Original subtitles

(det fotograferes)

Du tror sikkert at krig ikke angår deg.

Det Trodde Bill også.

Men slik er ikke krigens natur.

Den tvinger deg til å velge side.

TIL OSLOS BEFOLKNING!

Du har nok aldri hørt om Bill, og det har naturlige årsaker, –

–for alt hun gjorde, ble hemmeligstemplet.

Men kanskje kjenner du henne som Sonja Wigert. Ikke?

Det er delvis min skyld at hennes navn har gått i glemmeboka.

Det er på tide at Bills historie kommer frem.

Om den er sann eller ikke, får andre vurdere.

Dette er i hvert fall min versjon av den.

Hva det enn må være verdt.

Mine damer og herrer, ta godt imot Sonja Wigert!

Tusen takk til alle dere som har kommet i aften. Dette er en stor dag.

Jeg håper dere kan drømme dere bort. Le litt og virkelig feire livet.

Det fortjener dere. Jeg ønsker dere en strålende forestilling.

Takk. Hvorfor er det så få kolleger her? Det er ingen fra teateret her.

Jeg er her.

Det har vært hyggelig å ha deg her.

Jeg sier det som det er. Skål og takk for godt kameratskap.

Her rikskommisær.

–Synes De ikke hun er flink? –Jo, Goebbels vil like henne.

(latter)

Jeg visste ikke at hun var slik en åpenbaring. Lyshåret.

Og den rette sorten lyshåret. Strålende.

Et sant funn, Sinding.

Goebbels kommer til middag på Skaugum i helgen.

–Sørg for at hun kommer. –Naturligvis.

Du kunne starte min karriere. Tenk hvis vi alltid kunne leve sammen.

–Inspirere og beånde hverandre. –Sammen? Du og jeg?

Det var en stor ære, herr rikskommissær.

Jeg vil fremskynde prosessen så mye jeg kan. Mange takk.

Vi elsket deg alle sammen. Hele Norge elsker deg.

Det er noen du må møte i en middag.

Vår store drøm er i ferd med å bli virkelighet.

Jeg har fått positive signaler på at det blir film av "Else".

–Med deg i hovedrollen. –Er det sant?

Det er middag på Skaugum på lørdag.

–Jeg spiller i Stockholm på fredag. –Ta nattoget etter forestillingen.

–Hva med visum? –Alt er ordnet. Visum. Billetter.

–Ikke bry det vakre hodet ditt... –Vipsen? Vent.

Det er fantastisk, Leif. Tusen takk.

Hvorfor går du? Skulle vi ikke ta et glass og feire?

Se deg rundt. Vil du hylles av dem?

–De er bare publikum. –Sonja.

Jeg vil bare at folk skal hygge seg. Er det så galt?

Nei, du må gjerne bli, men jeg drar hjem.

Hvis jeg blir sett med det pakket, er jeg arbeidsløs i morgen.

Rapport basert på norske aviser.

Dagen etter den tyske invasjonen ble Quisling statsminister.

To uker senere erstattet Hitler ham med Josef Terboven–

–som rikskommissær i Norge.

Han forbød alle andre partier og påtvang den frie pressen sensur.

Han er flyttet inn på Skaugum, kronprinsparets residens.

Konsekvensen av dette for svensk sikkerhetspolitikk–

–vender jeg tilbake til i nye rapporter.

Heil Hitler.

Vi trenger en dyktig informatør nær Terboven. Løytnant Akrell.

Det går rykter om at tyskerne vil angripe oss.

Det skrev jeg i en separat rapport.

–Bagasjen er båret ned. Bilen er her. –Tusen takk.

Dette er kommet til Dem med bud.

Tysk bud.

–Er det store saker? –Nei. Takk for et nydelig opphold.

Det har vært en glede, fru Wigert.

Kiellands "Else".

RIKSKOMMISSARIATET FOR DET OKKUPERTE NORGE

Ifølge statistikken er antall innbrudd doblet de siste årene.

Vi har inkludert beskyttelse mot det i vår nye husforsikring.

Vi ble kaldt C–byrået. Offisielt et forsikringsselskap, –

–men i virkeligheten et nettverk av spioner som jobbet for meg.

Selv om fienden ikke hadde invadert oss, –

–var alle krigførende lands etterretningstjenester på plass.

Stockholm vrimlet av spioner som spionerte på oss og hverandre.

Ingen stolte på noen.

Hei. Er ikke du på vei til Stockholm?

Jo, men jeg tenkte så mye på dere i går. Jeg savnet dere.

Fikk du beskjeden om at vi ikke ville delta i det tyske PR–tullet?

–Jeg lager litt mat til deg. –Nei.

Du er blitt tynnere. Jeg steller i stand noe.

Ja...

Sonja...

Kom.

Det er ynkelig å se en voksen mann gjemme seg for å få en røyk.

Dette er medisin, far.

Få se.

Sonja, denne filmmannen Leif Sinding.

Jeg vil ikke at vårt navn skal forbindes med ham.

Han er en fordømt sviker.

Hvordan kan du arbeide med ham? Du forstår ikke alvoret.

Skal jeg sette livet og karrieren på vent–

–bare fordi alt dette skjer?

Hvor mange ganger har du ikke sagt "grip sjansen"?

–Er det det du tror du gjør? –Jeg er bare skuespillerinne.

