Original subtitles

Året er 2044.

Den globale befolkningsveksten har eksplodert.

Ressursene minsker.

Planeten holder på å dø.

Det er nå det gjelder.

Stopp der!

Opp med hendene!

- Kom ut med hendene i været! - Hva i...

- Nei, de er ikke her for deg. - De har ingen rett til å være her.

Hva tror dere at dere...

Kom her.

Kom ut med hendene i været!

Redd deg selv.

- Jeg skal hjelpe deg herfra. - Nei, bare stikk.

Vær så snill, før...

Før...

- Bli hos meg. - Opp med hendene!

- Hva i... - Bra.

Du er våken.

- Hvem faen er du? - Hva mener du?

- Hvor er jeg? - Husker du ikke?

Nei...

Ingenting?

Unnskyld, men jeg vet ikke hvem du er eller hvordan jeg kom hit.

Jeg er Alana. Hva er det siste du husker?

Jeg... Jeg var på sykehuset.

Det var for en uke siden.

- En uke? - Ja.

Vi startet i morges.

Magneter.

Hallo?

Det er ingen der ute.

Hallo?

Jeg sa jo det.

Hva er dette?

- Du husker vel at du ble dømt? - Dømt?

- Hva snakker du om? - Rettssaken.

Jeg forstår ingenting.

- Kontrollerer denne døren? - Du er ikke logisk.

Du kommer ikke ut herfra.

Velkommen Isaac Havelock

Det var noe nytt. Det gjorde den ikke for meg.

- Hva i... - Hallo, Isaac. Jeg heter Eva.

- Jeg er din nødassistent. - Er du en datamaskin?

- Ja. - Sa du "nød"?

Ja.

- Hvor er vi? - I din boligkapsel...

ca 240 km. over jordens overflate.

- I rommet? - Ja.

Jeg...

Det må være en misforståelse. De må ha tatt meg for en annen.

- Er du ikke Isaac Havelock? - Jo, men...

Du ble valgt ut som en del av Samsara-programmet med målet

å skape jordens første koloni i 2052.

Dere forlater jordens omløpsbane om 11 timer, så fort boligkapslene er dokket.

- Når dokker vi? - Vi har alt gjort det.

Ok, toppen...

- Så hvordan kan vi prate med noen? - Beklager, du kan ikke åpne...

- luftslusene før vi har dokket. - Men du sa at vi akkurat hadde det!

Vi er ikke lenger dokket.

- Hvorfor? - Unnskyld, mine system ble aktivert...

under nødseparasjonen. Derfor kan jeg ikke gi informasjon om hendelsen.

Nød? Hvilken annen krise fins enn at vi sitter fast her?!

En nødssituasjon oppsto på skipet. Jeg har ingen ytterligere informasjon.

- Så hvorfor husker jeg ikke noe av dette? - Lufttrykket i kapselen falt til 15 %.

Milde symptom av oksygenmangel er midlertidig tap av hukommelse, motorikk,

konsentrasjonssvikt, manglende dømmekraft...

Forstår du noe av dette?

Jeg våknet rett før deg.

Så, hvordan kan vi gå rundt uten... Du vet.

- At vi ikke flyter rundt. - Tyngdekraften styres...

ved hjelp av polariserte magneter i gulv og tak

og alle deltagere har fått magnetiske implantater.

- Som jeg sa, magneter. - Væsker kan derimot flyte rundt fritt.

- Men vakuumsystemet forårsaker negative... - Hvorfor akkurat meg?

Jeg vet ikke.

- Hva er det? - Se.

Herregud...

Hold opp med det der.

Er det... eller det andre skipet?

Jeg tror at det var det.

Pust.

Hvordan kan du være så rolig?

Vi lever fremdeles.

- Eva? - Ja, Isaac?

- Kan vi kommunisere med skipet? - Ja, Isaac. Hvem vil du snakke med?

Koble oss til...

- Broen? - Ja.

Skal bli.

Beklager, forbindelse kunne ikke opprettes. Vil du prøve med sykelugaren?

- Ja da. - Forbindelse kunne ikke opprettes.

- Vil du... - Prøv alt til noen svarer.

Ja da.

Beklager, ingen forbindelse kunne opprettes.

- Hva med bakken? - Hvem vil du ringe?

Bakkekontrollen.

Et øyeblikk. Jeg kobler nå.

- Hallo, det er Jane? - Takk gode Gud.

Hei, dette er Isaac Havelock. Det har oppstått en slags...

- Hvem vil du snakke med? - Er det ikke bakkekontrollen?

Nei, det er sentralbordet. Skal jeg koble deg til noen i kontrollteamet?

- Ja! - Et øyeblikk.

- Takk. - Unnskyld, jeg får ikke tak i noen.

Det er travelt der nede. Skal jeg be noen noen tilbake?

Hva? Nei, vi må prate med noen nå. Det handler om liv og død!

Unnskyld, sir, men det går ikke. Et øyeblikk.

