Original subtitles

Du greide altså å lukke den?

Ja, egypterne bygde jo pyramider, Napoleon krysset Delaware-

- så jeg burde kunne lukke en koffert.

Ja, men at du greide det uten meg. Du er ellers så hjelpeløs.

Pussig. På banken blir jeg oppfattet som ganske flink.

Det er bare hjemme jeg ikke får noen respekt.

- Hva har jeg sagt nå? - At jeg ikke kan pakke en koffert.

Da vil jeg ikke dra.

Da drar vi vel ikke da.

Leit, med tanke på alt det fine jeg har kjøpt.

Nå er vi i gang igjen.

Flora, vi er så nervøse. Det er derfor vi trenger denne ferien.

Vi har ikke hatt to uker for oss selv...

... siden bryllupsreisen. Det er et dårlig snitt.

20 år siden.

Niagarafallene.

- Bristol Hotel. - Rom 207.

- Husker du piccoloen? - Men Pinky da!

Vi ville ikke ha isvann.

Du var søt da, og du er søt nå.

Litt tyngre, men jeg rekker fremdeles rundt.

Vi skal jo på vår andre bryllupsreise.

Møt meg ved banken ved stengetid, så reiser vi til California.

Som to automobilsigøynere i hele to uker!

Svarer du, Pinky? Det er nok innredningsarkitekten.

Hvor er telefonen?

Jeg skal nok få tak i den.

Flaks at pianoet ikke fikk plass.

- God morgen. - Daily Globe vil ha J.P. Whinney.

Jeg antar at det gjelder reisen. Vi reiser til California i dag.

Vår første overnatting blir Glen Falls Hotel i Glen Falls.

Og i morgen... Hva?

Annonsen jeg har sendt inn?

- De må fått ha fått feil Whinney. - Jeg kan snakke med ham.

Han forstår. Jeg snakker tydelig.

La meg snakke med ham. Lukk kofferten.

God morgen. Dette er mrs Whinney.

Ja, jeg sendte inn annonsen.

Ja, jeg har avisen her. Hva gjelder det?

Par som biler til California søker annet par for å spare penger.

Jeg sendte en sjekk på 4,70 dollar.

Jo, for da var kontoen overtrukket med nøyaktig 13 dollar.

Flora, hvorfor annonserer du etter ukjente som skal reise med oss?

- De må selvsagt være hyggelige. - Det er jo bryllupsreisen vår.

Vi kan spare nok til å få dette rommet pusset opp imens.

Det manglet 20 cent. Annonsen kostet 4,90 dollar.

4,90 dollar? Det er jo nesten fem dollar. Gi meg direktøren.

Ja, direktør.

Flora, dump ned her.

Jeg synes jammen jeg har rett til å snakke med en som bestemmer.

- Vi har gjort vårt beste i vår ende. - Og jeg gjør alt jeg kan i min ende.

Det holder. Den blir ødelagt. Bort.

Hør på meg, frue.

Vi vil ikke at du skal betale igjen. Vi vil bare ha 20 lusne cent.

Hvis du ikke kan betale alt nå, kan det ordnes via avbetaling.

Det er ikke det. Det er en prinsippsak.

Bortkastede penger. Ingen vil svare på annonsen Adjø.

Jeg kommer 12.15, så spiser vi lunsj.

- Hvem skal betale for lunsjen? - Jeg snakket med mannen min.

- Frue... - De driver med falsk prissetting.

Snille Gracie, la meg ta meg av snakkinga.

Hver dag lærer du deg mer og mer om mindre og mindre-

- så snart kommer du til å vite alt om ingenting.

Si sånt så andre hører det, George.

La meg ta meg av snakkinga, Gracie.

Jeg lengter etter Hollywood. Broren min bor der.

Jeg fikk brev fra ham i dag. Han er ikke så flink til å skrive, men...

Han skrev mye interessant.

Han skrev om niesen min. Hun har tre føtter nå.

Skrev han det i brevet? Sett deg. Har niesen din tre føtter?

Har du en tante som ser med munnen også. Har du det?

