -

- ble lagt i en verden som nå virker like fjern som en annen planet.

De siste verdensbegivenhetene har gjort det tydelig -

- at en storkrig i Europa ikke bare er mulig, men sannsynlig.

Jeg har sett krig, og jeg hater krig.

Jeg har sett hvordan krigens ødeleggende krefter -

- har revet både mennesker og sivilisasjon i stykker.

Jeg har sagt det før, og jeg skal si det igjen og igjen -

- og igjen:

USAs sønner skal ikke sendes ut i en krig utenlands.

Jeg forsikrer dere, og beroliger dere med, -

- at alt denne regjeringen gjør, har det som mål.

Dette landet skal forbli et nøytralt land.

Så deilig å endelig få sitt eget soverom. Ikke sant?

-Jeg syns det likner på Skaugum. -Det syns ikke jeg.

Hva om vi setter sengene og kommodene slik vi har dem hjemme?

Ja!

Å, så sterke dere er! Du også, Harald.

Ja, disse. Signe?

Sånn.

-Akkurat som på rommet vårt. -Føles det som hjemme? Er det bedre?

Mine flinke jenter. Og lille Harald.

Se! Vimsas tyggebamse.

Ja!

Vimsas kosekrok var her.

Når kommer Vimsa, egentlig?

-Men Vimsa kan vel ikke ... -Kan ikke hva?

-Komme hit? -Ragnhild.

-Hvorfor ikke? -Hun kan jo ikke ta båten alene.

Hun har det best på Skaugum. Ikke sant?

Nå kommer bjørnen ...

Somewhere over the rainbow skies are blue ...

-Nå skal du få ... -Nei! Nei!

-Hva er det? -Jeg savner pappa!

Lille ... Kom, jenta mi.

-Jeg også. -Jeg vil hjem.

Jeg også.

Jeg skal gjøre alt jeg kan for at vi skal kunne dra hjem snart.

Jeg lover.

Den 9. april ble vårt lille fredelige land anfalt.

Vi kjempet alt vi kunne, men ...

-Litt vann? -Ja.

(Det banker på.)

Ja?

Det er helt fullt der ute. Talen Deres.

Nei, jeg har talen her. Jeg har øvd.

Jo, men jeg tillot meg å gjøre noen små endringer i morges.

Kun noen små forbedringer, men vesentlige.

Krigen er jo et ømtålig emne her, og vi må unngå å tråkke noen på tærne.

Slapp helt av. Det er jo bare å lese fra arket.

På vegne av Sjømannskirken er det meg en stor glede -

- å ønske velkommen til Hennes Høyhet Kronprinsesse Märtha.

Deres Høyhet, er De klar?

Det går nok bra. De biter ikke.

God dag.

Takk, pastor og alle dere fremmøtte.

Unnskyld.

Blør hun neseblod?

Unnskyld.

O, bli hos meg, nu er det aftentid ...

Herregud ...

Det begynner visst å regne ...

Deres Høyhet!

Jeg glemte nesten å gi Dem disse. En liten innflytningspresang.

-Takk. -Kan jeg få be Dem om en sak til?

Kunne De bedt presidenten om å møte meg?

Presidenten har allerede gjort så mye for meg og mine barn.

Det passer seg ikke å utnytte hans velvilje.

-Om De kan legge inn ... -Jeg kan ikke blande meg inn i politikk.

Å hjelpe Norge å mobilisere mot tyskerne kan da ikke bare være politikk?

Det er vel personlig også for Dem? Ett møte er alt jeg ber om.

Ja, jeg skal se hva jeg kan gjøre.

-Takk. -Adjø.

Deres Høyhet, her borte!

Takk.

-Hvor skal jeg sette blomstene? -Bare sett dem der.

Jeg vil at de skal gå helt ned til gulvet.

Kan jeg få foreslå å ha dem kortere? Til vinduskarmen. Det er på moten nå.

Dette er bare midlertidig. Jeg vil ha gardinene med hjem til Norge.

Selvfølgelig, Deres Høyhet.

God morgen, alle sammen!

-Så nydelige blomster. Tusen takk. -Vær så god.

