Original subtitles

- Ta det inn, se ut. - Kan dere ikke slutte å krangle nå?

- Nyt det. Se, så fint det er. - Kikk ut og ta det inn.

Ta inn pappas gamle hjemby.

- Fatterns gamle jaktmarker, hva? - Yeah, fucking empty hunting grounds.

- Skal du banne, gjør det på svensk. - Jævla faens dritt!

- Fuckings dritt! - Jævla satan.

- Stikk den opp i ræva! - Nei, nei.

- Leo! Ikke sånn. - Leo!

- Nå gikk du over streken. - Hvorfor det?

- Hei. - Hei.

Vi ble litt sene.

- Det er godt å se deg. - Deg også.

- Maya, welcome. - Hei.

- Hei, Sune. - Hei, Mira.

Så fint å se deg.

Sånn, da.

- Se der, lengst inne. - Jeg har fått opp en god temperatur.

- Jeg satte på elementene i helgen. - Det føles kjempebra.

- Jaha, det gikk jo bra. - Dere...

Hva synes du?

Vil dere ikke ha folk rundt dere, som her i det fine strøket, -

- er det nok av tomme hus i sentrum.

Det er vel bare fint med litt folk. Litt liv.

Derimot er jeg glad om jeg slipper at alle kommer hit på spontan kaffe.

"Du trenger da ikke ringe først. Bare kom, sånn gjør vi det i Norrland!"

"Vi har all tid i verden til å drikke kaffe."

- Surprise! - Nei, herregud.

Surprise!

- Velkommen hjem. - Hallo, hvem er dere?

- Maya. - Leo.

Maggan heter jeg.

David? Du var så stor.

- Unnskyld, det var så dumt. - Det gjør ingenting.

- Hei, skatt. Går det bra? - Ja.

- Hei. Har du tatt en liten pause? - Ja, jeg trengte det.

- Hvordan går det? - Jo, det går bra. Det går bra.

- Det er ikke slitsomt at vi viser...? - Nei, nei, absolutt ikke.

Spyr overalt. Han kommer hjem. Full, ikke noe førerkort, alkohol...

"Piter Anderson." Peter Andersson har kommet hjem.

- En enorm ære og velsignelse. - Rolig nå, Robban.

Vi har en plan for deg. Det er alvor nå.

Taper vi én kamp til, så mister vi alle sponsorene.

Da er det bare ned på fabrikken og be om heltid.

- Hvor gøy blir det? - Nei, det skal vi unngå.

Framfor alt for fabrikkens skyld. Jeg mener, du er...

Hvis du begynner å jobbe der på heltid, blir det katastrofe.

- Skal vi hente litt kake? - Det gjør vi.

Så... Tar du de asjettene? Perfekt.

Da blir det kake!

- Pass glasset. - Kan jeg sette den her?

Ja, pokker. Jeg får vel passe på å si noe, -

- nå når vi har fått så fine kaker her og...

Jeg vil bare si at jeg er, eller vi er -

- kjempeglade for å være hjemme igjen.

- Hjemme, ja? - Hjemme. Det er fortsatt hjemme.

Men... Dere forstår sikkert at dette er en jobb man tar for pengene.

For i NHL fikk du jo ingenting.

Ja... Nei, men spøk til side.

Jeg har jo tatt denne jobben fordi jeg hørte -

- at dere er blitt så elendige i hockey. Noen må ordne opp litt.

- Tanken er vel å la huset stå? - Åpen planløsning, så...

- Naboen der oppe kom ikke innom. - Erdahl? Det var nok like bra.

- Hvordan det? - Vi kommer bare ikke overens.

Ok...

- Men Robban, er dere like gamle? - Ja.

Han ser litt sliten ut, gjør han ikke?

Jo, men det er jo sånn. Altså, litt sånn...

...enten-eller-situasjon på en måte. Skjønner du hva jeg mener?

- Hva? - Enten så lykkes man...

...eller så... gjør man ikke det, på en måte.

Jeg tenkte på dette med oppussingen også.

Jeg lurer på om vi ikke skal vente litt med det.

Eller at vi tar underetasjen og begynner med Leos rom og...