Du kan ikke gjemme deg.

Du må velge side. Hva du må sette på vent, har ingen betydning.

Sonja? Sigvald?

Jeg vil ikke bli sett som nazist– vennlig, men det er ikke propaganda.

"Else" er en klassiker, og Leif er en god venn.

Ta det med ro.

Vi kan ikke slutte å lage film bare fordi det er krig.

Skal vi få oss noe søtt?

Sonja Wigert. Født 11. november 1913 på Notodden.

Datter av Sigvald Hansen og Carmen Kirsebom.

Utdannet på statens kunst– og håndverksskole.

Men har jobbet som skuespillerinne siden sin debut i 1934.

Populær i Norge etter flere roller i film og på teater.

Hun kjenner den norske kultureliten. Nordmenn og tyskere.

Det er planer om en film med henne i en større rolle.

Faren og broren har forbindelser til motstandsbevegelsen.

Men Sonja virker ikke helt overbevist.

Hva har De gjort i Norge? Reis Dem!

–De forstår ikke tysk. –Sett Dem!

Sett Dem straks! Ellers kaster jeg Dem ut!

Borgerlige kjerring!

Reis Dem! Vis meg pass og koffert.

Reis Dem!

Gift med Torsten Flodén, en svensk dramatiker.

Men det later til at ekteskapet er i oppløsning.

Laura Jonsson forlot deres leilighet etter frokost. I affekt.

–Laura Jonsson? –Sonjas påklederske i teateret.

Det var ikke så bra.

Du glemte denne!

Slett ikke.

Så nå er det min feil? Er jeg skurken?

Det er så synd på Sonja. Har du knullet til deg noen nye roller?

Forsvinn!

–Er hun bryet verdt? –Det tror jeg.

Hun snakker tysk og engelsk og kan gjøre seg forstått på fransk.

Hennes status, kontakter og talent gjør Sonja Wigert unik i mine øyne.

Regjeringen må våkne. Se hva som skjedde i Norge.

En invasjon av Sverige er både sannsynlig og nært forestående.

Utenriksministeren og jeg deler Deres bekymring.

Men det er en politisk følsom sak. Vil De at vi skal starte krig?

Se Dem rundt, for helvete. Det er allerede krig.

Lengdegrader. Breddegrader.

De kartlegger skjærgården vår.

Øyer, dybde, brohøyder, militære anlegg.

Noen sender materialet ut fra Sverige.

En av våre svaler, frøken C, mener dette er en kode.

At Maria er en spion som leverer direkte til Berlin.

–Noen teorier? –En med sympati for Tyskland?

Familie i Tyskland? Militær bakgrunn? Handelsreisende eller journalist?

Da venter vi på at din svale kommer med konkrete bevis.

Satan også.

(musikk)

det er den beryktede trojanske hesten

modernisert for den femte kolonne

major Quisling er en papegøye

som imiterer så godt han har forstand

vi er tilsynelatende fredelige gutter

For noe søppel! Du er en skam for Sverige, Karl Gerhard!

det Europa som høylytt proklamerer

at makt har rett, har nå fått sitt symbol

–Hvem er De? –Ta det med ro, fru Wigert.

Jeg kommer fra det svenske militæret.

–Jeg vil bare prate med Dem. –Hva vil De med meg?

–Beklager om jeg skremte Dem. –Herregud. Det svenske militæret?

Deres enorme popularitet gir Dem adgang til mange kretser.

Det er verdifullt i min bransje. Jeg går rett på sak.

Jeg vil at De skal ta nattoget til Oslo i kveld, –

–og at De deltar i middagen.

Hvordan kjenner De til den?

Jeg vet ikke hvordan De vil forvalte populariteten, –

–men vil De at det som skjedde i Norge, også skal skje her?

Vil De ikke at Sverige fortsatt skal være fritt?

Tyskerne kartlegger den svenske kysten for å invadere også.

Det fins spioner som jobber med dette nå.

Den som styrer hele aksjonen, er Josef Terboven.

Hva?

Var De om bord på toget? Har De skygget meg?

Jeg ber Dem. Delta i middagen.

–Hold øyne og ører åpne. –Og bryte alle bånd til min familie?

Det handler om en hel nasjons fremtid.

Hva tror De vil skje hvis de marsjerer inn her?

Hva skjer med dette teateret?

Tror De ikke at Deres teaterkollega løper en ganske stor risiko for–

–å bli stilt opp mot en mur og henrettet?

Jeg trenger Dem i middagen. Sverige trenger Dem.

–Men jeg trenger ikke dere. –Reis til Oslo.

Takk for blomstene.

Det er synd, fru Wigert. Både for Dem og oss.

Hvis De skulle komme på bedre tanker. Café Blom. Et bord ved vinduet.

De var flink i kveld. De har virkelig talent for å være en annen.

La meg presentere regissøren.

–Jeg vil møte skuespillerinnen. –De får henne til bords.

Dette er Leif Sinding. Propagandaministeren.

–Det er meg en ære. –I like måte.

–Hvor er hun? –Hun kommer. Ikke noe problem.

Denne veien.

–Fru Wigert. –Patrik!

–Så fin du er. –Takk. Jeg kastet bare på meg noe.

–Hvor er Flodén? –Det står snart i sladrepressen.

–Jeg kastet ham ut denne gangen. –Verden er full av bedre menn.

