Original subtitles

Det har gått 7 måneder siden krigen brøt ut.

Fiendens blokade strekker seg nå fra sørlige Japan til nordre Australia.

På randen av utslettelse innleder de allierte et desperat forsøk-

-på å ødelegge en av fiendens nøkkelinstallasjoner.

Sørlige California 7 måneder tidligere

-Kyllingen er nesten klar. -Mamma?

-Jeg begynner å lage salaten. -Det hadde vært toppen, Margaret.

Jeg henter bare noen ting. -Vi spiser når pappa er hjemme.

-Har vi nok øl? -Han vil nok ikke ha øl.

-Han trenger whisky. -Ikke skjenk Christopher full, David.

Hvorfor ikke? Han har landlov. Han får gjøre hva han vil.

-Håper at han vil være med familien. -John da? Kommer han i kveld?

John? Skulle han planlegge noe? Den var ny.

-Du kanskje burde ringe ham. -Jeg har alt prøvd tre ganger.

Han svarer aldri.

Jeg prøver igjen.

-Virkelig? -God kamp, kompis.

-Takk, mann. -Men du tar det litt for seriøst.

Det er bare gatefotball.

-Det er fordi vi er best, mann. -Dere har vrangforestillinger.

Ja, gatefotball er vår greie til forskjell fra folk som disser en sånn.

Han er bare sjalu. Glem det.

-Da antar jeg at dere spiller ofte. -Ja, hele tiden.

-Vi er LAs bakgårdsmestere. -Fra Glendale til Long Beach.

-Bortenfor Long Beach, langt bortenfor. -Og vi er ustoppelige.

John her er vårt hemmelige våpen.

Hvem passer grillen? Det lukter nydelig.

-Han er full. -Man må være flink til noe.

-Å drikke? Det gjør han riktig bra. -Nei, jeg mener...

Men det der var nok hans siste. Jeg har faktisk også talent.

Er det sant? Bortsett fra å løpe med en ball?

-Unnskyld. -Det er ok.

-Hvilke andre talent har du? -Jeg reparerer ting.

-Er det sant? Som hva? -Hva som helst. Ting i huset...

...avløp, motorsykler. Jeg holdt på med en kars pizzaovn i Big Sur i en måned.

-Tok det en måned å fikse en pizzaovn? -Den var enorm. Tok fem pizzaer.

Dessuten drakk jeg mange øl. Jeg har det travelt.

Forresten, vet du hva? Jeg trenger kanskje å fikse noe.

-Er det sant? -Ja, det er en lyd i bilen min.

-En lyd i bilen din? -Ja.

-Jeg burde kanskje ta en titt på den. -Hva gjør du i morgen?

Er dette telefonen din? Den har ringt hele ettermiddagen.

Hallo?

-Hvor skal du? -Jeg må stikke.

Jeg ringer deg i morgen.

-Har gjør alltid det. -Men han fikk ikke nummeret mitt.

-Du skal få det av meg. -Bra.

-For jeg trenger å fikse bilen min. -Hva?

Uansett hva dere har sett i filmene, så er romferder ikke som å kjøre bil.

Fartsgrensen er mer av forslag enn en virkelig grense.

Lyshastigheten er greien. Ingenting kan bevege seg fortere.

Selv i den farten vil det ta årtier å nå våre nærmeste naboer.

Akkurat nå er vi fanget her på denne kulen...jorden.

kjedelig.

Ikke glem at denne kjedelige lille planeten er hjemmet vårt.

Den ser liten ut herfra, men den inneholder alt i deres liv.

Familiene deres, venner, alt dere har kjent til og alt dere vil være.

Det er alt vi har, så ta vare på den. Beskytt den.

-Tracy! -Hei.

-Så glad arbeidsuken er over. -Så du har helger altså?

-Jeg burde forske, men det er vanskelig. -Du trenger ikke gå på alle fester.

Jeg vet det. Apropos fester, hva har du for planer i helgen?

-Jeg skal faktisk på en date i kveld. -En date?

Og jeg som trodde jeg hadde for mye moro. Hvem er den heldige?

Jeg traff ham på nettet. Det blir sikkert en katastrofe.

Nei, ikke si sånt. Det er ok. Selv normale gjør det nå til dags.

-For en selvtillit du gir meg, Mel. -Hvis han viser seg å være en idiot...

...har jeg noen folk innom i morgen, så du burde komme.

Vi drikker champagne og ler av det og på ettermiddagen har vi glemt alt.

-Hallo? Jorden kaller frøken Gleeson. -Unnskyld.

-Skal du verve deg nå? Ærlig talt? -Lunsj i morgen lyder bra.