- Jeg kobler deg til noen. - Hallo? Hvem snakker jeg med?

Sir, dette er Isaac Havelock. Vi har kommet bort fra morskipet.

Isaac. Det har vært en eksplosjon og vi vet ikke hva statusen er på Vega 3.

- Hold ut. Vi gjør alt vi kan. - Ok, men...

Vi ser dere ikke på monitoren nå. Hva ser dere utenfor vinduet?

Isaac?

Isaac, våkn opp.

Hva skjedde?

Enda en eksplosjon.

- Og kontrollen? - Borte.

Du har brukt én av dine ti samtaler denne måneden.

Innkommende og utgående samtaler regnes inn i summen.

Samtalene kan overvåkes av personale for overtredelser.

Ja da. Vi er heldige om vi overlever en uke.

Kollisjon oppdaget.

- Hva betyr det? - At noe akkurat traff skipet.

- Et trykkfall i skipet er oppdaget. - Ro deg ned.

Vi må fokusere. - Eva, vet du hvor lekkasjen er?

Ukjent.

Væske flyter rundt i mikrogravitasjon.

Atmosfæretrykket er nå 96 prosent og fallende.

- Der. - Hvordan løser vi dette Eva?

Mindre skader i skroget kan tettes ved hjelp av nødreparasjonssettet

som fins under hagen og blåselampen på veggen.

- Eva, hvor mye klarer den? - Objekt mindre enn 10 mm...

i en toppfart av 8 000 meter per sekund.

Det der ser større ut enn én cm.

- Er du ok? - Jeg er truffet.

- En andre lekkasje er oppdaget. - Den ser mye større ut.

Vi trenger i det minste ikke lete etter den.

Atmosfæretrykket er stabilisert.

- Hvordan føles det? - Det er ok, ikke for dypt.

Du var heldig.

Da vil jeg vite hva som er uheldig.

Innkommende samtale fra kontrollen.

- Skill, Havelock, er dere der? - Hallo.

- Fremdeles her. - Vi mistet dere et øyeblikk.

Jeg har dårlige nyheter. Skipet er borte.

Det kan finnes andre overlevende, men vi vet ikke hvordan mange akkurat nå.

- Borte? - Vet dere hva som skjedde?

Nei, vi må ha sovet.

Vi vet ikke. Hvordan får dere oss herfra?

Vi jobber med det. Slapp av. Vi skal få dere derfra.

- Hvem bekymrer seg? - Du.

- Hallo? - Kapselen deres faller ut av omløpsbanen.

Uten en justering kommer dere tilbake inn i jordens atmosfære.

- Det lyder vel bra? - Nei, det er det ikke.

Vi vet ikke om kapselen klarer å ta seg tilbake på grunn av skadene.

- Er dere der? - Hva vil du at vi gjør?

Avvent instruksjoner. Vi jobber med det.

- Du sa det. - Prøv å spare luft i mens.

Ikke pust for dypt eller raskt. Prøv ikke å få panikk.

- Samtale feilet. - Hvorfor skulle vi få panikk?

Du har brukt to av dine ti samtaler denne måneden.

Både innkommende og utgående samtaler regnes inn i summen.

Samtalene kan overvåkes av personale for overtredelser.

Eva, gjør meg en tjeneste og ikke si det igjen.

Ok, Isaac.

Hvorfor forteller du ikke?

Unnskyld?

Du er så rolig.

Hvorfor får jeg en følelse av at du vet noe jeg ikke vet?

Jeg vet ikke. Det virker mer som ditt enn mitt problem.

Morsomt.

Så hva gjorde du?

Noen gjorde noe mot meg, så jeg gjorde noe mot ham.

- Innkommende samtale. - Hallo, hvem snakker jeg med?

- Dette er Isaac Havelock. - Hei, Isaac. Dette er KNL News.

- Er dere ok? Vi hørte om en eksplosjon. - Ja, det er ingen fare.

- Hvordan kom du fram? - Vi har våre kilder.

Så godt å høre, Isaac. Jeg er Lucy James, journalist på KNL.

- Vil du snakke med oss i direktesending? - Ikke egentlig.

- Toppen, Isaac. Jeg setter deg over. - Men, jeg...

Isaac? Dette er Ken Bradley på KNL News.

Du er i direktesending.

- Hei, Ken. - Godt å høre stemmen din.

Du er den første vi har hørt fra der oppe. Kan du si hva som skjedde?

Isaac?

Hallo, Isaac?

- Ja, jeg er her. - Godt. Nå er du tilbake.

Du skulle fortelle hva som hendte.

Jeg sov.

Og så våknet jeg og noe hadde truffet skipet.

- Og så var det en stor eksplosjon. - Det høres alvorlig ut.

- Vet du noe om resten av mannskapet? - Jeg har dessverre ingen anelse.

Det må være vanskelig. Våre tanker er hos dere akkurat nå.

Dere er så modige. Hvordan håndterer dere det mentale presset under romferden?