Ja, hun ser etter om suppa er varm.

Snille Gracie, la meg ta meg av snakkinga. Niesen din har tre føtter.

Han skrev at hun har vokst en fot siden jeg så henne sist.

- Gracie, la meg... - Ok, jeg lar deg ta deg av snakkinga.

Unnskyld, det ringer på. Det er nok innredningsarkitektene.

- God morgen. - Jeg heter George Edwards...

- Grace, men alle kaller meg Gracie. - Er De mrs Binney?

Mrs Whinney. Kom inn.

For et søtt rom. George, for et søtt rom.

- Mrs Kinney... - Hun vil si at det er et søtt rom.

Men dere ser sikkert hvilke forandringer som trengs.

Ja, hun har møbler spredt utover hele rommet, George.

Den stolen der skal ikke stå så nær peisen.

Kalde kvelder sier man jo gjerne: "Sett stolen bort til peisen."

Hvis den allerede står ved peisen, kan man jo ikke sette den bort dit.

Og den lampa der, for eksempel, George. Jeg vet hva jeg gjør.

- Det ville være noe nytt. - Sett lampen ved peisen.

Skal jeg sette lampen ved peisen?

Hvordan skal man ellers se når man flytter stolen når det er mørkt?

- Mye bedre! - Men man må jo se pianoet?

Enkelt. Flytt bort pianoet. At du ikke tenkte på det.

For en tosk han er. Da skal vi se.

Flytt benken bort hit.

Og George, du setter stolen her.

Hoppsan, mrs Binney.

George, du setter deg der, og mrs Tinney setter seg her.

Da slår vi oss ned.

Gracie!

- Folk legger alltid hatter under meg. - Ja, mine hatter.

Jeg har en idé! Hun kunne trenge en innredningsarkitekt.

En innredningsarkitekt? Er ikke dere det?

Neida, vi er paret som skal reise med dere til California.

California? Da var kanskje annonsen ikke... bortkastet.

- Langt ifra. Når drar vi? - I dag, kvart over tolv.

Da må jeg ringe husverten. Hvor er telefonen?

Rekker dere det? Vi drar kvart over tolv.

Vi må bare hente Gracies hund.

- Hallo? - Hei du! Hvordan var California?

- Bare fint. Vi skal til å dra. - Hva med de 20 centene?

De 20 centene? Nei, behold dem du.

Moren min vil ikke at jeg skal ta imot penger av ukjente. Adjø.

- Hva gjør dere? - Fine kakekniver til knekkaker.

Jasså? Knekkkniver til kakeknekk?

Nei, knivkaker...

Jeg setter den tilbake.

Joe! Fint, du har hentet dem.

Værsågod, mr Whinney. Kontrollerte og klare.

Hvorfor er det ikke mer i den lille? Jeg kunne såvidt lukke den store.

Den lille kofferten skal være i bilen til vi kommer til California.

Dette er vår andre bryllupsreise. Første stopp er Glen Falls Hotel.

- Kan du sjekke kofferten, Joe? - Det gjør jeg når De går, Ferguson.

Da skal vel jeg... Jeg har glemt å legge forsikringsbrevet i hvelvet.

- Jeg ber om unn... Mr Gillette! - Du ser ut til å ha hastverk.

- Trives du ikke med å jobbe her? - Joda, sir, men vi skal dra 12.15.

Akter dere å kjøre til California og tilbake på to uker?

- Ja, da får vi 24 timer i Hollywood. - Og dere skal kjøre alene?

Ja, via Lincolnveien. Første stopp blir Glen Falls Hotel i Glen Falls.

Drar man ut på en sånn biltur, burde man undersøke skallen.

- Kjøre til California! - Jada, via Lincolnveien.

Du skremte meg. Jeg trodde du var gått.

- Klar til å dra? - Ja, nesten.

Kona kjøpte den til meg. De har sånne i Hollywood.

Adjø da. Du har kalde hender.

Vi ses, gamle venn.

De har sånne i Hollywood.

Pinky, du vet den annonsen jeg satte inn i avisen?