-Bestefar! -Ja.

Jeg visste du ville kjenne ham igjen. Det er til deg.

-Si takk til gudfar, nå. -Takk, gudfar.

Nei, på engelsk.

-Thank you, godfather. -Vær så god.

Så søtt av deg.

-Er det familiealbumet? -Ja.

-Kan jeg få se? -Selvfølgelig.

Jeg hadde en ufremkalt film i kameraet da vi dro.

Å, det er Harald.

Jeg beklager så mye, Märtha.

Jeg kan ikke forestille meg hva dere har vært igjennom.

Hvordan går det med valgkampen?

Det kommer til å bli jevnt.

-Men du er da den beste kandidaten. -Takk.

Men jeg redd Mr. Willkie har én fordel.

Han er helt ny i politikken, har aldri hatt et offentlig verv.

Det betyr at han ikke har gjort feil eller skaffet seg fiender - ennå.

-Hva hindrer deg i å tre til side? -Krigen.

-Kan ikke en etterfølger ta seg av det? -Vi har ingen passende kandidat.

Og Willkie ... Det vil være en katastrofe å overlate dette til en amatør.

Så det er ikke selve krigen som hindrer deg, men pliktfølelsen?

Jeg ønsker virkelig ikke dette. Åtte år er mer enn nok.

Hva ville du gjort hvis du kunne velge?

Hvis du ikke var president?

Løpe gjennom åkeren.

Snuble. Ligge i gresset og se opp på himmelen.

Gå opp på et fjell, se på utsikten.

Føle meg fri.

Men jeg er lenket til denne stolen fra morgen til kveld.

Folk kommer inn på kontoret mitt dag ut og dag inn.

De fleste vil ha noe av meg, ofte ting jeg verken kan eller vil gi dem.

Du sitter også i en stol. Men hvis noe går galt eller du blir sliten, -

- kan du reise deg og gå en tur. Du kan gå ut av rommet.

Det kan ikke jeg.

Hva med deg, Märtha?

Hva ville du gjort hvis du ikke skulle blitt dronning?

Ingen har spurt om det før.

Telefon, Deres Høyhet. Fra London.

Å. Unnskyld meg.

-Det føles ikke riktig! -Inviter begge to på middag eller noe.

Men ... Middag?

Det eneste jeg vil, er at Morgenstierne er i samme rom som presidenten.

Han er USAs president! Han er midt i en valgkamp.

Han har vel annet å gjøre enn å komme på middag?

Men han har da besøkt dere nå?

Dette er viktig, Märtha. Det handler om de alliertes interesser.

-Jeg skal se hva jeg kan gjøre, men ... -Takk. Takk, Märtha.

-Du ... -Ikke la ham vente, da. Vi snakkes snart.

-Ja. -Adjø.

Å, så fin jeg blir nå!

Så synd at jeg må dra, for jeg har lyst til å bli her.

-Å, må du dra så fort? -Ja, jeg må drive valgkamp.

Si adjø, barn. Får jeg en klem?

Kom og bad i Det hvite hus når som helst!

-Ha det bra, gudfar. -Jeg er glad i dere.

Vi ses snart.

-Jeg vil bare ... -Hør ...

Du først.

Jeg vil bare si at det er så godt å snakke med en -

- som ikke har en skjult agenda.

Tro meg, det skjer nesten aldri.

Du får meg til å slappe av. Min kjære.

-Og det setter jeg pris på. -I like måte.

Er det noe du trenger som kan lette dette for deg og barna, så bare spør.

Jeg ...

Jeg beklager, men jeg er nødt til å spørre.

Kunne du være så snill å treffe den norske ambassadøren, Morgenstierne?

Så du har en agenda.

-Jeg beklager, jeg ble bedt om ... -Märtha. Jeg forstår.

Men jeg må avslå. Mange europeiske ambassadører har bedt om et møte, -

- og alle er ute etter det samme: "Vær så snill å selge oss våpen."

Men nøytralitetsloven forbyr salg av våpen til land som er i krig.

Det er ikke noe jeg vil mer enn å plante neven i ansiktet på Hitler.

Så du vil bekjempe nazistene, men sier til velgerne at du ikke vil det?