Du lyver. Jeg kommer til å dø alene og glemt.

Jeg har negativene fra fotograferingen til Hjemmet.

–Du ville gjerne ha dem. –Ja. Takk.

–Bli med inn på en drink. –Det kan jeg ikke.

–Jeg må fotografere. –Vi gjør sånn.

Perfekt. Kom nå.

Mange takk. Dere er vidunderlige.

Men nå trenger sangfuglen litt mer å drikke. Kanskje senere.

Takk.

–Fru Wigert! –Baron von Gossler!

Ser man det.

Fremragende opptreden som alltid. De må hilse på Albert Finke.

Vår turistsjef. Dere har kanskje hilst allerede?

–Nei. Sonja Wigert. –Albert Finke. Det er en ære.

Jeg er en stor beundrer av Deres filmer–

–og arbeidet på scenen.

–Så mye De vet om meg. –Jeg er jo turistsjef.

De må også hilse på Andor Gellert.

Attaché ved den ungarske ambassade... Herr ambassadør.

Skal vi danse?

Toget er nok forsinket. Vi må få kontroll på norsk samferdsel.

(Sonja synger jazz)

–Jeg trekker meg tilbake. –God natt.

Få tak i Fehlis. Befalhavende for sikkerhetstjenesten.

Heinrich. Det gjelder en arrestasjon.

Sigvald Hansen? Arrester denne mannen.

Fortell meg hvorfor.

–La henne være! –Sigvald!

(telefonen ringer)

Ja!

Ja?

–Sigvald Wigert? –Ja.

Ja.

–Hei. –Hei. Kan jeg også få en sånn?

Har dere et bord ved vinduet?

Herregud.

–Fru Wigert. –Min far sitter på Grini.

Det var dumt ikke å delta i middagen.

Sitt ned. Jeg er overbevist om at de ikke er ute etter Deres far.

Det er Dem de vil ha. En stjerne i propagandamaskineriet.

Min far har vondt i lungene. Er det noe jeg kan gjøre?

Det er det jeg håper.

Maria. Det er et kodenavn.

Vi tror Maria er en brikke i et spill om Sverige som vi ikke kan tape.

–Jeg vil ha et ansikt på Maria. –Hva har det med min far å gjøre?

Den som kan få din far løslatt, og føre oss til Maria, –

–er Josef Terboven.

Men vi må begynne forfra. Vi må finne en måte å gjenoppta kontakten på.

–Finne på en unnskyldning. –Hvordan skal det gå til?

Vi hjelper hverandre.

Har vi en avtale?

Det holdes fest på den ungarske ambassade.

Alle tyskere i Stockholm kommer, og folk fra de andre aksemaktene.

Denne kvelden kommer også en herr Hartmann.

Han er en gammel venn av Terboven. De studerte sammen.

Får du ham til å gi Terboven en troverdig unnskyldning...

Hvordan vet jeg hvem det er?

En lav fyr med blå øyne som er temmelig populær.

Sørg for at han setter deg i kontakt med Terboven.

Jeg var livredd. Jeg ble ført ned i en kjeller med bind for øynene.

–Kan jeg hjelpe Dem? –God kveld.

–De kjenner meg vel ikke igjen? –Burde jeg det?

Vi møttes ikke offisielt på Berns forleden kveld.

–Jeg visste ikke at de var invitert. –Men det er jeg.

–Eller det burde jeg ha vært. –Hvorfor?

Har De virkelig ikke hørt om Sonja Wigert?

Kanskje De er ny her. De bør kjenne de mest grunnleggende...

De er ikke så lite frekk.

–Slipper De meg inn? –Det er en privat fest.

–God kveld. –Gid jeg kunne si det samme.

–Fru Wigert! –Hei.

–Min lille nattergal. –Min ridder.

–Herr Gellert. –Herr von Gossler.

–Er De på vei ut? –Det er en misforståelse.

Denne mannen vil kaste meg ut.

Skal De kanskje ikke synge litt for senere?

Nettopp.

–Jeg skal synge her i kveld. –Vil De ødelegge kvelden for oss?

–På ingen måte, herr Finke. –Skal vi gå?

Farvel. Nå skal vi ha noe godt å drikke.

Nylig ble jeg invitert i middag hos en kjent tysker i Norge.

–Vil De ha oss unnskyldt? –Naturligvis, herr Hartmann.

Men jeg ble dessverre forhindret fra å delta.

Og jeg kunne ikke melde avbud.

Det har gjort meg helt fortvilet. Jeg tenker på det hele tiden.

–Jeg vet ikke om De forstår. –Naturligvis. Bli med meg.

Hvem var den kjente tyskeren?

De kan trygt si det.

Det var en viss herr Terboven.

Jeg vil så gjerne finne en som kan overbringe min unnskyldning.

Kanskje jeg kan gjøre det. Jeg møter Terboven i morgen.

Kjenner De ham? Vil De gjøre det?

–Eller kanskje med det samme? –Med det samme?

Er det mulig? Da slipper jeg å bære på denne byrden.

Bli med meg.

Unnskyld at jeg forstyrrer. En søt pike vil gjerne snakke med deg.

Ja. Bra.

Herr Terboven? Det er Sonja Wigert.

Deres invitasjon var så personlig.

Jeg ville personlig beklage at jeg ikke kunne komme.

Jeg hadde problemer hjemme.

