Original subtitles

Den sovjetiske overkommando Berlin, oktober 1945

Kamerater, kvinner og menn! Å opprette sentrale myndigheter -

- for samferdsel, post og telekommunikasjon, -

- energi, handel og forsyning, industri, skog- og landbruk, -

- finans, sosialvesen, utdanning og justissektor -

- er et viktig skritt for den sovjetisk besatte sonen, nå like etter frigjøringen.

Vi takker våre sovjetiske brødre -

- fra dypet av hjertet for at vi får lære av dem.

Vi går i front og bygger opp en sosialistisk stat.

Til det trengs menn som dere, som sloss på vår side.

Nå går kampen videre! Vi har mye å utrette, kamerater!

OVERLØPEREN DEL 4

Norske tekster: Bjørn Meyer

Na zdorovje!

Proska! Jeg vet hva du tenker på når du stirrer trist ut av vinduet.

Kürschner sa at vi må finne den polske jenta, ellers dør Proska av ...

-Hva heter det? Ødelagt hjerte? -Knust hjerte.

-Knust hjerte. -Kjærlighetssorg?

Vi leter, og vi skal finne henne. Opp med hodet, Proska, min gode mann.

Takk.

Obersten setter Dem visst høyt. "Proska, min gode mann."

De har utmerket Dem. De har vist mot. En god mann.

-Hva gjør De nå? -Utsteder passersedler.

Da er De jo kommet til riktig sted.

Tyskland må gjøre opp med de som brakte ulykken over oss.

Nå gjemmer de seg.

Gjorde vi ikke alle vårt?

Kan De klandre en enkel bonde for å ha vært i nazistpartiet? Hadde han noe valg?

Det er de råtne eplene vi må finne.

Sosialistiske samfunn kan ikke sitte stille. Det gjør bare borgerskapet.

Det er derfor spissborgere så ofte har forstoppelseskramper!

De utsteder passersedler. Bra. Hold øynene åpne.

Et samfunn trenger forposter. Bølgebrytere. Lynavledere. Speidere.

De er det nye Tysklands lynavleder. En speider for vår framtid.

Vi trenger Dem, Proska. Og ikke glem:

De trenger oss.

"Bølgebrytere. Lynavledere. Speidere."

Hva venter han av meg? Jeg utsteder passersedler.

NSDAP hadde 8,5 mill. medlemmer. Det er ti prosent av befolkningen.

-Og så? -Du siler bare ut tre prosent av søkerne.

Det burde vært minst ti.

Ti prosent, det er det viktigste?

Folk kommer til deg. Du ser passet og papirene deres. Vet hva de har gjort.

Du sorterer ut de råtne eplene.

-Og hva skjer så med de råtne eplene? -Da er det ikke din sak lenger.

-Krigen er da over for lengst? -Husker De, eller vil De ikke huske?

Jeg har sagt det tre ganger allerede.

Vi ble tatt hjemmefra for å arbeide på fabrikken.

Nå er krigen over, og jeg vil hjem igjen.

Da trenger jeg passerseddel. Derfor kom jeg hit. Jeg vil bare hjem.

Hvor hører De så hjemme?

Er spørsmålet mulig å misforstå?

Wattenscheid. I Bochum.

Det er britisk sone, vet De. Vet De også hva britene vil gjøre med landet?

De vil la det gå til grunne. Forblø.

Vi ... bygger noe opp. Det kan De ta del i. Hva taler imot det?

Ikke noe.

-Eller gjorde De noe? -Nei.

-Alle gjorde vel noe? -Jeg gjorde ikke noe!

-Hvor arbeidet De, for eksempel? -På fabrikken.

Hvilken fabrikk?

Rheinmetall-Borsig.

For jernbanen!

Hadde De en arbeidsformann? Var han partimedlem?

Var De partimedlem?

-Nei. -Hvorfor lyver De?

Jeg var ikke partimedlem. Aldri!

Kom tilbake i morgen.

Takk.

Takk.

-Hadde vi presset ham litt til ... -Det var ikke mer å få ut av ham.

Jeg er uenig.

Frøken Roth?

Neste, takk.