- Jeg kan ikke svare på det nå. - Jeg forstår.

Og hvordan skal dere løse problemet nå?

Du vet like mye som jeg. Kontrollen prøver å finne årsaken...

- og vi håper å høre fra dem snart. - Da forlater vi det der, takk.

- Vi høres snart igjen og lykke til. - Samtalen avsluttet.

Det var en stor feil.

Jeg husker alt.

Gjør du?

Jeg mente ikke å gjøre det.

Gjøre hva?

Jeg skjøt en mann.

Det var ikke meningen å drepe ham, men han døde.

Den har jeg hørt før.

Hva mener du?

Du vil ikke ta ansvar for handlingene dine.

Du er redd for hvordan andre skal se på deg.

Det var virkelig ikke meningen.

Gjør det deg til en dårlig person?

Tro meg, jeg vet det.

Jeg... Hva?

Hvorfor tror du at jeg er her?

Vi er bare kriminelle i deres øyne.

De skiller oftest på menn og kvinner, så hvorfor er vi her sammen?

Er det ikke opplagt?

Vel... Det skjer ikke.

Syns du ikke at jeg er attraktiv?

Jo, jeg syns at du er veldig attraktiv.

Men jeg er alt sammen med noen.

Jaså?

Se deg rundt, Isaac.

Du ombestemmer deg kanskje.

Slapp av. Jeg tøyser bare med deg.

Skal du fortelle hva du gjorde?

Kanskje senere.

Så, Chris... Hva er den siste utviklingen?

Ikke mye akkurat nå.

Alt vi har er en offisiell uttalelse om at det har vært en hendelse.

Og at de jobber med det og mannskapets tilstand.

Vel... Vi holder oss oppdatert. Hvis du hadde sagt for ti år siden

at vi skulle sende fanger ut i rommet ville jeg sagt at du var gal.

Hva syns du om det? Var det en dårlig ide?

Dette er aldri sagt. Hvordan vi behandler fangene våre reflekterer samfunnet vårt.

Og fengslene våre er fulle. Forholdene er forferdelige...

og i det store hele, så har den globale befolkningsøkningen eksplodert.

Klimaet er katastrofalt og jorden er i opprørstilstand.

Vi må kolonialisere andre planeter for å overleve,

så ut fra dette, syns du ikke at det skaper en mening i fangenes liv

som ellers hadde vært i en trang celle? Det er en viktig og edel hensikt.

- Derfor er programmet veldig viktig. - Men de valgte det ikke selv.

Og det er utrolig risikabelt med tanke på hva som har skjedd.

Hvis håndteringen av våre fanger reflekterer vår medmenneskelighet...

- Er ikke det en negativ refleksjon? - Det fins masse folk...

som ville gjort alt for å få dra ut i rommet. En mulighet verd å dø for.

Du overbeviste meg nesten der.

Men la oss stille følgende spørsmål. Hvorfor ble gjort det i smug...

og hvorfor samtykke ikke gitt og hvorfor hører vi om ulykken først nå?

Justisdepartementet fortalte i morges at de spesifikt valgte fanger

som var sitat: "psykologisk passende" for oppdraget.

Og rettssystemet var den ideelle måten å vurdere mange søkende

med de rette forutsetninger. Jeg antar at det betyr at de ikke har bånd.

Ålreit, jeg hører deg.

Og nå til en nyhetsoppdatering. Milliardæren og oppfinneren Robert Themis

og hans firma Hyperion tilbyr hjelp til å redde det strandede mannskapet.

Herr Themis, i innlegget ditt sa du at firmaet ditt vil hjelpe og er klare.

- Hva mente du eksakt med det? - Vi har utviklet redningskapsler...

for denne situasjonen for NASA og vi har en ubemannet kapsel klar.

Vi kan dra opp dit med en flyger og ta dem trygt hjem til jorden igjen.

Og dere har nok for alle overlevende?

Den rommer to, men vi kan bare dokke en farkost per reise

så vi må gjøre det i omganger, som kan ta mange dager eller mange på en gang.

- Hvor mange har du eksakt? - Vi har flere stykker.

Noen påstår at dette er ytterligere et PR-triks, herr Themis.

- Stemmer det? - Nei. Takk.

Jeg er lei for det, men du har brukt dine 30 minutter tv-tid i dag.

For mye tv er dårlig for helsen.

Hvem bryr seg om nyhetene? Penger, død, miljøet, bla, bla, bla.

Innkommende samtale.

- Skill, Havelock, det er kontrollen. - Endelig.

Havelock, hva var det?

- Unnskyld? - Jeg sa jo det.

Hvorfor pratet du med media? Det var riktig dumt.

Spøker du?

Vi holder på å dø i en kasse og du lekser opp meg for å snakke med media?

Vi prøver å finne ut hva som har hendt. Dette er en pågående situasjon og...

Hvem er dere egentlig?! Handler det bare om mediabildet? Bryr dere dere om oss?!