Bra, for jeg har kjøpt en ny kjole. Jeg tror at jeg skal ha den.

Det er en perfekt skjæring og den har et hjerteformet...

-Vi burde gjøre en seismisk skanning. -Det gjorde vi akkurat.

Vi har dårlig tid og må nå målet vårt.

Hål hva Jackson sa. Mål smyging, ikke hastighet.

Og hold munn.

Mer saus?

-Chris? -Hva?

Saus?

Nei, takk.

-Onkel John! -Unnskyld at jeg er sen.

-Jeg hadde masse ærender. -Takk for at du kom, John.

Godt å se deg, kamerat.

Gi broren din en klem, Chris.

-Fint at du er tilbake. -Takk.

Jeg hørte at du har blitt løytnant.

Jeg tenkte at du sikkert ville feire med en sånn.

-Takk. -Kom og spis, John. Det er masse.

Det lukter kjempegodt, takk.

-Kylling, potet. -Toppen.

-Så har du vært opptatt, John? -Helt siden jeg kom tilbake til LA.

-Jeg har nettopp holdt på med et kjøkken. -Er du rørlegger?

Mest snekkeri. Benkeplater, garderobedører og sånt.

Han vil åpne et pensjonat hjemme. En sånn internettgreie.

-Internettgreie? -Spør meg ikke hvordan det funker...

...men mange gjør det.

Det er stort å eie sitt eget hjem. Noe du kunne etterstrebe.

Ja da. Jeg skal bare vente på at 40-tallet kommer tilbake...

-...så jeg har råd til det. -Ting er ikke som de pleide å være...

...men da vi kjøpte vårt første hjem i Granada Hills, var det ingenting der.

Og tomta var billig.

Unnskyld meg.

-God kveld. Har du bestilt bord? -Ja...

Jeg skal treffe han der, tror jeg.

Jeg forstår. Vær så god.

-Byron? -Ja. Tracy.

-Det er meg. Unnskyld at jeg er sen. -Ingen fare, sett deg.

Så, har du sjekket menyen?

Ja, det ser bra ut. Det er vinlisten.

Så klart.

God kveld. Vil dere begynne med noe å drikke?

-Ja, vin, takk. Merlot. -Et glass?

En flaske.

Vil du ha noe å drikke?

-Vi kan kanskje dele på vinen. -God idé. To glass, takk.

Takk.

-Unnskyld, men jeg er så nervøs. -Ingen fare. Bare ta det rolig.

Jeg vet det, det blir bra. Merloten er på vei.

Du svikter meg vel ikke nå?

Jeg vet ikke hva du gått gjennom, men...

...det er godt at du er tilbake, bror.

Jeg er ikke tilbake.

Ikke på ordentlig.

Ok, jeg skjønner. Men det er bare logikk.

Hvis det fins uendelige univers med uendelige variasjoner-

-så må det finnes et univers akkurat som dette.

Med en maken galakse, til og med en jord.

Til og med samme oss som sitter på en restaurant og drikker...

...for mye rødvin.

Bare fordi det virker logisk, trenger det ikke være sant.

Vi kan ikke engang gjøre tester for å se om det fins parallelle univers.

-Men CERN da? -De har ikke bevist noe i det hele tatt.

Det er meningsløst å prate om det. Vi kan like gjerne diskutere astrologi.

-Greit. Hva vil du prate om da? -Jeg vet ikke, astrologi?

-Du liker deg ikke, hva? -Unnskyld.

Jeg er nok bare trett. Jeg har pratet om dette hele dagen...

...og ærlig talt er jeg ferdig med det.

-Kan vi få regningen, vær så snill? -Ja da.

Unnskyld? Kan vi få regningen, takk?

Presidenten lover at krigen i Nord-Afrika fortsetter til det blir fred.

De amerikanske tapene er nå nærmere 5000-

-og mange soldater som vender tilbake trenger år med rehabilitering-

-både fysisk og psykisk.

Tenk at folk frivillig velger å utkjempe denne dumme krigen.

Er man dum nok til å verve seg, fortjener man det som venter.

-Det er kanskje ikke så enkelt. -Krig er dumt.

-Det virker ganske enkelt for meg. -Jeg vil ikke prate om det.

Greit.

-Pent. -Takk.

-Der har vi målet vårt. -Hvordan skal vi klare å ta oss dit?

Fra nordvest. Men nå må vi finne et overnattningssted.

-Hva er det? -Gamle fort fra krigen?

-Da de ble tatt. -Vi sjekker.

-Mai Tai? -Hva?

Jeg kan ikke drikke begge selv.

Absolutt.

Takk.

-Så varmt det er. -Ja.

