Original subtitles

Krigsfangeleir, Schlesien Mars 1945

Våkn opp. Du, våkn opp!

-Følg med! -Gjør plass.

Opp og stå.

Reis deg, nå!

Vekk med ham.

-Nei! Slipp meg! -La ham være!

Vær så snill! Nei!

Opp og stå.

Reis deg, nå!

Han kan ikke. Foten hans er gåen.

Vekk med ham.

Nei ...

Nei!

Nei! Nei!

Stans! Stans, stans! Vent, ikke ham!

Walter?

-Walter, du lever! -Wolfgang ...

Jeg kjenner ham.

Jeg kjenner ham. Walter Proska, en god kamerat. Jeg går god for ham.

Godt.

OVERLØPEREN DEL 3

Norske tekster: Bjørn Meyer

-Vondt fremdeles? -Nei, det går bra.

I neste uke får du springe selv, sier han.

Om et par dager krysser vi Oder.

Vi er på vei hjem, i live.

Har vi fortjent det?

Hvorfor spør du? Skal gode tyskere helst dø som krigsfanger?

Jeg har tenkt. Jeg tror vi kommer til å bli ... foraktet.

-Av hvem? -Alle. Russerne også.

Ingen vil forakte deg, Walter. Utenom kanskje du selv.

-Vi avla en ed. -Så vi er overløpere, desertører, svikere?

Ja.

Mennene her er som du og jeg. Bønder, skomakere, studenter, snekkere, -

- med samme hjemlengsel og ønsker som vi. Vi er ikke svikere.

Vi har skjønt hvem fienden er: ikke russerne, men de som sendte oss hit.

De som får bønder og lærere til å skyte på hverandre. Fienden er klikken i Berlin!

Krigsmotstandere som ikke gjør noe, hører hjemme på museum.

Det vi gjør her, er aktiv pasifisme.

Jeg begriper ikke hva som må til før du får opp øynene for det!

Wolfgang.

Wolfgang!

Wolfgang?

-Er du sikker? -På hva da?

-På at dette er rett? -Helt sikker.

Godt. Da er jeg med.

Først må du vise at du er til å stole på.

-Det vet du at jeg er. -Jeg vet det, men ikke russerne.

-Nå? Går det? -Det går.

-Er De klar? -Klar.

Da går vi.

Ta fram platene mine.

En du liker.

-Hva heter den? -Ein Freund, ein guter Freund.

Sett i gang, da.

Menn!

Menn! Hør etter, dette er en av deres brødre, som vet hvordan det ligger an.

Gi opp! Krigen er over!

Hva er dere? Bønder, skreddere, snekkere, lærere?

Vet dere hvem dere skyter på?

På bønder, skreddere, snekkere og lærere.

Se opp på himmelen.

Vi har samme himmel over oss.

Og alle har vi samme ønske!

Kast våpnene, og kom ut av hullet!

En venn, en riktig venn,

det er beste man i verden kan ha.

En venn er alltid venn

om hele verden skulle rase sammen.

Så bli ei stur og lei om din elskling går sin vei!

En venn, en riktig venn ...

Kom ut! Stol på meg, det skjer dere ikke noe!

Walter!

Walter.

Hva skjer med dem nå?

Det er ikke din sak, Proska.

Hva savner De mest, Proska?

-Det kan ta timevis å liste opp. -Det er bare å begynne.

Søsteren min.

Hestene på gården.

Å ri i skogen.

Å kunne le høyt uten å være redd for å bli skutt.

Pølsene svogeren min lager.

Å få bestemme selv hva jeg vil gjøre og ikke.

Vet De hva man kaller det De beskriver?

Fred.

-Savner ikke De freden? -Jo.

Men krig er yrket mitt, enn så forferdelig den er.

Proska.

Vi skal feire at du er blitt en av oss.

Rett!

Wolfgang, jeg må snakke med deg.

-Nå? -Ja, nå.