Ja. Det er politikk, Märtha.

Og politikk handler om å vite hvilke kort man skal spille når.

Du får det til å høres ut som et spill.

Jeg beklager, men angrepet på landet mitt likner ikke mye på et spill.

Jeg forstår det. Det gjør jeg.

Takk for at du kom.

Herr president, bilen er klar.

Sir.

Kjør frem bilen! Er De klar, herr president? En, to, tre.

Men ... Forsøkte De virkelig?

Ja.

Med all respekt, jeg tror ikke De forstår rekkevidden av dette.

Hele Norges fremtid står og faller på Amerika.

-Europa står og faller på Amerika! -Jeg er fullstendig klar over det.

Derfor står det ambassadører i kø for å snakke med ham.

Og De representerer dessverre et veldig lite land.

Ja. Det gjør De også.

Nei, man kunne vel ikke forvente noe annet.

Jeg er helt udugelig til sånt.

Kronprinsessen gjorde så godt hun kunne.

Det var ikke bra nok.

Valgdagen markerer slutten på sakførselen.

Juryen er valgt uavhengig av rase, farge, tro eller kjønn.

I by og bygd, i penvær og storm! Anslagsvis 45 millioner velgere -

- går til valgurnene for å utøve retten til å velge sin president.

Det er sent på kvelden, og valgresultatet er fortsatt uvisst.

Det nåværende valgresultatet representerer 46 % av stemmene -

- og er tall basert på informasjon fra valglokaler i øst, i sør og i Midtvesten.

Resultatene fra vest tikker inn nå.

Resultatet når 24 av 48 delstater er talt opp, gir Roosevelt en liten ledelse.

Men Willkie leder i flere delstater som Roosevelt vant i 1936.

Som Colorado, Iowa, Kansas, Nebraska, Nord-Dakota og Sør-Dakota.

Resultatet fra Indiana kan også gå i Willkies favør.

Skulle han vinne denne delstaten, vil han få 14 valgmannsstemmer til.

(Det banker på døren.)

-Sir ... -La meg være.

-Kan jeg ... -La meg være, for helvete!

Han vant!

Ja.

Er ikke kronprinsessen glad?

Jo, det er bra.

Hva er det?

Vi skal ikke ha for høye forhåpninger til hva presidenten kan gjøre for oss.

-Kan De ikke ta Dem av blomstene? -Skal jeg fjerne dem?

Ja takk.

Takk, Missy.

Nedover Pennsylvania Avenue kommer presidenten.

Mr. Roosevelt kommer tilbake til hovedstaden for første gang etter valget.

Over 300 000 mennesker ønsker presidenten velkommen.

Den så god ut!

-Og den og den. -Ikke for mye kake. Da blir dere dårlige.

Nei da. Nei da ...

-Slutt, Astrid. -Han har ikke bein.

Det er ikke pent å stirre.

Mor. Mor! Hvor er beina hans?

Jeg vet ikke. Men det er ikke pent å peke slik på andre, Astrid.

Han var sjømann. Han måtte amputere bena da skipet hans ble torpedert.

-Hva betyr "amputere"? -Sånn, Astrid. Kom, så finner vi Ragnhild.

-Unnskyld meg. -Fire norske skip sank.

Få overlevende.

Han har en gammel mor og kone og barn han ikke har sett på lenge.

Han bekymrer seg for dem. Unnskyld, jeg tror ikke det er lurt ...

-Jeg er kronprinsesse Märtha. -Jeg vet godt hvem De er.

Jeg er lei meg for det som har hendt Dem.

Jeg syns at innsatsen som dere krigsseilere gjør for landet vårt ...

Dere tok gullet og dro.

Lot tyskerne slakte oss. Kongen, regjeringen, -

- hele hurven stakk halen mellom beina og dro!

Dere skulle skamme dere! Skam deg!

Alfred, vi går og tar en kopp kaffe.

... med litt rosemønster, eller med enda mer farge, hvis det er aktuelt ...

Nye angrep på konvoier

-Hva syns De? -De kan velge.

-Hva som helst? -Ja, det De syns passer best.

