Original subtitles

-Når skal du dra? -Neste uke.

-Jeg kan ikke fatte at han er borte. -Ja...

Han var den siste jeg hadde.

Han tok seg av alt etter at mamma døde.

Bestefaren elsket deg virkelig høyt.

Og kjærlighet forsvinner ikke.

Her.

Jeg vil at du skal ta denne.

Hvorfor det?

Du vet... For beskyttelse under reisen.

Greit.

Skal Brandon kjøre deg dit?

Nei, han har fullt opp på jobben. Han kommer ned når han kan.

-Kan du ikke vente til jeg kan? -Det går ikke.

Jeg må få det klart til salg før skolen begynner igjen.

Jeg kan ikke beholde det, på grunn av boligskatten.

-Sikker på at du klarer deg helt alene? -Ingen fare.

Det er jo bare et hus.

Har du det bra, Twikie?

La oss ta en titt på kåken.

Først og fremst må vi reparere trappen.

Gikk det bra?

Jeg brakk nesten ankelen. Sånt blir det søksmål av.

-Hvordan var bilturen? -Bedriten.

Fire timer for å komme seg gjennom San José.

Den er nifs.

-Den var mammas. -Jaså?

Ja, men den er litt nifs.

-Den er for liten. -Jeg skal se om jeg finner en annen.

Hallo der! Hei!

-Jeg heter David. -Alysa.

-Er du den nye naboen? -Bare en kort stund. Vi skal selge huset.

Det burde ikke by på problemer.

På en bakketopp, og enveiskjørt gate.

Jimmy var heldig som fikk det.

Kjente du ham?

Han var bestefaren min.

Jeg kondolerer.

Jeg har aldri sett deg her.

Han pleide å besøke meg.

-Var dere venner? -I likhet med alle andre i nabolaget, ja.

Alysa!

Jeg må fortsette.

-Hyggelig å møtes. -I like måte.

Vær forsiktige i varmen nå!

Visste du at huset har to adresser?

Highland Park på forsiden, Eagle Rock på baksiden.

Jeg forstår ikke hvorfor bestefaren din stengte av forsiden.

Highland Park er mye mer trendy enn Eagle Rock just nå.

Jeg vurderer å gi bort halve salgssummen

til noen av bestefars gode formål.

Det trenger du da ikke gjøre.

Om han ville gi dem halvparten, ville han gjort det.

Han ville at du skulle få dem.

Det er opp til deg, men...

Du trenger pengene for å bytte ut skraphaugen du knapt kommer deg hit i.

-Ja, jo... -Ikke ta forhastede valg.

Vi ses neste helg.

Den kommer før du vet ordet av det.

Kjør forsiktig!

Slangen går ned i kaninhullet.

Vi får ikke fikset den herfra.

Vi går under huset, finner hovedrøret og får skikk på det for deg.

Her har vi det.

Jackpot.

Det trekkes ned og samles i en avkrok, som her.

Vi må få den inn.

Vi merker det når vi kommer til blokkeringen.

Bingo.

Der har vi synderen.

Sånt samler seg over tid.

Vi tar ut litt til.

Nå løsnet det. Kan du hente en bøtte?

-Ja, jeg henter den. -Det vil du trenge.

Kom igjen, ut med deg nå.

-Ferdig alt? -Jeg fikk en hasteoppringning.

Du får montere den sammen selv.

-Hva skylder jeg deg? -Ikke tenk på det.

-Er alt vel? -Ja, det er bare...

Skummelt å være alene i huset. Jeg forstår.

Hva med neste uke?

Bra. Kan du komme i ukedagene, når Brandon ikke er her?

-Og gå glipp av hans glade åsyn? -Steph...

-Ok, neste uke. Jentekveld. -Topp.

-Står til? -Bra.

Jeg er nyinnflyttet. Vi vil pusse opp og selge huset.

-Bor du der? -Ja. Kjenner du noen som...?

Sett dem opp i kveld.

Når alle kommer hit.

Alle?

Naboene.

På innflyttingsfest.

-Skal dere selge? -Ja.

Men vi tar gjerne imot bud, om du vil slippe å gå via en megler.

Det er nok av plass ved bålet.

Ja, men jeg bør ikke.

Jo, jeg... Jeg lurer på noe.

Vet du hva bestefaren din døde av?

Hjerteinfarkt.

Jimmys hjerte ga opp.

Fordi han sluttet med det han likte best.