-Jeg tror det er tordenvær på gang. -Ja, jeg hørte torden.

Så, hvordan går det?

-Det går riktig bra. -Jeg prater om bilen.

Å, bilen? Det er mye jobb.

Jeg må sjekke kalenderen min.

Unnskyld, men jeg må stoppe deg der.

Vi har fått inn rapporter om angrep i det sørlige Stillehavet.

Store fly skal ha dukket opp fra ingen steder.

-Og de er ikke fra jorden. -Hva? Wow.

Ja, og presidenten skal holde en tale.

Det vi ser er bilder fra Manila for bare noen timer siden-

-der den amerikanske flåten utkjemper et stort slag. Det er helt utrolig.

Flere rapporter kommer inn fra hele Stillehavet.

-Parallelle univers. -Hva?

-Har noen familie på vestkysten? -En tante i Santa Barbara...

-...men dette er på Filippinene. -Det har bare begynt.

Be henne reise mot øst, så langt fra Stillehavet som mulig.

Hvor skal du?

Jeg skal følge broren min.

Døde ikke broren hennes?

Det spiller ingen rolle. Et fly som tar oss nordøst. Toronto.

David, nei. Fortsett. De har tegningen din.

Sir, så fort familien min er i sikkerhet kjører jeg til Pendleton.

-Chris, jeg kan hjelpe deg. -Et øyeblikk, sir.

De vil ha meg tilbake med en gang.

Jeg kjører dem til lufthavnen.

Du kan stole på meg.

Jeg kommer med en gang, sir.

Verste tidspunktet. Annes bil er på verkstedet og jeg trenger min egen.

-Kan du ta din? -Selvsagt.

-Jeg må dra. -Vi flyr om to og en halv time.

Dra du, vi klarer oss.

Vær snill mot mamma, ok?

Vær forsiktig, min sønn.

Alltid.

-Kom an, bilen står klar. -Vil du ikke bli med oss, John?

-Det er sikkert plass på flyet. -Jeg må bli her.

-Og hjelpe til så godt jeg kan. -Du er en god mann, John.

Ta veskene deres nå.

-Er alle klare? -Ja.

-Ta deg bedre av bilen din, John. -Vi rekker ikke flyet.

-Vi burde kanskje ringe en drosje? -Nei, jeg vet en som kan hjelpe oss.

Jeg vet at vi ikke rakk flyet, men vi kan kanskje få en annen flight. Ut her.

-Jeg har kjørt til LAX før. -Hvor som helst i samme område.

Grønland ville vært bra.

Montreal? Ja, Montreal.

Toppen. Book det. Vi er på vei, takk.

Håper at dere snakker franske. Dere skal til Montreal.

-Flott. Takk, John. -Er det en direkterute?

En times stopp i San Francisco. Vi sier ciao i skumringen.

-Det er italiensk, men takk likevel. -Ingen årsak.

-Er du sikker på at du ikke skal med? -Det er noe jeg må gjøre.

Nesten, det blir bra.

Chris, jeg må spørre deg om noe.

Jeg vil verve meg, bror.

Si hva jeg må gjøre.

I dag...

...begynner et nytt kapittel i vårt lands historie.

Og alle andre land i verden.

I dag...

...er første gangen på et halvt århundre...

...at vi igjen opplever en verdenskrig.

Vi beklager virkelig din families bortgang, løytnant.

Du skal vite at Anne, Jennifer og foreldrene dine er i våre tanker.

Vi skal kjempe for deres ære og alle andre som døde i angrepet mot LA.

Og vi slutter ikke før de alle er drevet tilbake dit de kom fra.

Jeg drar hvor som helst. Og jeg kjemper om jeg må.

Strålende, løytnant. Din utholdenhet i Nord-Afrika var inspirerende.

-Det jeg vil si er... -Og vi tror begge at du ville bli...

-...en utmerket troppsleder av 15. -Det er en ære, sir.

Heldigvis har vi litt tid igjen.

Nettopp nå hviler 15. og får nye forsyninger.

De trenger oss alle etter det helvetet vi gikk gjennom der borte.

-Vi mistet mange fine soldater. -Det var et helvete...

...men vi knuste dem og det skal vi gjøre igjen når vi slåss i Stillehavet.

Men akkurat nå har vi nye rekrutter som skal trenes på Paris Island.

Jeg trenger en som former dem før de drar om ti uker. Klarer du det?

Absolutt, sir.

Det fins rådgivere på basen også, løytnant.

Jeg vet at tingingen kan forandre noe, men det kan få deg til å holde ut.

Ja. Det fins ikke bedre terapi enn å skrike rumpa av seg-

-på en gjeng våte rekrutter. Ikke sant, løytnant?

