Original subtitles

Det er mange ting jeg aldri vil glemme.

Lyden av marsjerende støvler.

Flyalarm og svarte netter.

Og Hitler. Jeg vil aldri glemme Hitler.

Hitler og nazistene fengslet uskyldige mennesker uten grunn.

Høsten 1942 arresterte nazistene norske jøder.

Hvor er pappa?

Men noen klarte å komme seg unna.

De måtte ligge i skjul, mens flukten videre ble planlagt.

Målet var å komme seg til et land som var fritt.

Over grensen til Sverige.

Selv bodde jeg på landet og visste ikke så mye om alt dette.

Gerda?

Jeg var ti år og mest opptatt av min egen lille krig.

Gerda, hvor er du nå da? Gerda?

Og Porthos var sikker i sin sak.

"Jeg skal aldri tilbake til det skitne fangehullet igjen. Aldri!"

Gerda? Er du her?

- En garde! - Gerda!

Så du, Otto? Porthos reddet verden.

Du redder ingenting.

- Hva sa du, din usle kujon? - Hold opp!

- Nå fantes bare ett valg. - Mamma sa du skulle være inne.

- Dø, eller flykt 400 meter rett ned. - Gerda!

Drittunge. Du bare fantaserer.

Porthos kunne ikke bry seg om smålige tølpere, -

- for nå gjensto det aller viktigste oppdraget.

Å drepe Grev Svartblod!

En garde!

Innse at slaget er tapt, din feige greve!

Gerda. Gerda, kom inn igjen!

Hei, hei. Vil De ha et program?

- Hei. Vil De ha et program? - Takk.

Hei. Velkommen.

Hyggelig å se at så mange har valgt å komme i dag.

Vi går nå inn i vår tredje jul med krig.

Jeg kan forstå at dere lengter etter at det skal ende.

Men la oss et øyeblikk se på hvorfor det ble krig.

Krigen kom fordi det fantes mennesker som ønsket den.

Mennesker som er annerledes enn oss. De kom som skadedyr til Europa.

De ønsket seg penger, makt, eiendom.

De ønsket å ta våre jobber.

Og nå har de lokket en hel verden ut i krig.

- Hvem snakker jeg om? - Jødene.

Jødene hører ikke hjemme i Europa. Langt mindre her i Norge!

- Vil du være med på koret på mandag? - Jeg vet ikke om jeg kan helt.

Otto! Hva gjør du her i fiendens hule hånd?

Hei, unger. Utrolig fint å se deg, Otto.

Hei, Gerda. Du er også hjertelig velkommen til å delta, unge dame.

Du er din fars datter, forstår jeg.

- Ha det, Otto. - Ha det, Otto.

- Hvorfor befant du deg der? - Snakk vanlig.

Mamma og pappa sier at de lyver.

- Du får ikke si noe til dem. - Det bestemmer ikke du.

Du skal få kveldsmaten min.

Jeg lar meg ikke bestikke av en skitten tølper.

Julekakaoen. Du skal få alt sammen. Min også.

Alt sammen?

Ti kniver i hjertet, mor og far i døden?

Mor og far i døden.

- Tante Vigdis! - Hei.

Hei, lille venn.

- Hei, Otto. - Og hvor har du vært?

- Du skulle jo hjelpe meg. - Ute.

- Og du? - Han var ute sammen med meg.

- Du, så fin. - Det er en kappe.

Det ser jeg vel.

- Per! - Hei, Gerda.

- Skal dere spise middag her? - Ja...

Nei, vi må komme oss hjem før det blir mørkt.

- Per skal jo kjøre bilen. - Skal jeg?

- Hvor lenge tror du... - Jeg vet ikke. Det tar litt tid.

- Jeg vet ikke hvor lenge vi tør. - Nei.

- Det er bare to små potetsekker. - Potetsekker?

- Jeg må sette giret i første... - Jeg ringer når jeg vet noe.