Det er grunner til hvorfor hver og en av oss havner på denne gale jord.

Først steg er å finne ut hva den grunnen er.

Og neste er å omfavne det.

Og slutt aldri med det.

Å trekke seg tilbake, du vet...

Å trekke seg tilbake, er døden.

Glem aldri det.

Med det sagt, er det nok på tide at jeg går.

Og trekker meg tilbake.

Ja...

Trenger du hjelp?

Nei, jeg klarer det.

Pent og rolig.

God natt!

Hva er det?

-Så du det der? -Hva da?

Jeg vet ikke. Det var noen i rommet her.

Det er ingen andre her.

-Hva så du? -Gardinen, den bare...

Hva da?

Den snek seg rundt meg. Jeg følte det.

Det er vinden.

Kom og legg deg igjen.

-Jeg drar litt tidligere. -Drar du alt?

-Jeg flytter tingene våre på lager. -Hva?

Vi slipper å betale leie, så overnatter jeg hos Jeremy og sparer litt gryn.

Vi selger huset og bruker pengene

til å finne oss et eget sted, og kommer i gang med livet vårt sammen.

Håper vi kan få huset ut for salg i løpet av neste uke.

Vi ses!

Legemiddelet brukes i behandling av hjernesvulst.

Dette stedet er så fint. Jeg liker at det er så høyt under taket.

-Ga han deg alt dette? -Ja.

-Herregud! -Han var en samler.

Heller en skaphamstrer.

Her nede kan det finnes noe.

Det burde funke.

Nå vil jeg vite det. Hva har du hørt?

Kom igjen. Du er helt alene, og huset lager nok lyder.

Sikkert masse knirking og smell.

Ja, og en mjauende katt.

-Hadde bestefaren din katt? -Aldri.

-Jeg tror han var allergisk. -Kanskje en herreløs.

Hva er det?

Det er noe her oppe.

Pæra satt bare løst.

Du har visst en husokkupant.

En husokkupant?

Huset sto jo forlatt en stund.

Du skremte ham nok vekk .

Eller så kanskje...

...det er noe annet her.

Tror du på spøkelser?

Iblant.

Sent på kveld, når jeg er alene.

Men jeg tror absolutt på dårlig karmisk energi.

Og det er noe vi kan gjøre noe med.

-Hva gjør det der? -Det renser huset.

Hvor lang tid tok det før han ble funnet?

Noen uker.

Jeg ba politiet se til ham.

Hadde han hjertetrøbbel?

Nei, men han hadde en hjernesvulst.

-Det har du aldri fortalt. -Jeg visste det ikke.

Ikke før jeg fant medisinen mot det.

Han var alt døende. Han hadde et halvt år igjen å leve.

Døde han virkelig av hjerteinfarkt?

Jeg fikk det bekreftet. Han må ha overanstrengt seg.

Jeg tror dette var det siste han hadde på seg.

Kanskje han gravde etter noe.

Det lå lange, svarte hår i de tette rørene.

Så klart.

Så håret mitt tetter rørene på en uke?

Ok, det er rart.

Det burde ligge noe her et sted.

Vent her.

Tenk om han jobbet her, og ikke i hagen?

Det er samme jord.

Hva har hendt?

Så du noe?

Hva da?

Det var som en skygge.

Og jeg kjente noe.

Tror du han prøvde å finne noe som lå begravet her?

Kanskje det.

Kanskje han fant det.

Vi må sove her inne i natt.

Hvorfor det?

Fordi svaret kommer til deg, hva enn det må være.

Du har din bestefars blod. Det renner i dine årer.

Du må ta tyren ved hornene.

Og jeg vil hjelpe deg.

Husokkupanten er nok borte.

-Fant du den på loftet? -Den var mammas.

Bestefar ville ta vare på mest mulig som hadde tilhørt familien.

Kanskje er den moren din.

Hva da?

Spøkelset.

-Steph... -Nei, alvorlig.

Moren din prøver kanskje å nå deg.

Kanskje var det meningen at du skulle finne den,

eller noe annet som er hennes her.

Noe hun vil du skal ha.

Har du hatt noen drømmer?

Uvanlige drømmer.

Det eneste jeg husker, er at noen gikk i korridoren

med en veske med sølvmedaljong på.

-Hva skjedde? -Ingenting. Jeg våknet.

Det fotografiet...

Er det bestefaren din?

Jeg vet ikke.