Jeg ville bare si at rollen som Else...

Jeg forstår at det fins alternativer, men...

Det forstår jeg. Naturligvis, herr rikskommissær.

Farvel.

Ja vel, ja. Bra.

–Kom her! –Nei. Ikke gjør det.

–Jeg sa nei! –Fru Wigert.

Vil De ikke komme og synge for oss?

Alle venter på Dem og Deres vidunderlige talent.

(Sonja synger på tysk)

Fru Wigert? Den mannen tilhører ikke den ungarske delegasjonen.

Vi har sendt ham til hotellet, så De er velkommen til å bli.

Takk, men det er sent. Jeg må hjem.

–De sang fantastisk i aften. –Takk.

–Får jeg vise Dem noe? –Hva er det?

Det er en overraskelse. De vil ikke bli skuffet.

Jeg er takknemlig for det De gjorde.

Men jeg er veldig trøtt, og De er vert for en fest.

Greit. Kanskje en annen gang. Farvel.

Hva slags overraskelse?

Overrask meg.

–De har bare øl. –Så overrask meg med øl.

–Hei. –Hei, Andor.

Hei. Sonja.

Bra. Få to øl først.

(pianospill)

Har du hørt om Blue Note? Det er en jazzklubb i New York.

Den er på størrelse med en dagligstue, men stappfull.

–Full av mennesker som elsker jazz. –Det høres fantastisk ut.

Jeg vil besøke den når den fordømte krigen er over.

Hun har ventet på nærbildet. Vi filmer foran en stor foss.

–Sinding? –Ikke nå.

–Jeg snur meg mot kameramannen... –Det er telefon.

Hun stuper rett ned i fossen, og kameraet går jo ikke.

–Det er rikskommissæren. –Hva sa du nå?

Det er rikskommissæren.

Ja, herr rikskommissær.

En prøvespilling?

Det kan la seg gjøre. Ikke noe problem.

Mange takk.

Ja!

Jeg må reise til Norge.

Til min mor og far. Det er et familieanliggende.

–Nei. –Andor, jeg må gå.

Så vær interessert. Lytt.

Husk alt og skriv ned alt, og så avlegger du rapport.

Skrive rapporter og lese alt dette? Jeg må øve på en nyskrevet tekst...

Din fars lunger er vel ikke så friske?

Fra nå av gjør vi nøyaktig som jeg sier. Ellers glemmer vi dette.

Hva skal jeg gjøre?

Jeg vil ha noe konkret på denne Maria.

Hva skal jeg helt nøyaktig gjøre?

Det tror jeg du vet mye bedre selv.

Hvem er Bill?

Det er deg.

Du må ikke undervurdere ham. Terboven er belest og intelligent.

Han kan virke sjarmerende og til og med menneskelig.

Men glem ikke at han drives av sin nazistiske ideologi.

–Takk skal du ha. –Så går du opp her.

Tenk at kameraet er din motspiller. Kameraet er fangevokteren.

Stille for opptak! Lyd! Kamera!

Og vær så god.

Hva gjør jeg her? På dette ødslige sted.

Jeg har kanskje gjort mange feil, men å havne her? I fengsel?

–Nei. Leif, kan vi... –Fortsett å rulle.

–Jeg føler meg utilpass. –Vær så god.

Hva gjør jeg her? På dette ødslige sted?

Jeg har kanskje gjort mange feil, men å havne i fengsel?

Når folk ser på meg, så ser de dette ytre.

En fattig loppe. Men det har ikke alltid vært slik.

Min slekt er rik.

Min far er mektig.

Jeg blir her ikke lenge.

Jeg er her fordi jeg ble tvunget til det!

Som alt annet i en loppes liv, jeg ble tvunget!

De våger ikke å gå nå. Det tillater jeg ikke.

Hvis De ønsker rettferdighet og at verden blir et bedre sted, –

–så må De også behandle meg deretter.

Jeg er ikke så lurvete som jeg ser ut.

Og De er ikke så ynkelig at De bare vil la meg sitte her.

Drittsekk.

Det fins ingen rettferdighet.

Det finnes ikke noe enkelt svar på hva som er rett og galt.

Bravo! Det ville Kielland ha likt svært godt.

–Josef Terboven. –Sonja Wigert.

Det er meg en glede. Kjenner De hans andre verker?

–"Gift" er min yndlingsbok. –"Gift"?

Å ja, "Gift". Den er jeg i ferd med å lese.

Kanskje vi kan diskutere det over en middag?

–Kan jeg sende en bil i aften? –Ja.

Farvel, herr rikskommissær.

–Hei, Sigrid. –Er du her igjen?

–Herr Gleditsch. –Er du her igjen?

Og så har du ikke advart meg? Skal du sette deg med oss?

Ja, det...

Herr Gleditsch. Gratulerer med alt det De gjør på Trøndelag Teater.

Jeg har hørt mye strålende om det. Hvordan går det der oppe?

Det går. Hva som derimot ikke går, er–

–at De dro Vipsen med Dem på nazifest forleden.

Og De ser ikke ut til å ville skamme Dem over det heller.

De farter rundt med jævla Sinding.

–Er du her sammen med ham? –Slikke nazipakk oppetter ryggen.

Det vil klistre seg til navnet Deres når vinden snur.

Hvis De da, når så skjer, i det hele tatt har et navn.

