Original subtitles

Copyright (C) NRK

Norske tekster: Mari Andresen

Stina?

Politiet har ikke pågrepet noen etter gårsdagens terrorangrep.

Så langt har det kostet 19 liv og såret 23.

Så grusomt. Hvem gjør sånt?

Det er snakk om to maskerte gjerningsmenn ...

Dere skal vel dra nå?

-Er du syk? -Nei.

Justisminister Hoffmanns kone er blant de døde.

Stina Fennerslev var på restaurant Svin åpningskvelden.

-Hei! Du kan ikke være her! -Det er min restaurant.

-Nå er det et åsted. -Jeg har kjøtt for flere tusen her.

Ikke noe å gjøre ved. Du må gå.

Men ... Du! Husker du meg?

Det er greit.

Når får jeg restauranten tilbake? Om tre dager? En uke? To?

Det kan ta flere måneder. Kom.

Er du klar over hvor mye det vil koste meg?

Du er vel forsikret?

Ja, men ... Hvorfor valgte de min restaurant?

Si det. Den ligger like ved metroen. Da er det lettere å stikke av.

-Eller fordi du kalte den Svin. -Det mener du ikke.

Det kan oppfattes som en provokasjon. At du har sendt et signal.

Jeg må da få kalle restauranten min hva jeg vil! Hva feiler det disse folka?!

Nå må du gå!

Wallah, spill ballen før du får kneet i trynet. Din føkkings kjøter, mann.

-Hvor lenge har du bodd i Danmark? -I 12 år. Hvordan det?

Så snakk dansk, da!

-Hvem var det? -Aner ikke.

Det er fint vær ute. Skal vi gå ut en tur?

Lisa, kjære deg. Unnskyld.

Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det.

Du låste deg inne, reddet deg selv og stakk.

Jeg fikk panikk. Jeg bare løp.

-Rett hjem til henne. -Nei. Ikke til henne.

-Jeg løp til barna mine. -Du valgte dem framfor meg.

Jeg valgte ikke. Det var instinkt. Jeg bare løp.

Lisa ...

Du er det beste som har hendt meg.

Jeg vil gjerne tilbringe resten av livet med deg.

Du sier det, men du vil jo ikke det.

Du lyver. Slipp meg!

Hva slags mann er du? Hvem er du?! Du er så jævla feig!

En jævla feiging!

Faen ta deg!

Jeg kan jo ikke få omgjort det!

Slipp!

-Bilen min er vekk. -Er den stjålet?

Ja. En eller annen idiot kjører rundt i den.

-Kanskje den står et annet sted? -Skal du ringe politiet?

-Jeg må jo det. -Den står i mitt navn.

Og hva så?

-Går du? Broren din skal på skolen! -Jeg er snart tilbake.

-Du vet hva som skjer nå? -Dere opererer igjen?

Temperaturen har steget, og hun har en liten rift i milten.

Vi har satt av seks timer, men det kan ta lenger tid.

Jeg sender portørene inn nå. De tar seg godt av henne.

Hei. Vi skal kjøre henne til operasjon.

Glad i deg!

Mamma!

Albert!

Albert!

-Har mamma gått? Sa hun ikke noe? -Nei.

-Og du blir bare hjemme? -Mamma sa det var greit.

Ja, det går bra. Albert, da. Vet du hvor han er?

Nei, pappa. Gå din vei!

Skal jeg ikke lage frokost til oss?

Når sånt skjer, er det viktig å snakke med noen om det.

-Aida, hva tenkte du da du hørte det? -At turister gjør folk lei seg.

Terroristene, ja. Hvem sa det til deg, Augusta?

-Mamma. -Jeg har ikke hørt det før nå.

-Sa ingen det hjemme? -Vi ser ikke på dansk TV.

-De sier alltid at alt er vår skyld. -Det er de brune som skyter.

-Augusta, hold opp. Ingen krangling, nå. -Jeg ser mest på Netflix.

Jeg har en beskjed: Alle skal tegne eller skrive en liten hilsen til Marie.

