Original subtitles

Tekst: Jan Helge Hordnes www.btistudios.com

Mandag

Rick Kelly Gitarbygger

Cindy Hulej Ricks l�rling

Din vert, Walter O'Dell, tar deg med p� en spasertur langs minnenes all�-

-til Big Banderas deilige toner.

Dorothy Kelly Ricks mor

Tusen takk

Tusen takk for den fantastiske gitaren

-Carmine Street Guitars. -Don fra McSorley's. Vil dere ha tre?

-Er Rick Kelly der? -Det er s�nnen min.

-Vil han fremdeles ha trevirke? -Vent, s� f�r du snakke med Rick.

Hallo?

S� fint. Jeg kan hente det i morgen.

Den er fantastisk.

-Hei. Hvordan g�r det? -Bra. For et fantastisk sted.

-Travis. -Dallas.

-Du m� v�re Rick. -Velkommen til Carmine Street.

Vi bygger gitarer for h�nd.

De siste tjue �rene har jeg anvendt brukt tre fra New York.

Som disse.

Alt materialet kommer fra gamle bygninger-

-som er fra 1800-tallet eller tidligere.

-J�ye meg... -Det er gamle New Yorks skjelett.

-Hvordan f�r du tak i det? -Jeg opps�ker byggeplasser.

Eller s� er det folk som tipser meg om at det er trevirke i en container.

Da f�r jeg det gratis.

-Hva er historien dens? -Den er laget av markspist kastanje.

Den amerikanske kastanjen d�de ut p� 1800-tallet da de fikk kastanjekreft.

Treslaget fins bare i gamle hus.

-Den er s� vakker. Se p� den! -Den m� bare slipes litt der.

Jeg pr�ver � la en del v�re igjen.

-F�r jeg pr�vespille den? -Absolutt.

Den er herlig � spille p�. Jeg tar den.

Emneknagg gitarporno.

Hei! Maten er her.

Du bygger, selger og reparerer gitarer.

-Er det noe du ikke kan? -Datamaskiner. Dem kan jeg ikke.

Se p� det. S�nt gj�r jeg aldri.

Hva st�r det der?

-184 Bowery, 1865. Weymouthfuru. -Det er gamle Lincoln Hotel.

Helt fantastisk. Det er som � spille p� New York.

Vi l�sner litt p� denne.

Det er fint � komme hit. Man f�ler seg som en del av Greenwich Village.

Samme sted jeg kom til som barn, da jeg spilte kul beatnik.

-Hvilket �r var det? -Det var i begynnelsen av 60-tallet..

-Spilte du i Washington Square Park? -Nei, jeg var for ung for det.

Men jeg kj�pte min f�rste akkordbok hos Izzy Young's Folklore senter.

Jeg l�rte meg G-akkorden, og s� holdt jeg p� med C-akkorden i 5 minutter.

S� pr�vde jeg med D-akkorden.

-Flere enn 3 akkorder er bare skryt. -Ikke sant?

Da jeg kom hit, var det n�rmest en parade i Bleecker Street.

Litt som det ble p� St. Mark's Place senere. S�nn var Bleecker Street.

De marsjerte opp og ned gata.

Jeg husker f�rste gang jeg s� Jimi Hendrix spille.

H�ndleddet hans var som gummi, og jeg bare stirret p� det.

Jeg var bare 16 �r og hadde nehrukrage og steppesko.

Men da het han selvsagt Jimi James.

-Det var en lokal musikkscene. -Ja, det var bra.

-Godt at du holder fanen h�yt. -Jeg skal ingen steder.

Kjenn p� den n�.

Kult! Det er flott.

Du er virkelig en mester. Takk!

Kom og se.

Vi har f�tt 77 likes p� Instagram.

Jeg kjenner ingen som du. Du har verken mobil eller internett.

Du m� bli med inn i 2000-tallet.

Hvorfor det?

Du kommer til � like denne.