Glem det, elskede. Sigøynere engster seg aldri.

Det stemmer sikkert, men...

- Heisan. Har dere måttet vente? - Nei...

- Er det der hunden din? - Ja.

Jeg fikk den av broren min.

Det er en fuglehund.

Jeg bygde reir til den i et tre, men jeg falt og stuet ankelen.

- Stuet du ankelen? - Ja, og han også. Se her.

Sånn ja.

Heisan.

De skal få sitte på med oss.

- Dette er mr Edwards og... - Jeg er Grace, men kalles Gracie.

Jasså, Gracie?

Vennene til kona får gjerne sitte på.

- Hvem eier poloponnyen? - Det er hunden deres.

Den heter Herbert, men vi kaller den Rantantang.

- Den er veldig kvikk. - Ja, den er smart.

- Hils på mr McKinley. - Jeg heter J. Pinkham Whinney.

- Det er på høy tid at vi drar. - Ja, vi burde dratt i går.

Unnskyld meg. Kan du...

Flytt litt på deg, vovven.

- Flytt på deg. - Flora, jeg...

- Er alt i orden, Pinky? - Ja, dette er helt utmerket.

Flytt på deg, vovven.

Pinky, jeg burde kanskje sitte i baksetet tross alt.

Kontroller den.

Ferguson, telefonsamtale fra en dame.

Hallo? Ja. Jeg sa jo at du aldri skulle ringe hit.

Jeg begynner å bli nervøs, pus. Jeg vil bare vite hvordan det går.

Det går. Jeg har en som jobber for meg uten å vite om det.

Det går vel an noen kvarter. Hvor skal jeg sette dere av?

Hvor som helst i Hollywood.

- I California? - Ja.

De svarte på annonsen, Pinky.

Pengene var ikke bortkastet, tross alt.

Rantantang skal bli filmstjerne. Han kan masse trick.

Spill død, Rantantang!

Han har nok ikke lyst til å spille død. Han er for glad.

- Sett ham i baksetet. - Han trives ikke i baksetet.

Han skal sitte i baksetet!

Hev aldri stemmen mot meg, for da river han deg i fillebiter.

- Så de kom av gårde til slutt? - Ja, Lincolnveien til Glen Falls...

Philipsburg ligger til høyre.

Vi skal til Glen Falls.

Philipsburg er mye bedre.

Vil du la meg kjøre, takk.

Jeg har planlagt hele reisen. Ingen grusveier...

- Vi skal kjøre Lincolnveien... - Vi bør nok ta deres vei, Pinky.

Tenk på matlaging i sørstatene. Kylling og stekt gjestfrihet...

Opp med farta! Du blokkerer alle.

- Hvor skal du hen egentlig? - Lincoln Falls... Glenveien...

- Jeg vet ikke lenger. - Vi drøftet det jo i sted.

- Må det drøftes med en dommer? - Hvor ligger Philipsburg?

Høyre. Opp med farta!

- Er ikke Whinnies skrevet inn? - Dessverre ikke.

- Jeg har lett. De er ikke her. - Du lot ham dra med femti tusen.

- Han vet ikke at han har dem. - Hva skal du gjøre?

Sørge for at jeg ikke blir mistenkt.

Intet Canada, ingen båt, intet Paris? Hvorfor ikke?

- Ingen penger. - Snarere ingen hjerne.

Følg meg, jeg vet hva jeg gjør. Jeg sa jo at vi ville finne det.

Hvorfor gå via bagasjerommet? Nesten alle velger hovedentréen.

- De trenger ikke følge etter henne. - George, du trenger å røre på deg.

- Kan du ta deg av oss? - Dere skal få et fint rom med bad.

- Badet greier jeg sjøl. - Men Pinky!

Han mente ikke at han skulle bade deg.

Vil du og mannen din også ha et rom med bad?

- Du sier så mye morsomt. - Hva mener du? Bader dere ikke?

- Joda, men ikke sammen. - Har dere et rom med to badekar?

Nei, vi burde nok ikke dele rom siden vi ikke er gift.