Slik at vi gjør det først liksom, og venter litt med overetasjen.

Så vi får bo oss inn litt. Man vil jo lande litt.

Jeg tror det ville vært fint. Hva tror du?

Jeg tror det kan være godt for barna også.

Å ikke holde på og liksom gjøre alt på én gang.

Det var godt å ha det så åpent også. Det funket å være sammen alle sammen.

Kanskje vi ikke skal sette opp den veggen.

- Nettopp kommet tilbake fra Canada? - Ja, for noen dager siden.

- Jaså. Har du jetlag, da? - Ja.

- Hei. Anneli. - Mira.

- Hei. - Mira, den nye juristen.

- Velkommen. - Var det her jeg skulle...?

Den siste tiden har vi jobbet med kapittelet om elektronikk og el-lære.

Om noen uker skal vi ha prøve i dette.

Er det noen som har et annet navn på vekselstrøm?

- Maya, har du møtt Sidney Crosby? - Ja, det har jeg.

- Hvordan er han? Er han bra, eller? - Ja, han er ganske ok.

- En fyr har spydd i det skapet. - Her?

- Når da? - For et år siden?

- Har de ikke gjort noe med det? - Jo, men lukten forsvinner ikke.

Nei...

Prøv dette.

Hårspray? Altså... Du tror det kommer til å hjelpe.

- Man vet ikke før man prøver. - Nei.

- Jeg heter Ana. - Maya.

Ja, "Ahmed", jalla, jalla!

Hun skal være stolt av denne maten, kantinedama.

Jeg er bestevenn med kantinedama.

Faen, så ekkel du er. Det er slektningen min.

- Benji, for faen. - Don't panic, it's organic.

Tosk. Hvordan orker du å trene når du driver og røyker gress?

Hva? Det er jo dritgodt. Man blir myk i hele kroppen.

Man kan ta taklingene og takle folk som aldri før.

- Har du sett den nye jenta? - Peter Anderssons datter?

- Hva heter hun? Maya? - Er du ikke litt gammel for henne?

Det er jo bare to år.

- Skal vi trene, da? - Det vet du.

Når Peter Andersson er ferdig med gubbene.

Bra.

- Inn i sonen, inn i sonen! - Kom igjen, Robban!

Fint. Markering! Bra!

- Ok, kom igjen nå, vi spiller på den. - Ja, men...

Forsvar, forsvar! Hver sin spiller nå.

- Osten. - Ja?

Kom igjen, gutta, samling her.

Ok, vi prøver en annen ting.

Dette gubbetempoet holder ikke. - Robban, er du 70 år, eller?

Vi gjør sånn: Vi kjører slalåm mellom kjeglene.

Førstemann forbi midterste kjegle går til avslutning.

Jeg vil se kvalitet nå. Jeg må få se deres høyeste nivå. Sett i gang!

Ok, kom igjen nå, gutta!

Kom igjen nå!

Benken! Benken!

Kom igjen, nå!

- Opp med farten. Sånn, ja. - Ja!

Nei, hva i helvete?

- Ok, første gjennom. - Kom igjen, nå! Tempo!

Kom igjen!

Benken!

Jeg er lei for det, men vi ble nødt til å slippe noen spillere.

- Alle som kan spille hockey? - Det er ikke sånn det er.

- Sune, det er mine gamle kompiser. - Jeg vet det.

- Karer fra fabrikken. - Det vet vi.

Det er jo som et bedriftslag! Hva skal jeg gjøre med det?

Har dere sagt at jeg skal komme og gjøre dem til verdensmestere?

En gjeng kunne vi ikke holde igjen. De gikk til Hed.

Hvordan skal dere holde dem igjen? Dere har tenkt så kortsiktig!

Dere har satset på noen få stykker og så mistet dem.

Peter, du er her for å bygge opp et nytt Björnstad Hockey fra grunnen.

Jeg skulle trene et A-lag, ikke et bedriftslag.

Det er A-laget vårt.

- Det er faen meg patetisk. Hva? - Ja, jeg...

Jeg vet at du har hatt det tøft borte, men vi...

Hva? Hva da? Hva vet du?