Det var s� utrolig da jeg traff deg. Du lager faktisk disse.

Det er ikke noen fabrikk.

Det er ikke slik at du bare har bestilt 50 gitarkropper.

Vi lager dem for h�nd i gammelt tre, slik Leo Fender gjorde.

Han hadde en liten butikk med hardtrampet jordgulv-

-der de jobbet uten skjorte fordi at det var s� varmt.

Hvordan ble du interessert i Fender?

Som barn gikk jeg og bestefar i 48th Street, og jeg s� en Telecaster.

Det var noe med den. Den lyse fargen med svart plekterbeskyttelse.

Det glemte jeg aldri, og da jeg begynte � lage gitarer,-

-var det slike jeg ville lage.

Dessuten er det vanskelig � sl� dem. Leo Fender lyktes.

De har alt man trenger.

Til og med de enkleste. Man lurer p� hvorfor man m� ha mer enn en pickup.

Hele kaleidoskopet av ting som kommer ut av denne...

-Hvilken var din f�rste gitar, Bill? -I Denver fantes bandet Astronauts.

Det var absurd. De var et surfeband, men de bodde i fjellene i Colorado.

Alle hadde Fender-gitarer.

Jeg gikk med aviser for � kunne kj�pe en Fender Mustang.

Det var den f�rste surfgitaren.

Kameraten min kj�pte en, og s� jeg.

Vi kunne ikke spille, men innen en uke spilte vi p� en fest.

-Hva spilte du p� den? -"Pipe".

-"Pipeline?" Ja. -Det var den som...

-Jeg kan den ikke lenger. -Jo, da!

-Jeg har pr�vd � spille gamle l�ter. -Sett den i forsterkeren med vibrato.

Ja. N� kan jeg ta mer betalt for denne gitaren.

Den gikk akkurat opp i pris. Den har Bill Frisell i seg.

Carmine Street Guitars.

Klokka seks. Bare hyggelig.

-Oi, s� vakker den er. -Takk.

Det er en Traveling Wilburys-gitar i ulike teknikker, men mest svipenn.

Jeg jobber mye med det.

-Hvordan begynte du med det? -Jeg gikk p� kunstskole.

Faren min hadde spilt i 40 �r, og han var snekker,-

-s� han bygde alltid p� noe.

-Alt ble bare flettet sammen. -Fantastisk.

-Hvordan traff du Rick? -Jeg bare gikk inn, egentlig.

Jeg fortalte at jeg ville bygge,-

-og han s� at jeg mente alvor. S� n� bygger jeg gitarer.

-P� ordentlig? -Ja. Det er en av mine.

-Er det sant? Jeg elsker den. -S� hyggelig. Takk.

Den er litt av et eksperiment, men den ble fin.

Den er kjempefin.

-G� forsiktig. -Oi!

Dette er materialet jeg bruker til gitarene. Gammel weymouthfuru.

H�rer du?

For en resonans.

-Oi, da. H�r p� den. -H�rer du at: "Den skal jeg ha?"

Ja, iblant n�r jeg flytter dem, f�ler jeg det. "Dette er til kroppen."

Det skal vibrere.

Kvaen i treet krystalliseres og t�rker med tiden.

Det �pner porene for vibrasjoner, og treet f�r bedre resonans.

De tr�rne ble felt for 200 �r siden, og ble brukt for � bygge opp byen.

Det er rene gullet. S�nt tre finner man ikke i trelasthandelen.

-Der ligger bjelker fra Chumley's. -Ja, det var en bar i forbudstiden.

F�r borgerkrigen l� den i Bedford Street 86.

Uttrykket "eighty-sixed", for � bli kastet ut, kommer derfra.

-Jeg har blitt kastet ut derfra. -Har du?

Men bare fordi at jeg ikke hadde bestilt bord.

-Hva er McGurk's? -Det var en bar i Bowery.

Det ble bordell der �tte av jentene begikk selvmord med karbolsyre.

