All language subtitles for Pagan.Warrior.2019.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264-RAPiDCOWS.no

- Skal du gå ut, unge herr Torr?
- Ja, snart tilbake.

- Ikke vær for lenge borte.
- Ok.

Hvor ble det av den?

Unnskyld, det der er min ball.
Jeg mistet den.

Kan jeg få den tilbake, takk.

Ingen fare, du kan beholde den.

Takk.

- Ta den.
- Behold den du.

Ta den.

Ok.

Det er en fin ball du har. Fin farge.

Rød.

Vet du hva fargen rød står for?

Energi, krig, styrke.

Makt, fare.

- Og?
- Kjærlighet?

Gjett en gang til.

Hvis du gjetter rett,
får du tilbake ballen.

- Men den er jo min.
- Du mistet den, nå er den min.

Kan jeg få den tilbake?

Si meg, Torr...

- Har du vært en snill gutt denne julen?
- Hvordan vet du hva jeg heter?

Du er et barn av kongelig blod.
Alle vet hvem du er, Torr.

Nå, har du vært snill eller slem?

- Snill...?
- Du står på slemlisten.

Jeg er ikke slem.
Få tilbake ballen nå.

Du har fremdeles ikke
svart på spørsmålet mitt.

Det har jeg det så.
Jeg er snill. Få tilbake ballen!

Hva står fargen rød for?

- Jeg skal fortelle mor og far om deg.
- Svar, Torr.

- Jeg vet ikke!
- Ta ballen.

Ta den.

Det rette svaret er døden.

Fargen rød betyr døden.

Året er 812.
Sussex, England.

Sussex' vikinger har på mystisk vis
forsvunnet i skogene.

Noen påstår at de har sett et villdyr
med smak for menneskekjøtt

rive i filler det ulykkelige offeret

Noen tror det er en demon fra dødsriket,
andre tror demonen er virkelig.

Demonen våkner hver
første juledag for å stjele et liv

når familiene feirer jul
og minst aner det.

Kong Ulf og familien hans har bodd
i Sussex Castle de siste ti årene.

Vikingene har prøvd ta over slottet,
eiendelene og alt som hører med.

Hver gang har vikingene feilet.

Etter kong Ulfs bortgang har
hans sønn Rollo tatt over tronen.

Situasjonen har nå forandret seg.

Vikingene har nå en sjanse til å herske,
akkurat som planlagt.

Tre dager før første juledag,
desember år 812.

Vikinger,
i dag har vi vunnet en ny seier!

Med gudenes hjelp tar vi det
som tilhører oss.

Vi tar ingen fanger.
Vi er vikinger og frykter intet.

- Gudene er med oss.
- Far, jeg har nyheter fra speiderne.

Sakserne setter opp forsvaret sitt og
flytter folket innenfor slottsmurene.

De vil nå holde ut eller flykte.
Overraskelseselementet er tapt.

- Har vi ikke holdt oss vel skjult?
- Det har vi.

Vi ville ha merket
om vi var blitt observert.

- Hvor er Aiden?
- Mor, han er borte siden midnatt.

Han har forrådt oss.

- Det er snart morgen.
- Jeg visste det. Han skal få betale.

Når jeg får tak i ham,
kommer han aldri til å snakke igjen.

- Far, vi må angripe nå.
- Vi skal angripe, og vi skal seire.

Ved gudene, denne første
juledag skal slottet bli vårt.

Vi må vekk nå!

- Aiden, hvilke nyheter har du?
- Vi må flykte.

Vikingene vet at vi ikke kan
forsvare oss. De vil innta slottet.

- Å, mor! Hva gjør vi?
- Avery, vi må planlegge og være klar.

- Vi rekker ikke planlegge. De kommer.
- Vi må kjempe imot.

- Vi forlater slottet.
- Far?

Kong Rollo, du har rett.
Vi må dra nå.

Vi samler våre ting og gir oss av sted.

År av kjekling har sådd splid
blant vårt folk.

Vi er for få for å kunne
forsvare oss mot noe sånt.

Vi må flykte inn i skogen.

Finne vern og slikke våre sår.

Og vende tilbake når vi er sterkere,
for å ta tilbake det som er vårt.

- Og igjen herske.
- Dette er vårt hjem, vårt slott.

