Original subtitles

Subtitles by sub.Trader subscene.com

USAS AMBASSADE I BUCURESTI I ROMANIA

Bø! Se hva jeg fant.

– Godteri! – Artillerisersjant Gorski.

Ja, ma'am.

Jeg tror datteren min vil sette pris på kvinnelig selskap.

Skal vi fortsette, mr. Laughlin?

Kom igjen, Nira. Nå skal vi kose oss.

– Sikre VIP–datteren i Eagle 3. – Mottatt.

– Nå går vi over presentasjonen. – Det er så fint her.

Alle team, dette er 6. Radiosjekk, over.

– Eagle 1. Mottatt og ut. – Eagle 2. Mottatt og ut.

– Eagle 3. Mottatt og ut. – Eagle 4. Mottatt og ut.

Eagle 9, dette er Eagle 6. Radiosjekk.

Hvorfor er det så mange biler med oss i dag?

– For å sikre at dere er trygge. – Ok.

Kan jeg få litt mer godteri?

– Da får jeg trøbbel. – Ja.

– Bare én bit. – Takk.

Vi har muligens en situasjon her. Bevegelse i skogen klokken tre.

Situasjonen er avklart.

Dæven!

Johnson! Led an!

– Ali? – Det skal ikke skje noe med deg.

Er Nira i orden?

Rygg! Rygg!

Ok, kjære. Du må sitte her og holde hodet lavt.

Kom igjen!

Mamma!

– Når kom du tilbake? – Til New York? For en uke siden.

Har du et sted å bo? Hva med en jobb?

Jeg fikk ikke akkurat noen velkomstparade.

Vi savnet deg i begravelsen.

– De lot meg ikke dra. – Ikke engang for søsteren din?

Non sibi sed patriae. "Ikke for oss selv, men for vårt land."

– Det er marinens motto, ikke vårt. – Det ga mening den gangen.

Barna vil ha godt av å se tanten sin. Vil du treffe dem?

Jon?

Ok, greit.

Det er en ledig stilling i leilighetsbygget der jeg jobber.

De pusser opp. Får du jobben, vil det nesten ikke være noen der.

Det er ikke like spennende som det du har gjort.

Vi så mye da vi kjempet i Vietnam.

Etter krigen var de eneste som forsto hva vi gikk gjennom –

– de andre soldatene. Det er grupper du kan snakke med.

Ikke vær redd, det går bra.

Jeg skal se på den jobben.

Jeg har savnet deg, onkel Pat.

– Jeg skylder deg Mets–billetter. – Ikke før de får et bedre lag.

Hvor finner jeg Borz Blasevic?

I garderoben. Ta heisen ned i kjelleren og gå til venstre.

Ikke si at vi er i slekt. Da behandler han deg bedre.

Greit.

Hei, onkel Pat? Takk.

– Hei. – Hei.

– Er du Gorski? – Ja, sir.

Pat sa at du skulle komme. Han er en bra fyr.

Syns du ikke? Du kan legge tingene dine ...

Her. Beklager, her er alt unisex.

Det er det jeg elsker med Rakhmaninov.

– Han er så uforutsigbar. – Sånn har jeg det med Dylan.

– Thomas? – Bob.

– Så du liker ikke klassiske verker? – Ikke akkurat, sir.

Dropp "sir". Vi må smiske nok her, –

– men ikke med hverandre. Bruk de to neste dagene til å tilvenne deg.

Du får fri i påskehelgen, da er det uansett ingen i bygget.

Når du kommer på mandag, skal du sitte barnevakt for Carrington –

– mens det forskjønnes. Klarer du det?

– Jeg skal gjøre mitt beste, sir. – Bra.

– Kom igjen! – Oliver!

Hei!

En kvinnelig dørvakt?

På Carrington vil vi modernisere imaget vårt. Beklager.

– La meg hjelpe deg. – Nei, jeg klarer det.

– Jeg insisterer. – Takk.

– Skal dere ikke flytte? – Borz var snill og lot oss bli.

Stakkars Bernard fikk et slag for sju år siden.

– Vi gamle liker ikke forandringer. – Dere er ikke så gamle.

Å, du er snill.

En løgner, men fortsatt snill.

Det var til stor hjelp, kjære.

Søsteren din snakket om deg hele tiden. Nå forstår jeg hvorfor.

– Hvordan kjenner du søsteren min? – Du er Ali, ikke sant?

Søsteren din og familien bodde her. Mannen og barna gjør det ennå.

– Hvor bor han? – I 10C.

Flott familie, men det de har gjennomgått er tragisk.

God påske.

– Hvorfor sa du ikke noe? – Jeg skulle gjøre det.

Jeg tenkte at å være nær familien kanskje ...