Hører du engang på meg?!

For et temperament.

Isaac, jeg beklager. Det er krise og stressnivået er høyt.

La oss begynne på nytt. Vi må kontrollere hva folk får vite

for å beskytte besetningsmedlemmenes familier.

- Ok, jeg skjønner. - Takk, Isaac.

- Så hva gjør vi nå? - Grunnen til at jeg ringte...

er at det viktig at vi får dere inn i omløpsbanen igjen.

Ikke bare for deres skyld, men for folk på bakken.

Kapselen går trolig ikke i stykker i atmosfæren.

Den er konstruert for å klare det i en nødssituasjon og har fallskjermer.

Men vi vet ikke til statusen på deres varmeskjold etter eksplosjonen

og uansett må vi kontrollere vinkelen ved gjeninntrengningen.

- Ok, så hva skal vi gjøre? - Hør nøye etter.

Vi skal forklare hvordan man manuelt får kapselen tilbake i omløpsbane.

- Vi lytter. - Bra, ser dere kontrollpanelet?

- Ja. - Bra. Gå fram og start det.

Finn "system".

- Japp. - "Avansert".

- Ja. - "Drivkraftkontroll".

- "Manuell oversrtyring". - Ok.

Du må slå inn følgende kode: V-C-Y-D-1-9.

- Ok, klart. - Nå åpner du "Drivkraftvektorkurs"...

og taster inn følgende kommando. På høyde, tast inn "negativ 11".

På sekunder, "4". På kraft, tast inn "80 %".

- Fikset. - Ok, avvent start om 10 sekunder.

10, 9, 8, 7, 6, 5...

4, 3, 2, 1...

Innkommende samtale.

- Havelock, Skill. - Ja?

Jeg ser at tenningen gikk bra. Pent jobbet. Beklager at vi mistet dere litt

men dere gjorde en fantastisk jobb og dere er på et bra sted nå.

- Takk. - Hvordan går det?

- Hallo, hører dere? - Ja, vi hører deg.

- Vi vet bare ikke hva vi skal si. - Jeg skjønner, det må være tøft.

Slapp av. Vi gjør det vi kan. Vi har full aktivitet her nettopp nå.

Vi har folk fra nattskiftet, så vi er dobbelt så mange som vanlig.

Til og med folk fra NASA og militæret. De smarteste hjernene i verden.

Eksakt hva er problemet? Kan vi ikke bare bruke fallskjermene

så henter dere oss i havet?

Akkurat nå kan vi ikke risikere noefør vi vet alt.

Jeg er verken tekniker eller ingeniør, men lege. Helsen deres er min prioritet.

- Så du er lege? Spesialisert på hva? - Psykologi faktisk.

Men jeg har en allmenn legeutdannelse rettet inn mot romferder.

La oss bytte tema. Har noen av dere en partner der hjemme? En kjæreste?

- Nei. - Ikke nå lenger.

- Barn? - Nei.

- Nære venner? - Ikke egentlig.

- Nei. - Familie?

- Hva er dette? Er det en vurdering? - Har du kjæreste/kjæreste/familie?

Vel... Ikke egentlig. Nei.

- Men du har familie. - Ja.

- Leser du dette fra et papir? - Unnskyld.

- Jeg vil be dere om en tjeneste. - Hva?

Kan dere fortelle noe mer om det som skjedde der oppe?

Nei, vi har alt svart på det. Vi vil vite hva dere gjør for å få oss herfra.

Det kan hjelpe oss. Ikke bare å svare på samme spørsmål.

Jeg vet det. vi jobber med det. Det gjør hele kontrollrommet

men dette kan lette ting. Hva skjedde der oppe? Dere må vite noe.

Vi ble begge nedsovet.

- Hva? - Hvem våknet først?

- Isaac. - Nei, du våknet først.

Og hvorfor sier du at vi var nedsovet? Jeg trodde det var oksygenmangel.

Alle blir nedsovet ved start til man har nådd morskipet.

Det holder stressnivåene nede.

- Hallo? - Kapselen passerer straks bak jorden.

- Toppen. - Energinivåene er lave.

De lades av solpanelene, men dere er i jordskyggen i 45 minutter.

- Som betyr? - At vi kan miste kontakten en stund.

Sov litt.

- Vi snakkes. - Samtalen avsluttet.

Hvorfor løy du for dem?

Det gjorde jeg ikke. Du våknet først.

Men det stemmer ikke.

Jo, det gjør det.

Advarsel, energinivået er 7 % og fallende.

- Hva skjer om vi mister kraft? - Lys, varme, stemmeassistanse...

kommunikasjon og drivkraft er utilgjengelig.

Tyngdekraft og livsoppholdssystem slår over til reservekraft.

- Er det noe vi kan gjøre? - Nei.

Da går jeg og legger meg.

- Eva, slokk lyset. - Skal bli, Isaac.

Innkommende samtale fra kontrollen.

Skill, Havelock, hører dere oss?