Fordi ... Hei. Skynd deg på plass. Jeg gir en viktig beskjed til klassen.

-Hei, Jamal. -Unnskyld.

Marie var på restauranten den kvelden.

-Har hun det bra? -Er hun død?

Nei, hun er ikke død. Hun er på sykehuset.

-Hei. -Hei.

-Hvor har du vært? -Beklager.

-Dette går ikke. Jeg kan ikke stå alene. -Jeg kommer nå!

-Skulle tro det var krig. -Ja, det er helt sprøtt.

Husker dere bomben på konserten i Manchester?

-Det var to hjemløse som reddet flest. -Seriøst?

Han ene reddet ei jente som hadde mistet beina.

Han bar henne på ryggen ut gjennom hele stadion.

Hallo?

-Ginger, kom, da! -Jeg hører deg.

Er det du som har drept datteren min?

Kom, da!

-Jeg stikker. Vi ses. -Vi ses.

Hei, far. Claus og jeg venter på restauranten.

Men du har kanskje bedre ting å ta deg til?

Nei! Jeg vil ikke forstyrres!

Hei.

-Hvem er du? -Jeg har telefonen til datteren din.

Hvorfor det?

Hun ga meg den rett før ... Du vil kanskje ha den? Det er bilder der.

Stina ville aldri gitt deg telefonen sin.

Tok du den? Stjal du fra en død?

Nei, slapp av, da! Hun ga meg den.

Hun ba meg ringe etter hjelp.

-Var du på restauranten da det skjedde? -Ja. Jeg var ute i bakgården.

Men så du dem som skjøt?

Nei. Vil du ha telefonen eller ikke?

Den er verdt penger. Vil du ikke ha den, går jeg.

Sett deg og fortell alt. Jeg vil høre det.

-Neppe. -Jo.

Vi går bredt ut, men har særlig de såkalte gangsterjihadistene i søkelyset.

Kriminelle unge menn som ikke går av veien for å bruke vold -

- for å uttrykke frustrasjon.

-Risikerer vi flere angrep? -Vi kan ikke garantere noe.

Noe må dere da vite.

Var det organisert, eller kom de bare forbi og plaffet folk ned?

Unnskyld, Elisabeth. Det var dumt sagt.

Det er unødvendig å si at dette setter oss under et enormt press.

Jeg holder en kort pressebrif seinere i dag.

Elisabeth, du trenger ikke å ivareta dine offisielle plikter.

Men det gjør jeg.

Kl. 14 holder vi ett minutts stillhet for ofrene.

-Jeg tenkte jeg ville si et par ord. -Det vil gjerne jeg også.

Men ...

Ja, vi har besluttet å gjøre det foran restauranten.

Vi vil vise at vi ikke lar oss skremme. Og du kan jo ikke ...

Jo da, det kan jeg. Jeg kommer.

Fint.

Da det ble stille, åpnet jeg ei dør, og da lå hun der. Datteren din.

Hun hadde prøvd å komme seg ut.

Jeg trodde hun var død, men hun så på meg og ga meg telefonen.

Jeg prøvde virkelig å hjelpe henne, men plutselig lå hun bare der.

Ja ...

Jeg har også nettopp mistet bestevennen min.

Skal jeg gå?

-Bare gå, du. -Sånn, Holger.

Da kommer jeg med mat. Frikadeller.

Husk å spise opp, da.

Du bor jo fint her, da.

To rom, lyst og fint. Eget bad.

Jeg ... Jeg er litt trøtt nå.

Kunne du ...

-Jeg kan godt komme tilbake en dag. -Ellers takk.

Du kan godt få denne.

Terrorangrepet minner om mange som har vært i Europa de siste årene.

-Har du lyst på en ordentlig kaffe? -Takk.

Regjeringen vil holde en minne- høytidelighet på plassen foran Svin.

Myndighetene forventer stort frammøte.

Hvordan går det med de andre sårede?

De er stabilisert.

Så da venter vi bare på Marie.

Har du ingen å ringe til? Familie eller venner?

Jeg har ikke så mange her. Studievennene mine har et annet liv.