Bestem, De.

Jeg liker det blå.

Denne vei, Deres Høyhet. Hei.

Vær så god.

Denne veien.

Alfred, du har besøk.

Det som skjedde her forleden ... Jeg vil bare si at jeg forstår -

- hvorfor De tenker slik om meg og min familie.

"Fant frem til Alfred Isaksens familie i Tønsberg den 1. desember."

"Hans mor Gunhild lever i beste velgående."

"Hustruen Frøydis er frisk fra lungebetennelsen."

"Barna har det også bra og gjør seg flid på skolen."

"Minstegutten Petter" -

- "har lært alfabetet."

"De overrekker sine hilsener til sin kjære Alfred med savn og kjærlighet" -

- "og Guds bønner om at de snart må ses igjen."

Takk.

Takk.

De må hjelpe oss. Amerikanerne ...

De er vårt eneste håp nå.

-Kjør meg til den norske ambassaden. -Skal bli, Deres Høyhet.

Korttidshjem for soldater og sjømenn

Ambassadør, De har besøk.

Deres Høyhet.

Jeg beklager at presidenten ikke ville treffe Dem, -

- men jeg kan skaffe Dem noe bedre:

En direktelinje til ham når som helst.

Meg.

Takk.

Lat som om jeg er den amerikanske presidenten.

De har én time til rådighet til å over- bringe det viktigste han må vite nå.

Morgenstierne, De har påpekt min manglende politiske innsikt.

Nå har De mulighet til å gjøre noe med det.

Skal De ikke tilby presidenten fyr?

Kjære ambassadør, velkommen til det ovale kontor!

Hva kan jeg hjelpe Dem med?

Sett Dem, sett Dem.

Hva kan jeg hjelpe Dem med?

Ingen tid å miste, min gode mann.

-Ja ja, Deres Høyhet. -"Ja, herr president", mener De.

Selvfølgelig. Herr president.

De er sikkert klar over -

- at den norske gullbeholdning er trygt plassert i Amerika.

Det gjør at regjeringen har en unik mulighet til å kjøpe militærutstyr ...

Vent, vent, vent.

... direkte fra amerikanske produsenter.

Jeg har ulike forslag.

Det kan være til fordel for begge, så det ikke bare blir en militæravtale.

Churchill har vært inne på det samme, som 50 destroyere mot ...

Hvis han vrir seg unna, si det rett ut.

Og kan man gjøre det på en måte som ikke kompromitterer -

- Amerikas nøytralitetspolitikk ...

At vi tar den hjelpen vi kan få. Vi trenger ti-femten skip.

Planen nå er rett og slett å gå til angrep.

Kan jeg hjelpe Dem? Nei, Märtha, de er i et møte ...

-Märtha! -Jeg beklager.

-Det er i orden, Missy. -Vel, da er vi vel ferdige her.

Vær så snill å bli, Eleanor, hvis du har tid.

Jeg vil komme med en henstilling på vegne av den norske regjeringen.

Det hørtes da formelt ut. Hva gjelder det?

Vi vil be USA om å selge oss våpen, fly og annet militærutstyr -

- i kampen mot nazistene.

Märtha, vi har snakket om dette før.

Nøytralitetsloven lar meg ikke selge ...

Hva med de 50 destroyerne dere nettopp solgte til Storbritannia?

Teknisk sett har vi ikke solgt dem noen ting.

Vi ga dem noen gamle skip, noe skrap, og til gjengjeld fikk vi noen marinebaser.

Så teknisk sett kan dere omgå nøytralitetsloven?

Mange hevder at avtalen var i strid med loven, så det gjør vi ikke på nytt.

Jeg har hørt at Churchill har bedt deg finne en måte å omgå loven på, -

- slik at USA kan hjelpe britene ytterligere.

Du vet hva jeg personlig mener.

Men jeg har lovet velgerne å holde USA utenfor krigen.

Franklin, du har ofret så mye for å beholde makten.

Familielivet, søvnen, helsen.

Men om makten ikke brukes til å styre etter din egen overbevisning, -

- hva er da meningen med å slåss for den?