-Hvem har du det fra? -Jegorov.

-Klart han sa det. -Man må kunne stole på folk.

Russere! Du vet hva de gjør med våre!

-Vi er også russere nå. -Nei. Vi går i uniformen ...

-I krig går det ut på ett. -Jeg vil bare ha krigen overstått.

Stoler du på meg?

-Stoler du på meg? -Selvsagt gjør jeg det.

Så hør: Du reddet hundre liv i dag.

Kamerater eller eks-kamerater, hva gjør vel det? De ville vært døde uten deg.

Vær glad og stolt av deg selv. Du gjorde det rette.

Du er en helt, kanskje for aller første gang i denne drittkrigen.

Kom nå.

Proska!

Krigen gjør oss alle til tvilere. Jeg forstår deg.

Men om vi slutter å tro på alt, hvordan skal det noen gang bli bedre?

Skål for deg, Proska! God mann!

Kamerater! Ingenting er bra ved en krig, -

- men til gjengjeld har vi utsøkt kunst. Vi har befridd Polen.

Dermed befridde vi også Wanda Jakubowna fra fascistenes åk.

Vi håpet på mye. Det ble ikke alltid oppfylt. Men vi skal seire, og det snart!

-Wanda ... -Hysj.

Opp, alle jordens bundne treller ...

Wanda?

Denne gangen tok jeg feil.

Jeg trodde jeg aldri skulle se deg igjen.

Ville du se meg igjen, da?

Ja.

Og det hatet jeg meg selv for.

Du er veldig forandret.

Du også.

Er det virkelig du?

Og du?

Jeg vet ikke.

Jeg vet ikke hvem jeg er lenger.

Det vet jeg.

Jeg var så bekymret for deg.

Wanda ...

Du er fremdeles deg.

Når må dere dra videre?

I overmorgen.

Vi har hele dagen for oss selv.

Hva vil du gjøre?

Jeg har det.

Vi tenker oss at det ikke er krig.

Og så gjør vi ikke noe spesielt.

Ikke noe spesielt?

Bare å se på deg er det mest spesielle jeg noensinne har gjort.

-Hva var det? -Ingenting.

De har skytekonkurranser i fylla.

Er det ikke til å bli gal av at du nå slåss imot tyskerne?

Er det ikke til å bli gal av å være student, -

- så få et gevær i hendene og bli sendt til et fremmed land -

- for å skyte og drepe folk der?

Vanvidd.

Du skjøt broren min.

Og jeg hadde tenkt å sprenge toget du var på.

Du ville ikke sprenge toget.

Og jeg ville ikke drepe broren din.

Vi har for lengst sluttet å gjøre som vi selv vil.

God morgen!

God morgen. Hva er dette?

Kjærlighetsbrev.

Dikt. Ekteskapstilbud.

Hver dag kan jeg gifte meg med minst tre russiske offiserer.

Og hvorfor har du ikke gjort det ennå?

Den rette har ikke dukket opp.

Kanskje han aldri kommer?

Kanskje ... han allerede er kommet?

Og de andre?

-Ikke så bra. -Hva vil det si?

De er døde. Tyskerne ble tatt til fange.

Oss stilte de bare mot veggen og skjøt.

Russerne hatet nok partisaner mer enn de hater dere tyskere.

Og du?

Jeg begynte å synge nasjonalhymnen da de skulle til å skyte meg.

Offiseren ble stående foran meg og lytte, og så ...

Og nå er jeg her. Akkurat som du.

En sviker. Men i live.

Du tror du står på riktig side nå. "Riktig side" fins ikke lenger, Walter.

Det er bare "overleve eller ikke".

Offiseren sa de hadde befridd dere.

Du må ikke tro på det de sier.

Man må kunne stole på noen.

Det sier alltid den som lyver til deg.

Jeg visste at vi ville ses igjen, den gangen på toget.

Husker du?

Nå vet jeg ikke hvorfor, -

- men jeg tror dette blir vår siste natt sammen.