Da ble det McGurk's Suicide Hall.

-Hva har skjedd der? -Den serbisk-ortodokse katedralen.

Den brant for noen �r siden. Flammene sto ti meter ut kirkevinduene.

Cindy og jeg gikk dit med en kjerre, og der sto containere med tre.

Men det var gule b�nd rundt dem, og det sto en politibil i n�rheten.

Vi begynte � laste p� trevirket da d�ra ble �pnet, og politiet kom ut.

Og hun sa: "Her f�r dere ikke v�re." "Jeg har tillatelse fra monsignore."

"Skal du bygge en gitar til kirken? V�r s� god."

Men den serbisk-ortodokse kirken har ingen monsignore. Men det funket.

-For en glatt tunge. -Jeg m�tte v�re snartenkt.

Er det et hus du vil ha tre fra?

Ja, McSorley's. Det er New Yorks eldste bar.

Vi var her f�r du ble f�dt

Jeg skal dit senere i dag.

-Det blir en fin gitar. -Ja.

Folk har s�lt �l p� dette treet i over 160 �r.

Dette er halsen til McSorley's-gitaren.

Jeg fikk inn treet i dag.

-Hva kalles verkt�yet du bruker? -En bandkniv. Den var min bestefars.

Jeg former halsene for h�nd med den.

-Hvor gammel er den? -Jeg tror at den var hans fars.

Da jeg reiste av sted til college i 1969,-

-ga han meg en rekke verkt�y, siden jeg holdt p� med tresl�yd.

Han ga meg flere verkt�y og fortalte litt om dette.

Denne var spesiell for ham, og jeg tror at den var hans fars.

Han var tingleter, akkurat som jeg.

Han sparte p� alt. Bestemor bestakk meg for � rydde hans snekkerbenk.

Og han ble gal da jeg pr�vde � rydde i alt.

Min snekkerbenk ser maken ut. N� forst�r jeg hvorfor han ble oppr�rt.

-Det er et organisert kaos. -Man m� vite hvor alt er.

Han tok meg med til trelasthandelen som barn. Jeg elsket duften av tre.

Det er noe jeg aldri glemmer.

Han m� ha v�rt 93 �r da han d�de. Han lette enn� etter malingsbokser.

Bare timer f�r han d�de, sa han til mor:

"Gi meg den malingsboksen og penselen."

-Den har s� vakkert m�nster. -Ja, se. Jeg elsker V-formen.

Etter dette fortsetter jeg med en mindre h�vel.

-Den tar bare litt mindre h�velspon. -Ja vel...

Da f�r jeg den hovedsaklige profilen.

S� tar jeg en rasp med avrundet bakside-

-for � skape kurvene.

La meg se hvordan det f�les.

-Det f�les bra. Hva syns du? -Den f�les komfortabel.

Fin Splinter-gitar.

Gitaren jeg har... Det er noe i designet som gj�r den s� perfekt.

Skavankene i treet ser ut som et svart lyn som sl�r ned i pickupen.

Det var det jeg tenkte da jeg bygde den. "Det er jo et lyn!"

Jeg som trodde at det bare var jeg!

Jeg elsker konseptet og enkelheten.

En pickup, tre og str�m. Pang!

-Se, s� blank. Og der er lynet. -Ja, selvsagt.

Elektrisitet!

-Hvem sin autograf er dette? -Jeff Becks.

Ikke d�rlig! Han er ett av mine idoler. S� han s� den? Kult.

Han holdt i den. Jeg var redd for at han ikke ville gi den tilbake.

F�r jeg �ke volumet litt?

Jeg elsker at det er som en kran, som...

En blodhund! S� morsomt.

Gitarene du tegnet p� 70-tallet, er kjempefine.

Men denne tregitaren er utrolig vakker.

Ja, jeg elsker tr�r.

-Se hvem som er her! -Har du noen gitarer til salgs?

-Noen stykker. -Kan du se p� en underlig gitar?