Hvem som helst kan sitte her og oppfylle velgernes vilje, -

- men bare en sterk person gjør det rette.

Da jeg var gravid med Ragnhild, bare tre uker før termin, -

- begynte huset vårt å brenne. Hele huset brant ned.

Røyken og flammene kunne ses på lang avstand, og naboene kom raskt til.

Ikke for å se, men hjelpe til med å slokke brannen.

De tok en stor sjanse. Og for hva da?

Å redde noen gamle møbler?

Nei. For å være gode naboer.

-Det var snilt av dem. -Ja, snilt.

Men det var også det lureste de kunne gjøre.

For, som dere vet, kan branner spre seg.

Og Europa brenner, Franklin.

Hjelp landet mitt.

Nå får du ingen ville ideer, altså.

(Det banker på.)

De har besøk, Deres Høyhet.

Olav!

-Overraskelse? -Ja.

Så fin du er.

Hva er det?

-Det er fra Ulla og Rolf. -Nei?

De lever og har det bra. Etter forholdene.

Nei, vent. Ikke vekk Einar.

Hvor er resten av bagasjen din?

Jeg har bare den.

Skal du ikke bli?

Jo, men ... Det var så vidt jeg fikk dra.

Far tror jeg skal omkomme med én gang han mister meg av syne.

Du ...

Han må jo forstå at du vil se familien din. Han er en voksen mann.

Ja.

Du, jeg blir så lenge jeg kan.

Ja. Barna kommer til å bli lei seg.

Ja, jeg får kjøpe noen ekstra fine gaver til dem i morgen.

Vi venter med å si det, så det ikke ødelegger julestemningen.

God rest ye merry gentlemen let nothing you dismay ...

-Jeg vil sette på stjernen! -Forsiktig, Astrid, så du ikke faller.

-Fortell oss hva overraskelsen er! -Da er det jo ingen overraskelse.

Ikke sant?

Jeg når ikke opp. Hvordan får jeg på stjernen?

Er det noen snille barn her?

Snille barn her ... Hei!

Hei! Hei, Harald. Kom, da!

Oi, du blir tyngre og tyngre. Så fint å se dere.

-Far, se på juletreet! -Se, vi har pyntet.

Er alle de gavene til meg? Den er til meg, den er til meg ...

-Så fint. -Fikk du tak i julegavene?

Ja.

Så bra.

Vi trenger en som kan sette på stjernen.

-Sånn. -Ja!

-Det ordner seg alltid, ikke sant? -Ja.

En, to, tre.

Peace on earth and mercy mild,

God and sinners reconcil'd.

Joyful all ye nations rise,

join the triumph of the skies,

with the angelic host proclaim:

Christ is born in Bethlehem.

Barn!

Til ære for gjestene våre skal vi gjøre det litt annerledes -

- og følge den norske skikken med å åpne gavene nå på julaften!

Og jeg skal være den første som får åpne gavene mine!

-Nei! -Ikke? Men jeg er sjefen!

-Nei, du er bestefar. -Bare bestefar? Så sørgelig.

Men får jeg være den første som får gi en gave? Er det greit?

-Ja. -Fint.

For denne gaven er så spesiell at den ikke kan vente. Bokstavelig talt.

Ragnhild og Astrid, kom hit.

Er dere klare?

Å, jeg er så spent. Hva kan det være?

Hva kan det være? Åpne den fort!

Å, jeg vet hvor mye dere savner hunden deres.

-Og jeg har spurt moren deres. -Ja. Si takk, nå.

Takk, gudfar.

Takk skal dere ha.

Den beste så langt.

Hør her. Dette er alvor.

Jeg skal legge frem et nytt lovforslag for Kongressen.

Protest! Hva skjedde med ikke- snakke-politikk-til-drinkene-loven?

Vel, jeg skal bruke presidentens myndighet -

- til å gjøre et unntak fra den regelen.

-Men bare for meg! -Så urettferdig.

Dere kjenner alle til hovedtrekkene, -

- og jeg og noen flere har tenkt litt på det.

Vi mener at ved å bevæpne britene nå -

- styrker vi forsvaret av USA.

Hvis Storbritannia faller, -

- hvem sier at ikke den galningen da vil prøve seg på oss?