Om du fikk vite noe, selv om det var dårlige nyheter, ville du vel si det?

Om Wanda, mener du? Så klart.

Hun kan ikke bare ha forsvunnet.

Det fins ikke noe sentralt register ennå, men jeg er på saken. Vi leter etter henne.

-Kanskje jeg bør dra selv. -Til Polen? De kapper hodet av deg.

Blikket framover, Walter.

Gjør jobben din. Jeg skal finne henne. Og søsteren din.

-God morgen. -Morn.

En fin morgen. Vi ses.

Denne er kjempefin. Den passer meg. Og fargen!

Hva vil De ha for den?

-Har De rasjoneringsmerker? -Jeg har penger ...

Jeg har merker.

Beklager.

God morgen, herr Proska.

-Takk. -Vær så god.

-Hvor fikk De tak i dette? -Jeg har slekt på landet.

Folk kommer dit og byttehandler. Vil man ha noe, får man ordne det selv.

Mannen min ligger på feltsykehus hos amerikanerne. Han har ikke lenge igjen.

Var mannen Deres partimedlem?

Vi skal skynde oss.

Kom, Edmund.

Takk.

Jeg tror han var partimedlem.

Brevet er to uker gammelt. Tror De han lever ennå?

Neste!

Vær så god og sitt.

Og De vil ha passerseddel?

Forstår De hva jeg sier? Har De bilag med Dem?

Sett Dem.

Navnet?

Wilhelm Stehauf.

Herr Stehauf ...

-Og De vil ha passerseddel. Hvor vil De? -Til Köln.

-Kommer De derfra? Har De familie? -Fremdeles en sønn, håper jeg.

Var De partimedlem?

Ja.

Hva gjorde De?

Jeg var ved fronten. I øst.

Så krigsfange. I en leir.

Rømte. Ble tatt. Tilbake til leiren.

Hva gjorde De?

-Hvilken grad? -Sersjant.

Denne fordømte soppinfeksjonen ...

Har De fyr?

Vi vet jo alle hva vi har gjort. Alle har gjort sitt.

Den ene har gjort slik; den andre gjorde sånn.

Vi må se nærmere på saken. Bilagene og legitimasjonen Deres blir her.

Kom tilbake i neste uke.

Legitimasjonskortet Deres.

Kjente De ham?

Jeg tar meg av det.

De må unnskylde, jeg ville ikke forstyrre så sent.

-De forstyrrer ikke. -De likte jo kaffen.

Og jeg har nok.

Takk.

Vi ses i morgen.

Får ...

Får jeg by Dem en kopp av kaffen Deres?

Gjerne.

Jeg fikk leiligheten tildelt. Den er ikke min.

-Det gjør meg ikke noe. -Unnskyld, jeg er ikke så ofte her inne.

Det merker man jo knapt.

Kaffen.

-Gi meg dem. -Nei, bare sett Dem, De.

Laknene.

Jeg heter Hildegard. Hilde.

Walter. Bare Walter.

Og du? Har du fremdeles noen?

Ja.

En søster.

Men jeg vet ikke hvor hun er. Jeg mistet sporet av henne.

Ingen kan si hva som har skjedd med henne.

Har du ettersøkt henne?

Ja.

Problemet er heller hva som skjer hvis jeg finner henne.

Du kan ikke forestille deg alt jeg har gjort.

Til og med mot min egen søster. Og hun vet ikke om det, engang.

Du kan fortelle det til meg.

Jeg kan ikke si det til noen.

Kjolen ...

Tilhørte den søsteren din?

Nei.

Det er ikke så viktig. Jeg skulle uansett til å gå.

Bare sitt. Kos deg med kaffen, og marmeladen.

Vi ses, Walter.

Vi ses.

Dette er antall søknader totalt, og det er de innvilgede.

Dette er fortsatt for lite.

-Det er slik det er. -Dere hørte Menzel.

Det gjelder de som brakte dette over Tyskland. Minst ti prosent.

Får dere ikke til det, har dere feil jobb. Det kan da ikke være så vanskelig!

Får jeg et ord med deg?

-Kamerat Kunkel, unnskyld oss. -Selvsagt.