-Maries far? -Han har en ny familie.

-Vil han ikke vite det? Jeg kan ringe. -Han ville ikke ha barn, så ...

-Kjenner hun ham ikke? -Nei.

Det er noe jeg vil vise deg.

Kom.

-Hva?! -Tror du ikke hun blir glad?

-Hvem er det fra? -Det strømmer inn fra hele landet.

Så fint! Så snille folk er.

Å!

Ikke gå fra avdelingen. Pressen beleirer kafeen og hovedinngangen.

Vi måtte legge dere inn under falskt navn. Ghita Nørrelund.

-Er det jeg som er Ghita? -Ja.

Oi, se på denne!

Kanskje egentlig mer en svamp enn en bamse?

Du kan få snakke med en prest eller en krisepsykolog.

Hvorfor prest? Det høres ut som hun skal dø.

-Nei, nei. Det er bare et tilbud. -Jeg vil ikke.

Jeg tror ikke på noe. Marie er ikke døpt heller.

Hvis det virkelig finnes en gud, -

- hvordan kan han la noen skyte en niåring?

Jeg har snakket med statsministeren.

Elisabeth kan ikke være så tett på etterforskningen.

-Hun går aldri med på å holdes utenfor. -Det må hun.

Det er også en måte å beskytte henne på.

Juridisk er hun inhabil. Følelsesmessig stoler vi ikke på henne.

Følelsesmessig? Dere undervurderer henne.

Hun er en løs kanon som kan skade etterforskningen.

-Vet du hva hun skal si? -Ja. Jeg kjenner Elisabeth.

Ja, det tror du.

Ja, da sier vi det sånn. Godt.

Det er bra. Nettopp. Ha det.

-Hvor har du vært? -Hjemme.

Tatt en dusj og sett til familien.

Elisabeth, jeg håper du forstår hvorfor jeg holdt deg fast i bilen.

-Ja, jeg skjønner det. -Ikke fordi jeg ikke ville hjelpe Stina ...

København-politiet vil ha et møte fortest mulig.

Jeg må også snakke med forsvarsministeren.

Helst før sikkerhetsmøtet. Vet du når det blir?

Nei, ikke ennå. Men de har ringt fra kapellet.

Hvis det er noen klær du kunne tenke deg at hun har på seg ...

Ja.

-Først må jeg skrive en tale. -La meg skrive den for deg.

-Nei, du har aldri skrevet gode taler. -Du må hvile deg litt.

Du kan ikke utsette det lenger.

Du fikk i det minste snakket med henne.

Dere fikk skværet opp.

Hei. Jeg heter Morten. Rørleggeren.

-Det var noe med varmen? -Kom inn.

Hun jeg snakket med, ville ha meg hit i går.

-Det var min kone Stina. -Ja.

Hun hadde fylt på vann uten at det hjalp.

Hun skulle spise middag her med faren og broren. Men du kom ikke.

Hun syntes ikke faren kunne sitte her i kulda, så de gikk på -

- restaurant Svin i stedet.

Men ...

Så ...

Hun er død.

Jeg kunne ikke. Bilen var stjålet, så jeg kunne ikke ...

Det er vanskelig å velge, ikke sant?

Ja takk, det er snilt av deg, men jeg er på vei tilbake nå. Ja.

Ja da, jeg skal nok si fra hvis ...

Nei. Nei, det er ufattelig.

Hei, unger. Er dere klare?

Hei. Er du oppe?

Du har sovet et døgn.

Er alt bra med deg?

-Har du snakket med Albert? -Nei, jeg har vært på jobb.

Så du har ikke sett ham? Du var ganske voldsom mot ham.

Ja.

Hvor er han?

-Rose? -Ja.

Vi må gå.

Det skal være ett minutts stillhet nede på torget. Vil du være med?

Kjære deg ...

Jeg vet at du har fått sjokk. Jeg tror det er bra om du blir med.

-Bare gå ned, dere. -Kom da, Morten.

Så kan du snakke med Albert. Det er viktig.

-Syns du det er viktig? -Ja, Morten. Du slo ham!