Han er så ung.

Steph, våkne!

Våkne.

Våkne.

Vi stengte nok huset litt vel godt i går kveld.

Malingsavgassene må ha påvirket oss. Eller rensingen.

Fotografiet.

Hvor er det?

Jeg vet ikke.

Hva er det?

Sikker på at det ikke var en drøm?

Jeg er sikker på at jeg sto opp. Og det var noe der.

Tror du jeg bare innbiller meg ting?

Det gjør det ikke mindre virkelig.

Sånn er det med all virkelighet.

Ingenting er virkelig før det er bearbeidet her oppe.

Prøver et gjenferd å nå inn til deg, er det der det må skje.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut til helgen.

Først bytter du ut alle låser.

Er det en husokkupant, kan du alt ha jaget ham vekk, men kanskje ikke.

Og om det ikke er det?

Da er det et spøkelse.

Enten på ekte, eller for ditt indre.

Sånn. Fiks ferdig.

Jeg er bare en telefon unna. Og jeg beholder et nøkkelknippe.

-Lov at du ringer meg? -Det lover jeg.

Nå er det bare du og meg, Twikie. Håper jeg, da.

Du innbiller deg ting. Jeg har aldri sett noe der.

Du har knapt vært der.

Du har dårlig samvittighet for bestefaren din og huset, men han er død nå.

-Du skylder ham ingenting. -Jeg skylder ham alt!

-Det var bare penger. -Det var av kjærlighet! Hans kjærlighet.

-Jeg trenger deg her! -Jeg kommer om noen dager.

Sov der i natt, dra tilbake når det er lyst.

-Jeg nekter å dra tilbake. -Du må.

Drittsekk!

"Jeg hører og ser ting."

"Som lege vet jeg at svulsten gir auditive og visuelle hallusinasjoner."

"Men det føles virkelig."

"Er det skyldfølelse for å ha henfalt til min synd?"

"Min eneste trøst er Alysa."

"Hun kjenner min kjærlighet, og vil minnes meg."

"Tross alle mine feil og mangler, er hun mitt ettermæle."

KJELLEREN

Jeg har ikke noe valg. Jeg må tilbake dit og finne noe.

-Hva da? -Bestefars skjebne.

Fant han det han lette etter? Jeg vet at han så noe, slik jeg gjorde.

-Han ble skremt, og fikk hjerteinfarkt. -Dra til et trygt sted!

Ingensteds er trygge før dette er fullført! Eller funnet!

Du må ikke gjøre noe.

Hjelper jeg ham ikke, vil han aldri få ro.

SAVNET HJELP OSS Å FINNE HENNE!

Kjelleren.

Stemmene i huset.

De er i rørene! De er i deg.

De er i deg!

Går det bra?

Så du ham?

-Hvem da? -Han som gjemte seg under huset.

Nei, jeg så ingen.

Bestefar sperret av forsiden og garasjen. Hvorfor det, mon tro?

Jeg vet ikke.

Kanskje var han redd for noen i gata. Han nevnte aldri noe til meg.

-Går det bra? -Ja.

-Er husokkupanten der fortsatt? -Nei, jeg jaget ham vekk.

-Du kan ikke bli der. -Jeg må. Jeg vet at det er henne.

Jeg må bare finne et navn eller en dato. Jeg må finne ut av det.

Da kommer jeg ned. Bli innendørs og lås dørene.

Greit.

"Jeg kan ikke unnslippe fortiden."

"I likhet med svulsten. Gid jeg kunne skjære den ut og fjerne den fullstendig."

"Men den dveler, skjult i meg."

"Jeg frykter bare for Alysa."

"Koblingen er der ennå."

"Hun må selge dette forbannede huset."

-Steph! Å herregud! -Jeg ringte, men fikk bare mobilsvar.

-Jeg må vise deg noe. -Er alt bra?

-Er det henne? -Jeg er helt sikker.

Jeg fant alt dette i krypkjelleren.

Det var dette jeg så. En maske, ikke et ansikt.

Disse lå sammen med den.

Hva er det?

Neglelakk.

Ta med alle flaskene.

Det er samme farge.

Alt stammer fra flaskene.

De matcher.

Hva enn dette er, er det mer enn bare gjenferd.

Du må bli med... Hva er det?

Det er rørene.

Slipp henne ut.

Der fant jeg masken og neglelakken. Det er ikke annet der.