Kanskje det ville være ...

Fint.

– Max, lukk opp. – Jeg er opptatt.

Jeg kaster snart det spillet ut av vinduet.

– Hva er det? – Er faren din hjemme?

– Det er til deg. – Hvem er det? Jeg jobber.

Ali.

– Hva er det som foregår? – Jobber du her?

Ja. Og det har ikke noe med deg å gjøre?

– Nei. – Pokker, onkel Pat.

– Vil du komme inn? – Nei. Jeg har ikke bedt om dette.

Jeg ante ikke at du skulle havne her.

Jasper! Jasper! Pokker!

Lily, pass språket ditt.

Vi må finne ham.

Jeg må ta den. Det er forlaget mitt i London.

Vi har ikke nådd hverandre i dag. Kan du bare ...? Det går fort.

– Trenger du hjelp? – Jasper kan være hvor som helst nå.

– Vi trenger Max. Kom igjen! – Ok.

Max!

Gå vekk.

– Lily, hva pokker? – Jasper rømte, vi trenger deg.

Kom deg ut! Jeg har ikke tid til å lete etter den dumme katten.

Da sier jeg til pappa at du røyker marihuana igjen.

– Jasper? Jasper, kom hit! – Det er 63 leiligheter, ti etasjer.

Alle er åpne for entreprenøren. Dette vil ta en evighet.

Max samlet på alle tegningene av Carrington da han var speider.

Var Max speider? Det kan jeg forestille meg.

Jasper?

Jasper? Jasper? Hvor er du?

Hvor ble det av broren din?

Max? Max, det er ikke morsomt!

Max, hvor ble du av? Max ...

– Din dust! – Hvor kom du fra?

Bygget har mange hemmelige dører. Tjenerne brukte dem.

Jasper?

– Hva heter du? – Ali.

Tante Ali? Mamma har fortalt oss alt om deg.

– Har hun? – Ja, du var helten hennes.

– Hvordan skal vi finne Jasper? – Vi kan sjekke i kjelleren.

Det er Jasper!

– Hva er det for en mur? – De bygde en t–banetunnel.

Men de gikk tom for penger på 40–tallet og tettet den.

Jasper? Jasper!

– Jeg håper du har det bra. – Max, gi meg telefonen din.

– Der er han. – Hva skal vi gjøre?

La meg se ...

– Hva er det hun gjør? – Ikke prøv dette hjemme.

Jeg trodde ikke vi ville se Jasper igjen, –

– men tante Ali tok en Spider–Man og reddet ham!

Gjorde hun? Tanten deres har alltid vært full av overraskelser.

Begynn på mammas myntesaus. Jeg kommer snart.

Vil du komme til påskemiddag i morgen?

– Det vil jeg gjerne, men ... – Du må jo spise.

Da får vi en sjanse til å ta opp tråden.

Det vil jeg ikke.

Vi drar til Storbritannia på mandag. Da får du leiligheten for deg selv.

Vi ble bare fordi Lily ville lage påskemiddag her, som sin mor.

Jeg vet det. Vi hadde ikke kontakt, jeg visste ikke hva jeg skulle si.

Vær så snill, Ali.

Er du fortsatt her? Du gikk av skift for over en time siden.

Er det ikke en påskemiddag som venter på deg?

Jeg lovet mrs. Hersch å fikse mikrobølgeovnen hennes.

– Det var omtenksomt av deg. – Jeg vil ikke skuffe henne.

Vil du dele en øl? Starte feiringen?

Ja, gjerne.

Hei, hold glasset på skrå. Har du aldri helt opp en øl før?

– Sånn? Er det bedre? – Ja.

Bedre helling? Hva er planene dine i kveld?

– Hjem til TV–en og senga. – Ingen fest?

Her har du i det minste litt øl.

Er du tilbake allerede? Jeg ga deg jo fri i høytiden.

– Stanton inviterte meg på middag. – Det var raskt.

Kanskje er det personligheten min? Vi skal spise hjemmelaget mat.

Jeg skulle gjerne trukket meg, men jeg lovte, så ...

Ok.

– Skal jeg spare litt pai til deg? – Nei, jeg er på slankekur.

Synd for deg.

Ha det gøy.

Skal vi begynne?

Signaldemperen er klar.

Klipp den. Klipp den blå. La meg gjøre det.

Jeg tar meg av det, vær så snill. Takk.

Å!

Rock'n'roll!

– Hva er det? – Noe jeg laget til deg.

Så flott. Hvordan tegnet du den? Den er helt lik meg.

Jeg brukte bildet av deg og pappa.

– Hvor fant du det? – I pappas minnebok.

– Liker du den ikke? – Jo, nei, jeg elsker den.

Tusen takk. Jeg skal henge den opp her, så alle kan få se den.