Hør her. Jeg trenger mine beste menn i denne striden, Jackson.

-Så gjør det du må gjøre. -Ta deg av broren din. John, hva?

-Han er på vei til Paris Island nå. -Jeg tviler på ham, sir.

Kan noen skape soldater av disse guttene, så er det deg, løytnant.

Jeg skal prøve, sir.

Det vet jeg.

Jo mer vi presser ham, oberst...

...desto verre blir det for ham når han bryter sammen.

Det kan jeg akseptere, major. Så lenge vi vinner.

Er det ledig her?

-Jeg er Tracy. -John.

-Men du kan kalle meg Blake. -Å ja, etternavn.

Gleeson.

-Har noen skreket i ansiktet ditt ennå? -Nei.

-Skjer det virkelig? -Jeg tror det.

Ærlig talt er dette en impulsgreie. Jeg vet ikke hva jeg riktig føler.

Ikke mye å gjøre med det nå.

Nei... Jeg tror at jeg begynner å innse det nå.

Hva gjør dere tapere her inne? Still dere på geledd!

Beveg dere! Stå rett.

Blikket framover.

Hva heter du? Blikket framover, for helvete! Når jeg sier noe, adlyder du.

-Hva faen heter du? -Dreyfus, sir.

Nei, det er det ikke.

Hva heter du?

-Blikket framover for helvete! -Lewis, sir!

Nei, det er det ikke.

-Hva heter du? -Wilcox, sir.

Feil.

-Hva heter du? -Gleeson, sir. Det er virkelig det.

Nei, det er det ikke.

Hva heter du?

John Blake, på ordentlig.

-Det står på førerkortet om du vil se. -Sier du det?

Så du vil vise meg førerkortet ditt? Gjør det da.

Ikke det?

Nettopp. Du kan ikke vise meg det, for alle sakene dine er konfiskert!

Så prøvde du bare å være morsom, rekrutt?

-Prøvde du å være morsom?! -Ja, sir. Jeg prøvde å være morsom, sir!

Ned på bakken og gjør 20 armhevinger for at du prøver å være morsom!

Nå, taper!

Er det noen andre som også vil forsøke å være morsomme?

Ikke det? Godt.

For den innstillingen kan få dere, de som slåss ved din side-

-og alle dere beskytter drept.

Vi slåss mot en fiende som ikke bryr seg om hvem du er eller tror at du er.

De bryr seg ikke om ære eller berømmelse.

De er her for å utslette alt og alle du kjenner fra jordens overflate.

Din stolthet som marinesoldat. Den tjeneste du gjør landet ditt.

Ditt offer for en viktigere sak. Ingenting betyr noe.

Det eneste som står mellom maskinene og menneskehetens utslettelse-

-er din evne til å sikte med våpen og skyte.

Enten er du en maskindreper...

...eller død.

Nå...

...for siste gang.

-Hva heter du? -Hva med maskindreper, sir?

-Si det som om du mener det! -Maskindreper, sir!

-Hva heter du? -Maskindreper, sir.

-Hva heter du? -Maskindreper, sir.

-Hva heter du? -Maskindreper, sir.

Bra. Messehallen om fem minutter.

Er dere sene, er dere ute.

-Chris? -Det er løytnant, rekrutt.

Unnskyld, sir.

Du gjorde det rette da du vervet deg, men min jobb er å trene nye rekrutter-

-ikke klappe deg på skulderen. Du jobber hardt og adlyder ordrer.

Og ikke tabb deg ut.

Hold dere i ro. Pust.

Ditt våpen er din allierte.

Kjenn det godt...

...så vil det beskytte deg.

Slapp av i skuldrene, Gleeson.

Pent.

La meg spørre dere om noe.

Hvem av dere har sett fiendens droner?

Er du fra Los Angeles?

-Så du vet hva vi har å gjøre med? -Jeg har sett hva de kan gjøre.

Etter å ha sett den ødeleggelse dronene kan forårsake, har han...

...likevel valgt å slåss.

Hva ville du ha gjort?

La oss finne det ut.

Instinktet er rett.

Det første du gjør når du ser fiendens droner er å gjemme deg.

Du...hadde blitt skutt.

Vi har samlet dem siden de først dukket opp i det sørlige Stillehavet.

Og tro meg, vi gjør alt vi kan for å forstå dem.-Luis?

Hvis du kan kontrollere dem, hvorfor ikke bruke dem mot maskinene?

Vi har prøvd. Maskinene overstyrer signalene våre.

Alt vi sender inn i strid, brukes så småningom mot våre egne soldater.

Selv våre egne droner kapres av fiendens farkoster.