Gir vi opp kan vi ikke vende tilbake.
Landsbyboerne vil se oss som svake.

Ingen vil la oss styre igjen.

Gi opp? Vi gir ikke opp.

Å gi opp ligger ikke i vårt blod.

Tvil ikke på hvem som vil seire.

Men vi må ha tålmodighet.

Han har rett. Aiden har rett.

Vi må flykte. Det er den eneste sjansen.

- Jeg er redd. Jeg vil ikke!
- Blodet vårt kommer ikke til å spilles.

Adlyd din fars ord,
så kommer vi til å lykkes.

Gå ned dit. Fort!

Elskede, er du klar til å møte det
som fins utenfor disse murer?

Hva om vi ikke er sterke nok?
Hva om vi ikke overlever natten?

Frykt ikke.

Så lenge jeg kan puste,
skal intet ondt skje deg.

Her. Ta den.

Hvert øyeblikk vi blir her
fører oss nærmere døden.

Vi må vekk herfra. Nå.

Vi drar nå!

Når vi legger disse murene bak oss,
stopper vi ikke.

Vi snur ikke,
og vi ser oss ikke tilbake.

Selv om en av oss faller,
må vi fortsette framover.

Følger vi stien mot øst finner vi
et fristed blant våre brødre og søstre.

Min konge,
jeg blir her og oppholder dem.

- Nei, Sigguard. Bli med.
- Dere klarer dere bedre om jeg blir.

- Du er en god mann. Vær forsiktig.
- Du òg.

Vi må fortsette.

Fortsett, jeg tar meg av det. Gå!

Hva er det? Hørte du noe?

Det er noe i skogen.

Vi må... Vi må gå.

Vent. Vent.

Kom.

Vær hilset... konge.

Du? Du er ikke velkommen her.
Ditt udyr!

Far! De er her!

Aiden, hvorfor? Hvorfor gjorde du det?

Trodde du ikke
at vi ville ta dere igjen?

En viking forråder ikke sine egne.

- Du vet hva straffen er.
- Du har ingen makt her.

Forsvinn! Gå herfra!

Til og med fektningen din er dårlig.

Kapituler.
Kapituler nå, så lar jeg deg leve...

- som min slave.
- Aldri!

Om du ikke gir opp dreper jeg hele
familien din og hele folket ditt.

Jeg skal tvinge deg til å se på,
før jeg skjærer halsen av deg.

Tror du at du kan beseire en viking?

Slutt med denne galskapen!

Si ja. Du har tapt.

Alt du eier er nå mitt.

Slottet ditt er mitt,
bakken din er min.

Til og med ætten din.

Alt du eier er mitt.

Reis ham opp.

Alt du har er mitt.

Datteren din er min.

Jeg skal ta henne i din seng.

Jeg skal få henne til å like det.

Jeg skal få henne til å elske meg.

Hun skal føde mine barn.

Hun skal føde mine barn.

Barn fra min sæd.

Far!

Nå har du ingenting.

Snart er du ingenting.

Selv navnet ditt vil bli glemt.

- Ser du det?
- Ja.

En fryktelig forbrytelse
har blitt begått.

Sov nå, min venn.

Hvil i fred.

Constance, dette er ingen vanlig mann.

Det er kongen av Sussex.
Tronen er i fare, landet vårt...

Jeg kjenner pulsen.

De har ikke lenge igjen,
men det fins tid.

Tid til nok en gang å våkne.

Hvordan er det med ham?

Han har knapt noe liv i seg,
men han kan klare seg.

- Og dronningen?
- Pusten er regelmessig.

Bruk dette på de åpne sårene.

Vi begynner.

Til himlene i himmelen,
til røttene i bakken.

Vi kommer med liv og helse
til dem som trenger.

Vi kommer med håp,
rikdom og liv til disse liv.

Må bønnene våre flyte gjennom
deres blod og gi dem sterkere liv.

- Gi dem liv, gi dem liv.
- Gi dem liv.

Det er bra at vi har flyttet inn,
min kone.

Jeg har ventet så lenge på
at slottet skal bli vårt.

Nå skal vi sole oss i makt,
rikdom og ære.

La oss feste i kveld igjen,
feste og more oss.

De ga ikke mye motstand,
hva, far?

Vi hadde beseiret dere selv om
dere hadde vært dobbelt så sterke.