Nei.

Jo.

Hva om vi stikker av? Tør du det?

Hvordan?

Tidlig i morgen skaffer vi oss nøkkel til en bil.

Jeg henter deg ved bakdøra, og så kjører vi bare. Ingen vil mistenke noe.

-Og så? -Så gjemmer vi oss til krigen er over.

Og så drar vi til søsteren min. Du kommer til å like henne.

Du er en drømmer.

Før eller siden må det ta slutt.

I morgen tidlig?

Ja?

Ja.

-Er du klar? -Ja.

Jeg er sikker på at det går.

-Jeg vet ikke ... -Men det gjør jeg.

Se. Dette er vi.

Walter.

Hvor skal du?

Du skuffer meg.

-Jeg må inn igjen, Wolfgang. Vær så snill. -Hold munn.

"Casanova" Proska! Sett deg baki.

Hva gjør du her? Gå inn.

-Snart. -Nå.

Walter.

Du er gal. Ville du bare stikke av? Etter alt vi har gjort for deg?

Wanda sa at ingen ble tatt til fange. De tyske soldatene ble ført bort og skutt.

-Ifølge Wanda. -De overga seg fordi de trodde på meg!

Ingenting skjedde med dem, sa jeg. Jeg gikk god for deg, husk det.

-Neste gang tar de meg også. -Proska!

-Kürschner sier du er kjent i egnen. -Ja.

Denne broen er borte. Hvordan kommer vi oss videre?

-Her går en vei som ikke står på kartet. -Det er ingen vei der.

Jo, svogeren min har gård i nærheten. Vi passerer rett ved den. Veien er god.

Vil De innom og hilse på?

-Nå? -Ja, når ellers?

-Klart han vil. -Ja ...

Da skal vi ikke stå her og somle.

Noe er galt her.

Kom, kom!

Gi meg dekning.

Ikke skyt, ikke skyt!

Om dere kommer ut, en for en, uten våpen, skal ingen skade dere!

Er det flere? Er det flere av dere, spurte jeg?!

De andre er døde.

Gå til lastebilen!

Vi går inn.

Maria? Kurt?

Hvem er disse?

Folkemilitsen.

Hvor er søsteren min?

Walter!

Ikke skyt!

Ikke skyt.

Nå senker vi alle langsomt våpnene.

Og så går du til kameratene dine. Rolig.

Fint.

Det skal ikke skje deg noe. Gå.

Kanskje familien din har flyktet.

Det ser rolig ut.

Jeg går ut. Gi meg dekning.

Streifsår.

Bli her.

Er det ... svogeren din?

Maria! Maria!

Kanskje hun ikke er her lenger.

Maria!

Maria!

Maria? Maria! Det er jeg!

Forsvinn! La meg være!

La meg være!

Maria ...

Walter?

Jeg trodde du var død.

Jeg var så sikker på at du aldri ville komme tilbake.

Som du ser ut.

Hva er i veien?

Si noe.

Hvorfor skjøt de på oss? Har de ikke skjønt at det er over?

Hvor er Kurt? Har du sett ham?

De er ikke trygg her.

-Dette er hjemmet vårt. -Vi bringer Dem i sikkerhet.

Mannen Deres ble sendt i forveien. Vi visste ikke at De var her.

-Walter, hvem er det? -Wolfgang, en god kamerat.

-Kom. -Walter?

Kurt! Kurt!

-Han skal slippe meg! -Slipp henne.

Hva gjør vi med henne?

Vi tar Dem med til byen. Mannen Deres er der. Ikke sant, Walter?

Ta henne med til byen.

-Ikke uten Kurt. -Jeg sier jo at han allerede er der.

Slipp meg! Kurt!

Maria!

Hva er det?

Hva? Hvorfor er dere med russerne?

Det er over, Maria.

Kurt dro i forveien.

Er det sant?

-Og du? -Jeg kommer etter.

Kom.

Walter ...