- Vet du hvordan jeg har hatt det? - Det var ingenting.

- Kjeften på deg. Hold kjeft. - Sa du...?

Hold kjeften på deg, sier jeg!

Hold kjeften på deg.

- Behold det jævla bedriftslaget. - Peter?

De suger jo!

Robban.

Du...

Faen, jeg mente ikke...

- Skal du hvile nå, eller? - Skjerp deg.

- Gå, da. - Kom igjen, da.

Målvakten gjør samme bevegelse hele tiden. Sett den oppe til venstre.

Ja! Pen pasning.

- Kom igjen, nå. - Nei!

Nå gjør du det vi ble enige om at du ikke skulle gjøre!

- Ja! - Kom igjen, nå.

- Ja! Pent! - Bra, Kevin!

Kom igjen nå, gutter.

Pent.

Det er Kevin. Erdahls guttunge. Jeg har aldri sett noe lignende.

Jo, det har jeg jo. Én gang før.

- Akkurat. - Men det er lenge siden.

Ja, det er lenge siden. Han er god. Jævlig god.

Kom igjen, da!

Kevin. Kevin! Du må jo... Kevin, hør på meg nå.

Kom hit. Når målvakten går ned...

- Som han kjører ham. - Mats?

Ja, Mats Erdahl.

Han havner enten i NHL eller på sykestua. Hva tror du?

Jeg vet ikke om det er så stor forskjell, for å være ærlig.

Hei, Peter. Er du hjemme nå?

- Ja. - Skal du ikke komme ut og lire litt?

- Vis oss noe. - Nei, jeg har pensjonert meg.

- Nei, kom! - Vis oss noen NHL-moves.

Har du lagt skøytene på hylla helt?

Nei da. Jeg skøyter innimellom.

Trives du med å være pensjonert?

Ja, faktisk.

Det er gøy å se på. Dere ser bra ut. Dere går jo kjempebra.

- Hva? - Kommer du på kampen i kveld?

Nei, dessverre, jeg... kan ikke.

- Vi får ta det... - En annen gang, da.

- Ja, bra. - Kjør nå, gutter.

- Du får ha det bra. - Hyggelig å se deg. Ha det.

Det var kjempehøyt.

- Kan jeg få prøve? - Ok.

Ok.

Så presser du den hardt mot skulderen. Så sikter du.

Så puster du dypt inn.

- Og så holder du pusten. - Kan jeg ikke puste?

- Ikke når du sikter. - Ok.

Shit...

Dritbra.

- Ser ikke faren din om du tar et? - Det var han som lærte meg det.

- Det var jeg som skjøt den. - Er det sant?

Vet du hvordan man ser forskjellen på rovdyr og fluktdyr?

- Nei. - På rovdyrene er øynene tett sammen.

For de trenger bare å kunne se rett fram, på byttet.

Men fluktdyr må jo rekke å se rovdyret og flykte.

Så deres øyne sitter langt fra hverandre.

- Er det ikke vanskeligere å skyte da? - Jo.

Men når de merker at løpet er kjørt... Da blir de helt stille.

...mellom Sunderbyn SC og Björnstad.

- Den er din! - Gå selv, gå selv, gå selv!

Ikke slurve, nå! Kom igjen.

- Sjekke, gutter, sjekke! - Gå dypt, gå dypt.

- Nei! - Slurvete.

Da var det mål til Sunderbyn gjennom nummer 20.

Kom igjen nå, Kevin!

Gjør plass til pucken der.

Rygg!

Kevin, ikke spill sidelengs. Gå dypt i stedet.

Gutter. Der ser dere hva som skjer når man bytter backcheck.

Slurver med pasninger.

Sunderbyn leder med tre mål mot Björnstads ett.

- Det er ikke engang samme hav. - Nei, men...

Er man strødd i vann, finnes man i alle hav.

Alt henger sammen, liksom.

Isak skulle ha fylt sju i dag.

Hva tror du han hadde ønsket seg?

Jeg hadde glemt at det var i dag.

Det gjør ingenting. Det blir sånn.

Kom.

Det var fint.

Jeg hadde så jævla mye.

Unnskyld. Jeg rakk det ikke.