Nei, akkurat nå stoler vi på...

...det beste og mest pålitelige våpen vi har.

Det er oss. Soldater som du og jeg.

Denne maskinen kan se dere. Den kan høre dere.

Den kan kjenne duften av dere på flere kilometers avstand og den er rask.

Men den har noen svakheter.

Svakhet nummer 1.

Fiendens droner trenger farkostene for å kunne lades om.

Hvis de avskjæres fra farkostene, går ned på bakken for å spare energi.

Den kunnskapen er det som reddet LA.

Svakhet nummer 2.

Disse tingene er veldig tunge.

Så når de svever, eller hopper...

...skaper de et tydelig seismisk mønster....

...som vi kan oppdage på 8 kilometers avstand med disse sakene.

Vi kaller dem skanningstaver.

De vil redde deres liv, så bruk dem ofte.

Ok, da drar vi.

Fy pokker.

Hva i helvete...

Blake. Han reddet dere.

Dere er den eneste enhet som lykkes på første forsøk. Godt jobbet.

Men dere ville trolig likevel dødd. Men dere dør som marinesoldater.

Om jeg dør i en kampsone!

Legg meg i en kasse og send meg hjem!

Sett medaljene på brystet mitt! Si til mamma at jeg gjorde mitt beste.

Så hva er greien, Blake?

Du og løytnant Jackson kjente hverandre før krigen, hva?

Han er broren min.

Er han broren din?

Og det forteller du nå?

-Han er som en bror. -Hva mener du med det?

Mine ekte foreldre døde da jeg var 15.

Bilulykke på I-5. Bilen ble totalvrak.

Familien min sto nær Jacksons, så de tok seg av meg.

Siden har de vært som familien min.

Til LA ble angrepet.

Nå er det bare jeg og Chris.

Vi er de eneste som er igjen.

Du vet, hjemme i LA kunne jeg knapt holde kjeften.

Jeg kunne bli forbannet på alt. Kaste en fotball, bytte ut en mast.

Eller reparere en garderobe.

Det eneste jeg ser nå er deres ansikter da de kom ut av bilen.

Jeg tabbet meg ut og nå er de døde.

Det var ikke din feil, Blake. Mange døde den dagen.

Du hadde ikke kunnet gjøre noe.

Jeg antar at det er derfor vi er her. Så vi kan gjøre noe.

Jeg håper det.

-Broren min var også soldat. -Du har aldri nevnt ham før.

Han døde i Afghanistan for noen år siden.

Jeg beklager.

Jeg var så sint da han vervet seg. Foreldrene mine også.

Jeg fattet ikke hvorfor han gjorde det.

Så døde han og...

Ting ble forandret. Jeg var nødt til å få klarhet i alt.

Fikk du det?

Ikke egentlig.

Men jeg begynner nå. Det handler ikke om å slåss og vinne, men beskytte.

Hva er det jeg beskytter?

Jeg har ingen igjen.

Jo, du har oss.

En, to, tre, fire. USAs marinekorps!

Ned!

-Wilcox! -Framover!

Blake!

Blake!

Sett skanningstavene i bakken!

-Stedet kryr av droner! -Fortell noe jeg ikke alt vet.

Det er en åskam nordvest der de er færre. Vi kan ta oss gjennom.

-Du hørte ham, rykk fram! -Kom an!

Prøv å sove, alle sammen.

Vi kommer ikke fram i kveld.

Framover! Lad de jævlene! Kom an!

Kom an!

En grandeur!

Kom an, Lewis!

-Kom an! -Jeg fikser dette.

Fiskedelen i oppdraget?

Jeg må ha glemt den delen.

Hva skjer, Chris?

-Avventer vi ordrer? -Godt å se deg også, bror.

Jeg er glad du overlevde.

Hører du?

Hva?

Bølger mot stranden.

Vinden i trærne. Fuglenes sang.

De har sluttet å skyte. Slaget er over.

Hva snakker du om? Vi har fremdeles et mål.

-Oppdraget har ikke forandret seg. -Det skal være to tropper på øya.

Nå er det bare du, jeg og alle rekruttene.

-Det holder ikke. -Det kan finnes andre.

Spredd ut, fortapt, trolig døde.

Så vi skal gi opp?

Bare vente på stranden til maskinene finner oss?

De har latt oss være så langt. Vi er ingen trussel mot dem her.

Hvor lenge tror du at det varer? Og selv om de blåser i oss?

Sitte på stranden, se på vannet mens resten av verden kjemper?

Du trenger ikke vinne krigen, John. Du trenger ikke slåss for deres skyld.

Er det det du tror at det handler om?

Jeg vet at jeg tabbet meg ut i LA, men maskinene drepte familien din, ikke jeg.