–Hyggelig å se dere. Henry. –Hva gjør du?

Det er Müller–Scheld. Den tyske kulturattaché i Norge.

Det blir en veldig stor produksjon.

–Den største i Norges historie. –Men, fru Wigert...

De får et stort ansvar hvis De skal spille Else.

Vi hyrer ikke bare en skuespillerinne.

Den som får rollen, må også representere oss–

–og stå for samarbeidet mellom det norske folk og det tredje riket.

Hun må legemliggjøre den nasjonalsosialistiske bevegelse.

–Er De like begeistret for det? –Naturligvis.

Deler De vår ideologi og visjoner for fremtiden?

Naturligvis.

Jeg vil gjerne høre det fra fru Wigert selv.

Si meg, herr Müller–Scheld.

–Er De kristen? –Kristen? Ja.

–Tror De på Gud? –Hva har det med saken å gjøre?

Bevis at De tror på Gud.

–Det kan jeg ikke. –Nettopp.

Slik jeg ikke kan bevise hva jeg tror på.

Jeg er på Deres side. De må tro meg på mitt ord.

Skål for det.

–Heil Hitler. –Heil Hitler!

"De allierte klager over kystlinjen."

"De klager hele tiden."

"Kysten som Tyskland har erobret. Frankrike, Spania."

"De allierte klager hele tiden."

–Fru Wigert! –Rikskommissær Terboven.

–Har De vært her før? –Aldri.

Det var en viss eleganse.

–Nå er det mer kultivert. –Ja.

–God kveld. –God kveld.

–La oss sette oss, fru Wigert. –Kan jeg be Dem kalle meg Sonja?

–Det kan De. Sonja. –Josef.

–Vær så god. –Takk.

–Skål for Kielland. –Kielland.

Tror De at vi vil kunne komme godt overens?

Kanskje.

Kanskje ikke.

Er De sulten? Bli med.

Men de allierte jeg kjenner, klager hele tiden.

Hva skal vi gjøre med Frankrike og Spania?

Kan jeg også be om noe?

Denne kvelden skal ikke handle om politikk. Det er arbeidet mitt.

Nå har jeg fri.

Hva skal kvelden handle om da?

Jeg er alltid ærlig, og vi må være ærlige mot hverandre.

Jeg har ingenting imot ærlighet.

Hvorfor er De her?

Jeg er her fordi jeg ikke fikk mulighet til det sist.

Og jeg vil gjerne at "Else" skal bli noe av.

–Jeg vil gjerne spille rollen... –Vi begynner forfra.

Hvorfor er De virkelig her?

For å få Dem til å løslate min far.

Han er syk, og jeg vet ikke hvor lenge han vil overleve i fengsel.

Han er en gammel mann.

–Det er sent. –Ja.

Et værelse er gjort klar til Dem.

–Bare føl Dem som hjemme. –Takk.

Det er veldig fint.

Ja, det... Hvis De vil.

Jeg kan få ham til å stole på meg.

Terboven vet at det fins mange tyske sympatisører i Sverige.

Men han nevnte ingen detaljer.

Han trodde Sverige ville forsvare Norge. Hvorfor gjorde dere ikke det?

Det må du ikke spørre meg om.

Jeg har ikke hørt noe om en invasjon av Sverige, –

–men de tolerer neppe ubegrenset anti–tysk propaganda i avisene her.

Terboven er opprørt over hvordan tyskerne blir fremstilt.

Bra. Vi bør gi ham noe.

Fortell ham at Sverige mobiliserer.

–Gjør dere det? –Jeg koker sammen noe.

Falsk informasjon? Setter ikke det meg i fare?

–Får det min far ut av fengsel? –Det er en ordre, fru Wigert.

På gjensyn.

Hva vil du gjøre etter krigen?

–Dra hjem igjen? –Jeg vet ikke.

Du er diplomat. Tror du at du vil reise mye?

–Hva med deg? –Jeg spurte først.

Kanskje vi burde reise bort sammen.

–Sikkert. –Jeg mener det.

–Hvor da? –Til New York.

–New York? –Verdens beste by.

Byen som aldri sover.

Central Park, avenyene, jazzklubbene. Du ville elsket det.

Du kan fortsette å lage film der–

–og bli stjerne på Broadway.

(jazzmusikk)

(skudd og rop)

Faen! Nei!

Flott skudd.

Der er de.

Et eple.

Vi vet ikke hva Berlin mener.

Vi fremstår feige hvis vi bare venter på at Sverige skal mobiliserer.

Sverige mobiliserer ikke. Det er bare rykter.

Jeg er godt informert om situasjonen der.

–Sverige vil ikke gjøre noe. –Kanskje De har rett.

Min skatt, hva vet du om det?

En slektning i Värmland er blitt innkalt.

Hva sa jeg? De mobiliserer.

Ja, men de kaller det "organisere".

Men han fikk både hjelm og gevær.

–Sier du det? –Ja.

Da er det ikke bare rykter.

Sa han dette til deg selv? Når fikk han geværet?

Jeg kan bare fortelle hva han sa til meg.

–Jeg ville ikke starte noen krangel. –Det har du allerede gjort.

Hvem snakker vi om?

Spørsmålet er hvor lenge vi kan tillate det–

–når vi vet at det foregår for nesen på oss?

Hva vet en skuespillerinne om krig?