Tror du at de vil like den?

Selvfølgelig.

Apropos alle, hvor er faren din?

– Han er opptatt. – Han er alltid opptatt.

Moren din fortalte meg en historie. Vet du hva armringer er?

Pappa tvang meg til å ha dem på da jeg lærte å svømme, så frustrerende!

– Tenk å ha dem på hver eneste dag. – Da ville jeg dødd.

Hva om jeg sa at faren din hadde dem på hver gang han gikk ut?

– Du tuller. – Det er sant.

Bestemoren din bodde ved en kjempestor sjø.

Hver gang faren din ville ut og leke, måtte han ha dem på.

Du tuller!

Så, hver gang du blir litt sint på faren din, husk armringene.

Armringer.

Unnskyld, jeg hadde en tidsfrist.

Nå vil forlaget endelig la meg være i fred. Ok ...

Hva driver du med? Hjelp søsteren din.

– Har jeg gått glipp av noe? – Hva? Nei.

Overhodet ingenting. Vi snakker bare om grønnsaker.

– Ja. – Fint ...

Det må være Pat som skal fikse mikroen.

– Borz! God påske. – God påske.

– Hva kan jeg gjøre for deg? – Det er noen som vil besøke dere.

– En gammel venn av din mann. – En av Bernards venner?

God aften. Jeg heter Victor Dubois. Jeg er i byen i påsken –

– og ville stikke innom. Jeg håper ikke jeg forstyrrer.

Nei, selvfølgelig ikke. Kom inn, kom inn.

Vil du ha noe? En kopp te? Vi har godt med mat.

Te ville vært herlig.

– Min gamle venn. – Bernard snakker knapt lenger.

Legene sier slaget førte til akinetisk mutisme.

Nå, mr. Dubois. Hvordan kjenner du mannen min?

Vi jobbet sammen i Berlin for over 30 år siden.

– Min Bernard? Det er ikke mulig. – Den gang het han Erik Dreschler.

– Du har nok kommet feil. – Det tror jeg ikke.

Erik, du vet vel godt hvorfor jeg er her?

Gjør det enklere for deg selv og fortell meg hvor de er.

Mr. Dubois, han snakker ikke fransk. Han har ikke engang vært i Europa.

Erik.

– Borz, hva dreier dette seg om? – Sett deg ned. Sett deg ned!

Det er visst mye du ikke vet om mannen din, mrs. Hersch.

Jeg gleder meg til middagen, jeg er skrubbsulten.

Så, hvordan var det der borte?

Det var ... Det var fint.

– Drepte du noen? – Max! Sånt spør man ikke om.

Nei, det går bra. Ja, det gjorde jeg.

– Kult. – Mer vin?

Ja, jeg kan åpne en flaske til.

Jeg skulle ønske alt kunne være som det var før mamma døde.

Hvor lenge skal disse stå inne?

Rundt et kvarter. De er ferdige når du tar dem ut.

Dreschler. Jeg vet alt.

Mellom 1995 og 2005 solgte du fire malerier.

Du sendte dem herfra, fra Carrington. Hvor er resten?

– Jeg har sagt at vi ikke vet noe. – Vil du ha litt hjelp?

Ikke ennå. Erik. Si meg hvor maleriene er.

Så lover jeg å ikke skade deg og din kone.

Hva med nå?

Gjenoppfrisk hukommelsen hans.

– Han er en tøff gamling. – Han har hatt et slag.

– Sett deg! – Han har ingen følelse i den siden.

Prøv den andre siden.

Det var bedre.

Dubois?

Velkommen tilbake, herr Dreschler. Hvor er maleriene mine?

– I veggen. – Hvilken vegg? Pek på den.

Her.

Nei, nei, nei. Her!

Jeg vet ikke.

Vær så snill!

– Mine herrer, kom inn. – Jeg vet ikke.

Mottatt.

De er murt inn i veggene. Sett i gang.

– Hva minner dette dere om? – Wagner.

– Duvall. – "Apokalypse nå".

"Jeg elsker lukten av napalm om morgenen."

– Fin utsikt. – Ja, et godt salgsargument.

Sausen smaker skikkelig ...

– Myntesausen ... – Det går bra.

Den var mammas favoritt, vi kan ikke spise påskemiddag uten myntesaus.

– Det går ikke. – Det går bra.

Max. Er du stein?

Dere er drita, jeg er stein. Hva er forskjellen?

Det ene er lovlig, det andre ikke. Gå på rommet ditt.

Så hun søler myntesaus på meg og jeg blir sendt til rommet mitt?

Mamma ville ikke godtatt det.

Moren din er ikke her, det er jeg. Det må du venne deg til.

Ja, mamma er ikke her. Takket være deg.