Jeg er her på denne øya for det er det som må gjøres!

-Jeg slutter ikke før det er avsluttet. -Gjør hva du vil, bror.

Men ikke tabb deg ut.

Vi har ikke mye her, men det er vårt. Og vi skal beholde det.

For Wilcox og Miller.

For Gleeson. Håper at hun kommer seg raskt.

Shark One er ikke i det samme uten henne. Gleeson.

-Jeg fikser en runde til. -Jeg tar den.

-God kveld, korporal. -Major Atkins, sir.

Det trengs ikke, vi er ikke i tjeneste.

Jeg er bare her for å sørge for at dere oppfører dere.

Bare noen drinker, sir. Vi skal legge oss tidlig.

Det er ikke dere tre jeg bekymrer meg for.

Jeg antar at vi alle trenger å ventilere etter Taiwan.

Du er født og oppvokst i LA, ikke sant, Blake?

-Har du vært utenlands før? -Teller New Orleans?

Ja, New Orleans teller.

Hvordan føles det å være så langt hjemmefra?

Det føles som om vi har mye hav mellom oss og Santa Monica pier.

Jeg er redd at jeg aldri kommer hjem igjen, sir.

Du er smart, korporal Blake. Du vet hva vi har imot oss.

Fienden har bygd en vegg mellom oss og den amerikanske vestkysten.

Til vi finner en måte å bryte gjennom den, sitter vi fast her.

15. trenger sånne som deg og lansekorporal Gleeson for å klare det.

Jeg vil at du skal huske på det.

Hold hodet klart.

Takk, sir. Jeg skal gjøre mitt beste.

-Jeg vet det, korporal. -Sir, du må gå herfra.

For helvete! Jeg er en amerikansk marinesoldat.

-Faen også, det er Jackson. -Sir, la meg ta meg av dette.

-Jeg skjønner, men du er full. -Bare få ham ut herfra.

Det vil ikke ende bra for deg. Jeg skal knuse deg!

Ser du? Han er med meg. Shark One-troppen. Vi beskytter...

-Kom an, Chris. -Idiot!

De kan dra til helvete! Jævla snørrunger!

Håper dere nyter jordens undergang!

Dere hevet sikkert deres glass...

...for de modige brødrene i 15. som ga sine liv.

Jeg har innsett at det er lettere å drikke rett fra flasken.

Vi hadde blitt her hele natten ellers.

For 15. MEU og alle døde hvis navn jeg ikke husker.

-Du virker ikke så bekymret. -Det er fordelen med å mangle håp.

Så du gir bare opp? Et lite tilbakeslag og du er klar til å kapitulere?

Tilbakeslag? Vi prøvde å ta tilbake Taiwan og mistet hele Sørøst-Asia.

Det er ikke et tilbakeslag, men en katastrofe.

Og nå er nordøst også tapt.

Hele 13. MEU utslettet på Okinawa.

2000 falne marinesoldater.

Hvordan erstatter man en hel enhet med 2000 marinesoldater?

Jeg kjente noen i 13.

Venner fra rekruttskolen. Man kan ikke erstatte dem.

-Det var ikke det jeg mente. -15. vil fortsette å kjempe.

-Vi er fremdeles sterke. -Ikke så sterke.

Snart vil dette stedet også rammes. Vi kan ikke holde dem unna.

Enten flykter vi...eller dør.

Men jeg vet ikke hvor vi skal flykte. Antarktis kanskje.

Jeg vil ikke tenke sånn. Jeg kan ikke.

Jeg skjønner. Bedre å dø på føttene enn å leve på knærne, hva?

Si det til han jeg så få beina sprengt bort i Fiji.

Vi er ferdige.

Hvor skal du?

Besøke en venn.

Hei.

-Hei. Du er våken. -Hva i helvete?

-Hvor er jeg? -På sykehuset. I Sydney.

Sydney? Faen også.

Det er ok. Ta det rolig.

Hun våknet akkurat.

Jeg skal hente frokost. Prøv å slappe av, frøken.

Se på meg. Du er her nå. Vi er trygge, ok?

Ser du. Armer. Ben. Alt er der.

Du klarte deg riktig bra. Vi ble dessuten forfremmet begge to.

-Er det sant? -Du ble lansekorporal, da du...

...ble skutt, antar jeg. Det krever mot.

-Hva ble du? -Korporal.

Jeg vet ikke hvorfor, for jeg fikk bare noen kutt og skrubbsår.

Nei, du fortjener det. Du fikk oss ut derfra.

Ikke alle.

Så når drar vi herfra?

Jeg seiler nordover om to uker. Vi grupperes nord for Darwin.