Og du, lille venn, kan du love meg én ting?

At du aldri slutter å bruke denne her.

Det kan du føle deg helt betrygget på.

- Ha det bra. - Muttern! Kommer du, eller?

- Ha det! - Ha det!

- En garde! - Lille musketer!

- Det har skjedd noe. - Hva har skjedd?

- Vi må utsette reisen. - Hvordan kommer vi dit?

- Hei hei! - Jeg hørte stemmer i kjelleren.

Hei, du.

- Det er noen der nede. - Det var bare meg.

- Hva er det der nede? - Ingenting.

- Hei, du. - Hei, pappa.

Har du kanskje glemt hvilken dag det er i morgen?

Er det julegaver? Hva er det?

- Julemat. - Å, julemat!

Du...

- Hei, Otto. - Hei.

Hei.

- Vigdis har vært her. - Har Vigdis vært her? Hva sa hun?

Fisk!

Skal vi ha fisk på julaften? Hallo! Skal vi ha fisk på julaften?

Det er mange som ikke har annet enn poteter til jul i år.

- Jammen! - Gerda er for liten til å forstå.

- Vi prøver å få tak i ekte smør. - Ja. Og så har jeg jo kakaoen.

De kan ikke være her mye lenger. Dette skal gå bra.

Hvor er kakaoen?

Den som vi skulle ha til jul? Den er ikke her. Har dere drukket den?

Gerda, vær så snill. Må du mase om det nå?

Du har tatt den. Du har sittet og feitet deg med den.

Nei. Jeg lover, Gerda. Det var ikke meg.

Jeg lover.

De har ekstra mat, det vet vi.

- Vet dere hvor Otto var i dag? - Du lovet.

Han var på NS-møte.

- Er det sant? - Hvordan vet du at de tar feil?

Enkelte ting vet en bare.

- Men Johan er kameraten min. - Nei. Du skal ikke treffe han mer.

Skjønner du det? Si at du skjønner det.

Nå, opp på rommet ditt.

Kan du ikke bare finne deg noen andre venner da?

Du lovet.

Men du lovet meg også. Kakao.

Du skjønner ingenting. Det er krig. Kakao er ikke viktig.

- Du forstår ikke hva de driver med. - Hvem da?

- Mamma og pappa. - Driver de med noe?

- Svar da! - Du må jo ha merket noe.

Si det da!

Du skjønner ingenting.

Det er du som ikke skjønner noen ting. Du bare fantaserer.

Hvem er det?

Åpne. Det er politiet.

- Bli her. - Det går bra.

- Kjøkkenet. - Ja, sjef.

- Hva er dette for noe? - Loftet.

- Klart i stuen! - Det er ingen her oppe.

Prøv kjelleren.

- Kjelleren er tom. - Hvor er de?

- Hvem? - Jeg tror du vet hvem jeg mener.

Barna dere har hjulpet. Hvor er de?

- Barn... - Jeg vet ikke hva du snakker om.

Jeg har ikke mer å si.

Bare få det gjort.

Vi blir nødt til å ta dere med uansett.

- Kom her. - Du har ingenting på oss.

- Dere kan ikke... - Nei, vent! Mamma!

Gerda, dra til tante Vigdis. Og så feirer dere jul der.

Husk hva vi snakket om. Gavene ligger i kjelleren.

- Slipp meg. - Otto. Pass på Gerda. Lover du det?

Hvis de to barna ikke blir tatt, så slipper mamma og pappa snart ut.

Da drar vi.

Mamma! Pappa!

Jeg vet at det her koster. Men vi må huske på hva vi tror på.

En dag kommer du til å forstå.

Hysj!

Det er tomt.

Kakao?

Det er hult.

- Hvem er dere? - Det er barna de leter etter.

Dere må vekk herfra med en gang.

- Hvorfor vil de ta dere? - Fordi de er jøder.