For noen sveklinger sakserne er.

Mine vakre vikingkrigere...

Min mann, min sønn.

Dere to har skapt et hjem til meg
og folket vårt.

I kveld skal vi feste
som de gjør i Valhalla.

- Søster, jeg går ut og samler mat.
- Vær forsiktig.

Min konge! Min konge, ro deg ned.

Du er i sikkerhet
under Suckas beskyttelse.

Constance! Søster!
Kom fort, kongen er våken!

- Kommer hun til å våkne igjen?
- Jeg tror det.

Du var i et fryktelig tilstand.
Vi må gi det tid.

Sjelen min kunne ikke hvile.
Jeg var så fylt av sinne.

Min konge, hva skjedde?

Du trenger ikke kalle meg konge.
Jeg styrer ikke lenger over Sussex.

Rollo - det er mitt navn.

- Millicent.
- Constance.

Jeg takker dere begge to
for deres vennlige sjeler.

For at dere pleiet meg
og ga meg styrken igjen.

Da vi fant dere,
før vi forsto hvem dere var

så visste vi
at vi var nødt til å hjelpe dere.

Jeg står dere i evig gjeld.

Rollo, får vi spørre hva som skjedde?
Hvordan oppsto deres livstruende skader?

Vikingene...

De inntok Sussex og
etterlot oss for å dø.

Vikingene?

Jeg trodde at stridene med dem
var over på din fars tid.

Det trodde vi også.
Men vi hadde en mann blant dem.

En mann
som fortalte om deres ekte planer.

De ventet til faren min døde

og angrep når vi var mest sårbare.

Et angrep vi ikke kunne forutse.

Da vi fant dere,
så vi ikke resten av familien din.

De lever kanskje fremdeles.

Min dat...

Min datter Avery
ble slept av sted inn i skogen.

Jeg tror nok at de alle er døde nå.

Alle drept av de monstrene!

Du kan ikke la dem herske.
Du må ta tilbake tronen.

Vårt land er i stor fare
så lenge du er borte.

En konge er ikke noe uten folket sitt.

Og jeg står alene.

En knust mann i et knust land.

Når mitt folk vender tilbake
er det kanskje for sent.

- Vi kunne...
- Nei, søster! Ikke si sånne ord.

Hva er det du mener?

Det er ikke noe.
Bare ord av håp, ikke virkelighet.

Vær så snill, del tankene dine med meg.

- Jeg har knapt noe håp igjen.
- Nei, søster!

Vi kunne finne hjelp.

Vi kan kalle på hjelp
som lar deg regjere igjen.

Kalle på? Hva mener du med det?

Hva er dere for kvinner?

Er dere kvinner fra skogen?

Kvinnene menn snakker om
i folklore og myter.

Vi er kvinnene i disse myter.
Kvinner det snakkes om, men aldri synes.

Vær så snill, ikke si mer!

- Og burde jeg frykte dere?
- Nei! Frykt aldri vårt nærvær.

Hvem skulle dere da kalle på?

I morgen er første juledag.

Vi kan kalle på monsteret
som viser seg denne dagen.

Monster? Hvem er dette monsteret?

En forbannelse kan vi kalle det,
som kastes over alle på slottet.

For å sikre din plass på tronen.

For å sikre at du nok en gang
har et slott som tilhører deg.

Hvem ville dere påkalle?

Krampus.

Krampus?

Julemonsteret.

Et monster som tar menneskelig form
en gang om året - første juledag.

Han kan påkalles
og en besvergelse utføres.

Han kan lette alle dine bekymringer
og innfri ønskene dine.

Han kan vise seg i morgen
og gi deg tronen tilbake.

Men han viser seg bare på
første juledag, én eneste dag?

Ja, bare den dagen.

Hvordan påkaller vi ham?

Søster!

- Det vil bli blodsutgytelse.
- Jeg lar det skje.

Nei, nei, nei!
Jeg kan ikke miste deg.

Rollo!

Kom og dann en triangel med oss.

Før vi kaller på juledjevelen
er det en ting til.

- Hva bekymrer deg?
- Når han kommer må vi betale en pris.

- En sånn gjeld har alltid en pris.
- Hva slags pris?

Det går ikke an å forutse.
Vi kan ingen love eller fortelle.

Krampus krever en pris
som tilsvarer gaven hans.