Max, gå på rommet ditt! Nå!

Hvorfor kunne det ikke vært du som døde?

Faen ta dette.

– Beklager at du måtte se det. – Jeg har sett verre.

Lily, Hersch–paret er her og har sikkert mye ekstra myntesaus.

Hva sier du?

– Men den er uten pinjekjerner. – Jeg kan sikkert finne noen.

– Ali, kan du vente litt? – Ja.

Kjære, hent en svamp og et håndkle fra kjøkkenet, så vasker vi.

Pokker! Det er tomt her.

– Hvor er de? – Vi vet ikke hva dere leter etter.

Vi har bodd her i sju år. Om det var noe her, ville jeg visst om det.

Har dere bodd her i sju år?

Ifølge mine opplysninger har dere bodd på Carrington i nesten 30.

Ja, vi bodde lengre oppe.

Da Bernard fikk slag, flyttet vi ned i førsteetasje.

Det er forklaringen. I hvilken leilighet bodde dere før?

10C.

10C. Mange takk for samarbeidet, mrs. Hersch.

– 10C er bebodd. – Bebodd?

De flytter først på mandag, det er en professor med to barn.

Du lovte meg at kun Hersch–paret skulle være her.

De er ti etasjer oppe, jeg tenkte ikke ...

Det er riktig, du tenkte ikke.

Nå må vi finne ut hva vi skal gjøre med dem.

– Vi går nå. – Pakk sammen. Jeg tar disse.

Selv den gangsteren ser at du er forfengelig og brutal.

Så nå snakker du?

Det betyr så mye for barna at du er her.

De viser det på en unik måte.

Du skulle sett dem på en dårlig dag.

Unnskyld, Ali.

Jeg er takknemlig for barna mine og tiden jeg fikk med Kate.

– Men søsteren din var ikke enkel. – Du giftet deg med henne.

Du har rett. Vi hadde det tøft og jeg søkte trøst hos deg.

Det var galt av meg. Jeg har tenkt på det i årevis, hør på meg.

Du så meg som den jeg ville være.

Du fikk meg til å føle noe. Og en morgen var du vekk.

– Hva skulle jeg tro? – Jeg dro for å tjene landet mitt.

Det er et absurd argument.

Jeg forstår at du har det vondt.

Men jeg ville aldri være den som ødela min søsters ekteskap.

Så du meldte deg til marinen? Det er nærmest en klisje.

Hva vil du ha fra meg?

Ali, jeg ville aldri såre deg.

Ærlig talt bryr jeg meg ikke lenger.

Men det gjør jeg.

Nå skal jeg hente Lilys myntesaus.

Mrs. Hersch? Mrs. Hersch?

Å, Gud!

Borz!

Borz! Er du der?

– Hallo? – Ring politiet. Hersch er døde.

Kom ned i lobbyen.

– Hallo? – Pokker.

– Ali? Ali, fikk du tak i den? – Hallo, unge dame.

– Pappa ... – Hva er det som skjer?

– Hvem er dere? – God aften.

Jeg heter Victor Dubois. Beklager overraskelsesbesøket.

Jeg lover at det skal bli så kort som menneskelig mulig.

– Hvem er de? – Det går bra.

– Bare gjør som de sier. – Hva om det ikke går bra?

– Borz, hva er det som skjer? – Intercomen og telefonene er nede.

Hersch–paret er døde. Ring politiet.

Kom igjen.

Du trenger ikke skjule telefonen. Det er ingen forbindelse.

Du har litt av en samling. Er du en fan av europeisk historie?

– Jeg underviser i det på Columbia. – Å, en professor?

Goya. En av Los Caprichos.

– Utmerket smak, mr. Stanton. – Å, du er en kunstkjenner?

Jeg beundrer at en kunstner kan dyppe en pensel i sin sjel –

– og fange sin tid i malerier.

Goya fanget visst også vår tid.

Maleriet heter: "Fornuftens søvn skaper monstre."

– Hei, gutter. Hei, Jon. – Borz, hva dreier dette seg om?

Alt er i orden. Pee–Wee, ei jente sitter fast i heisen i 8. etasje.

– Det er Ali. – Kan du ta deg av det?

– Er alt i orden? – Ja, alt er supert.

– Hei, Lily. God påske. – Hei, Borz.

– Hvor er Max? – Han er på ferie hos tanten sin.

Max?

Da er det interessant at dere har dekket på til ham.

Finn ham.

Hei, kompis.

– Vi må sette i gang, Martinez. – Ok, vi starter her, her og her.

– Hva er det dere gjør? – Hold kjeft! Sett deg ned.

Hei, søta.

Jeg kan lukte deg.

Hvem er dere, og hva er det dere vil?