-Det er greit. -Nei!

Kom, så går vi.

-Du ... Syns du dette er så lurt? -Hva mener du?

-Svinekjøtt i dag? -Ja, vi bor vel i Danmark ennå?

-Må vi grave grøftene dypere? -Skal jeg servere hummus?

Snart kommer det mennesker overaltfra for å sørge sammen.

Sandwich med varm svinestek!

-Skal jeg ikke kjøre deg til flyplassen? -Nei.

Jeg vet at jeg gjorde noe utilgivelig.

Men vi overlevde begge to.

Det må vi ikke glemme.

Ja, det er sant.

Ringer du når du lander?

Dette toget går til København lufthavn.

Nørreport.

Her skal vi av, vennen min. Det skal nok mange andre også.

Hold deg fast.

Lørdagskvelden pleier å være en helt vanlig kveld.

En kveld noen sitter hjemme og hygger seg med familien, -

- mens andre går ut og spiser. Og det er helt normalt.

For sånn har vi valgt å leve vårt liv.

Men på lørdag ble måten vi lever på, utfordret.

Og noe inni oss gikk i stykker.

I dag ville det vært lettest ...

I dag ville det letteste være å hate.

Å se mørkt på alt.

Å søke hevn og lukke oss inne bak et jerngitter.

Men da vinner terroristene.

Og vi blir alle mindre mennesker.

Men det verste er at vi minnes de døde med hat.

Og det vil jeg ikke være med på.

Så jeg har bestemt meg for å gjøre det motsatte.

Og jeg ber dere om å gjøre det samme.

Husk kjærligheten.

Husk den kjærligheten vi føler for dem vi har mistet.

Og husk på den ...

Vi merker for hverandre når vi står her.

Muslimer, jøder, kristne.

Mennesker med forskjellig politisk og religiøs overbevisning.

La oss løfte blikket.

Se hverandre i øynene og vise verden at vi i dag står samlet.

At vi i dag står enda sterkere enn vi gjorde i går.

Det er ikke noe dem og oss.

Det er bare oss.

Da ber jeg om ett minutts stillhet.

Takk.

Fin tale. Du fikk samlet folk og samtidig satt noen kolleger på plass. Bra.

Har de snakket om meg? Klart de har. Hva har de sagt?

Du har bevist at du er den rette justisministeren.

Elisabeth.

Noe så forferdelig. Kondolerer. For en utrolig tale.

Selv når de skyter din kone, holder du hånden over dem. Imponerende.

Hva må til for å få deg sint?

Det var vakkert.

Men jeg skulle ønske det hadde vært flere ikke-etniske dansker der.

Vi trenger flere muslimer på banen.

Hvorfor det?

Du går heller ikke ut i gatene når en kristen psykopat skyter ned folk?

-De må vise at ikke alle er terrorister. -Det vet vi da godt.

Ikke alle vet det, nei. Folk blir mer og mer rasistiske.

-Det spiller ingen rolle. -Hva mener du?

At det er det samme hva vi gjør, og hva vi ikke gjør.

For noe vås. Du har jo nettopp reddet en jentes liv.

Ja. Og det var min skyld at en kvinne ble drept.

Og i morgen er det 13 andre som dør i en annen by, ikke sant?

-Hvorfor har du kastet alt dette? -Fiskepiller holder oss ikke i live.

Kanskje du bør snakke med noen?

-Alt du så der nede ... -Vi er så stokk dumme.

Vi er så jævla selvopptatte. Vi tror vi kan kontrollere alt.

Kanskje vi bare skulle gi slipp?

Politiet avhørte Hassan i går. Farouks sønn. Han i nr. 24.

-Han som tente på mopeden? -Nei, det var broren.

De dreper uskyldige i Guds navn.

Nå forbyr de vel lange skjegg og fredagsbønn også.

De kommer til å mistenke alle.

Politiet har innført visitasjonssoner.

Det betyr at man kan bli stoppet og sjekket uten videre.

-Hadde vi ikke en avtale? -Jo. Unnskyld.