Kom, Sarah.

Nei! Ikke dra!

Vi kan fortsette å gjemme dere til mamma og pappa kommer tilbake.

Hørte du ikke hva lensmannen sa? De må dra herfra nå.

Vi kan jo finne et annet sted.

Kom, Sarah. Vi må gå.

- Hvor da? - Sverige.

Hvordan skal dere klare det helt alene?

Du er en liten jente som leker ridder. Vi klarer oss uten dere.

Jeg er musketer.

Tante Vigdis bor i Halden. Halden er ved grensen til Sverige, ikke sant?

- Gerda! - Vent!

- Ikke vær redd. Vi finner veien. - Dere er julegavene!

Pappa sa vi skulle ta med julegavene til tante Vigdis i Halden.

For vi skal ta dere med dit.

- Pakk, da! Vi må skynde oss. - Hvordan? Tyskere og politi overalt.

- Toget. Ja, morgentoget. - Tog?

Kommer du?

Du skjønner ikke hvor farlig det er. De er jøder. Faren til Johan sier...

Tror du fortsatt på ham? Han tok mamma og pappa jo.

De gjorde noe ulovlig.

- Du får bli igjen, da. - Gerda.

Pappa ville at vi skulle hjelpe dem.

- Nei, du får ikke lov! - Slipp meg!

Gerda!

Det er like greit. Så slipper vi å drasse rundt på deg, tjukken.

- Tenk om han sladrer? - Han gjør ikke det.

Det er min bror du snakker om. Han gjør ikke det, sier jeg.

- Hvor skal vi nå? - Til tante Vigdis i Halden.

- Hun skal hjelpe dere over grensen. - Pappa er i Sverige. Han flyktet.

- Jeg savner pappa. - Han savner deg også.

Og deg, Daniel.

- Jeg heter Gerda. - Jeg heter Sarah.

Daniel.

Finn en tom kupé.

Unnskyld? Kan du hjelpe meg litt? Tusen takk.

- Vennligst finn plassene! - Gerda!

Vent!

Otto!

Jeg visste du kom.

Jeg kom bare fordi jeg lovet mamma å passe på deg.

Jeg klarer meg selv.

- Billett? - Vi skal til Halden.

Er det du som er finansminister?

- Reiser dere alene? - Vi skal feire jul hos tanten vår.

Nei, det her har jeg ikke tid til.

Hvis jeg var dere, ville jeg gått av på Berg. Der er det mindre vakthold.

Så tar dere landeveien til Halden. Og ikke stol på noen.

Det skal vi huske.

Er du sulten? Det er jeg og.

Skal vi måle hender?

- Æsj, din er størst. - Det er jo ikke så rart.

Nei takk. Vi trenger ikke brødet deres.

Hva? Men dere drakk kakaoen vår.

Daniel, jeg er sulten.

Otto, vi to går av først.

- God dag. - Hei.

Hvor skal vi nå da?

Du vet jo ikke hvor vi skal engang.

Hvis du har med deg kart, trenger du ikke spørre?

- Er det langt igjen? - Nei da.

- Skal vi synge litt? - Ja.

Å jul med din glede og barnlige lyst

- Kan du den? - Vi feirer ikke jul.

Syng likevel, da.

Vi klapper i hendene vi synger og vi ler

så glad er vi så glad er vi

vi svinger oss i kretsen og neier og bukker

Syng helt til vi er fremme.

- Nei! - Bli med her!

Ikke ta barna mine!

Sett deg inn.

Hvor tar de dem hen?

- Gerda og Otto? - Er tante Vigdis hjemme?

Nei, hun...

Hun er og hogger juletre.

Ja, kom inn.

Ja vel, så dere vil til Sverige? Da har dere kommet til rette plassen.

Har vi?

Jeg er jo nesten en del av motstandsbevegelsen selv.

Vi må smugle dere over grensen som potetsekker.