Hallo? Vi avventer svar.

Alana? Isaac? Hører dere oss?

Folkens? Er dere der?

Folkens.

Kapsel 471, vær så snill, vekk passasjerene.

- Isaac? - Alana?

Kontrollen kaller.

Hører dere oss?

Japp.

- Vi er visst fremdeles her. - Vi trodde vi hadde mistet dere.

- Det er så kaldt. - Det kan være en kraftfeil om bord...

for batteriene burde ha klart seg i mørket.

De burde lades i sollyset, men en ny kommer om 40 minutter

så vi burde vente at det hender igjen.

Jeg vil bare dra hjem.

- Har dere en plan for å få oss hjemennå? - Vi jobber med det, Isaac.

Kom an, det har gått flere timer. Dere må ha en plan nå.

Vi er nær, Isaac. Bare noen detaljer igjen. Jeg kommer tilbake snart.

Samtalen avsluttet.

Alana?

- Hva? - Er du våken?

Jeg sov aldri.

- Innkommende samtale. - Isaac, det er KLN News igjen.

- Beklager, jeg får ikke snakke med dere. - Så klart.

- Og hvorfor ikke, Isaac? - Kontrollen har instruert meg...

for å beskytte familiene til mannskapet om bord.

- Du var i hæren, ikke sant, Isaac? - Jeg... vil ikke prate om det.

Det hadde ikke jeg heller gjort om jeg hadde vært deg, men vi vet det nå.

Vil du fortelle lytterne våre hva du gjorde før du dro av sted?

- Ikke egentlig. Verner om privatlivet. - Nei, dessverre.

Det er finansiert av skattebetalerne. Nekter for du at du drepte en mann...

- etter at du forlot hæren? - Hvem har sagt det?

Svar på spørsmålet, herr Havelock. Drepte du eller drepte du ikke en mann?

- Jeg skjøt en person, ja, men... - Bra. Nå kommer vi et sted.

Hvordan skal vi kunne stole på deg når du har begått en så alvorlig forbrytelse?

Du er ikke her oppe, så du trenger ikke uroe deg.

Du kan fleipe, herr Havelock, men det gjør deg ikke mer populær.

Du drepte en mann og virker ikke særlig angerfull.

Folk vil vite hvorfor. Hvorfor skal du reddes?

Det ekte spørsmålet er om det er rett å sende folk til rommet mot deres vilje.

Vi avskaffet dødsstraffen for flere år siden.

Nei, det er det ikke. Spørsmålet er, med tanke på at dere

er de eneste overleverne vi vet, og du hadde et motiv og har drept før...

Hadde du noe med eksplosjonen som drepte alle disse folkene å gjøre?

Hvordan våger du? Vi er fanget her med mager sjanse til å komme levende herfra

og du sitter og sprer rykter om at jeg skal ha drept alle disse folkene!

Hva er du for en syk person?

Beklager, men det er vår mening. Lykke til, uansett.

På tide å svare på spørsmål fra lytterne. - Kevin?

Samtalen avsluttet.

Hva ventet du?

- Jeg ser det faktisk for meg. - Hva?!

At du dreper noen.

Jeg er ikke som du.

Så klart du er. Vi er like du og jeg. Hva tror du at du gjør her?

Hold kjeft!

Skal du tvinge meg?

- Så du er tidligere soldat? - Ikke snakk med meg.

Jeg er interessert.

Jaså?

Så hva skjedde?

Clara var spillavhengig.

Er Clara jenta di?

Hun lånte penger av en fyr jeg pleide å jobbe med.

En tidligere soldat.

Ingen man vil kødde med, han hadde et rykte.

Han truet henne, så jeg sendte henne av sted til ting roet seg.

Og jeg gikk med på å arbeide for ham for å betale gjelden.

Det passet ham å la meg banke opp ulike spillere.

Jeg visste at han aldri ville slippe oss, så en dag sa jeg at jeg var ferdig.

"Dra til helvete."

Og det ble rolig en stund...

men ikke særlig lenge.

Du vet hvorfor jeg er her. Og du vet hva du må gjøre.

Jeg kan ikke. Jeg betaler ham. Jeg har lovet å betale ham.

Det er for sent nå.

Ta det opp.

Vi vet hvor du gjemmer henne. Så du går nå eller så dør hun.

Vær der klokken tre.

Har du dem?

Du skjelver.

Har du pengene?

Ja, det har jeg.

- Har du? - Nei.

Jeg kan ikke la deg gå.

Du gjør det for ham.

Ikke for ham.

- De sender deg bort for dette. - Det er bare et kjøttsår.

Jeg har sett mange. Legg press på det. Du klarer deg.

Fangen reiser seg.

Isaac Havelock.

Du er funnet skyldig i overlagt drap på Richard Adams

14. april 2044, en overtredelse av loven.

Som formildende omstendigheter har du oppgitt

at du ble tvunget til dette ranet av en tredjepart.

Under ranet fulgte herr Adams ikke en instruksjon og ble truende mot deg.