-Mitt favorittreslag er trompettre. -Er ryggen av trompettre?

-Ryggen og sidene. -S� kult med en gitar i trompettre.

Strengeh�yden er h�yere enn en jernbanebro.

Ok, vi l�sner strengene. Vi kan forbedre den.

-De var fine for en billig gitar. -Ja? N� kan man ikke spille p� dem.

Trompettre er bra for skygge, for l�vene er store som elefant�rer.

-Ja, de er enorme. -Vi hadde dem i Ohio da jeg var barn.

Far kalte dem "sigartr�r".

Da han var ung, t�rket de fr�kapslene og pr�vde � r�yke dem.

-"Og hvordan gikk det?" spurte jeg. -"Vi ble ganske kvalme."

"Vi ble ikke h�ye, bare kvalme." Vi r�kte dunkjevle p� Long Island.

Det er nok derfor jeg elsker tr�r. Vi hadde ikke s� mange der.

Jeg liker lokket. Det er ask.

-Ask begynner � bli utrydningstruet. -Jeg vet det.

Jeg hadde 30 av dem, men n� er de d�de.

-Den billen, hva? -Asiatisk askepraktbille.

-De er vakre, men... -Det er larvene som �delegger tr�rne.

Se p� m�nsteret hos det som blir igjen.

Det ser ut som innvoller eller hjerner.

Billene har alltid v�rt der, men f�r bygde tr�rne opp en beskyttelse.

N� er billene, akkurat som det er med mange medisiner, resistente.

N� dreper de hele arter.

Har du noe yndlingstre som du syns er ekstra vakkert?

Jeg m� si redwood.

Det var en livsendrende opplevelse � se redwood for f�rste gang.

De vokste ganske tett sammen, og alle var vel s�nn i omkrets,-

-og n�r man hadde klatret inn mellom dem, l� det en meter dypt med n�ler-

-der man kunne legge seg som i en seng, og bare se opp.

Det glemmer jeg aldri.

Kjenn etter om det er bedre.

-Den har en fin tone. -Ja.

Takk, Rick. N� kan man spille p� den.

-Hei, mor. Hvordan g�r det? -Bra. Det er godt � v�re her.

I min alder er man glad hvis man kommer seg noe sted.

Carmine Street Guitars.

-S� kul. Hva er bakgrunnen? -Den gitaren skulle gj�re meg kjent.

-Jeg har ikke solgt noen utover den. -Jeg vil gjerne kj�pe den.

Folk liker den, men... Og noen kj�pte den.

Jeg er ute etter en gave til Jeff Tweedy, lederen av Wilco.

-Oi. -Jeg vil nok ha en Telly.

Han fyller femti denne uka, og hans far har nettopp g�tt bort.

Han forandret livet mitt, og jeg elsker ham.

Dessuten elsker jeg New York, s� det hadde v�rt fint om han fikk en s�nn.

Jeg vet ikke hva du har n�, eller om jeg m� spesialbestille en av deg?

-Har du noe gjemt bort? -Ja, jeg tror at jeg har et par.

Jeg har en Telly, men med et av mine nye s�rtrekk-

-der hornene er litt senket.

Ellers er det en klassisk Telecaster med snakehead.

-Den har visst problemer. -Ja.

-Jeg liker hele f�lelsen. -Treet gir fin resonans.

J�ye meg.

Jeg liker denne gitaren. Men vil Jeff Tweedy like den?

Det tror jeg nok.

Dette er fra Leo Fenders andre prototype med kontroll fra en bass.

-Han hadde den denne veien. -Det har jeg sett.

Jeg tenkte at hvis jeg flytter den, kan man gj�re swells med den.

N� sitter den helt riktig for � gj�re swells.

Det lavere hornet ga den et annet utseende, ikke eksakt som en Fender.

Folk liker designet. Det har blitt min form. Man ser at den er min.