- Du vet at jeg ikke klarer det. - Det gjør ikke vi heller.

Hei.

Jeg heter Maya.

- Kan jeg få være med? - Jeg må trene.

Hva så? Førstemann til tre.

Kom igjen. Vi vedder.

Den som taper, blir dynket.

Er du redd for å tape, eller?

Du kan trene når som helst. Dette er once in a lifetime.

Jaså? Du er så spesiell, du?

Ja. Sett i gang, da.

Ok. Damene først.

Du trenger kanskje å flytte deg fram litt?

Nei.

Prøv. Altså, prøv å gjøre det bedre enn det der.

Jeg skal vise deg hvordan det gjøres.

Du kommer til å bli så dynket.

- Den satt ikke. - Det var jo treff.

- Nei. - Hva mener du?

Seriøst? Du må jo holde løftet ditt.

- Gi deg. - Nei.

- Du kan ikke begynne å fuske. - Ned på kne. Nå blir det snø.

- Vi sa jo det. - Greit.

- Du tapte jo. - Herregud...

- Du er kald. - Det er du som er varm.

Jaså, her trenes det, ser jeg.

Nei, nei, bare bli sittende. Da lærer du kanskje noe.

Det er sånn jentene vil ha oss. På kne. - Ikke sant?

Hei.

- Velkommen. - Takk.

Jeg trodde ikke vi ville se deg igjen.

- Nei, men nå ble det sånn. - Ja, nettopp.

Kom, Maya. Vi skal spise.

A-laget er utelukket. Det er juniorlaget eller ingenting.

Det vet vi.

- Senere, da? - Hva mener du nå?

- Jeg tar juniorlaget eller ingenting. - Det er mitt lag.

- Du vet det? - Jeg vet det.

Siden de var 10 har jeg trent laget. Hvordan våger du?

Alle vet at du har trent dem siden de var små. Du har lagt grunnlaget.

- Men? - Men om vi skal opp på toppen...

- Da må vi gjøre noe annet. - Og det kan ikke jeg?

- Nei, jeg tror ikke det. - Nei vel?

- Vi vet hvor god Kevin er. - Han er dritgod.

- Hva tenker du med resten? - Kevin er en solospiller.

Ja, det er problemet. Vi må bygge laget rundt ham. - Du gjør ikke det.

- Nei, og det vet du? - Ja, jeg vet det.

Du har sett det. Du har vært her i én dag.

Jeg har spilt hockey på høyeste nivå og gjenkjenner dårlig trente lag.

Jeg har trent dette laget lenge.

Dere er jo for faen på bunnen! Jeg så det i går på kampen.

- Hva...? - Det er jo ikke bra.

Seriøst, jeg blir irritert. Skal vi... - Hysj!

Skal vi være ærlige mot hverandre eller sitte og lyve?

Vi kan lyve og si: "Dette er råbra."

"Du har gjort en suveren jobb. Laget er på topp."

Men vi ligger på bunnen. Hele denne jævla byen er på bunnen!

Fabrikken holder på å legge ned, og vi har ikke noe sentrum.

Jeg kjenner meg ikke igjen her.

Begravelsesbyrået har lagt ned. Vi må reise til Hed og dø.

- Det er jo sant. - Nå fornærmer han hele byen.

- Nei, det gjør jeg ikke. - Jo. Og dere sitter og tar imot.

Jeg sier det sånn: Gi meg juniorlaget.

Da får dere kjøpesenter, ny ishall og alt dere vil ha.

- Det tror du? - Jeg vil ha deg som assistenttrener.

Fantastisk. Da gjør vi det sånn.

- Vær så snill, David. - Ja, da gjør vi det sånn.

Stopp. David.

- La ham gå. Han roer seg. - Det taklet du jo bra.

Hva gjør vi med det jævla A-laget, da? Skal du legge det ned?

- Det driter jeg i. - Du driter i det?

Da burde du kanskje ha blitt i Canada.

Men nå gjorde jeg ikke det. Vi bygger laget rundt Kevin.

Da kommer vi til å vinne kamper. Nå vekker vi bjørnen.

Hva sier at han kan gjøre dette bedre enn meg?