Han tar noe som tilhører deg og som
er like verdifullt som det han gir.

Han gir deg slottet.
Han tar noe fra deg.

Om ti år fra denne dag vender han
tilbake for å drive inn gjelden.

- Og om jeg ikke har noe å gi?
- Det er alltid noe du kan ofre.

Det er opp til deg
om vi skal fortsette.

Vi kan ikke fortelle deg
hva du skal betale med.

Det må skje på egen risiko.

Men jeg får igjen slottet mitt,
og livet vender tilbake til hva det var?

Ja, det stemmer.

Gjør det. Påkall Krampus.

Vi må ta hverandres hender,
puste sammen.

Samtidig.

Samme energi.

Rolig.

La ham komme til oss.

Jeg påkaller deg.

Jeg påkaller deg til å stige opp

fra dypet og mørket.

Vi kaller på ukjente steder

som intet menneskelig øye har sett.

Vi påkaller deg, Krampus!
Vi ber deg stige opp!

Vi påkaller deg til å delta

i denne stund, dette sted.
- En gang til.

Vi påkaller deg, Krampus.
Vi påkaller deg denne juledag.

Vis ingen frykt.

Samme åndedrett, samme energi.

Ingen fare.

Det er ingen fare. Snu deg ikke,
hold blikket rettet framover.

Stopp! Stillhet. Det er ingen fare...

Dere påkalte meg.

Hvorfor?

Vi påkalte deg, Krampus.

Vi påkaller deg å sette oss i gjeld.

Hva slags gjeld?

Vi påkaller deg å hevne denne mann
som står her.

Det er han som skal stå i gjeld.

Du ønsker stå i gjeld til meg?

Fortell. Si hva du vil.

Jeg ønsker at du seirer over de
som lever innen slottets murer.

- Og returnerer tronen til meg.
- Jeg kan utføre dette...

mot en betaling.

Om ti år vender jeg tilbake

for å kreve min gjeld av deg.

- Går du med på dette?
- Ja.

Millicent!
Jeg forstår ikke, hvorfor kniven?

Et offer må skje for
at han skal stige opp.

- Jeg vil ikke la deg gjøre det.
- Nei!

Jeg fører dem til fangehullet!
- Ikke rør dere av flekken.

Avery, er foreldrene
dine fremdeles i live?

- Foreldrene mine vil redde oss.
- Kongen og dronningen...

Jeg tror de er døde, borte. De puster
ikke lenger samme luft som oss.

- Det vet du ikke. De ble forlatt...
- Jeg så dem begge to.

De ble slått av Ubbe.
Begge to ble hogget i hjel.

Vi må forsvare arven etter familien
min, vi må beskytte vårt land.

Vi kan ikke la vikingene herske.

De vil ødelegge alt
mine foreldre bygde opp.

De vil drepe alt og alle.

Vi må legge en plan, gjøre noe.

Men hva? Du må utnytte Ubbes begjær.

Hva vil han ha som han ikke alt har?

Deg. Jeg så hvordan
han så på deg i går.

Han vil ha deg til sin kjæreste.

Aldri!
Hvordan kan du foreslå noe sånt?

Ikke elske på ordentlig,
men føre bak lyset.

Finne en fluktrute.

Kom!

Alt skal gå tilbake til det
som før rådet, min kjære.

- Min søster har fått sin siste hvile nå.
- Jeg er lei for det.

Lei for hva som måtte ofres.

Jeg vet at det var nødvendig.

For at forbannelsen skulle virke.

Jeg ønsker bare at det var jeg,
og ikke søsteren min.

Jeg var villig til å ofre meg.

Du og søsteren din
er modige og noble kvinner.

Jeg har aldri møtt deres like.

Dere har gjort så mye for familien min,
for dette riket og innbyggerne.

Jeg ønsker bare
at offeret deres ikke var forgjeves.

Og at lov og orden
igjen råder i landet.

Det vil skje.

Jeg vet hva Constance gjorde.

Og jeg vet at det var nødvendig.

Det er meg - Rollo.

Her er hun, far.

- Du ville snakke med meg.
- Ja, sir.

Jeg skal gjøre det mer bekvemt for deg
og løsne lenkene.

Er du ikke redd for at jeg rømmer?