Å, potetsekker! Det var det mamma snakket om.

- Har du gjort det før? - Nei, men jeg veit du gjør det sånn.

Er det ikke vill skog? Skal vi kjøre hele veien?

- Nei. Det fins grenseloser. - Grensemoser?

De skal hjelpe dere det siste stykket.

- Og du kjenner noen grensemoser? - Grenseloser.

Ja, vi kan dra til en som heter Johansen.

Han veit hva han driver med.

Sånn. Det blir bra.

Nå kan ingen kjenne igjen bilen.

Men hvorfor skal vi ta så store sjanser for dem?

- Hva mener du? - De er jo ikke sånn som oss.

De er folk, og vi er folk. Og folk må hjelpe hverandre.

Finner du den raskeste veien til Sverige da?

Hjelper du til eller, Otto?

- Kjenner du ham godt? - Ja da.

Å nei. Kan du ta de potetene?

Eller...

- Hva er ditt fjonge fottøy? - Bare noen løpesko.

Pappa satte dem igjen til meg da han måtte rømme til Sverige.

- Det var tegnet vårt. - Tegn?

Det betydde at vi måtte søke hjelp hos de som bodde på 1055 Daleng.

Det er jo oss.

Pappa visste at foreldrene dine ville hjelpe oss.

Daniel, hva er det?

Sjekk dokumentene deres, takk.

Dokumenter, takk. Kom ut.

Grensebeboerbevis?

- Hvor skal dere? - Vi skal innover mot Ørsjøen.

Hva skal dere der?

Vi skal levere varer... til jul.

Julevarer.

Har du nettopp lært å kjøre? Ta det pent.

Vent. Alle kjøretøy må ransakes. Det er en ordre.

- Det er jo bare barn. - Sett i gang, soldat.

- Hva er det i den? - Det er...

Poteter.

- Det er bare poteter her! - Let videre.

- Dere to blir med meg. - Ja ja, kommandant.

Har du barn?

- Hvor gammel er du? - Ti. Jeg har bursdag 1. oktober.

Jeg har en... lillesøster.

Hun blir ti år til sommeren.

- Lenge siden du har sett henne? - To år.

To år? Stakkars søsteren din.

Det er ingenting.

Kjør videre.

Vi må gå det siste stykket.

- Hvorfor det? - Johansen bor på den andre siden.

- Hjelper du til, Otto? - Ok.

Går det bra?

Takk.

Førstemann.

- Jeg visste det. - Daniel...

Jeg syns jeg hørte det var noen her.

Nå?

- Ser dere etter Johansen? - Det stemmer.

Ja...

Ja, jeg er naboen. Jeg bor nedi her.

- Vet du hvor Johansen er? - Ja. Tyskerne var og hentet dem.

- Hvorfor det? - Vet ikke.

Dere ser så kalde ut.

- Er dere sultne? - Litt.

Veldig.

Jeg har fersk melk og egg. Kom da, vesla.

- Vil du ikke ha egg? - Jeg veit ikke.

Hun er jo bare en gammel dame.

Ja... Kom inn.

Her.

- Kakao! - Jøss. Bare forsyn dere. Og god jul.

- Hvor har hun fått tak i alt dette? - Hun har jo gård.

Men smør, ost og spekeskinke?

Vil dere ha pepperkaker?

Her. Skal du ha litt pepperkaker? Ja, den er varm.

- Vær så god. - Tusen takk.

- Nå må dere bare spise dere og. - Tusen takk.

Hva skulle dere egentlig hos Johansen?

- Han skulle hjelpe oss... - Hysj!

Hysj!

Akkurat, det er sånn, ja. Dere er jøder.

Nei nei, lille venn. Her er ingenting å være redd for.

Vet dere hva? Nå skal dere sitte her og kose dere.

- Så går jeg ut og henter hjelp. - Kjenner du noen som...

Alle kjenner noen. Selv en gammel dame.