- Ikke gift? - Jeg forstår ikke.

Vi adverterte jo etter et par for å spare penger.

- Ja, vi kom jo for å spare penger. - Jeg mente jo våre penger.

Jasså. Men det spiller vel ingen større rolle så lenge vi er friske?

- 4,90 dollar for å finne dem. - 4,70 dollar.

- Det er fire dollar for mye. - Jeg har bare to rom igjen.

Jeg sover med mrs Ginney, så sover du med George.

Det blir jo finfint.

Jeg lurer bare på hvem som skal sove med hunden.

Er du gift?

- Hvem er det? - Din mann, kjære. Husker du meg?

Du kan ikke komme inn. Gracie er på badet.

- Jeg vil bare ha tannkremen. - Gracie bruker den.

Bruker Gracie min tannkrem?

- Ikke så høyt. Du kan såre henne. - Ja, jeg kan i det minste forsøke.

Det er en skikkelig belastning! Alle...

Flora, ser du hva som har hendt med vår andre bryllupsreise?

Og sigøynerreisen vår.

Og tannkremen vår.

- Hva skal vi gjøre? - Gå til køys.

Det var meningen.

Alt er min skyld, Pinky. Neste år kan vi kanskje gjøre noe annet.

Neste år? Ta det rolig, Flora. Jeg bebreider deg ikke.

Prøv å få Gracie ut av badet, så vi kan gå inn dit og snakke.

Alt er ordnet. Rantantang sover hos poriteren. God natt.

Det er kanskje like greit at jeg dreper dem med en gang.

God natt, Flora.

God natt, Pinky.

Mrs Pinney!

En mann forsvinner med 50 000 dollar i kontanter-

- og dere kan ikke en gang gjette hvor han er.

Byrået vårt overvåker alle veier til California.

- Vi sporet dem til Philipsburg... - Og så mistet dere sporet.

- Vi har kjørt et godt stykke. - En enkel, direkte vei, sa du jo.

Vi tok en avstikker, og vi er fremdeles på den.

Men vi kom frem. Snorket jeg i natt?

Det kan ha vært en puma.

- Hei! Frokost om 6 minutter. - 6 minutter?

- Jeg satte på to treminuttersegg. - Tre minutter stykk?

- Hva er det for noe? - Et kart, så vi finner frem.

Ja, som du pleier å ta når du er trøtt. En ettermiddagstur.

En ettermiddagstur? Du kan ikke ha kommet til femte klasse en gang.

Tøys. Jeg hadde tre av mine beste år i femte klasse.

De to haikerne har ikke latt oss få fred ett minutt siden vi drog.

Jeg vet, kjære.

Selv om Gracie ikke er gift... så synes man...

Ja, det synes man. Hadde de enda gitt oss en time for oss selv.

- Til og med en halvtime. - Et kvarter ville være nok for meg.

Flora...

Lat som jeg ikke er her.

Jeg så dere!

Ja, og jeg akter å gjøre det igjen.

- På tide at du mosjonerer. - Nei. Mannen min er fornøyd.

- Er det noe som tynger deg? - George...

Jo, du... Dette er bare mann til mann.

Min kone og jeg...Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare.

Hvis du var en gift mann, ville det være visse...

- Gå og bad hunden. - Akkurat det jeg hadde tenkt.

Hvor lang tid tar det for deg å bade hunden?

- Cirka to timer. - To timer?

Ville det ikke være lurt med en som hjalp til? F.eks. Gracie.

Det er lettere hvis en person holder hunden-

- og den andre dypper såpen i vannet og skrubber forsiktig.

- En hund skrubbes ikke forsiktig. - Jeg er gammel hundeskrubber.

- Nå forstår jeg. Du vil... - Jeg visste at du ville forstå.

Greit, her er såpa, her er hunden og der nede er bekken. Gjør som du vil.

Jeg tar et bilde av deg nå og et til etter en uke på slanker'n.

- Mannen din kjenner deg ikke igjen. - Det er det jeg er redd for.

Hvor er du? Nå fant jeg deg.

Du er litt for nær. Litt bakover.