Nå ja,
med tanke på hvor enkelt det var

å fange og lenke dere i går

blir det nok ikke vanskelig
å gjøre det igjen.

Du er svak. Vakker, men svak.

Jeg bekymrer meg ikke for deg, Avery.

- En selvsikker mann.
- Ja.

Hvorfor ville du treffe meg?

Måten du så på meg i går.
Jeg kunne se begjæret i øynene dine.

Du ville ha meg.

Ja, jeg vil ha deg.

Du vil ha meg også, hva?

Jeg slaktet hele familien din

og likevel vil du ha meg
for du har bevitnet min styrke.

De er ikke familien min.
De tapte, de er svake.

De tapte, du vant.

Hva er det hjertet ditt ønsker,
om det ikke er å sørge?

Jeg vil ta plassen som din kone.
Hun har verken styrke eller ynde.

Jeg er yngre, sterkere, friskere.

Du fortjener å få meg som pris.

Og så?

Du kvitter deg med henne.

Og erstatter henne med deg?

I dine villeste drømmer.
Jeg kan aldri elske et monster.

Du skal få betale, din ekle mann!

- Hvorfor kom du hit?
- Du skal få betale for din dåd.

Din barbariske villmann!

Det er du ikke vant til, hva?
Men du likte det.

Ingen har vært hardhendt
med deg i hele ditt liv, hva?

Men du liker det, hva?

Jeg kjenner lukta.

Eirik!

Lenk henne og før henne bort.

Du tror visst at du er smart,
lille jente.

Du kan glemme det så kalte
kongelige blodet og oppføre deg.

Din kongelige slekt
betyr ingenting for meg!

Vet du hva?

Det er nok på tide at jeg
tar tilbake det som tilhører meg.

Se deg rundt.
Alt dette er vårt, endelig.

Dette er vårt hjem nå, min dronning.

Det er mitt hjem og jeg vil
ikke la noen eller noe true det.

- Selvsagt, min elskede.
- Jeg mener det.

Ikke tro at jeg er så naiv, Ubbe.
Ikke tro jeg kan erstattes så lett.

- Hva snakker du om?
- Vår sønn sa at du snakket med jenta.

Jeg er ingen tåpe, Ubbe.

Jeg trenger visst ikke
uroe meg lenger for henne.

Se, er ikke det din muse?

Eirik! Ned med deg, nå!

Takk. Takk for
at du hjelper oss og redder oss.

- Ingen årsak, min dronning.
- Titlene er ikke nødvendige.

Vi er akkurat som du.
Men vi må rette opp alt.

Vi må bringe fred før vikingene...

Vent... Rollo, familien vår?

Barnet vårt. Avery.

Hvor er hun?

Fortell. Fortell nå.

- Hvor er Avery?
- Vi tror at hun er død.

Vi...

Vi må kreve hevn.

Vi skal få hevnen vår, elskede.

- Hvorfor løper vi?
- Et monster, far! Monsteret kommer.

Et monster? Er du gal, gutt?

Våkn opp! Hva er det som skjer?

- Du lot jenta flykte.
- Du så ikke det jeg så.

Monster? Hvilket monster?
Det er ikke noe der!

Det kommer. Vi må løpe!

- Hva prater han om?
- Aner ikke.

Vi burde følge etter ham.

- Har du mistet forstanden, gutt?
- Jeg må snu. Jeg har ikke sverd.

Er slottet vårt eller ikke?
Skal du forlate det nå?

Hva har du gjort med
min uredde vikingmake?

Det er ikke noe her!

Hva er det for monster, far?

Det er Krampus - julebeistet!

Freya, gå til angrep!

Far!

Hjelp meg!

Om de er i slottet, må vi hente dem.

Familien vår, datteren vår.

Tenk etter, elskede.

Vi kan ikke gå inn der ubevæpnet.

Stille! Hva var det?

Hva hørte du?

Noe kommer... Noe er på vei hit.

Noe større enn deg, meg og alle.

Vær så snill, hør på meg.

Kom ut! Vis deg!

Vis deg...

Kom ut!

Datteren min, lever hun fremdeles?

Svar oss.

Ja, hun lever.

Hun levde da hun var på slottet,
men hun er ikke der lenger.

- Hvor er hun?
- Hun og de andre rømte.

Forræderen, vakten...

De tre flyktet rett før...

Rett før...

