Original subtitles

Gi ham evig hvile, Herre.

Må ditt evige lys skinne på ham.

Må han hvile i fred. Amen.

Er det noen som vil si noen ord?

Da ber jeg dere dele en stille bønn sammen med meg for den avdøde, -

- så hans forpinte sjel kan finne fred.

Like greit å være kvitt ham, spør du meg.

Gud være med deg.

Hercule Flambeau

Norske tekster: Tone Bøstrup

-Jeg sender den til reparasjon. -Du bør kunne sy en søm selv.

Jeg kan reparere en vifterem og blande en martini.

-Sikkert bare enda et knep. -Nei.

Flambeau holdt en slags bombe da politiet skjøt ham.

Ikke for å snakke stygt om de døde, men hvorfor ofre ham en tanke?

-Han og jeg møttes mange ganger. -Han var en tyv og en urostifter!

Nettopp derfor frykter jeg for sjelen hans.

Jeg håpet å lede ham til frelse. Nå er det for sent.

Du gjorde ditt beste. Nå har han fått lønn som fortjent.

Moralen hans var frynsete, men han var veldig sjarmerende.

-Og han var aldri kjedelig. -Ikke at det hjalp ham noe!

Men nok om Flambeau. Når drar vi til Gloucester?

-Gloucester? -Til katedralen!

For å se på kronen som alle snakker om. Side tre.

Å! "Den kalles Jernkronen pga. jernbåndet som holder den sammen."

"Den skal være smidd av en av naglene på Kristi kors."

Litt sykt til hodepryd å være, men en utflukt kunne være gøy.

Hva sier du, fader? Får tankene bort fra at Flambeau blir flambert!

Den blir utstilt i Vår Frues kapell i morgen.

Før den sendes videre nordover i neste uke.

Tenk at denne metallbiten gjennomboret Vårherre og frelser.

Kronen er gammel og skjør. Vi ble bedt om ikke å røre den.

Naturligvis. Den må håndteres med største varsomhet.

Slapp av, de er dine folk. De har bevoktet den på ferden fra Italia.

-Du venter vel et solid innrykk. -Ja.

Hotelleiere i Gloucester har gode dager.

Desto snillere av deg å la meg bo i bispepalasset.

Blir du her så lenge utstillingen varer?

Så lenge kronen er her, mylord, vil jeg også være det.

Den er her bare på utlån.

Så biskop Reynard vil at den lokale katolske kirke skal være til stede.

Utmerket! Vi hilser alltid velkommen gjester fra den andre siden.

Kl. 11.25, 27. desember. Kjære fader.

Jeg er Tyvenes konge, men det er en farlig rolle.

Jeg tror at jeg er i livsfare.

Jeg håper du vil ta vare på vedlagte nøkkel.

Jeg ber til Gud om at den, og jeg, kommer trygt fram. I all hast, F.

Adjø.

Så hyggelig å se et nytt ansikt. Er du ny i Kembleford?

Jeg kom faktisk hit for å finne deg.

-Du er akkurat som han sa. -Han?

La meg presentere meg. Lisandra Flambeau. Hercule var mannen min.

Han sa han ga nøkkelen til en venn.

Men han hadde ingen venner. Kanskje med unntak av deg.

-Hva er nøkkelen til? -Hercules safe.

Der ligger hans testamente. Det skal sikre arven min mot motkrav.

-Han har visst en datter. -Marianne.

Tilgi at jeg spør, men Hercule var ikke typen til å gifte seg.

Kjærligheten overrasket oss begge.

Vi møttes i et selskap, og tre uker senere var vi gift.

Han ønsket å legge fortiden bak seg, men myndighetene ville noe annet.

Monza i Italia

-La oss utforske. Byen. -Du har jo bodd her i mange år.

Men nå er jeg ikke Lisandra Perenze. Jeg er Mrs. Flambeau. Alt blir nytt!

Hvorfor skulle jeg gå på sightseeing?