Hvor er du?

Du er ei forskrudd kjærring.

Du er vel ikke jomfru? Jeg var sammen med en av dem.

Hun måtte alltid velge film. Det var en katastrofe.

Jeg er tvilling. Hva er du?

Jeg er skorpion. Det ville aldri fungert.

– Max. – Pee–Wee?

Pee–Wee?

– Vær så snill, stopp. – Ikke noe i den veggen.

Si meg hva dere vil ha. Bare la oss være.

Takk for tilbudet, men i dette tilfellet kan du nok ikke hjelpe.

– Pee–Wee, kom inn. – Hva skjer?

Pee–Wee svarer ikke. Sjekk det.

Kanskje det bare er et problem med radioen.

Du har lært meg å dekke alle muligheter.

– Skru på heisene igjen. – Hva er det jeg har gått glipp av?

Det er en dørvakt i bygget.

Det er bare ei jente, ikke noe å bekymre seg for.

Max, hva skjedde?

Jeg er lei meg for at du så det, men du må fortelle meg alt du vet.

Max!

Du drepte ham.

Det som betyr noe nå er hvor han kom fra, og hvordan vi stopper dem.

Mange bevæpnede menn brøt seg inn. De har pappa og søsteren min.

– Hvor mange? – Fire? Kanskje fem?

– Borz er sammen med dem. – Jeg tenkte meg det.

Og en fransk fyr. Jeg tror han er lederen.

Dette er så forskrudd.

Fokuser, Max. Du kjenner bygget, det gjør ikke jeg.

Jeg og familien din trenger deg. Hva vil de ha i leiligheten deres?

Jeg sier det, dette er fæle greier.

Så du at Borz skar den gamle mannen i beinet?

Det så ut som han nøt det. Du så det.

Jeg vet ikke om denne jobben er verdt det.

Hvor mye får du? 25?

Får du 30?

– Borz, kom inn. – Mottar.

Vi fant Pee–Wee. Han er død.

Er det sånn du har alt under kontroll?

Finn henne og drep henne.

– Gå, gå, gå. – Hva var det? Kom igjen.

Jeg ser dem! Ta dem!

Max?

Det er et rom bak en av veggene. Pats "skjulte tilfluktssted".

Her er det.

Ikke akkurat det jeg forventet.

– Borz, kom inn. – Mottar.

Jeg går opp.

– Vi mistet dem. – Dem? Hvem er "dem"?

– Hun er sammen med en gutt. – Max.

Og hun er bevæpnet.

Let videre.

– Kan du morse? – Jeg var jo speider.

– Hva er dette for et sted? – En hemmelig bar.

Under forbudstiden møttes beboerne her for å drikke.

– Ikke på min vakt. – Du er ikke moren min.

Nemlig.

Hvordan kom hun inn?

– Jeg slapp henne inn. – Gjorde du?

– Hun skulle til middag hos Stanton. – Så hun var i tiende etasje?

Din idiot.

Så hun skulle spise her? Kan du kaste lys over den mysiske damen?

Nei, jeg har nettopp møtt henne.

Inviterer du en fremmed til påskemiddagen?

Hun må være svært vakker.

Hun hjalp barna mine med å redde katten vår, det var som takk.

Hvem er denne dørkvinnen?

– Har du et navn? – Ali.

– Ali hva? – Etternavnet hennes er polsk.

Gorski.

– Utrolig. – Hva?

"Artillerisersjant Alexandra Gorski fra marinens sikkerhetskorps –

– mottok sølvstjernen for sin innsats 15. oktober 2019 –

– under et terroristangrep mot ambassadørens konvoi i Romania.

Gorski er kun tredje kvinne til å motta prisen for eksepsjonelt mot –

– siden andre verdenskrig."

Hva gjør en høyt dekorert soldat her som dørvakt?

Hvorfor var ikke du og mamma på talefot?

– Det er en lang historie. – Og hva med faren min?

– Dere kjente helt klart hverandre. – Han var et rasshøl.

– Det er han fortsatt. – Nei, han er en god mann.

– Faren min er en pyse. – Nei.

– Du vet ikke noe om ham. – Han har oppdratt to barn alene.

Han er ingen feiging.

Mamma og pappa kjørte hjem fra teateret.

Jeg snakket med mamma i telefonen da bilen skled av veien.

Mamma ble fanget inne i bilen.

Pappa kom seg ut. Det gjorde ikke hun.

Han prøvde sikkert alt han kunne.

Jeg snakket med henne i et minutt mens bilen fyltes med vann.

Hva gjorde han hele den tiden? Han burde gjort mer.

– Tror du ikke ... – Han prøvde ikke hardt nok!

Hørte du det?

Ikke vær flau, jeg har sett mange tøffe menn gråte.