- Så flott, da. - Jeg kommer snart.

Tusen takk!

En... to... tre...

- Bli med da, Daniel. - Fire... fem.

- Du og. - Seks... syv.

Åtte... ni... ti...

Elleve... tolv... tretten... fjorten... femten...

seksten... sytten... atten... nitten... tyve.

Den som ikke har gjemt seg nå, den skal stå.

Psst!

Bø!

- Skulle du ikke gjemme deg? - Jeg er ikke med.

- Hva er det der inne? - Ingenting. Det er ingenting.

Hitler! Hun er nazist!

Hvorfor sa du ikke noe?

Nå har jeg gode nyheter.

Jeg har funnet noen som kan hjelpe dere. De kommer snart.

Så flott at noen kan ta over.

- Skal vi gå inn og bake litt? - Ja.

Vi har funnet et bilde av Hitler. Hun har det på soverommet sitt.

Kom inn hit, da. Kom da.

Kom da, unger.

Rotte!

Fort!

Lukk opp! De er på vei. Lukk opp!

- Tyskerne kommer! Ut! Jeg tar over! - Jødepakk. De kommer og tar dere.

- Slip meg ut! - Sverdet.

Slipp meg ut! Dere slipper ikke unna!

Vær stille.

- Gå inn. - Ja, kommandant.

De har låst meg inne! Slipp meg ut. Slipp meg ut!

Hei! Kom ut! De er i skogen!

Sarah, hopp opp. Fort!

- Framover! - De kommer!

Fortsett dere. Jeg avleder dem. Løp!

Der er de!

Stans!

Stans!

Han klarte det.

De kommer ikke langt. Det blir snart mørkt.

Hent hundene.

Drittunger!

Vi kan stanse.

Hvorfor sa du ikke noe?

Du så bildet, men sa ingenting.

Du har villet at vi skulle bli tatt hele tiden.

Han mente det ikke sånn.

Kom, Sarah. Vi kommer oss til Sverige alene.

Hvordan skal dere klare det?

- Vi har kart og kompass. - De er mine.

- Dere kan ikke gå alene. - Jo!

Si unnskyld.

- Si unnskyld, da! - Nei! Det er deres skyld alt sammen.

- Hva er det som er vår skyld? - Det her. At vi er her ute.

- Jeg ba aldri om hjelp. - Og mamma og pappa, at de ble tatt.

- Vil ikke ha hjelp av en som deg! - Krigen er deres skyld.

- Daniel! - Stopp!

Stopp! Au!

Kom, Gerda.

Gerda?

Kappen din.

Det er bare et forkle.

Vi er bare barn. Ingenting er vår skyld.

Og vi har bare hverandre. Vi har bare hverandre.

Unnskyld.

Jeg vet ikke hvordan man bruker det.

Det kjennes ut som det vokser is inni meg.

Se her.

Takk.

Du har ikke en peis også, inni den sekken din?

Nei, bare masse tull, egentlig.

Vi rekker ikke fram i kveld. Det skal ligge en hytte fire km den veien.

Er vi snart framme?

Se der.

Daniel.

Takk for at du hjelper oss.

- Med kartet og sånt. - Det er ingenting.

Jo.

Alt som er igjen.

God jul, da.

- Det er julaften. - Vi feirer ikke jul.

- God jul. - Hva med frokost?

Da skal vi ha luftsuppe og venteboller.

- Men jeg er mer sulten. - Selv sardiner hadde vært godt.

I Sverige har de kanelsnurrer. Det er boller med kanel inni snurrene.

Nå ble det bare verre.

- Sukker! - Kan vi lage noe av det?

Hvis vi hadde hatt smør, kunne vi lagd karamell.

- Eller egg. - Til eggedosis.

- Um! Godt. - Nesten som saft.

Kan noen fortelle en godnatthistorie?

Gerda kan.