Vent... Litt lenger bak.

Bare litt lenger bak.

Nei, nå gikk du for langt bak.

Hvor er du? Jasså, der er du. Hvordan kom du opp i det treet?

Vent litt. Sitt stille og smil.

- Hent mennene! - Det blir trangt med dem der nede.

Mr Ninney!

Mr Ninney!

- Ikke stå der! Hva vil du? - Jeg vil ingenting.

- Hvorfor ropte du på meg da? - Jeg har en stor overraskelse.

Lukk øynene nå. Ikke kikk.

- Bøy deg fremover. - Ikke finn på noe dumt nå.

Snu deg. Nå kan du se.

Flora! Hvordan kunne hun...

- Jeg tok et bilde av henne. - Hysk! Ikke bare stå der. Gjør noe!

- Hent et tau, et tau, et tau! - Jeg tror han vil ha et tau.

Ingen fare, kjære. Hold deg rolig og tenk på noe hyggelig.

Husker du Niagarafallene?

Hvorfor ville du ned dit?

Jeg... Jeg poserte for et fotografi.

Poserte for et fotografi? På en gren? Flora, det var ikke så...

Du trenger vel ikke kaste stein på meg?

Jeg gjorde ikke det. Det var...

- Nå er vi her! - Jeg tok remmene fra kofferten.

- Og jeg tok kofferten. - Slipp den.

Dyttet du henne ned?

Hun burde komme opp og hjelpe til.

Da hadde vi ikke trengt hjelp. Lat som jeg ikke sa noe.

Ingen fare, George. Alle gjør feil.

Ser du denne, Flora?

Legg løkken rundt deg.

- Legg løkken rundt deg. - Ja, kjære. Bare vent.

Da prøver vi.

Nei, Pinky! Det går ikke!

Legg remmen under armene. Sånn ja. Pent og forsiktig.

Er du klar?

- Pinky! - Rolig, kjære. Dette er sikkert.

Slapp av, kjære. Slapp av som meg.

Se der. Klippen skjærer av remmen.

Legg kofferten under!

Kjære vene!

Dette går fint, Flora. Du er nesten oppe.

Bort med den der!

Er du skadet, Flora?

Nei, men det var ingen helsekur.

Jeg er så glad for at du er i sikkerhet!

Dette er jo livsfarlig. Det må være 600 meter ned.

- Pinky! - Så dum du er, Rantantang.

For Guds skyld, kast ned noe!

Vennligst reserver et rom for herrer og et rom for damer i morgen

- Telegram? - Fire personer vil reservere rom.

Noe som betyr at jeg kan tjene noen dollar som jeg må låne deg.

For du er vel blakk som vanlig?

Hvorfor drikker du så mye, John?

- Fordi jeg liker det. - Alt du liker er dårlig.

Du synes jo alt jeg liker er ulovlig, umoralsk eller fetende.

God morgen, sheriff. Står til?

Som om hele den russiske hær har gått over tunga i strømpelesten.

Hertuginnen og jeg satt oppe til fire og tømte nesten en flaske whisky.

- Drakk hertuginnen? - Nei, hun drikker ikke.

- Skikkelig skeiv. - Alt i denne jobben er skeivt.

Det var bedre. Mye bedre.

Ingen spiss. Her har vi en.

Si meg, sheriff, hvordan fikk du kjælenavnet ærlige John?

Dette hente på den tiden da jeg var bartender i Medicine Hat.

Det pleide å komme inn en fyr med glassøye.

Jeg pleide å servere ham.

Han pleide å ta ut glassøyet...

... og legge det i et vannglass.

Jeg skal sprenge.

En dag...

En dag glemmer han glassøyet.

Ikke stå så nær bordet!

Men hvordan hadde det seg at de begynte å kalle deg ærlige John?

En dag glemte han glassøyet. Jeg fant det.

Neste morgen da han kom, sa jeg: "Unge mann, her er glassøyet ditt."

Helt siden...

Siden den dagen er jeg blitt kalt ærlige John.

Nuggetville, Nevada, 40 kilometer.