Jeg er ikke som faren min.

Max, hva pokker?

Herregud, gi den til meg. Er du spenna gæren?

Kom igjen.

Si at det er en annen vei ut.

Se her.

– Hva er det? – Det var her de fikk spriten inn.

Det er seks rom til. Må vi rive ned alle veggene, –

– blir vi her til jul.

Hva nå, mr. Dubois?

De er her.

Det må de være.

Ok, langsomt.

– Jeg gjør det. – Slipp!

Du har tilegnet deg litt av et bibliotek, mr. Stanton.

Bøkene jeg har samlet har vært en viktig del av arbeidet mitt.

Med en overvekt av britisk historie.

Du kan ta gutten ut av England, men ikke England ut av gutten.

Du må ha brukt en formue på å bygge hyller til samlingen din.

Den tidligere eieren bygde dem, det var derfor vi kjøpte stedet.

– Hva er det du gjør? – Dreschler var ingen ivrig leser.

– Dreschler? – Din mr. Hersch.

Her.

Borz, finn frem verktøyet.

En Mosler fra tidlig 80–tall. Kombinasjonslås med fire hjul.

– Dette blir ikke lett. – Hvor lenge?

En dyktig safeekspert kan komme inn på fem timer.

– Jeg gjør det på to. – Gjør det på én.

Nei, vannet skal kjøle ned boret. Koble slangen til på kjøkkenet.

– Gir du meg ordrer nå? – Gi ham det han trenger.

Jeg har åpnet en årgangsvin. Vil du ha et glass?

Det vil være utmerket.

Vil du ha litt vin?

Det tar jeg som et nei.

Vær så god, mr. Dubois.

En gammel italiener. Jeg foretrekker Bordeaux.

Det var en gave, jeg er ingen vinkjenner.

Kjære, kan du holde dette?

Det er vel ikke som i dataspillene?

Snu deg.

Hvor lenge siden er det du møtte mr. Hersch?

– Hvorfor spør du? – En vane, mange år med research.

Kona mi sa at jeg stilte for mange spørsmål.

– Over 30 år. – En franskmann og en tysker.

– Er vannet på? – Hva ser det ut som?

– Historisk sett ikke perlevenner. – Vi har felles interesser.

Hva med Borz? Hvor møtte du ham?

Han virker ikke intelligent nok til å ferdes i dine kretser.

– La meg gjette. I fengsel? – Utmerket deduksjon, mr. Stanton.

– Borz og jeg møttes i fengsel. – Ikke gi ham sånn informasjon.

Ro deg ned, Borz. Det er i orden.

– Borz, hjelp meg litt. – Kommer.

– Pokker. – Har de låst oss inne?

Telefonene er døde.

– Vet du hvor hovedpanelet er? – Denne veien.

Vi kan glemme å få telefonlinjen i gang.

– Hva med brannalarmen? – God idé.

Det var den første!

Kan jeg spørre hva det er dere er ute etter?

Kanskje jeg kan hjelpe.

– Hva er min lidenskap? – Du elsker kunst.

Og når møtte jeg mr. Hersch?

– For over 30 år siden. – I Øst–Tyskland.

Kan du, som lærd, fortelle meg –

– hva den største begivenheten der på den tiden var?

DDRs siste dager, Berlinmurens fall.

ONDE FOLK BRØT SEG INN

Dreschler, din mr. Hersch, ledet KoKo–programmet, –

– de samlet inn de mest verdifulle eiendelene til østtyske borgere.

Jeg forstår. Og du var heleren, for å finansiere bankerotte myndigheter.

Jeg ville redde verkene, så resten av verden kunne få se dem.

Var det ikke for meg, kunne de gått tapt bak jernteppet.

– Det er vrangforestillinger. – Jeg kom for å ta det som er mitt!

Jeg betalte for det, med mine livs beste år!

Hei! Hva gjør du? Gi den til meg!

– Hva? – Hva gjør vi nå?

– Slett det. – Ikke rør datteren min!

Pappa!

– Bare kom igjen! – Stopp!

Husk at vi er siviliserte.

– Du snakker for mye. – Slett det!

Dra i den.

Kom igjen.

– Hva er det? – Brannalarmen.

Ja, din idiot. Jeg ba deg ettertrykkelig om å koble den fra.

Jeg skal ta meg av det.

Ali?

Kan du komme hit et øyeblikk?

Legg våpnene ned. Langsomt.

Gå vekk fra døren.

Bak den veggen.

Ett ord fra deg og jeg skyter gutten. Forstått?

– Kom igjen! – Kommer! Beklager.

– Hva skjer her? – Falsk alarm.

Hva mener du?

Noen av arbeiderne kan ha krysset noen ledninger, jeg vet ikke.