Noe må det være.

Hva er det?

Vi trenger en hammer.

Vent! Jeg ser noe.

Løft meg.

Lykten!

-Hva er det der inne? -En koffert.

Jeg forstår ikke. Det er kofferten fra drømmen min.

Hvordan er det mulig?

Kanskje var det ingen drøm.

Kanskje bestefaren din lette etter noe her inne.

Det er fast fjell.

Jeg forstår ikke.

Kanskje var det kofferten han ville du skulle finne.

Det kan ikke være sant.

Bestefar prøvde ikke å finne noe da han døde.

Han prøvde å skjule noe.

Det er bare fjell.

Huset er bygd oppå.

Vi er nok rett under hovedbadet.

Det er til badekaret.

Vær forsiktig.

Hva er det?

En død katt.

Å faen.

Hvorfor skjule en død katt? Det er ubegripelig.

La oss dra.

-Se opp. -Det gikk bra.

Hvor mange katter drepte han?

Hvordan kunne han?

Steph!

INGEN DEKNING

Du kan ta av deg masken, David.

Mobilene våre... Det var du som forstyrret dem.

Gjemmer du deg bak den masken?

Nei.

Det er forstandens maske, som jeg går med hver dag.

Den elskverdige, sykelige gamlingen.

Denne masken er den jeg er.

Du drepte dem.

Sammen med bestefar.

Han var fetteren min.

Han var så smart.

Helt fra barnsben av.

Han var min læremester.

Da tomten ved siden av ble ledig...

...tegnet jeg det perfekte hus til ham.

Vi ble det perfekte tospann.

Helt til du vokste opp.

Ja...

Han sluttet på grunn av deg. Du vokste opp til å bli hans snille lille pike.

Han elsket meg.

Han elsket deg aldri.

Han elsket bare den du så i ham.

Det var det eneste han brydde seg om mens han var døende.

Hvordan du ville huske ham.

Minnet av ham som en snill, gammel mann.

Et ettermæle av løgner.

Jeg visste ikke hvor han holdt alle trofeene sine. Alle DNA-restene.

Jeg må takke deg for at du avdekket dem,

og tvang meg tilbake til arbeidet.

Pust inn, pust inn, pust inn.

Pust inn.

Det kan ikke ende slik.

Dette må gjøres på en bestemt måte.

Jimmy og jeg perfeksjonerte stegene sammen.

Til å begynne med, var det alltid over så altfor raskt.

Så lærte vi oss å trekke det ut.

Har du ikke glemt et steg?

Du skal jo knulle henne.

Hva er i veien, din slappe kødd?

Kom hit og prøv å knulle meg, om du kan.

Hvis du er mann nok.

Hva er problemet?

Får du den ikke opp uten en håndsrekning fra bestefar?

Er det dette du vil ha, kjerring?

Pust inn!

Jimmy og jeg visste hvordan man skulle behandle kjerringer som deg.

Alysa?

Alysa! Åpne døren.

Jeg er lei for det.

Alysa!

Alysa!

Alysa?

Alysa!

Hallo?

Er alt vel? Er alt i orden?

Hva i huleste gjør du her?

Jeg hørte glass knuses.

Hvor er Alysa?

Jeg vet ikke. Jeg...

Jeg hørte rabalder.

Jeg kom for å se til henne.

-Når så du henne sist? -Jeg vet ikke.

-Noen dager siden. -Se opp, Brandon!

-Jeg var urolig for henne. -Urolig?

Ja, ja.

Hun oppførte seg selsomt. Hun bablet om å rive en vegg.

Har du sett om hun har gjort det?

Jo, hun rev faktisk en vegg her inne.

Nei!

Du ødela alt sammen igjen.

Akkurat som før!

Denne megga var den siste Jimmy og jeg drepte.

Det skulle aldri ha endt med henne.

Og det skal det heller ikke. Verken med henne eller deg.

Alysa!

Alysa!

Hold ut, du vil klare deg.

Vær forsiktig.

Han reiser seg ikke.

Nå er ikke huset ditt et åsted mer.

Ja, men det tok sin tid.

Jeg ansatte noen til å vaske og selge det.

Min andel skal skjenkes til jentenes familier

når alle er identifisert.

-Det vil ikke få dem tilbake. -Jeg vet det.

Det huset kan ikke bringe noe godt.

Noe godt brakte det.

Bestefar døde der.

Tekst: Nicolai Herzog