–Ingen betviler Dem. –Mine herrer, det er på tide å gå.

Sonja... Din bil venter utenfor.

(fottrinn)

–Jeg er... –Sonja, jeg mente det ikke slik.

Du må naturligvis gjerne ha dine egne meninger.

Unnskyld.

Tilgi meg.

Vil du bli?

Bra!

Stopp. Gå av.

Se her.

(hoier)

(brak)

Nei! Du blør. Skal jeg hente en lege?

Nei, ingen lege. Det er bare en skramme.

Å nei. Herregud.

–Det var dumt. –Ja.

(fottrinn)

T vil treffes oftere. Han ordner visum og vil se meg–

–så fort innspillingsdagene mine er over.

Innspillingen går tregt.

Jeg er ikke fornøyd med endringene tyskerne tvinger Sinding til.

Men jeg vil ikke forverre situasjonen hans.

T besøker studioet nå og da.

Vi kan ikke gå utenom Elses skjebne.

24. juli.

T har uttrykt uro over at Sverige ikke vil forsvare seg mot England.

Han sier dette diskuteres med Berlin.

Åtte tyske offiserer på besøk.

De skrøt av nye erobringer og sin overlegenhet.

T er overbevist om at krigen vil være over innen åtte måneder.

T er rasende over sabotasjen i Trondheim.

Han er redd motstanden sprer seg og har fordoblet politiets innsats.

Han mente noen stjal bestikk og sendte en husholderske til fronten.

Det er sånt han gjør når han er rasende.

31. juli. Jeg tror jeg kan kunne beholde min relasjon til T.

Jeg vil ta opp min fars situasjon..

Det er risikabelt, men jeg kan ikke vente–

–på grunn av hans dårlige helse, og for min egen skyld.

Jeg har blitt noe annet.

Jeg håper jeg finner tilbake til meg selv når dette er over.

Ikke noe nytt om Maria. Bill.

–Unnskyld, Josef. Har du tid? –Kom inn.

–Jeg vil gjerne snakke med deg. –Sitt ned.

Jeg har snakket med Fehlis og sikkerhetspolitiet.

De er enige med meg, men jeg vil gjerne høre din mening.

De fordømte sabotørene oppe i Trøndelag.

Jeg vil ikke gjøre dem til helter. Det blir de hvis jeg straffer dem.

Jeg forstår problemet.

I morgen blir det norske folk kjent med de påkrevde prinsipper.

–Hvilke prinsipper? –Henrettelser.

Når de spytter i vår utstrakte hånd, –

–har vi ikke annet valg enn å tvinge dem i kne.

Men er det ikke en fare for at det har motsatt virkning?

–At motstanden blir styrket? –Jo.

Det er nettopp poenget. Da blir de falne motstandshelter.

Det gagner meg ikke. Jeg må angripe problemets kjerne.

Det åndelige opphavet. De intellektuelle. Journalistene.

De kommunistiske urostifterne. Alle som puster på ilden.

Vi må statuere et eksempel med lederne.

Jeg vil gjøre følgende.

Jeg setter noen nøkkelpersoner ut av spill.

Men jeg vil la alle vite hva den egentlige grunnen er. Sabotasje.

–Du vil aldri bli tilgitt. –Jeg vet det.

Det må finnes en annen utvei.

Den saken gir meg hodepine.

Unnskyld. Hva hadde du på hjertet?

Ingenting.

Ingenting.

Sonja?

–Hva er det? –Det var bare en drøm.

Det går nok bra.

Vi...

Vi løslater faren din.

Vil du gjøre meg en liten tjeneste?

Ja.

Vil du spionere for meg i Sverige?

Min lille spion.

Vipsen?

De har tatt Gleditsch. Han er død.

Hva er det du sier for noe?

De har henrettet ham og ni andre i Trondheim.

Uskyldige folk. Helt uten videre.

(fottrinn)

Heinrich Fehlis. Befalhavende for sikkerhetstjenesten i Norge.

–Hvor er Josef? –Han har en krig å ta seg av.

Kle på Dem og bli med meg.

Det vil være meg en stor glede å arbeide sammen med Dem.

Bilen venter. Fem minutter.

Ikke alle er så heldige å ha innflytelse på rikskommissæren.

Vil De ikke hilse på ham?

Hvis De skynder Dem, rekker De det før toget går.

Gå ut, så jeg kan se på.

Jeg elsker lykkelige slutter.

Dra tilbake til Stockholm. Vår kontakt vil oppsøke Dem.

Han vil spørre om De vil gå tur med hunden Deres.

Han vil gi Dem opplysninger om oppgaven.

Mer trenger De ikke vite.

Kjære mor. Jeg håper far har kommet seg, –

–og at lungene hans er på bedringens vei.

Jeg savner dere sånn.

Jeg ønsker jeg kunne forklare mer, –

–men tro meg, det finnes en forklaring på alt.

Snakk med far om ikke å delta i motstandsbevegelsen.

Jeg vet hvordan han vil reagere, men nå er det ekstra følsomt.

Jeg beklager å virke kryptisk.

Men noe har oppstått som påvirker sikkerheten deres.

Krigen har gått inn i en ny fase.

Rikskommissær Josef Terbovens brutale regime–

–viste sitt sanne ansikt for to måneder siden.

Han innførte krigslover og beordret en massehenrettelse–

–der 72 menn ble drept.