- Har dere noen forslag nå? - Jeg vil ligge lavt. Vi spør noen.

Kan du være stille?

Er dere opptatt? Hvordan kommer vi til Nuggetville?

Hendene i været!

Ut av bilen!

Penger og smykker. Fort!

Vent litt. Denne hadde dere aldri funnet.

Vær så snill! Jeg kjenner Dem jo bare såvidt!

Var du nødt til å vekke dem?

Å knabbe gamle klær er ikke noe å drive på med. Kom nå!

Ikke prøv å følge etter oss.

Takk og lov at de ikke fikk klokken din.

Du er vel ikke tilfeldigvis i slekt med dem?

En hestesko! Sånne bringer lykke.

Ja, jeg er virkelig lykkelig.

- Dekket ser flatt ut. - Bare der nede.

Ta bagasjen. Jeg går en tur.

Jeg kom til å tenke på noe, Pinky.

Vi har ingen penger. Kan vi få rom da?

Vi har kofferter. Da kan man alltid få et rom.

- Før eller senere må vi betale. - Rolig, jeg telegraferer banken.

- Vi har reservert. - Mr Whinney med selskap?

Det stemmer.

Et rom til mennene og et til kvinnene.

- Er dere ikke gift? - Bare halvparten av oss.

- Hvor kan jeg sende et telegram? - Nesten hvor som helst.

Forutsatt at dere kan betale for det selvsagt.

- Selvsagt. - Han vil at mottageren skal betale.

Hvor er nærmeste telegrafkontor?

- 60 km nordover, i Silver Gulch. - 60 kilometer?

- Hvor er nærmeste telefon? - Der borte.

Han skal telegrafere etter penger. Vi ble ranet...

- Jasså? Har dere ingen penger? - Nei. Faktum er at... Nei.

Men vi har bagasje.

George, gå inn og kjøp en genser, så ikke brillene går i stykker.

Så brillene ikke går i stykker?

Så du ikke får snue og nyser så brillene ramler av og sprekker.

- Jeg har ikke briller, Gracie. - Nei, men du blir stadig eldre.

Det er billigere å kjøpe en genser enn briller. Det burde alle skjønne.

Det kom veldig brått på.

Du må fikse håndklær der inne. Moe?

Moe!

Butikkinnehaver!

- God dag. - Hei.

- Jeg vil kjøpe en genser. - En genser? Moe! Moses!

- En genser? - Ja.

En genser var det ja...

Genser...

Prøv denne så jeg vet omtrent hvilken størrelse.

- Hvordan føles det? - Den er litt for liten.

- Pussig. Den passer meg perfekt. - Jeg vil kjøpe en genser.

Du kan få denne i svart.

Der har vi noe!

Prøv denne jakken...

Dette er en innviklet liten funksjon.

Jeg kan ta frem noe med knapper.

- Her har vi noe i større størrelse. - Jeg kom inn for å...

Prøv denne.

- Hvordan føles den? - Den er litt for stor.

Du var jammen vrien.

De passer meg perfekt.

- Jeg kom hit for å kjøpe... - Et øyeblikk.

Rett foran nesa på oss. Prøv denne.

Jeg vil sende et telegram.

Til mr A. B. Gillette, bankdirektør på Second National Bank.

Nei, Gillette med G. G som i gorilla.

Og jeg vil at mottageren skal betale.

Mottageren, med M. Som i mulkt.

Pussig, de passer meg perfekt.

- Hva med trøyen? - Jeg tror ikke jeg trenger den.

Unnskyld, jeg trenger en underskrift.

Mr Gillette! Dette telegrammet kom nettopp fra mr Whinney.

Hva skriver han?

Vennligst send omgående 50 dollar til Palace Hotel, Nuggetville.

Han vil at vi skal sende mer penger.

- Nuggetville, Nevada. - Hvor ligger det?

Hallo? Jasså, det er deg, pus.

Ingen spørsmål. Send et telegram tll meg om at noen snart vil dø.

- Hvilket fly går vestover? - Det flyr der.

- Når går neste? - Ikke før om to timer.