Seks år! I seks år har jeg trent dette laget.

Kanskje det trengs en ny stemme som løfter det til et nytt nivå.

- Hvorfor det? - Hvorfor ikke?

Han kom hit fordi han følte seg mislykket i Canada.

Han spilte elendig der. Hør nå.

Nei, nå hører du på meg.

Du vet veldig godt at det var fordi de mistet ungen de kom hjem.

Ikke sant?

- Så ikke trekk opp den dritten. - Ja da, det er synd på ham.

Men han spilte dårlig selv før han mistet den ungen.

Man kan ikke gå rundt og si at det er på grunn av det.

"Å, du har mistet en unge."

Kanskje det blir dritbra. Assistenttrener er ikke så ille.

Jeg dør heller. Assistenttrener er...

- Det blir bra. - Det blir ikke bra.

- Peter Andersson. Helt sykt. - Nå kan vi ikke skylde på treneren.

- Au! Hva faen? - Hva driver du...?

Kommer du, eller?

- Hei. - Hallo.

Ingen foreldre på treningen fra og med i dag.

- Hva sa du? - Ingen foreldre i ishallen fra i dag.

- Får vi ikke være her? - Dere kan være utenfor.

- Vi sitter på tribunen. - Nei, ikke på tribunen. Utenfor.

- Hvordan skal vi kunne se, da? - Det er det samme hvor dere venter.

- Bare dere ikke venter inne i hallen. - Men skal vi altså...?

- Guttene forventer at vi er her. - Hent dem senere.

Skal jeg vente utendørs? Vet du hvor kaldt det er ute? Hallo?

- Kutt ut. - Kom igjen nå, kjerring.

- Kom igjen da, Lyt. - Din feige jævel.

All right. Det er fint å se dere alle sammen.

Men dere...

De siste årene har A-laget rast nesten en divisjon for hver sesong.

Vet dere hvorfor det er sånn? Se på denne kjeglen, for eksempel.

Hvis man bygger på spissen, der det trengs minst...

Da kan jo ikke kjeglen stå. Man må sette kjeglen på sokkelen.

Sånn ser jeg for meg dette laget. Vi skal bygge på stabil grunn.

Og vi skal selvsagt ha en spiss også.

Hvis noen av dere klatrer opp og er her oppe... Greit.

Men da har dere klatret på de andre. Stått på deres skuldre.

Det er sånn vi må bygge. Ok?

For at alle her skal kunne bli sitt beste, raskeste, sterkeste...

- Feiteste. - Bli voksen, da.

- Du heter Bobo, hva? - Ja, det er meg.

Reis deg opp.

Du er jo stor. Altså, du er stor for alderen.

Det bør jo du satse på. Du skal faen meg bli størst.

Jeg skulle ønske at du gikk opp 20 kilo til neste år. Ok?

Bruk det. Ei den, Bobo.

Og du, Lyt...

Du er en slitsom jævel. Reis deg opp.

Det er din gave. Bruk det, forstyrr dem.

Terg motstandene. Vær den slitsomme fyren som får dem til å miste fokus.

- Da mister de spillet. Ikke sant? - Ja.

Sats på det. Ei den.

Benji, reis deg opp.

Jeg har hørt litt om deg. At du... er vanskelig å nå -

- og komme innpå. At alt renner av deg, som en gås. Er det sant?

Du... Gi tilbake, kom igjen.

Kom igjen. Sånn, ja. Hardere, hardere!

Sånn. Bra. Bra! Råbra!

Det er trykk i slaget. Det er bra, Benji! Ei den.

For dere selv og for laget:

Ei den. Nå kjører vi, gutter!

- Hva med meg, da? - Hva da?

- Hva skal jeg tenke på? - Du skal ikke tenke overhodet.

Som alltid.

- Hvor er pucken? - Du trenger ingen puck.

Du eier den allerede. Sett i gang, nå.

All right!

Ja, ja. Kom igjen, Lyt.

Nei, du kan bedre.

Bra pasning, Kevin.

Kevin. Kevin!

Gå av isen. Treningen er over, gå av isen.

- Hører du hva jeg sier? - Hva driver du med?