Forfølgelsen av jøder er enda mer uttalt.

Norsk politi ble tvunget til å arrestere alle jødiske menn...

(telefon ringer)

–Hallo? –Fru Wigert?

Hvordan har din lille hund det? Er det på tide å lufte den?

–Ja, den kan trenge det. –Fremragende.

Vi kan møtes i Hagaparken.

Bra. Da ses vi der.

Pass på!

–Fru Wigert? –Baron von Gossler?

–Så hyggelig. –Hvor er Deres lille hund i dag?

Jeg ser positivt på samarbeidet vi skal ha.

Det er en stor ære for meg å spille spillet med den beste.

–Hva trenger De meg til? –Se det store bildet i de små ting.

De stedene De frekventerer, er fulle av små, nesten umerkelige ting–

–som kanskje ikke er så små når man tenker seg om.

Men må jeg ikke vite hvilke umerkelige ting jeg må se etter?

Hva mener De om en alliert invasjon? Her i Sverige.

En alliert invasjon? Det hadde vært et syn.

Hva tror De? De burde vite det hvis De er spion. Er De det?

Det var hyggelig å møtes, baron von Gossler.

Vi møter sikkert på hverandre igjen, men nå har jeg ting å gjøre.

Vi har grunn til å tro at en i våre egne rekker ikke er helt lojal.

Lekker informasjon vi ikke vil dele, til de allierte.

Infiltrerer våre rekker og finn lekkasjen.

Jeg skal gjøre mitt beste. Observere med de forbindelser jeg har.

Men det er ikke så mange.

Hvorfor ikke bruke Deres ungarske elsker?

Ikke vær redd. Jeg skal ikke fortelle rikskommissæren om ham.

Terboven har jo selv ikke helt rent mel i posen.

Men det vil ikke ende lykkelig om han får vite det.

Så ungareren blir mellom oss. På gjensyn, fru Wigert.

Kom da, Eva.

Jeg trenger en ekte lekkasje, ikke bare sladder.

Avlytter dere meg, forresten? Det gjør dere, ikke sant?

Da må dere slutte med det. Hvis de får mistanke om–

–at jeg samarbeider med dere, dreper de familien min.

Dette kan jeg lese i avisen. Jeg trenger et navn.

Ville du likt at jeg anga deg?

Jeg skal se hva jeg kan gjøre. Kanskje vi har noen som kan unnværes.

Kanskje kontakten med von Gossler kan føre oss til Maria.

–Familien må til Sverige. –Ikke nå. Vi må være forsiktige.

–Det kan vekke mistanke. –Det står menn utenfor døra mi.

Hjelp oss å få tak i Maria, så skal jeg få familien din i sikkerhet.

–Bra. –Andor Gellert.

Hvordan er hans forhold til tyskerne?

Han forlater Stockholm med jevne mellomrom. Hvor reiser han?

–Reiser? Hvor da? –Det er det vi vil vite.

Nei! Jeg kjenner ham.

Gjør du det? Hvor godt?

Kanskje han holder annet enn reisene sine hemmelig?

–Finn ut mer om ham. –Akrell.

Vi fant en av våre svaler druknet under en bro.

Hennes bror anga henne. Nære forhold er ingen garanti.

Hvordan har skuespillerinnen det, hun som kan takle all slags vær.

–Er det en du kjenner? –Bare en annen øyboer.

Han leier også hytte her ute.

Hva er det? Er forholdet vårt hemmelig?

Nei.

–Hva gjør du her ute? –Dette er mitt sanatorium.

Det holder meg ved mine fulle fem.

Jeg vil vise deg noe.

Du må ikke si dette til noen.

Deg og dette.

Sånn kunne jeg levd for evig.

Sonja?

Vil du gifte deg med meg?

Unnskyld. Jeg mente det ikke. Du behøver ikke svare.

Jeg må gå.

Patrik? Patrik?

–Kan vi snakke sammen? –Ikke nå.

–Jeg har et spørsmål. –Ikke nå.

Det der! Hva er det?

Herregud. Dette!

–Hva er dette? –Bare en oppgave. Naturbilder.

For hvem? For tyskerne?

Er du riktig klok? Tyskerne? Ærlig talt!

For helvete!

Det er bare noen bilder.

Hvem betaler deg?

Det vet jeg ikke.

Jeg har aldri møtt noen.

Det var noen dager etter Berns.

(det banker på)

Da kom det første brevet.

Jeg skulle få det dobbelte når bildene var levert.

Jeg tok bare bilder av kysten, skjærgården og noen havner.

Ta det med ro. Hvem leverte du dem til?

–I en søppeldunk i Hagaparken. –Har du sett noen?

Nei, jeg vet ikke hvem de er.

Jeg så kanskje én en gang, men det kan ha vært hvem som helst.

Skal du levere de der?

–Når da? –I ettermiddag. Klokken fire.

Hva skal du med dem?

Det er en veldig dårlig idé.

–Hva faen? Sonja! –Stol på meg.

–Når begynner det? –Du kommer for sent.

Maria skal hente denne klokken fire i Hagaparken.

Til gjengjeld for familien min. Da må du ha en strålende krig.

Vi har snakket om det. Jeg skal få familien din hit. Gi meg den.

Dette er ikke identiteten, men hvis det fører oss til Maria...