-Jeg kj�per den gjerne til mr Tweedy. -S� glad jeg blir. Kjempekult!

En s�nn gitar trenger et godt hjem.

Bygning til salgs

Visste du at de skal selge nabo- bygget? Der Jackson Pollock bodde?

Det er til salgs for seks millioner.

Hvis de river det, f�r vi trevirke.

-Tror du at husverten din selger? -Det tror jeg ikke.

Bygget har g�tt i arv i generasjoner. Og hun liker oss.

-For et vakkert sound. -Takk.

-Du blir ett med instrumentet. -Ja.

Jeg har en spesiallaget Telly, og denne steel guitaren.

Jeg er ingen samler. Jeg er en monogam gitarist.

Jeg har spilt i et ti�r, s� det er en del av den jeg er.

Mange musikere har et spesielt instrument.

P� Met har de Segovias Houser, og den tar de fram og spiller p� iblant.

Hans musikk l�ter fantastisk, men ikke hvis man spiller noe annet.

Det er som om gitaren blir sin eier.

Gitarer Rick har bygget til Lou Reed

Ja, se p� disse skj�nnhetene. Fargen begynner � bli m�rk og fin.

De l�ter sikkert fantastisk.

Ikonisk! Herlig lick.

P� denne gitaren er alle strengene stemt i samme tone.

Det er synonymt med Lou Reed.

Stewart Hurwood Lou Reeds venn og partner

Man har alle harmoniene.

Ja... Man f�r denne dronende etterklangen.

Da han d�de, ba Laurie oss hjem, kollegaer, familien, alle mulige.

Mange hadde jeg aldri m�tt. Og alle hadde meninger om Lous ting.

Museum, gi bort, selge p� auksjon...

Det var ikke min sak � bry meg, jeg var bare hans gitartekniker.

Men jeg ble sint, for vi har turnert verden over med disse...maskinene-

-og gjort alt mulig, s� jeg f�lte et b�nd til tingene.

Dessuten s�rget jeg jo over Lou.

Jeg sa: "Jeg tror ikke at Lou vil at de skal samle st�v p� et museum."

"Han var kreativ og framoverlent."

Og...

"Da vi spilte p� Noise Fest i Sydney og gjorde lydsjekk,"-

-"jobbet Lou med forsterkerne, og tittet smilende opp og ropte:"

"De dronende tonene heler meg!"

Det glemte jeg aldri. Det fikk ham til � f�le seg barnslig glad.

S� jeg sa: "Hva tror dere om � gj�re en drone-konsert med gitarene?"

Og Laurie svarte: "For en god id�! Og du m� gj�re det."

Jeg spilte i Brighton i en kirke, fem timer om dagen i fem dager.

Enkelte satt i fem timer og kom tilbake neste dag. Det er innlevelse.

Da jeg spilte, f�lte jeg Lous n�rv�r.

Jeg f�lte at han var der.

-Liker du rosentre eller ibenholt? -Jeg liker rosentre bedre.

-Hvorfor det? -Det pleier � ligge over l�nn.

De g�r bedre sammen.

Ibenholt og l�nn liker ikke hverandre. Treet bukler seg.

-P� alvor? -De krymper i ulik takt.

Noe skjer n�r man limer dem sammen.

Rosentre p� l�nn g�r bra.

Men den liker slett ikke myk l�nn.

Den vrir seg og reagerer. "Nei, den vil jeg ikke ha p� meg!"

-Hva syns du om dette? -Det ser bra ut.

-N�r begynte du � spille gitar? -I forrige uke.

-Nei, men det l�ter s�nn. -Det l�t bra.

Takk. Broren min ga meg en gitar i julegave da jeg var 18.

Han skrev akkorder i en notatbok til to l�ter.

"Sweet Jane" av Velvet Underground og "Smells Like Teen Spirit".

Kult. S� du begynte med de to l�tene?

-N�r begynte du � bygge gitarer? -Jeg har jobbet her i fem �r.