– Hvorfor var døren låst? – Det er ingen andre her.

– Vi pusser opp, så arbeiderne ... – Den kan ikke være låst.

– Det er ulovlig og farlig. – Hele bygget er stengt.

– Hva har jeg gått glipp av? – Hei. Det er falsk alarm.

Ifølge reglementet må vi sjekke alle etasjene.

– Det er ti etasjer, vær så god. – Påskemiddagen vår blir kald.

– Vi følger reglementet. – Kom igjen, vi kan tøye reglene.

– Det er ikke noe galt her. – Nei, bare falsk alarm.

Greit. Men hold snekkerne dine unna brannalarmen min.

– Det skal ikke skje igjen. – Kom igjen.

– Neste gang får du en bot. – Tusen takk.

– Ok, festen er over. – Takk. God påske.

Godt forsøk, Gorski.

Du gjør meg nysgjerrig.

Hvorfor er en høyt dekorert soldat dørvakt her?

For å møte interessante folk som deg.

Jeg hadde en venn som kom hjem fra krigen.

Han var skadet. Er du skadet, sersjant?

Ikke så skadet som deg.

Hva med ...

Ta våpnene deres!

Ta pistolen. Gi meg geværet. Finn en vei ut.

Ta henne!

Der er hun!

Finn gutten. Jeg skal drepe den kjærringa.

– Vi er halvveis oppe i et fjell ... – Betjent.

– Hva er det? Går det bra med deg? – Det er terrorister på Carrington.

– Vent, terrorister på Carrington? – Far og søsteren min er kidnappet.

1–05 Charlie her. Jeg har en 10–10 på 85th og Central Park West.

En gutt sier det er terrorister på Carrington. Hva heter du?

– Max Stanton. – Han heter Max Stanton.

De vil snakke med deg.

– Hallo? – Hallo, Max. Vi savner deg her.

Nå går vi, gutt. Å, ro deg ned.

– Gi meg den pistolen. – Jeg skyter deg.

Skal du blåse ut hjernen min?

Flink gutt.

Hvordan går det?

Miss Gorski?

Miss Gorski?

Miss Gorski, kan du høre meg?

Hvem enn du er og hva enn du vil, du bør avslutte det nå.

Noen henter politiet. Om de ikke stopper deg, gjør jeg det.

Ting går ikke alltid slik vi ønsker.

Det bør jo du, av alle, forstå, sersjant Gorski.

Forresten, jeg har noen her som vil si hallo.

Jeg er lei meg, Ali.

Internett er en fantastisk oppfinnelse, ikke sant?

Det var fascinerende å lese om hva som skjedde på ambassaden.

Om du ikke vil ha mer uskyldig blod på dine hender, –

– vær her om 15 minutter. Ubevæpnet, klar til å overgi deg.

To!

Ali?

Det skal ikke skje noe med deg.

VANN AV

VANN AV SAFEN

VANN KJØLER NED BOR

VANN AV

– Hvorfor stoppet du? – Jeg har ikke noe vann.

– Vi trenger vann. – Sjekk kranen.

Ingenting. Leo! Sjekk badet.

– Ikke noe vann på badet. – Det er kjærringa i kjelleren.

Vi har ikke tid til dette, bor videre.

Nei. Boret vil knekke om ikke vannet kjøler det ned.

– Bor videre! Det er en ordre! – Ok.

Pokker! Vi trenger vann!

Faen. Han skapte dette rotet, du må fikse det.

– Kom igjen! Skru på vannet! – Ja, sir.

Leo? Hva skjer? Hvorfor tar det så lang tid?

Vi er så nærme. Jeg er på den siste låsen.

Leo?

Han er død og du er nestemann.

Dørkvinnen din er visst mer effektiv enn du trodde.

Jeg hører ingen løsning.

– Hva? – Hva med denne?

For en kunstkjenner som meg –

– er det tydelig at datteren din har talent.

Tegningen hennes har en viss likhet med dette fotografiet.

Om du nettopp møtte Gorski, hvorfor er det et bilde av dere to sammen?

Fra da dere var yngre?

Jeg så din datters signatur og at hun skriver "tante Ali".

Jeg antar at dere er i slekt med krigshelten –

– som dreper alle mine menn. Ikke sant?

Tante Ali er smartere og sterkere enn alle dere.

Kjære, kom hit.

– Sa jeg noe galt? – Nei.

Tvert imot, du sa noe rett. Takk.

Det virker som du har holdt tilbake viktig informasjon.

Den form for uoppriktighet kan få deg kastet ut av militæret.

Er ikke det sant, tante Ali?

– La dem gå, ellers ... – Hør på meg.

For hvert 10. minutt uten vann mister en i familien en kroppsdel.