Da er din oppgave fullført. Jeg får familien din hit snarest.

Hva mer skal jeg si? At jeg lover det?

–Hvor fikk du tak i bildene? –Fra en venn.

De skal legges i en søppeldunk ved Gustav IIIs paviljong.

–Hvordan fikk du tak i bildene? –Bare sørg for å få tak i ham.

Klokken fem på Café Blom.

–Kom det ingen? –Ellers hadde jeg ikke hatt dem med.

Noen må ha sett meg.

–Patrik! –Sonja? Vent!

Sonja...

Patrik?

Patrik?

Herregud!

Patrik? Patrik?

Patrik?

Patrik!

Sonja. Vi kan ikke bli her. Jeg ringer.

Vi er helt sikre. Han heter Andor Gellert, ungarsk diplomat.

–Hun fant bildebeviser hos ham. –Hvor har dere bildene fra?

–De er fra den døde fotografen. –Hun fant de samme hos ham.

–Jeg trenger mer. –Major Petersén, med all respekt...

Jeg klarer meg fint uten din respekt.

Gjør jobben De får betalt for, og fang ham i live.

Jeg er så glad for å se deg. Jeg trodde jeg hadde ødelagt alt.

Jeg var bare ikke forberedt, og jeg ble overveldet.

–Men jeg er ikke skilt ennå. –Jeg vet det.

–Vi har det vel ikke travelt? –Jeg kan vente.

Så lenge jeg vet at du... At vi...

Da kan jeg vente for evig.

Jeg vil vise deg noe.

Jeg fant dem hos Patrik.

–Kanskje de kan gagne deg eller oss. –Du burde ikke ha disse.

De er mye verdt for tyskerne.

–Vet du hva slags bilder det er? –Ja.

Hvem jobber du for? Hvem er du?

Jeg vet at du er Maria. Det er i orden.

Han slapp unna, men vi skal nok ta ham.

Nå vet tyskerne at jeg har arbeidet med dere.

–Ta det rolig. –Det kan du si.

Hva skal jeg gjøre? Familien min og jeg er så godt som døde.

Vi skal ta ham, sier jeg.

Jeg må snakke med Akrell.

Jeg snakket med von Gossler. Jeg sa at jeg visste hvem som lekker.

Nei, det vet jeg ikke, men jeg sa det likevel.

Jeg sa at jeg bare ville avsløre det til deres Maria.

Ansikt til ansikt i morgen på Bellmansro klokken 12.

Send hele politistyrken hvis det er nødvendig.

(hund gjør)

(fottrinn)

–De hadde noe til oss? –Ikke her og ikke nå.

Hva er det som kan sies i morgen, som ikke kan sies nå?

Stedet er utmerket. Vi blir neppe avlyttet.

For De har vel ikke hatt kontakt med svensk sikkerhetstjeneste?

Naturligvis har de vært i kontakt med meg.

De har spurt meg om alt og alle. De er ikke idioter.

God natt.

Vi er ikke helt ferdige her, fru Wigert.

Hvor ble det egentlig av Deres unge, ungarske elsker?

Det vet jeg ikke.

Skyt meg. Da tar jeg det jeg vet, med meg i graven.

Dere kan vente dere et oppgjør med rikskommissær Josef Terboven.

Tidholm, bilen.

Fru Wigert!

Maria.

–Herr Finke? –Fru Wigert!

Kom.

En sann fornøyelse som alltid.

La meg gå rett på sak. Vi har hatt mistanke om–

–at den unge, flotte ungareren er lekkasjen.

Han har hatt nærmest ubegrenset adgang til vår ambassade.

Og nå har han gjemt seg i deres lille kjærlighetsrede.

Jeg foreslår at De viser vei.

Fru Wigert? Jeg ser ingen båt.

Det er ingen her.

Herr Finke! Se her.

Det er jo bildene våre.

–Han har kopiert dem alle sammen. –Fordømte forræder!

Kom igjen!

–Kanskje han har gjemt båten. –Hvor?

Der.

Vent.

Agent Bill identifiserte Maria som Albert Finke.

Den tyske turistsjefen.

Han og baron von Gossler hadde bedrevet omfattende spionasje.

De ble arrestert mens de prøvde å makulere bevisene.

Jeg holdt mitt løfte og fikk smuglet dem over grensen–

–til sommerhuset i Falkenberg.

Var Bills innsats avgjørende for krigens utfall?

Kanskje ikke.

Hennes omgang med tyskerne skadet karrieren hennes.

Det er ikke lett å bli kvitt mistanken.

Slett ikke når man jobber som dobbeltspion.

RETURNER TIL AVSENDER

Det meste tyder på at han har gått under jorden.

Ingen adresser eller spor etter slektninger. Ingenting.

Hvis han jobbet for amerikanerne, er han kanskje i England eller USA.

Jeg beklager.

"For tjeneste i kongens og nasjonens interesse"?

De har gjort en heltemodig innsats for vårt land og vår frihet.

Dessverre vil ingen få vite det i nærmeste fremtid.

Så ikke forvent klappsalver. Det fins ikke i vår bransje.

Akrell?

Hvis du får vite hvor han er, kan du gi ham dette?

Sonja...

Behold det.

Jeg gjør alt som står i min makt, for å finne ut hvor han er.

Takk.

Tekst: Jørn–Are Haugli Johansen Scandinavian Text Service