Ikke vær stille.

Snakk.

Snakk, sa jeg!

Udyret!
De rømte rett før udyret kom!

Hva snakker du om? Et udyr?

Et dyr? Et vilt dyr? Mener du det?

Verre.
Det er en menneskelignende skapning.

En demon. En slags demon.

En demon angrep deg?

En kjøttetende demon med stemme
som et menneske.

Halvt menneske, halvt udyr.

Datteren min, lever hun?

Ja, det gjør hun.

Hun er ute der et sted.

Hun er der ute.

Vi må finne henne. Vi må finne
henne før dette udyret gjør det.

Avery!

La henne gå. Hun har ikke en sjanse.

Du står på min liste.

Slem eller snill?

Du står på listen min, Thea.

Du og resten av vikingene
som inntok slottet.

Ingen slipper unna, ingen går fri.

Jeg vil jage etter dere,
en etter en.

Kom an, din jævel!
Jeg er ikke redd for deg.

Jeg har drept mange menn,
jeg har vunnet mange kriger.

Jeg er verken redd
for menn eller monster.

Undervurder ikke Theas krefter!

Hvem der?

Svar, hvem der?

- Ikke rør deg!
- Prøv med noe, er du død, viking.

Skjønner dere ikke?
Vi må flykte så fort vi kan.

- Vi må vekk nå.
- Hva er du redd for, viking?

Så dere den ikke?
Flyktet dere ikke fra samme udyr?

I slottet! Et monster ble sluppet løs.
Det drepte flere av mine menn.

Hva slags udyr?

Det fins et udyr, en demon!

Vi må vekk nå!

- Hva var det?
- Demon, sa du?

Vi må gå. Nå!

Kom.

Jeg kan gi dere alle dødelige gaver
dere ønsker.

Blodsgaver.

Kom med meg.

Du!

Kom, Avery!

Det hørtes ut som om de var her.
Akkurat her.

Vi må finne henne. Vi må.

- Hva har vi gjort?
- Du vet godt hva vi har gjort.

Nei, jeg vet ikke!

Du sa at den oppfylte et ønske,
men dette er et mareritt!

- Er dette prisen jeg må betale?
- Du ville ha tilbake slottet!

Akkurat som det var før.
Han er en demon fra dødsriket.

Han tar deres liv,
dreper hver eneste en i slottet.

Alle i slottet er fordømt.

Til og med datteren min?
En uskyldig - fordømt?

Jeg er lei for det.

Om hun befant seg innen slottets
murer da forbannelsen ble uttalt

- er hun nok også fordømt.
- Hvordan stopper vi det?

Forbannelsen kan ikke oppheves.

Men den varer bare denne dag.

Når første juledag er over
heves forbannelsen.

Vi finner henne og beskytter henne
til forbannelsen er over i natt.

Ja, akkurat!

Avery!

Ubbe! Beistet er her i skogen.
Vi må flykte.

- Hvor er sønnen min?
- Han lever...

- Og min kone Thea?
- Hun var fortsatt i slottet.

Ubbe? Slipp meg.

- Ubbe, slipp meg!
- Hvorfor? Hvorfor er du her? Hva vil du?

Jeg er lei for det.

- Hvorfor er du her? Ta slottet.
- Slipp meg!

Ta henne, ikke meg!

Mor? Mor!

- Kom, Avery!
- Du lever, mor!

Lille venn!

Jeg er så glad for å se ansiktet ditt.

- Spiller øynene mine meg et puss?
- Ingen puss, mor. Jeg er her.

Far!

Jeg trodde... Jeg trodde ikke
at jeg skulle få se deg igjen.

Jeg vil aldri la det skje. Aldri!

Mor og far, beistet er i skogene.
Vi er ikke trygge.

Far, hva er det?

Rollo, hva er det?

- Hva skjuler du for oss?
- Snakk, far.

- Vi påkalte monsteret du prater om.
- Hva mener du med "påkalle"?

For å beskytte dere.

For å beskytte oss alle,
og ta tilbake slottet vårt.

Vi gjorde det eneste vi kunne,
vi påkalte monsteret.

Vi er for sårbare her.
Vi må søke beskyttelse i skogen.

Vi er for synlige. Kom!

Han kalles Krampus - julas djevel.

Når man påkaller ham legges
en forbannelse over ens fiender.