Du skjøt ham deretter i selvforsvar. Står du fast ved denne påstanden?

- Ja, men jeg drepte ham ikke. - Nåvel.

Denne retten anerkjenner at det ikke var en overlagt forbrytelse.

Og at du har vist anger, men godtar ikke selvforsvar,

siden ingen våpen ble funnet ved herr Adams lik.

Men det var der. Noen må ha flyttet det.

Ti, herr Havelock.

Retten tar hensyn til din fine militære karriere og har overveid

de formildende faktorene. Retten tilbyr deg derfor en ny sjanse

og du dømmes deretter.

Isaac Havelock, du tas fra denne rettssalen og sendes til koloniene.

- Der skal du sone straffen din. - Vær så snill...

Ti!

Før bort fangen.

Vil du ha sympati?

Nei.

Godt.

En personlig samtale?

Ja, hvis det er ok.

Hei, det er Clara, legg igjen en beskjed.

Faen også.

Hei Clara, det er Isaac.

Jeg er lei for at vi ikke har pratet.

Du tror sikkert at jeg bare dro.

Men jeg lover at det ikke var sånn.

De truet med å skade deg og jeg ville ikke at noe fælt skulle skje deg.

Jeg ble anholdt og ble dømt til kolonien.

Noe dårlig inntraff.

- Jeg vil bare vite at du har det bra. - Isaac, jeg er her. Alt er bra med meg.

Hei. Så godt å høre stemmen din.

Jeg har sett alt på nyhetene. De sa at du meldte deg frivillig.

Det er ikke sant. Lurer ingen på hvordan 70 frivillige ønsker å ta en enveisreise?

- Gjorde de ikke? - Nei.

Drepte du den mannen?

Jeg skjøt ham for en forbannet dokumentmappe.

Men jeg mente ikke å drepe ham.

Jeg ønsker at du ikke hadde gjort det.

Jeg også.

Men jeg ville gjort det igjen om jeg var nødt.

Hva var i dokumentmappen?

- Spiller det noen rolle? - Nei, det gjør det ikke.

En god ting om jeg ikke kommer tilbake er at ingen trenger å gjøre det igjen.

- Det er ikke morsomt. - Det var penger, om det betyr noe.

Å... For å betale gjelden?

Lurte du aldri?

Jeg...

Jeg forsto at det hadde med deg å gjøre.

Jeg bare...

Jeg føler meg så skyldig. Si hva jeg kan gjøre, så ringer jeg noen eller...

- Jeg vet ikke... - Ikke gjør det.

- Jeg er der jeg skal være. - Vær så snill, Isaac.

Hold ut mens de løser det.

Hør på meg.

- Jeg er så glad jeg traff deg. - I like måte.

- Så vi høres igjen snart? - Ja visst.

Jeg elsker deg.

Ha det.

Søtt.

Så det var jenta di?

Du vet en hel del om meg...

men jeg vet ingenting om deg.

- Hva mener du? - Du har løyet hele tiden, ikke sant?

Har du fortalt noe som er sant? Ble du engang overfalt?

- Ja. - Skulle de ha sendt deg hit...

for selvforsvar?

Ikke egentlig.

Hva da?

Hvorfor er du her egentlig?

- Vil du virkelig vite det? - Ja.

Jeg er misbruker.

Hvor havner misbrukere?

Hvor tror du at du er på vei?

- Ikke drep meg. - Stikk av.

Beklager, kamerat.

Kom an da.

Det var for at du lurte meg.

Jævla skitt.

Så du drepte fire personer fordi du ikke likte deres dop?

- Du drepte noen for en dokumentmappe. - Jeg drepte ham ikke.

Samme det. Han døde.

Du er en soldat, så du vet hvordan det føles.

Å drepe er mitt stoff. Ingen vil savne dem, de var narkomane.

Sier du at du likte det?

- Gjorde ikke du det? - Nei.

Det er den beste narkotikaen. Det vet du at det er.

Det er den mest avhengighetsskapende.

Du vil ikke innrømme det, for du er redd for meg.

Jeg er ikke redd for deg.

Så klart at du er.

Du kan fortsette å lyve for deg selv om du vil...

men jeg vet at du fikk en kick av å drepe de folkene.

Du er bare redd du skulle bli som jeg om du innrømte det for deg selv.

Sannheten er at du alt er som jeg. Vi har begge drept... og vi likte det.

Vi er like, du og jeg.

Om du sier det, så.

- Innkommende samtale fra kontrollen. - Skill, Havelock, er dere der?

- Hvor skulle vi ellers være? - Vi er nesten klare for dere hjemferd.

Det er bare ett problem.

Vi vet at en av dere gikk om bord på skipet før eksplosjonen.

- Slipp meg! - Hva holder du på med?

Vær så snill... Hold opp! La meg være i fred!

- Hold dere unna hverandre. - Jeg er ikke i nærheten av henne.