Målet ditt er å bli sterk, Glees. Så kan du bli her i Australia.

-Nei... -De trenger smarte folk her.

Jeg pratet med Jackson og du kan få en jobb her. De jobber med forskning.

-Sånne nerdegreier du liker. -Nei, jeg vil dra tilbake.

Du må hvile nå. Tenk over det.

De må være klare å dra om en halvtime. Kan du løse det?

Selvsagt.

-Hva er det som skjer? -De er her. Gjør deg klar, korporal.

-Blake, hva er det som skjer? -De skal ta deg herfra.

Slapp av. Alt skal bli bra.

Vi ses snart.

-Skal du slåss igjen? -Det har jeg tenkt, sir.

Tenk at kyllingen bare gikk rundt her.

Det er mat overalt her.

Vil du ha litt?

Hutchins, er du ok med alt dette?

Jeg vet ikke. Jackson er lederen vår.

-Ja, men han er helt gal. -Akkurat som alle andre.

Du burde ta på deg uniformen, Lewis. Du viser deg for fienden.

-Mener du slik? -Ser du? Totalt kaos.

Ingen hører på meg lenger.

Helvete, så varmt det er.

Så dette var planen hele tiden? Å finne deg en tropisk øy.

Jeg har tenkt tanken. Jeg trodde at du om noen ville forstå.

Før kanskje, men ikke nå mer.

Du kommer dit også.

-Ikke skyt! -Dreyfus! Helvete.

Er det kylling?

Godt å se deg, kamerat.

I like måte, korporal Blake.

Så hva skjedde? Hvor havnet du?

Vi landet, jeg vet ikke. Et sted vest for her.

Vi mistet løytnant Macey.

Han gjentok at vi var nødt til å nå målet vårt.

Jeg tror han mistet grepet helt.

Men Gleeson var stabil. Hun var alltid den smarte.

-Gleeson? Lever hun? -Sist jeg så henne, iallfall.

Vi mistet hverandre ved åskammen.

Eller...

Jeg mener at jeg flyktet.

Da hun gikk for å sjekke åskammen så jeg fem droner.

Jeg var nødt til å stikke.

Jeg burde ha blitt, hva?

Jeg ble bare så redd.

Jeg vet at vi ikke får være redde, men jeg er alltid redd!

Hvordan fant du veien tilbake?

-Tror du at vi kan finne henne? -Jeg vet ikke.

Vi kom så nær målet vårt.

-Det var droner overalt. -Det er ok.

-Vet du hvorfor? -Hvorfor?

Vi har denne. Dette er maskindreperen.

-Den er nydelig. Hvor fikk du den? -Fra en død utenomjording.

-Hva gjør den? -Jeg vet ikke. Vi finner det ut.

-Nå? -Absolutt. Hvorfor ikke?

-Du burde teste den. -Behold den. La ryggsekken ligge.

Vi tar bare med oss geværene.

-Hvor skal dere? -Vi skal lete etter Gleeson.

-Hun lever kanskje fremdeles. -Du skulle ikke tabbe deg ut, John.

-Går du dit, kommer du ikke tilbake. -For helvete, Chris.

Hva skjedde med å aldri etterlate en marinesoldat?

De etterlot oss alle. Skjønner du ikke det?

Gjør hva du vil.

-Jeg er fremdeles en marinesoldat. -Da er du en tåpe.

Hei, Gleeson.

Gå. Du trenger å hvile.

De er overalt. De bryr seg visst ikke om oss.

-Det er fint her. -Ja.

Det er stille.

-Jeg hørte hva som skjedde i nord. -Ja...

Det var ganske brutalt en stund.

Det er et oppdrag på gang. Et viktig et.

-Jeg vet at dere har gått gjennom mye. -Jeg vet det.

Jeg hørte om det.

Fortalte Jackson?

Vil du ta det?

Ærlig talt, så er jeg redd.

Men ja, det vil jeg.

Jeg også.

Jeg er klar.

Det tror jeg at vi alle er.

Jeg passer på deg, Glees.

Jeg vet det.

Klart.

-Du sa at det var klart! -De hvilte! Bruk lasergeværet!

-Herregud, det er meg. -Blake?

Hvor har du vært? -Din jævel, hvor ble det av deg?

-Det var fem droner, jeg fikk panikk. -Vær litt stille.

Alle dronene er oppe på fjellet.

Vi drar.

-Søk dekning! -Hva i helvete?

Jeg ba deg ikke komme tilbake, Blake!

-Chris, hva i helvete? -Forsvinn, ellers dør dere.

-Broren din har blitt helt gal. -Hva skal vi gjøre?