Krampus jager fiendene dine
og dreper dem.

La du en forbannelse
over meg og familien min?

Ja, det gjorde vi.

For å ta tilbake det som tilhører meg.

Men vi visste ikke at du og andre
fremdeles var på slottet.

Var det derfor udyret
prøvde å drepe oss?

Og drepte Aidan.
Fordi forbannelsen hviler over oss?

- Jeg er så lei for det...
- Ikke be om tilgivelse. Du visste ikke.

Jeg har tenkt å gjøre alt for
å beskytte dere. Det er min feil.

- Når slutter forbannelsen?
- Når solen går ned i kveld er den over.

Da vender Krampus tilbake til
dødsriket, og vender tilbake bare

når han påkalles igjen.

- Så når natten kommer er vi sikre?
- Ja, det er ikke lenge igjen nå.

Da venter vi den ut.

Hvor vi enn går, hva vi enn gjør,
kan han ikke stoppes eller drepes.

Han er ustoppelig
til forbannelsen heves.

Er eneste måten å stoppe ham
om han tar våre liv?

Jeg lar ingenting skje deg. Ingenting!

Vi må vekk herfra. Nå!

Forbannelsen heves snart.
Natten nærmer seg.

Løp! Monsteret! Løp!

Monsteret! Løp!

Du!

Dette er på grunn av deg.

Du etterlot meg for å dø.
Du etterlot min kone for å dø.

Du tok datteren min,
familien, hjemmet mitt!

- Jeg drepte deg!
- Jeg sa at jeg skulle hevne.

Hvordan er det mulig?
Hva er det for heksekunster?

Jeg tok tilbake livet mitt, og nå
skal jeg ta tilbake hjemmet mitt.

Vi ville ikke ha noen død!

Vi ville ikke ha det du skapte.

Eirik!

Forsvar faren din.

Du har ingen moral.
Du fortjener det du får.

Du har ingen kjærlighet i hjertet,
ikke engang for familien din.

- Du harer ingen kjærlighet til meg.
- Kjærlighet?

Du våger å stå der og stille spørsmål
ved kjærligheten min?

Jeg stiller ikke spørsmål ved den!
Det er åpenbart for alle!

Du våger å forråde din egen far.

Det skal koste deg dyrt.

- Du gjør en stor feil, Eirik.
- Jaså, far?

Forbannelsen er snart over.
Natten nærmer seg.

Gå! Det er min feil.
Nå skal jeg avslutte det.

Vi kan ikke forlate deg.

Kom, min konge! Vi må høre.

- Nei, far. Du må følge med.
- Nei, det fins ingen annen måte.

- Få dem bort herfra.
- Kom, hør på ham.

Jeg vil alltid elske deg.

Vi begge satte i gang dette.

Dere hadde begge frekkheten
å påkalle meg.

Du har utført oppgaven din,
og nå må du gå.

Jeg kan fremdeles
fullføre forbannelsen.

Jeg må ta sjelene
som flyktet inn i skogen.

La forbannelsen blir hevet nå som
natten nærmer seg og jula er over.

Jeg ber deg forlate oss.

Jeg vender tilbake
på denne dag om ti år...

for å hente min belønning.

Vi venter.

Forsvinn, demon! Gå! Gå nå!

Det skjedde!

TI ÅR SENERE
FØRSTE JULEDAG

- Du skal styre her en dag.
- Sammen med søsteren din.

Får jeg leke nå?

God jul, min sønn.
Ha det morsomt, og ingen streker.

- Skal du gå ut, unge Torr?
- Ja, sir. Snart tilbake.

- Ikke vær for lenge borte.
- Nei da.

Vær hilset.

Kan jeg få den tilbake, takk?

- Millicent?
- Ingen fare, behold den du.

Jeg hadde tenkt å komme denne første
juledag for å tilbringe den med dere.

For å vente og se
hva forbannelsen vil kreve.

Du er visst et barn av kongelig blod.

Ta ballen.

Torr!

- Silvia, hvor er Torr?
- Han...

Torr!

Slipp meg!

Nei...

Han har tatt barnet mitt.
Barnet mitt...

- Det var prisen du måtte betale.
- Han har tatt barnet mitt. Barnet mitt!

Norske tekster: Per Olav Wiborg-Maurstad
www.ordiovision.com