Han gjorde det! Han sprengte skipet og nå prøver han drepe meg...

- for å tie meg. - Hun lyver, ikke hør på henne.

- Det er sant. - Alana, er du ok?

- Vær så snill! - Ett ord til og jeg sverger...

Vær så snill! Hvorfor satte dere meg i samme celle som dette monsteret?

- Du er monsteret. - Isaac, hvis noe skjer henne...

avbryter vi redningsforsøket. Er det forstått?

- Ja. - Samtalen avsluttet.

- Hva gjorde du? Du ga meg skylden. - Det var ikke vanskelig.

Hvorfor?

Du er billetten min herfra. Det er derfor du fremdeles lever.

- Du sprengte skipet. - Var det ikke vakkert?

- Du drepte alle de folkene. - Jeg måtte.

- Du har drept oss. - Vi er ikke døde ennå.

Hvis det tror at en av oss er ansvarlige, redder de oss aldri.

- Så klart de gjør. - Hvorfor skulle de det?

For å hjelpe den hjelpeløse kvinnen.

Forstår du ikke? Jeg har reddet deg fra et liv i slaveri i kolonien.

Og samtidig ødelagt menneskehetens framtid!

Menneskehetens framtid? Menneskeheten er alt død

hvis de tror at de skal redde den ved å sende opp oss hit.

Ikke si at du tror på den dritten.

Hvem ringer du?

Jeg er Isaac Havelocks cellekamerat. Vil du vite hva han gjorde?

La være.

Du er live på KLM Radio. Hva heter du?

- Jeg heter Alana Skill. - Og hva vil du fortelle oss?

Cellekameraten min Isaac tilsto at det var han som sprengte skipet.

- Hun ljuger! - Er det Isaac vi hører i bakgrunnen?

Han vil verden skal vite hva han gjorde. Han vil oppløse programmet.

Snakker du fritt, Alana?

Alana?

Vær så snill, hjelp meg.

Det var ikke snilt.

Så svak.

Men det er ok.

Hvordan gjorde du det?

Brann oppdaget i oksygenkapselen.

Eva... Gjør noe.

Brannslokkende CO2 tømt.

Karbondioksidnivåene er farlig høye. Oksygennivået har falt til 17 %.

- Jeg føler meg ikke så bra. - Det kan komme av oksygenmangel.

Så det er slik vi dør?

Kapsel 471. Hører dere oss?

Kapsel 471. Dette er redningskapselen Orion. Hører dere

- Jeg hører dere, det er Isaac Havelock. - Godt å høre stemmen din, Isaac.

Vi er nesten framme, knapt 110 km. unna. Vi er snart der, kamerat.

- Jeg elsker dere! - Vi trenger hjelp med dokkingen...

så vær klar med kontrollsystemet.

Ingen problemer, bare si hva jeg skal gjøre.

Stand by, vi er 60 km. unna og nærmer oss.

30 km.

Jeg ser dem.

Ja, jeg kan ikke fatte at det virkelig hender.

Vi starter motorene for å bremse opp. Stand by.

Ok, avfyring vellykket.

Slå på knappen på kontrollsystemet.

- Autodokking aktivert. - Toppen, vi ser fyret.

Skipet leder oss inn.

10 sekunder. 9, 8, 7, 6, 5, 4...

3, 2, 1...

- Dokking gjennomført. - Låser du opp for oss, Isaac?

Ok, jeg fikser det.

Isaac, du må låse opp døren.

- Eva, lås opp dørene. - Beklager, det går ikke...

- hvis vi ikke er dokket. - Men det er vi.

Nei, Isaac. Det er vi ikke.

Skitt!

Nei, nei, nei...

Hva er det, Isaac? Er alt i orden?

De forlot meg her.

Hvem da?

Det var ikke virkelig.

Advarsel, oksygennivå 3 %.

- Vær så snill. - Isaac, skal jeg ringe kontrollen?

- Clara... - Isaac, skal jeg ringe kontrollen?

Clara... Jeg kan ikke puste.

Advarsel, oksygennivå 2 %.

- Gjenskap trykk. - Advarsel! Automatisk trykkøkning...

er slått av på grunn av brann. Vil du overstyre?

- Overstyr! - Ok, bekreftet. Øker trykket.

Skill, hører du oss?

Er du der, Havelock?

Hva har du gjort mot Alana?

Jeg tror hun er død.

Jeg ødela ikke skipet.

- Vi vet det. - Hva mener du?

Vi sjekket kameraet i kapselen deres. Det var Alana som gikk inn i skipet.

Dokking fullført.

Eva, tenn lyset.

Hvor lang tid tar det for dem å våkne?

Omtrent 30 sekunder.

Vår første kunde.

- Hallo, frøken Skill. - Opp og hoppe, Skill.

Opp med deg.

- Jeg trodde jeg skulle få en sjanse til. - Sa de det?

Nei, du er her for å jobbe og gjøre det vi ber deg om.

Og du skal bli vår lille tispe.