Du har vært borte i 20 år, og så kommer du og finner på nye regler.

- Kevin går av isen. - Ta problemene med meg.

- Ikke med Kevin. - Du skal passe deg.

Skal jeg passe meg? Hva skal jeg passe meg for?

- Ta det med ro. - Du skal faen meg passe deg.

Ja, ok. Da gjør vi det sånn.

- Mats... - Du får fikse dette, Jonas.

Eller så trekker jeg sponsen, og du må selge kakebokser igjen.

Alle foreldre ut. Dere skal ikke være her.

Hørte du hva han sa? Fiks det, Jonas. - Slipp meg, for faen!

Fortsett øvelsen, da. Fortsett øvelsen. Kom igjen.

Peter. Kevin er ditt ansvar nå. Du forstår det, hva?

Ditt ansvar.

Vet du hvem som sponser laget ditt? Hvem som betaler for hele dritten?

Og sørger for at dere har bedre treningstider enn A-laget?

Hvem er det som kjører deg til alle kampene?

- Jeg har aldri bedt deg om det. - Hva?

- Jeg har aldri bedt deg om det. - Hva faen er det du sier?

Ut!

- Tuller du? - Nei, jeg tuller ikke.

Se på meg nå. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har satset alt -

- på din jævla hockey! Er ikke det godt nok, kan du ordne deg selv!

Så stikk! Og ta med deg sakene dine.

- Det er jo 25 minus. - Nå.

Hei. Hvordan går det?

- Hvor er Kevin? - Han er hos Benji. Eller et sted.

Spiser han der da, eller?

Lotte kom innom i dag.

- Mm? - Jeg er bekymret for henne.

Hun virker... Det føles ikke som om hun har det bra.

Ja.

Hun har virket nedfor etter at hun mistet jobben.

Sånn er det.

- Vi tok en kaffe og snakket litt. - Hva?

- Vi tok en kaffe. - Ja, ja.

Og satt og snakket. Det var fint. Kanskje du har noe som hun kan...

Trenger dere noen på kontoret, eller?

Hun har jo mistet jobben nå. Og hun er jo helt...

- Hallo? - Helvete.

Mats? Du, Mats...

Jævla idiot...

- Kevin! - Kevin!

- Kevin? - Kevin!

Kevin!

- Kevin! - Kevin?

Pappa?

- Maggan. - Kevin!

- Kevin! - Var han godt kledd?

Nei, han hadde bare genser. Har vi folk der borte?

- Der er sikkert ti personer. - De må spre seg bedre.

- Faen, så kaldt det er! Helsike. - Hold kjeft, Bobo.

Du er feitest av oss alle. Hvordan kan du fryse?

Skjerp dere. Det er alvor. Kom igjen nå, gutter.

- Kevin! - Kevin!

Kevin!

Der, da? Hva er det?

- Ser du noe? - Jo. Jo, han står der.

Stopp.

Jeg ser det, jeg ser det.

Kevin.

Kevin? Kom og sett deg i bilen. Det er svinkaldt.

- Kevin. - Hva?

Kom og sett deg i bilen.

- Du er kald. - Ikke rør meg.

Kom og sett deg i bilen.

- Kan du slutte? - Det er for faen 35 minus.

Det går bra.

Kevin? Kevin!

- Vær så snill, bli med oss nå. - Jeg kan ikke.

Bli med oss.

Hopp inn bak.

- Det går bra. Du må bli varm. - Nei!

- Ta på ham hansken igjen. - Løpet er kjørt.

Det er blodårer og nerver som har fått juling.

Det er derfor du ikke føler noe, men det kommer til å gå bra.

Og hvis det ikke går bra, får vi teipe fast kølla til hånda di.

Hei, Robban. Vi har funnet ham og er på vei hjem.

Takk.

...bort fra veien! Jeg skulle ha funnet deg med det samme.

Det er greit, Mats. Ta det rolig.

Få ham inn, og få i ham noe varmt.

Ingen årsak, din jævel.

- Spilte dere på samme lag? - Ja. Erdahl spilte så stygt.

En dag ble jeg lei og slo ham over nakken med kølla.

- På trening? - Ja. Og han besvimte.