Jeg hadde ikke bygd en gitar f�r jeg begynte hos Rick.

-Men du gj�r alt? -Ja, utsmykningen ogs�.

Ei jente som lager gitarer. Syns gutter at det er rart?

Ja. Men det er ogs� gutter som...

Enten syns de at det er kult, eller s� f�r man dritt for det.

Enkelte gutter kommer bort og sier: "Jeg skal levere en gitar."

"Hvilken type er det?" Jeg pleier � skrive ned merket.

"Det er en gitar." Aha, det visste jeg ikke. Jeg bare jobber her.

Det er det samme n�r man bygger. "Hva kan du? Hvordan kan du det?"

Der st�r en 25 �r gammel blondine... "Hva gj�r du med en fresemaskin?"

Vi bruker gamle teknikker, men jeg vil ikke ha det annerledes.

N�r jeg spiller, ser man at fingeren min er lam.

Jeg har operert h�nden seks ganger.

-Hva er �rsaken til det? -Jeg klemte den i en bild�r.

Og siden jeg er gitarist, ville jeg at det skulle leges raskt,-

-s� jeg gikk til en h�ndspesialist som ga meg en kortisonspr�yte.

Og...etter det jeg har forst�tt, er risikoen en p� en milliard,-

-men jeg fikk en knokkelinfeksjon som for�rsaket en blodforgiftning...

-Herregud... -Jeg mistet en sene i h�nden.

Jeg m�tte l�re � spille uten den.

-Hvordan f�les halsen? Er den smal? -Ja, den er smal.

En bredere hals gj�r h�nden avslappet.

Kanskje burde du pr�ve en hals med litt st�rre omfang.

-Gjerne. Hva har du? -Denne ble nettopp ferdig.

Jeg har en 1921 L1.

Andre synes at den er et monster, men jeg elsker den.

Denne f�les allerede fantastisk.

-Er det ikke rart? -En tykkere hals f�les annerledes.

Den fyller h�nden og er mer behagelig. Og lyden blir bedre.

Den tonen klinger fint.

Helt utrolig.

Hva var du n�dt til � gj�re for � bli bedre?

Jeg reiste en time om dagen for � f� fysioterapi.

Behandlingen tok 90 minutter, og s� en time hjem.

Det gjorde jeg hver dag, men etter fem m�neder orket jeg ikke mer.

Da bestemte jeg meg for � spille gitar for at det skulle bli bedre.

Trodde du at du ikke ville kunne spille igjen?

Jeg oppdaget hvor positiv jeg er. Det hadde jeg ikke forst�tt f�r.

Men det slo meg aldri at jeg kanskje ikke ville klare det.

Underbevisst tenkte jeg kanskje det. Jeg kj�pte en masse studioutstyr.

Underbevisst tenkte jeg nok at jeg kunne bli studiotekniker.

Men det var ikke det jeg ville.

Sitte der, gr� i huden, med en haug menyer. Nei, takk!

Nei, jeg vet ikke.

Det falt meg aldri inn at jeg ikke ville kunne spille mer.

Jeg elsker virkelig denne gitaren n�.

Det er rene terapien, ikke sant?

Jeg burde ha kj�pt en s�nn i stedet for � g� til fysioterapi.

Enneknagg �ldynket.

Hei. Jeg selger huset ved siden av og vil bare presentere meg.

-Bygger dere gitarer? -Vi sager ut og setter dem sammen.

Jeg er ikke mye til gitarist, men de p� kontoret ville elske dem.

Det fins gitarister p� alle kontorer.

-Like stort som huset ved siden av? -Jeg antar det.

-Ha en fin dag. -Ha det bra.

P� denne plassen skjedde ingenting i 1897

Spillingen min skj�rer seg, for mine slemme naboer lar meg ikke spille.

Du er alltid velkommen. Du f�r synge ogs�, det f�r man ikke overalt.

Du har ikke h�rt meg synge. Du ville sparke meg ut hvis jeg sang.