- Hva heter han der onde greven? - Det var bare en lek.

- En ond greve? - Og de tre musketerer.

Kom igjen.

- Det var engang tre musketerer... - Vent! Du må ha på deg denne.

Ta den på deg, da.

Det var engang tre musketerer.

Den ene var modig.

Den andre var smart.

Og den tredje var stolt.

Og så hadde de en liten læregutt, som alle var glad i.

Sammen sloss musketerene mot en skikkelig onding, -

- som het Grev Svartblod.

Han hadde laget sitt med seg også. En gjeng fæle banditter.

De angrep musketerene med pil og bue, -

- sylskarpe kniver, dobbeltsverd og trippelsverd.

- Trippelsverd fins ikke. - Hysj!

Men de holdt sammen, de fire.

Hvis den ene var truet, kom den andre -

- og dælja banditten i hodet, eller kuttet av et ben.

Pass, Daniel!

- Banditt! - Ta den!

- Otto! Pass deg! - Ta dem!

Ikke ta broren min!

Jeg skyter deg i rompa!

Hvis den tredje sto med et sverd mot halsen, -

- kom den fjerde inn fra siden og rev sverdet ut av fiendenes hender.

Og slang ham i bakken. Og de vant frem.

De tok rotta på én og én banditt.

Hva sier dere? Skal vi spare ham?

- Han har jo vært ordentlig slem. - Nåde!

- Én for alle! - Alle for én!

- Kom! - Følg etter hundene!

Videre!

Vi er der.

Og så dit skal vi.

Det vannet der, det er Sverige.

Videre!

Følg sporet!

Hva var det?

Fortsett!

- Ransak hytta. - Ja, kommandant.

Lukk opp!

Vi går inn!

De er borte.

Kanskje de tok en annen vei.

- Barna! - Løp!

Kom igjen, soldat!

Vi skal bare forbi det trebeltet der. Så er vi der.

Jeg tror den er brukket. Ta Sarah. Ta Sarah!

Framover!

Finn de barna!

- De er jo bare barn. - De er jøder.

Videre!

Vent!

Vent!

Hva gjør du?

Jeg avleder dem.

- Nei! - Finn et gjemmested. Løp!

Otto!

Barna bør komme derfra!

Treet! Vi gjemmer oss der.

Spre dere.

- Er det noe der nede? - En rev.

- Den løp vekk. - En rev...

Kom hit! Barna må ikke slippe unna!

Gutten er her!

Skyt ham! Skyt, da!

Skyt ham!

Otto!

Otto!

Otto!

Otto! Otto!

Gerda.

- Er vi i Sverige nå? - Ja.

Otto!

Otto!

Kan jeg løpe igjen? Og hoppe?

Ja. Om en måned tror jeg du er helt fin.

Men du må ta det litt rolig med den springinga.

- Takk! - Takk.

- Ser du? Det var det jeg sa. - Um! Kanelsnurrer.

Fordi det er kanel inni snurrene.

Og du er like fin?

Det er bare et forkle.

Jeg syns det ser ut som ei kappe.

Ja?

Det er en kappe også. En fortellerkappe.

Ta av deg skoene.

Du har vokst.

- Ha det, Gerda. - Ha det.

Vi hørte ikke fra Sarah og Daniel på lang, lang tid.

Men vi tenkte på dem hver dag og snakket om dem, Otto og jeg.

Og så kom endelig freden.

Mange kom hjem. Men ikke alle.

Og vi... Vi bare ventet.

Nu i mange lange år har vi hatt så trange kår

uten smil og uten sang uten begerklang

Vi var oppe ved Femsjøen oppå Halden.

Da startet det å regne på natten.

- Du hadde vel en vitsebok? - Jo.

- Jeg kan én. - Ikke ta den stygge.

Hva sa den ene tørrfisken til den andre?

"Long time no sea."

Norske tekster: Lise Weggersen Scandinavian Text Service