Skru vannet på!

Vent. Hovedvannledningen er ødelagt. Men jeg har en plan.

– Tante Ali! – Velkommen, sersjant Gorski.

Jeg er Victor Dubois.

Jeg godtar din overgivelse.

Hør her, Victor. Når jeg skaffer deg vann, la du familien min gå.

Gjør du ikke det, drar jeg deg til helvete.

Jeg er imponert av at en i din posisjon prøver å forhandle.

Vi har etablert våre betingelser. Du skal gi meg vann.

Betjent Olsen, kom opp hit.

Vi venter.

Vannet er tilbake!

Jeg har overholdt min del av avtalen. Nå er det din tur.

Vi er inne!

Vi ... Er ... Inne.

Forsiktig.

– Bra. – Flytt boksen.

Er det det dere var ute etter?

Ingenting er det det ser ut til, mr. Stanton.

Det er en Caravaggio. Kristi fødsel med St. Frans.

Rembrandt. Det er faktisk en Rembrandt.

Kom med rørene.

Rull dem forsiktig.

Vet dere hvor mye de er verdt?

– Borz, vi har dårlig tid. – Mellom 60 og 80 millioner dollar.

– Er maleriene verdt 80 millioner? – Nei, hvert av dem.

Du sa at de var verdt fem millioner dollar.

Vi har en avtale, en fastsatt godtgjørelse. Punktum.

– Herregud. – Lily, ned!

– Vi har ikke tid til dette. – Enig.

Trekk av og se hva som skjer.

Vet noen av dere hvordan man selger kunst?

Vet du det?

25 % til hver av oss. 50 % til deg.

Eller så kan vi alle dø her.

Du begynner virkelig å komme deg.

Kom igjen.

– Opp! – Ingen rører seg!

– Ikke Max! – Sitt, ellers skyter jeg gutten.

– Slipp ham. – Det er her vi er ulike.

– Martinez? – Ja.

– Det blir visst 50/50. – Hva?

Pappa!

Du skulle tatt deg en fridag.

Fort!

– Pappa, går det bra med deg? – Ja.

– Jeg undervurderte deg. – I like måte.

Faren deres vil klare seg, men nå må dere være armringene hans.

Ta denne og trykk den ned.

– Pappa? – Det går bra.

– Max. Går det bra? – Ja.

Ta dem.

Det kommer til å gå bra.

Kom igjen!

– Stå stille. – Herregud, ikke skyt!

Jeg er bare dørvakten. En dame gikk amok og tok en familie som gisler.

– Hun har en pistol! – Spre dere.

Gå mot utgangen, sir. Gå, gå, gå. Sperr av gaten.

Bygget er omringet. Plan B.

– Slipp våpenet! – Vent. Svogeren min er såret.

– Han trenger legehjelp. – Slipp våpenet!

– Det er ikke meg, men dørvakten. – Gå vekk fra våpenet og reis deg.

Jeg er glad for at du har forandret deg. Faen!

Ja, jeg har vel det. 100 %.

Borz.

Borz!

Du er standhaftig, det skal du ha.

Vi må smiske nok her, men ikke med hverandre.

La oss bli ferdige.

Hva gjør du? Nei, nei, nei! Nei!

Er du gal?

Jeg visste at du var syk. Men ikke hvor syk du var.

Men nå vet du det.

Greit, har vi alt? Bra.

Hei.

Jeg trodde ikke jeg skulle få se deg igjen.

Du blir ikke kvitt meg så lett. Hvordan går det med ham?

Han klarer seg.

Unnskyld, alt dette er min feil.

– Jeg klarte det ikke. – Hva da?

Skyte. Jeg var ikke den mannen du ville at jeg skulle være.

Jeg liker den mannen du er. Kom igjen.

– Tante Ali! – Hei.

– Hei. – Jeg har noe til deg.

– Myntesaus. – Med pinjekjerner. Selvfølgelig.

– Hvor er lammet? – Jeg visste jeg hadde glemt noe.

– Hvordan går det? – Jeg klarer meg.

Om et par uker er jeg tilbake til mitt vanlige, kjedelige jeg.

– Vi må dra. – Ja. Hopp inn.

Ha det, tante Ali.

– Hva skal du gjøre? – Ikke jobbe som dørvakt.

Vi kommer tilbake når oppussingen er ferdig.

Kanskje du vil besøke oss i London?

– Ungene vil gjerne treffe deg. – Ungene? Hva med deg?

Der ser du. Jeg er en av de tøffe gutta som kan gråte.

Ja, det er du.

Ha det, tante Ali! Vi kommer til å savne deg!

Subtitles by sub.Trader subscene.com

Tekst: Sandra Grøndal–Hansen Scandinavian Text Service