Kom an. Opp med dere.

Opp med dere.

Opp!

Kom an!

Opp med dere!

Brann oppdaget. Nødseparasjon innledet.

Godt. Du er våken.

Jeg fatter ikke at hun drepte alle de folkene.

Hør her, Havelock. Oksygennivået er lavt på grunn av trykkøkningen.

Trolig et resultat av brannen.

Dessverre virker det også som om det elektriske på skipet er blitt skadet.

Jeg vet alt alt det, så hva er det du sier?

- Jeg er virkelig lei for det. - Hvorfor?

Vi har sett på alle alternativ. Alle uforutsette hendelser,

men det fins ingen skip i nærheten. Verken NASA, militæret...

- eller våre egne som kan nå deg. - Vær så snill...

Og oksygenet ditt tar slutt før vi rekker å redde deg.

Jeg er virkelig lei for det, Isaac.

- Og å vende tilbake? - Kapselen klarer det trolig ikke.

Jeg er lei for det, Isaac. Vi har gjort alt vi kan her nede.

Det har dere sikkert.

Skal vi slutte å later som? Dere redder oss aldri, for Alana sprengte alt.

Nei.

Fins det en masse andre i kapsler som flyter omkring?

49. Og nei, de er ikke uskyldige. De er kriminelle.

Jeg er ingen morder.

Jeg er her fordi dere tok folk fra et system under påskuddet...

at de hadde gjort noe galt.

Hvis dere har fylt opp alt med seriemordere...

Men da hadde dere ikke hatt noen som kunne utføre arbeidet.

Så jeg gjetter på at dere gjorde en feil med Alana.

Det må finnes hundrevis av offer for eksperimentet deres.

Fortell. Planlegger dere å redde noen av dem?

- Vi gjør det vi kan. - Så det er altså et nei.

- Farvel, Isaac. - Samtalen avsluttet.

Ha et godt liv.

- Isaac? - Hva, Eva?

Du har brukt ni av dine ti samtaler denne måneden.

Innkommende og utgående samtale regnes inn i summen.

Samtalene kan overvåkes av personale for overtredelser.

- Eva? Tror du vi klarer gjeninntredning? - Sjansen for overlevelse er 22 %.

- Ville du ha tatt sjansen? - Nei.

Hvor lenge overlever jeg om jeg blir her?

Vannet tar slutt om fire dager. Maten tar slutt om én dag.

Oksygentilførselen om ni timer. Drivstoffet om 17 timer.

Karbondioksidnivåene blir giftige om 18 timer.

- Så jeg har en dag igjen? - Ja.

- Eva, kast en mynt. - Mynt.

Så om jeg sjanser, blir jeg.

- Eva, ring Clara. - Ja visst, Isaac. Jeg ringer.

Isaac? Er du ok?

Bedre om jeg får høre stemmen din.

Statsministeren sa akkurat at alle som kommer tilbake benådes.

- Fordi han tror ikke noen gjør det. - Ikke vær så negativ.

Hør etter. Det fins ingen enkel måte å si dette på.

Jeg har dårlige nyheter.

De kommer ikke til å hente meg.

Og oksygen mitt tar slutt om en dag.

Så...

Så jeg tror at dette er farvel.

Er du der?

Ja.

Jeg er lei for alt sammen. For alt jeg har gjort.

- At jeg ikke kan komme tilbake til deg. - Ikke be om unnskyldning.

Det er ikke din feil.

- Ikke gi opp. - Clara, de sa...

Ikke hør på dem. Fins det en sjanse?

- En veldig liten en. - Så ta den.

Hører du? Vær så snill, Isaac.

- Folk satser på deg... - Clara, hør på meg.

Om du klarer deg tilbake eller ikke.

- Hør på meg, Clara. - Oddsene er ensidige...

men det betyr at avkastningen blir høy.

Det var slik vi havnet i denne røren. Det er derfor jeg er her.

Jeg har alt gjort det.

Vær så snill, si at du ikke satset på at jeg kommer tilbake.

Jeg forteller når du er tilbake.

Ikke vær sint på meg. Bare... lov meg det.

- Du må forsøke.-Det skal jeg.

Jeg elsker deg.

Og jeg deg.

Samtalen avsluttet.

Ønsk meg lykke til.

Den kvinnen blir min død.

- Ikke den kvinnen. - Så du er ikke død?

Ikke ennå. 22 %... Jeg liker ikke oddsene.

Vi skal hjem. Vi må prøve.

Ikke gjør det.

Samarbeid med meg. Jeg vil drepe de som tok oss hit.

Jeg vil bare treffe familien min.

Da må du drepe meg. Og da er du like ille som jeg.

De ser deg på overvåkingskameraet.

De finner på hva som helst for ikke å benåde deg.

Jeg vil slippe å drepe deg.

Ikke kjemp imot.

Tid til atmosfære:

Nå skjer det.

Norske tekster: Per Olav Wiborg-Maurstad www.ordiovision.com