-Jeg skulle ha levert den i går, men ... -Alt i orden.

Du kan få denne også.

-Skulle du ikke bruke den? -Nei, sånt er ikke min greie.

-Jeg må gå. -Vent litt.

Hvorfor har du det så travelt?

-Vil du ikke ha litt penger? -Nei, ellers takk.

-Hva mener du? Klart du skal ha det. -Det var bare en tjeneste.

Hjelp meg med dette. Det er masse gammel dritt.

-Skal det bare ut? -Ja.

Nå?

-19 mennesker er døde. -Ja, det er helt på trynet.

-De skøyt en liten jente. -Helt sykt, altså.

-For en verden! -Hvor var du egentlig?

Sammen med noen venner.

Sånn.

Blir du med til fyllinga, så kan vi spise noe etterpå?

-Greit. -OK. Kom, da.

Kom, da!

Jamal ...

Jamal, hva skjer?

Jamal!

Jamal, kom her!

Hallo! Hva er det med deg?

-Hvorfor tar det så mange timer? -Har du ikke fått beskjed?

-Hva har skjedd? -Etter operasjonen fikk Marie blodpropp.

-Blodpropp?! -Hun er lagt i narkose igjen.

-Du får beskjed når hun er ... -Men da kan hun jo dø!

Hun kan bli hjerneskadd! Stemmer ikke det?! Hun kan bli hjerneskadd!

Nå går jeg og finner noen som vet litt mer enn meg. Louise, se på meg.

Så kommer jeg hit og snakker med deg.

-Er det greit? -Ja.

Sitt her til jeg kommer.

Hallo? Hallo!

-Er Marie der inne? Hun må døpes. -Ikke nå.

Jo! Jeg vil døpe henne. Jeg kan gjøre det selv.

Hun skal ikke straffes fordi jeg aldri har trodd. Det er ikke hennes skyld!

-Nå går vi og setter oss. -Nei! Nei!

Nei!

Det er ikke hennes skyld! Jeg har gjort alt feil!

Det har du ikke.

Det ordner seg, skal du se.

Hvorfor dro vi ikke bare i Tivoli? Hun hadde bursdag.

Jeg er altfor streng. Men jeg har alt ansvaret alene.

Men nå er jeg hos deg, og jeg skal hjelpe deg.

-Jeg vet ikke engang hva du heter. -Jeg heter Annika.

Skal vi be for Marie?

-Vår Far i himmelen. -Vår Far i himmelen.

La navnet ditt helliges.

La riket ditt komme.

Vi takker deg for at du har beskyttet oss, og fordi vi vet at du ser Marie.

Herre, vi tror på at du kan skape fred.

At du vil bringe tilgivelse, selv om det er begått urett.

At du vil bringe kjærlighet, selv om hatet rår.

Vi ber deg gi de håpløse håp og gi oss styrke til å holde ut.

Vis oss veien, så alle kommer gjennom denne tiden.

Og får gleden, hverdagen og Marie tilbake.

-Er hun død? -Nei. Marie er bedre.

Hvem har møte? Hvorfor er ikke jeg orientert?

Departementsråden sa at jeg ikke skulle forstyrre deg.

Har dere møte? Hvorfor er jeg ikke orientert?

-Vi prøver bare å ... -"Vi"? Hvem vi?

-Vi prøver bare å ta hensyn. -Ingen gjør det i politikken.

Jeg lar meg ikke sette på sidelinjen! Du aner ikke hva jeg er i stand til!

God kveld. Beklager at jeg kommer for seint.

Men det er jo ingen skam når man ikke er bedt.

-En forglemmelse, går jeg ut fra? -Ja, selvfølgelig.

Godt. Nå, er det noe nytt?

Ja. Denne videoen er fra et over- våkningskamera 300 m fra åstedet.

Den er fra minuttene rett etter angrepet.

-Vi mener han har en pistol i hånda. -Hvem er han?

Han er ikke identifisert ennå, men vi sjekker alle sølvgrå BMW-er.

-Gi meg et par timer, så har vi et navn. -Bra.