Ut med det.

Jeg vil det samme som du. At det skal bli bedre. Et nytt Tyskland.

Men jeg er ikke politimann, anklager eller dommer. Ikke du heller.

Ville vi ikke ha forandring? Slutt på eliteklikker og angiveri.

Vi ville at folk skulle kunne bli lykkelige igjen.

Ja.

Hva er det?

-Huset til foreldrene mine. -Det ble bombet, har du sagt.

Jeg trodde de hadde funnet et tilfluktsrom.

Ruinen ble fjernet i dag.

I kjelleren fant de to lik. To gamle mennesker.

De bare døde, og ingen merket noe.

Det var leit å høre.

Proska.

Endelig husket jeg navnet ditt.

Forsvinn.

Du må hjelpe meg.

Husker du Kowalski også? Og dynamitten som aldri fantes?

Og alt det andre?

Nå får du svare for det.

Du kom deg opp av støvet, og nå er du storkanon?

Jeg la det fra meg. I leiren. Jeg tok ansvar.

Men framfor alt holdt jeg mitt ord som offiser.

Og du? Om du tror du er skyldfri, -

- at det bare var å trekke i en annen uniform, så var du renvasket ...

Hold munn.

Jeg har en sønn.

Jeg vil vite om han er i live.

Stå. Stå pent.

Ikke fall. Faller du, skal du få.

Først det ene beinet, og så ...

Altså, den som ikke hører etter ... Vi tar det en gang til.

Siste gang! Gjør du ikke som jeg sier, får du straff!

Da finner jeg meg en annen!

Den som ikke vil høre etter, må kjenne det i stedet!

Om du tror at det bare var å trekke i en annen uniform, så var du renvasket ...

Morn.

God morgen.

Fikk du høre om kaffen til Hilde, eller? Hva bringer deg hit?

Vi snakket vel om tallene? Jeg sier til Menzel: "Walter er en god kamerat."

"Vi kan stole på ham. Han leverer. Det garanterer jeg."

-Spør Kunkel. -Det gjorde jeg.

-Det ligger i skuffen. -Og den er låst.

-Du vet vel hva som ligger der allerede. -Lås opp skuffen!

Kunkel ...

Hvorfor Stehauf? Fordi dere sloss på samme side?

-Jeg ville tenke meg om. -Om hva? Etter alt han gjorde!

Jeg gjorde også mitt. Hvordan kan vi sette oss til doms?

Vi bygger det nye Tyskland. Da kan vi ikke la et svin som ham slippe unna!

Hvilken adresse oppga han? Det står ikke her!

Jeg vet det.

Det sitter to på hvert kontor her. Tror du ikke jeg har skjønt det?

Hvorfor skal jeg overvåkes av Kunkel?

-Hvor bor han? -Hva vil skje med ham?

Vet du hvorfor jeg kom hit i dag?

Hver tjeneste har en pris. Ber vi russerne om noe, venter de noe til gjengjeld.

Likevel trygler jeg Menzel på mine knær. Hvorfor?

Og fordi Menzel stoler på meg, tar han kostnaden og forhører seg.

Og han får svar på det han forhører seg om.

Wanda?

Wanda.

-Lever hun? -Ja.

-Hvor er hun? -Hvor er Stehauf?

Stans! Du blir med oss.

Han blir sendt til Hohenschönhausen. Men der får han iallfall tak over hodet.

-Hvor er Wanda? -Fremdeles i Polen.

De flytter inn en halv million mennesker. Fra Ukraina og Litauen.

Men vi fant henne. Takk Menzel for det.

Det kommer til å ta litt tid, men det jobbes med saken.

Kjør.

Takk.

God morgen.

De må fortelle ham det og be om unnskyldning.

-Dette har han stelt til selv. -De bidro.

-Revolusjonen krever av oss ... -De og revolusjonen Deres!

-Si det til ham. -Hvem tror De at De er?

Ingen har fått kontakt med hun du vil finne i Polen.

Ingen har spurt etter henne, og det kommer ikke til å skje.

-Jeg trenger en bil. -Hvor skal du?

Hohenschönhausen.