Ok, Jackson er lengst bak. De har plassert seg på et smalt sted.

Klarer vi spre dem har vi større sjanse. Dreyfus, du oppholder dem-

-mens jeg og Gleeson flankerer. Jeg lokker bort Jackson.

Dere tar de andre tre, ok?

Jeg antar det. Hva skal du gjøre med Jackson?

La meg tenke på det. Klar?

-Klar. -Dekk meg.

Kom an!

-Lewis, hva faen holder vi på med? -Jeg vet ikke. Vi sjekker.

Legg ned våpnene på bakken begge to.

-Dreyfus! -Vil du smake på denne?

Jeg tenkte meg det.

Jackson! Stopp!

Det er over, Chris.

-Vi fortsetter oppdraget vårt. -Du kan ikke løse dette, Blake.

Jo, hvis vi vinner.

Vi kan ordne det.

Hva er poenget? Jeg har ingen igjen.

Vi har hverandre.

Vi er brødre.

Jeg er ikke broren din, John.

Det har jeg aldri vært.

Nei!

Tilbake! Skynd dere!

Skjerp deg! Du er lederen vår!

Ok.

Vi må tilbake til elven. Hutchins, Dreyfus, baktropp.

-Nei! -Kom an!

Fort!

-Hvor er Hutchins? -Han klarte seg ikke.

-Faen også. -Så hva nå?

-Det kryr av droner snart. -Jeg bryr meg ikke hvor mange det er.

Vi avslutter oppdraget!

Gleeson, du har sett denne tingen som vi skal ødelegge, ikke sant?

Jeg har ikke sett den, men jeg vet at den er der.

Det er tungt bevoktet og vi må ta ned barrieren for å komme inn.

Nei, jeg tar med meg bomben.

Blake...

Du har en atomstridshode på ryggen. Vet du hvordan mann bruker det?

Vet du hvordan du fikser den om den ikke fungerer?

Akkurat, så...jeg tar den inn.

Dere dekker meg, så jeg ikke blir skutt i ryggen.

Vi visste at det ville bli sånn.

Ja da.

Tror du at du kan bære denne?

Jeg antar at jeg må det.

-Herregud! -Vi dekker deg fra begge sider.

Du tar den til midtpunktet og slipper den i fanget på dem.

Det virker enkelt nok.

Dere to, er dere med oss?

Dere skal hjelpe oss å avslutte dette.

-Har vi noe valg? -Nei, det har du ikke.

Vi drar.

Er dere klare?

Klar.

Vi tar dem uansett.

-Sett i gang. -Nå.

Gleeson, søk dekning!

-Så vi bryter radiostillhet nå? -De vet at vi er her. Skyt, Gleeson!

Korte salver. Fokuser på de bak. Få ned antallet.

Du går dit, så går jeg hit. Vi slår til på fem.

Du er truffet.

Vi forflytter oss til posisjon tre!

Lewis, Docker, hva er statusen deres?

-Helvete! -Ta denne. Du vet hva du skal gjøre.

Jeg er uskadd.

Du må vekk herfra.

Det er ingen vits at vi alle skal dø.

Jeg forlater deg ikke.

Jeg sørge for at ingenting kommer inn etter deg.

Ok, John.

Takk.

Over.

Gleeson, flere droner på vei! Vi er ferdige!

Blake, du burde komme deg vekk.

Jeg er ok. Vi klarte det.

Slipp bomben nå!

Blake, jeg mister deg.

Det fins ikke ord for å uttrykke nasjonens takknemlighet for din innsats.

Du og de andre soldatene i 15. MEU har avslørt viktige svakheter-

-i fiendens militærapparat.

USAs væpnede styrker bruker nå alle ressurser-

-på å ta ut disse installasjonene der vi kan finne dem.

Det viktigste er at du har gitt oss nytt håp, sersjant Blake.

Deres seier i New Britain har vist verden at fienden kan stoppes-

-og vinden har endelig snudd i denne forferdelige krigen.

Jeg forstår. Det gjør vi alle.

Hvilken høy pris en soldat må betale etter en sånn krig.

Jeg tror jeg snakker for oss alle når jeg sier at du har fortjent-

-en lang permisjon fra aktiv tjeneste.

Når du er tilbake tilbyr vi deg en post på vårt hovedkvarter på Hawaii.

Din førstehånderfaring med fienden vil være verdifull.

Mai Tais og surfing. Ingen dårlig slutt på din beordring i Stillehavet.

Ikke sant, sersjant?

-Jeg vil dra tilbake. -Unnskyld?

Til fronten.

Det er der jeg trengs.

For Troy

Tekst: Per Olav Wiborg-Maurstad www.ordiovision.com