Shit.

- Og så sluttet han. - Fortsatte han ikke med hockey?

Nei, han kom aldri tilbake. Det klandret han meg for senere, så...

Saken er at han ikke hadde det som skulle til.

Det er et mirakel at han har fått en så begavet sønn.

Istykkerfrosne fingre, og trykk i skuddet likevel.

Ja, herregud. Du og de pokkers puckene dine.

Du kommer inn og gjør greia di. Psyk ham ut.

Jonssons bror havnet på galehuset. Du vet det?

- Skal jeg hilse fra deg, da? - Hva sa du?

- Kutt ut. - Du kan hilse fra meg. - Ja, mamma.

Ja. Pucken i mål! Ja!

Se hvor dommeren har blikket. Når han ser bort, presser du dem ut.

Drit i hva Peter sier.

- Vinn denne for oss. Vær så snill! - Ja. Kan vi ta det senere?

- Hei. - Hei.

Jeg tror jeg gjemmer meg her med deg. Jeg orker ikke alle foreldrene.

Du, han kommer når vi begynner å vinne.

Da kommer han til å stå der og skrike som vanlig.

- Vi får vel begynne å vinne, da. - Nettopp.

- Hvordan går det, da? - Jo, det går bra.

Kevin. Kongen Kevin!

- Ja. Nå kjører vi, da. - Jeg kjører.

- Du er full. Jeg kjører. - Men kan jeg få...?

Ingen diskusjon. Jeg kjører.

- Hvordan føles det? - Nei, det går bra.

Funker det?

Bra. - Gutter!

Ok. Jeg kommer ikke til å holde noen peptalk.

For... vi kommer ikke til å vinne denne kampen.

Jeg tror ikke det, i hvert fall. Vi vinner ikke neste kamp heller.

Men hvis vi gir alt vi har, på hver trening, hver kamp...

Da kommer vi til å begynne å vinne.

Det er bare én ting hockeyen krever av oss. Vet dere hva det er?

- Alt. - Hva sa du?

Alt.

Akkurat.

Ok, gutter. Sett i gang.

Hed Hockey tar imot Björnstad, og tiden er inne for kampstart.

- Hils søsteren din fra meg. - Hold kjeft.

Hun er så jævla fin.

- Det er bra. - Ja.

Tenk så mye fitte han kommer til å få.

- Men hva faen? - Det er jo raskeste veien inn.

Seriøst, Lyt?

Kjør på!

God fart.

Lyt, for faen. Du kan ikke miste den!

Du må vinne den. Førstespissen må vinne. Ok?

Ei pucken, nå. Vi gjør det en gang til.

Det er bra, Lyt! Akkurat sånn.

Det er vi som styrer deres tanker, så gjør dem små.

Bra, Bobo!

- Ja, sånn! - Shit, så bra de ser ut.

Det er skikkelig bra.

Nummer 9, Kevin Erdahl, framspilt av William Lyt.

Osten, hører du det?

Av tredje periode gjenstår bare 10 sekunder.

Og Björnstad vinner!

Olé, olé, olé, olé! Björnstad, Björnstad!

Nei, hei. Gratulerer. Så god du er. Godt jobbet!

- Takk. - Jøss.

- Du hørte at vi vant, hva? - Ja.

2-1.

- Jeg skåret begge målene. - Hvem skåret Bodens?

- Danielsson. - Hva sa du?

- Danielsson. - Danielsson?

Ja, nettopp. Han, ja. Han er god.

Danielsson. Sterk. God i nærkamp.

Boden er ingenting sammenlignet med Hed. Men det fikser dere jo.

Kom igjen. Kan du ikke gi ham litt ros?

Han skåret jo to mål. Maggan sa at han var kjempegod.

- Kom. - Skjerp deg.

Hva er det med deg?

...første periode. Skellefteå leder majoriteten av kampen...

...den siste sjansen i kampen...

Dropp i Frölundas forsvarssone. Adam Pettersson. Og Söderström.

Da får han ta to minutter for det, men det kan man ta. Det er verdt det.

- Björnstad, Björnstad! - Björnstad!

Tekst: Marita Langelo www.sdimedia.com