-Du hadde ikke v�rt den f�rste. -Det tviler jeg p�.

Jeg har en platekontrakt p� gang,-

-men de krever at jeg finner en annen som kan synge.

-Det var helt utrolig. Vakkert. -Tusen takk!

Jeg har innsett at det er en del av musikken som alle kjenner til,-

-og det er det som fins p� plate.

Men s� har musikken en usynlig del som folk ikke kjenner til.

Det er alt fra de som har bygd denne gitaren og alle andre gitarer,-

-til dem som skaper steder der folk kan omg�s og h�re p� musikk.

-Det er en kollektiv innsats. -Ja.

-Det handler om en gruppe mennesker. -Det er sant.

N�r man tenker p� menneskene som har forlatt oss, men ogs� stedene...

Som klubbene og hvordan alt s� ut rent fysisk. Mye har forandret seg.

-Ja. -Jeg er glad for at du holder p�.

-At jeg kan komme inn og si hallo. -Jeg er her fortsatt.

Her kommer hun.

-Gratulerer med fem �r p� jobben! -Takk!

-S� fine blomster! -Jeg har bakt en kake til deg.

Hva? Jeg trodde seri�st at det var en gitar!

-Det er en gitarkake. -Helt sykt!

-Tenk at det har g�tt fem �r. -I dag feirer vi dine fem �r her.

Det er fem �r siden denne herlige mannen forandret livet ditt.

Du...forandret virkelig livet mitt.

Ja...

Unnskyld meg.

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten dette stedet.

-Vi bygger fine ting, vi to. -Ja, det er utrolig.

Takk skal dere ha.

Ok, skj�r opp kaka.

Jeg har alltid villet finne noen som kan overta her.

Det er en utd�ende kunstform. Det fins ingen utdannelse.

Jeg husker hvor vanskelig det var i begynnelsen,-

-da jeg pr�vde � l�re yrket fra de f� b�kene som fantes.

Jeg fikk aldri sjansen til � f� inspirasjon og hjelp av noen.

Det er morsomt � f� videreformidle kunnskapene mine.

S�nn, ja. Se p� det stykket.

-Den er kjempegod. -Den smaker ikke gitar.

Nei, den smaker sjokoladekake.

Etter fem �r var Hoover-dammen ferdig, og Roosevelt ble gjenvalgt.

Og for Benny Goodman f�ltes alt "goody, goody".

Oi!

-Denne er helt nylaget, ikke sant? -Ja, det er en McSorley's-gitar.

-Jeg ble nettopp ferdig med den. -Jeg liker at den er s� ekte.

Det er bardiskens naturlige patina.

Og hammermerkene kommer fra da de pr�vde � f� l�s planken.

-De er som arr. -Ja, nettopp!

Ens rynker forteller en historie.

Kameraten min var et eiendomsgeni og dessuten fullstendig gal.

Vi satt og snakket, og han sa: "Du er en grei fyr."

"Du tar h�nd om s�nnen din, huset er rent, og du jobber hardt."

"Men i samme �yeblikk du tar opp gitaren, er det over."

-D�mt til � leve i fattigdom! -D�mt til � leve i evig ulykke.

-Det samme da jeg begynte � bygge. -Nettopp!

-Hvor lenge kan vi fortsette, Rick? -Jeg har ingen oppsparte midler.

Jeg m� fortsette � jobbe for evig. Men det er mer enn en jobb.

-Du er d�mt til livstid. -Ja, og jeg elsker det.

Jeg f�r ikke nok. Jeg bygger gitarer hjemme.

Jeg liker tanken p� at et gammelt tre blir et hus, som blir en gitar.

Det f�les fint � gi det nytt liv.

Det var fint.

Jeg elsker denne gitaren. Den har en veldig god f�lelse.

Akkurat som dette stedet.

Det f�ler jeg ogs�.

Tilegnes Jonathan Demme