John, har du mye å gjøre?

Like mye som en lometyv på nudistkoloni.

Etter frokost sa en av disse damene... Hva er det hun heter?

Det begynner på K.

- McGonagall! - Nei, nei, nei.

- Wangahanky? - Nei. Gracie!

Hun sa noe om at det ikke fantes noe av verdi i kofferten.

Prøver de å lure oss bygdefolk?

Så jeg ville ha en representant for loven her når jeg åpnet den.

John...

For et syn! En masse gryn!

Second National Bank.

Det er ordentlige penger. Førti, femtitusen.

- Jeg legger dem på et trygt sted. - Nei du. Legg dem tilbake!

- Jeg vet nok hva du er ute etter! - Tviler du på min ærlighet?

Hvorfor har noen 50 000 dollar i kontanter i kofferten?

For å friste ærlige folk.

Ut med deg!

Jeg kan bære den opp for deg.

- Er dette veien til Nuggetville? - Ja, ca tre kilometer den veien.

John, ta den en gang til.

- God natt, gutter. - God natt, sheriff.

Her!

- Hva skal denne brukes til? - Jeg vet ikke.

- En mann! - Jeg rødmer.

En mann med en svart koffert kom inn på rommet uten å banke!

- Hvor høy var han? - Han var foroverbøyd.

- Etiopisk pukkelrygg med koffert. - Hva er det for noe?

La være. Hotellet er hjemsøkt. En etiopisk veske med svart pukkel...

En koffert...

- Koffert! - Ikke gå fra oss, sheriffen!

Gjemmer han seg der inne?

- Han tok byttet foran nesa på meg. - For et gjemmested for kofferten.

Den mrs Rumford hadde som sikkerhet.

Dette begynner å ligne et komplott. Var han virkelig pukkelrygget?

Er du sikker på att han var etiopier og at det ikke var mannen din?

- Ikke snakk så høyt. - Jeg snakker høyt. Jeg er sheriff!

Tatt på fersk gjerning! Ikke snakk så høyt. Hvor er kofferten?

- Hvor har du vært? - Det er faktisk min sak.

- Hvor har du vært hele natten? - I sengen.

- La han i sengen da du våknet? - Nei.

- Det ringer! - Du blir her! Ikke rør dere!

- Kom, så kler vi på oss, Gracie. - Ja, jeg kan jo ikke være ukledd.

Ingen her? Hva? Hvem?

Hvem?

Jeg har et telegram til Dem. Det har ligget her i hele dag.

Da kan det ikke være så viktig. Ring når jeg ikke er opptatt. Hva?

Les opp telegrammet.

Arrester Whinney for underslag av 50 000 dollar?

Hvordan lyder resten? Sperr inne til politi ankommer.

Akkurat som jeg trodde. Whinney er en desperat type.

Her kommer du ikke ut.

- Uansett kommer du ikke ut. - Jeg skal ikke ut. Jeg kom nylig inn.

- Hvorfor kom du inn? - Ikke snakk så høyt.

- Jeg snakker høyt! Jeg er sheriff! - Ikke snakk så høyt, sa jeg.

- Hvorfor ikke? - Jeg er detektiv.

Nøyaktig som jeg trodde. De sa du ville komme.

- Hvor er Whinney? - Jeg ham i et fast grep.

- Hvor er pengene? - Han nekter å si det.

Sheriff, jeg akter å stole på deg.

Dette er en delikat situasjon. Whinney må ikke se meg.

- Det skjønner jo du. - Jo...

Tving Whinney til å si hvor pengene er. Jeg er i nærheten.

Jeg gjemmer deg her inne.

Når han har sagt det, henter jeg pengene, og vi deler dusøren.

- Hvor er Whinney? - Der oppe.

Akkurat. Du stjal kofferten og gjemte den i bøttekottet.

Nei, moppen... jeg skulle... Døren bare... Nei.

Dette kommer du deg ikke unna. Bli med her.

Ikke si imot.

Denne døren er alltid låst.

Jeg har lyst til å lete etter kofferten selv.