Det lyder som et forsøk på å oppheve nøytralitetsloven.

Vi er fortsatt nøytrale.

Kan du forklare logikken i det? Vi er ikke like intelligente som deg.

Tull. Men likevel:

Vi selger ikke våpen til britene.

Vi låner eller leier dem ut. Når krigen er over, får vi dem tilbake.

For ikke å oppheve visse gjeldende vedtekter -

- kaller jeg den "Lend-lease"-loven.

-Hva tror dere? -Det er så å si politisk selvmord.

En dårlig kamuflert opphevelse av nøytralitetsloven.

-Tenk på ettermælet ditt. -Dette setter USA i fare, -

- og kommer til å få oss med i krigen.

Så dere liker det ikke.

-Jeg syns det er en strålende idé. -Selvfølgelig.

Hvis Storbritannia faller, -

- så står dette landet alene som demokrati, -

- omringet av diktaturer og totalitarisme på alle kanter.

I et slikt scenario vil ikke nøytraliteten beskytte dere.

Jeg snakker av erfaring.

Bravo. Akkurat det mener jeg også.

Du høres ut som Churchill.

Og jeg liker Churchill.

-Sover han? -Takk og god natt!

-Adjø! -Takk skal dere ha!

Dette er den beste julen jeg har hatt noensinne!

-Ja, den var vidunderlig. -Du var vidunderlig.

-Syns du det? -Ja, det syns jeg.

Æsj.

Her. Takk, Arthur.

Jeg er sterkt imot disse endringene. Og så fort etter valget.

Timingen er ikke god, men jeg kan ikke diktere verdensbegivenhetene.

-Du er forelsket i henne. -Tull! Tull.

-Tror du ikke jeg kjenner det blikket? -Er du sjalu, Eleanor?

Jeg bryr meg ikke om dine romantiske eskapader.

Men jeg bryr meg om at du lar driftene dine endre landets politiske retning!

Så det tror du? Du vet ingenting om motivene mine!

-Jeg vet alt om dem. -Vi kan ikke lukke øynene for -

- at den vestlige demokratiske verden står på spill!

Dette handler ikke om å gjøre det rette, -

- men om å gjøre det som er helt nødvendig!

Dette kommer ikke til å gå bra.

Slik verdenssituasjonen er nå, er det ingen tvil om -

- at det beste forsvar for USA -

- er at Storbritannia er i stand til å forsvare seg.

Det er mulig å enten leie ut eller låne ut krigsmateriell, -

- underlagt renter, til Storbritannia.

Hvis man får våpnene tilbake når krigen er over, er alt bra.

La meg illustrere det. Sett at huset til naboen min brenner.

Og jeg har en hageslange et stykke unna.

Hva gjør jeg da? Jeg sier ikke:

"Nabo, hageslangen kostet 15 dollar."

"Så betal meg 15 dollar."

Jeg vil ikke ha 15 dollar. Jeg vil ha igjen hageslangen når brannen er slokket.

Jeg har nylig påpekt -

- hvor raskt farten på moderne krigføring kan flytte kampene hit til oss, -

- fysiske angrep, som vi nok må forvente -

- hvis diktaturene vinner krigen.

Vi har lært mye av det som har skjedd i Europa de siste årene, -

- særlig av det som skjedde i Norge, -

- der viktige havner ble inntatt som følge av forræderi og overrumpling.

Så lenge angrepslandene fortsetter, -

- er det de og ikke vi som velger tid -

- og sted og angrepsmåte.

Derfor står fremtiden til alle de amerikanske republikker i dag i fare.

Tiden fordrer at våre handlinger og vår politikk -

- først og fremst, og nesten utelukkende, -

- bør handle om å møte denne faren fra utlandet.

La oss si til demokratiene:

Vi amerikanere støtter deres kamp for frihet.

Vi skal sende dere i stadig større mengder:

Skip, fly, stridsvogner, våpen.

Det er vår hensikt og vårt løfte.

-Dette fører oss inn i krigen! -Han lovte å holde oss utenfor!

Amerika først!

-Amerika først! -Amerika først ...