Dette var kanskje galt av Kürschner og Kunkel her, men dette tjener ikke til noe!

Kanskje ikke alt i livet må tjene til noe.

Dette har han stelt i stand selv. De også, forresten.

La meg snakke med kamerat Kürschner.

Jeg skal hente noen til forhør. Stehauf, Wilhelm.

-Ro deg ned. -Ikke mer, vær så snill!

Rolig nå.

-Vær så snill ... -Jeg skal få deg ut herfra.

-Du?! -Bli med meg.

Kom.

-Hvor tar du meg med? Ditt nye Tyskland? -Vær stille.

-Så jeg er ikke skyldig? -Ta deg sammen og gå normalt.

Løp. Spring!

Flytt deg.

Ikke la ham unnslippe! Skyt ham!

Skyt ham!

Hva har skjedd med deg?

Har vi ikke opplevd dette før, og verget oss mot det?

Vet du hvorfor apene ikke kommer noen vei? De har ikke hygiene. Blikket framover!

Fortiden kan ikke vaskes vekk. Det er ikke hygiene, men selvbedrag.

Du forstår det bare ikke.

-Sett meg like godt i cella til Stehauf. -Hold munn! Du er overanstrengt.

Dra hjem.

Walter.

-Hva gjør du her? -De leter etter deg.

Ikke dra på kontoret eller hjem. De venter på deg. Jeg så dem.

-Er du sikker? -Ingen er så ferdig som du, Walter.

Kunkel sier jeg blir anklagd for anti- revolusjonær virksomhet. Vi må dra.

Her har du alt du trenger. Vi bør dra hver for oss. Alt er tegnet inn.

Vi ses der.

Walter!

Denne veien.

-Skal jeg ta sekken din? -Det går bra.

Det skjer alltid på samme måte. Nå krysser de hverandre, så kommer bilen.

Det er øyeblikket. Akkurat nå.

Kommer vi oss over grensen, er vi i sikkerhet.

-Ikke noe gjerde. De kan bare hente oss. -De gjør ikke det. Det er britisk sone.

Kommer vi oss dit, er vi trygge. Vi venter til det blir mørkt, så krysser vi.

Godt.

Hun du leter etter. Hun er polsk, ikke sant?

Jo.

Jeg har hørt om en leir med polakker utenfor Hamburg.

-Men om hun ble tatt av hæren ... -Hun er ikke der.

Jeg vet at du elsker henne. Kanskje vil du alltid det, men hun er ikke her.

Jeg er her, Walter.

-Jeg tar sekken. -Den er ikke så tung.

-Kom, jeg ... -Rører du den, skriker jeg.

Kom.

Dere der! Stans! Vi skyter!

-Klaus og Angelika, kom inn. -Vi vil leke!

Men jeg vil at dere skal komme inn.

Nummer én og nummer to, marsj. Dere får leke mer i morgen.

Sånn. Før dere legger dere, kan dere si god kveld.

Jeg blir skuffet om dere ikke gjør det.

Klaus? Angelika?

-God kveld, herr Lüdicke. -God kveld.

-God kveld, fru Lüdicke. -God kveld, Angelika.

Veldig bra. Og nå til sengs.

God aften fra oss her i NDRs studio i Hamburg til alle dere der hjemme.

-Walter, nå begynner det! -Kommer.

Og vi trenger noe å drikke!

Hva er det der for noe fint?

-Noen må ha vunnet i lotto? -Vi unner oss jo knapt noe.

-Sånn. -Takk.

Fordi vi har fortjent det.

Skål.

Nå gikk jeg glipp av Freddy Quinn på grunn av sjampisen.

Ingenting bygger broer, og knytter oss sammen over grenser, bedre enn musikk.

Fortiden skapte dype kløfter mellom oss og våre naboer, men musikken ...

Alltid terper de om fortiden. Det var ille nok som det var.

Jeg vet heller ikke hva det skal tjene til. Vi må befri oss fra den og se framover.

Nå får vi jaggu polske folkesanger i TV, også.

Jeg skrur ned lyden.

Walter?

Unnskyld oss.

Walter?

Ikke gå, vær så snill.