Ja, den falt kanskje ned i en sprekk.

Da var det over, bortsett fra lynsjinga.

Kjære, er dette et mareritt eller er jeg blitt gærn?

- Hvordan klarer jeg meg? - Få ordnet pengene.

Mr Whinney, jeg anholder Dem for underslag av 50 000 dollar-

- fra Second National Bank.

Dette er jo latterlig! Jeg, en tyv?

Han tilstår, og jeg har pengene her.

- Hva har du gjort med dem? - Nå får det være nok!

Jeg vil ikke høre deg snakke slik om mannen min.

Hvis du kjente ham... Han er verdens snilleste.

- Så ikke kall ham uærlig! - Ikke slå ham, Flora.

Dere er faktisk... i Vesten nå.

Han vet ikke bedre, Flora.

Jasså, det tror du? Jeg så pengene.

- Hva er dette, Whinney? - Hva for noe?

Leser du ikke din egen post?

- Så det er en kvinne med i bildet? - En kvinne?

"Elskede pus."

Ikke se sånn på meg. Ser jeg ut som en pus?

"Jeg er så glad for planen vår. Tenk å reise jorden rundt, vi to."

- Hit med den! - La ham lese.

"Jeg lengter etter at du skal ta pengene fra banken."

Hvem har skrevet under brevet?

Goldie.

"Det blir herlig å seile til Kina når du har kvittet deg med kona."

Flora, du vet at jeg aldri...

Du dyttet henne altså fra klippen?

George, det var stygt sagt. Flora, du...

Akkurat som jeg trodde. Et typisk tilfelle av tiltaleinnrømmelse.

Av innfalls... Et typisk tilfelle.

- Han ser virkelig ærlig ut. - Jeg sier alltid at utseendet ikke...

- Sier du alltid det? - Det sier jeg alltid.

- Flora, du tror vel ikke... - Hvordan kunne du, Pinky?

Ikke snakk til meg! Etter alle disse årene!

Du ser jo til og med skyldig ut.

- Hvordan greier jeg meg, partner? - Finn pengene.

- Flora, du må tro meg! - Nei, jeg har stolt på deg så lenge.

Jeg har til og med skrytt av hvor trofast du er og imens...

Du har aldri kjøpt noe som dette til meg.

Du bruker jo ikke nattkjole. Du liker jo pyjamas.

Kona kommer til å slå ham på kjeften, og det vil jeg se.

Jeg kom visst til å låse deg inne.

- Se til å få meg ut! - Jeg har ingen nøkkel.

Det ser ikke ut til at Whinneys kan kjøre oss lenger.

Det kan visst drøye 20 år før Punky kommer ut.

Du burde ringe stakkars Goldie og fortelle at du blir sen.

En sånn kommentar til, og jeg skriker!

Pus, kom og lirk opp denne låsen for meg igjen.

Der er mr Whinney.

Whinney, unnskyld at vi forstyrrer.

- Er dette veien til California? - California? Så heldige dere er.

Vil dere sitte på med et par til for å spare penger? Kom, George.

Kom, Rantantang!

Flink gutt.

- Jeg tror jeg sitter i baksetet. - Jeg vil ha min kone her hos meg.

Se opp, han kan rive deg i filler. Det er en mindre bil, George.

Jeg drog til Silver Gulch og traff disse politifolka.

Da hun viste brevene fra kofferten, visste vi at Ferguson var skyldig.

Som jeg trodde. Jeg fikk ham.

Han trakk en så lang kniv. Jeg låste ham inn i buret her.

Dere har vel hørt ordtaket om at det må til en tyv for å...

Bevisgjenstand A. Her har vi gamle pus.

På med håndjernene, gutter. Vis åssen det gjøres her i gården.

Pinky, du kjente vel ikke Goldie en gang, eller?

Selvfølgelig ikke, kjære.

Det ser ut til at alt ordner seg.

- Telegram. - Takk.

Et telegram.

Ferien utvides med 30 dager God bryllupsreise -A. B. Gillette

Alt ordner seg!

Retail subrip by jeem.