Jeg har jo allerede den perfekte utsikten.

Få på deg klærne.

Møt meg ved statuen i havna om en time. Jeg lurer meg unna politiet.

Jeg vil være sammen med deg.

Gjør som jeg sier. Det er meg de er ute etter.

Om én time. Det lover jeg.

Stopp!

Ikke skyt. Ellers går vi alle i lufta.

Hercule!

-Mrs. Flambeau. -Kall meg Lisandra.

Ikke for å legge sten til byrden, men han nevnte ikke deg i brevet.

Så han sendte deg faktisk nøkkelen?

Ja, men tilgi meg igjen ...

Hvordan kan jeg vite om du virkelig er enken hans?

Jeg vet ikke. Jeg burde ha tatt med vielsesattesten vår.

Jeg har reist helt hit ... Unnskyld!

Bli med meg.

Jeg skal finne den som gjorde dette, og ...

Her inne!

Innbruddet må ha skjedd under gudstjenesten. Politiet er på vei.

-Nøkkelen er borte. -Hvilken?

Den var Flambeaus. Dette er hans enke Lisandra Flambeau.

Var Flambeau gift?

-Fortalte du noen om nøkkelen? -Ikke en levende sjel.

-Har dere sett noen luske rundt? -Nå som du sier det ...

-Harold Slow var ved vinduet i går. -Blinde-Harry?

-Han vinket til deg. Han er betatt! -Ja, men likevel ...

-Synderen er ikke fra Kembleford. -Hvordan vet du det?

En magefølelse.

Intet tegn til innbrudd, ingen fotspor utenfor, ingen vitner.

Sikkert opportunister som så at huset sto tomt.

-De tok det de kunne av verdisaker. -Bare nøkkelen forsvant.

Kanskje de ble forstyrret.

Du vil vel bruke alle tilgjengelige ressurser for å pågripe dem?

Førstebetjenten gjør jobben sin, og jeg gjør min.

Kom! La oss se hvilke av våre "ressurser" vi skal sette inn først.

Det er neppe tilfeldig at nøkkelen forsvinner når kronen er her.

Flambeau døde nær Monza katedral, hvor kronen har sitt hjem.

For noen dager siden mottok jeg dette.

"Utrygt hviler hodet som bærer kronen."

Tror du han ville stjele Jernkronen?

Og nå som han er død, vil noen andre fortsette der han slapp?

Nei! Mannen min gjorde mye galt, men han hadde forandret seg.

Ekteskapet vårt var en ny begynnelse.

-Jeg må dra og advare biskopen. -Nøkkelen, da? Min framtid!

Tar jeg ikke meget feil, er den på vei til Gloucester.

-Nistemat til reisen! -De har mat i Gloucester også.

Du er altfor snill.

Jeg laget te til deg. Hercule satte deg veldig høyt.

Vi ses på puben når jeg kommer hjem.

Kom, ellers rekker du ikke toget.

Forsiktig. Står Flambeaus kumpaner bak dette ...!

-Du kjenner meg; alltid forsiktig. -Om bare det var sant!

God dag. Kan jeg få tilbake preste- kjolen når du er ferdig med den?

Synd. Jeg synes den kler meg.

-Du har såret meg, fader. -Hvordan?

Din jobb innebærer å feire gjenoppstandelse.

Men du virker ikke imponert over min. Det er urettferdig.

Noe førte meg på sporet av det.

Brevet ditt var datert 27. desember, men ankom først nå.

En kan ikke stole på internasjonal postgang.

Hvorfor presiserte du kl. 11.25 når du liksom skrev "i all hast"?

Man må ta seg tid med gamle venner.

Så innså jeg at 27. desember er apostelen Johannes' dag.

Og 11.25 henviser til kapittel 11, vers 25.

Johannes 11,25: "Jeg er oppstandelsen og livet."

"Den som tror på meg, om han enn dør, skal leve." Bravo, fader.

-Har du savnet meg? -Vel ...

Det undrer meg at vi anglikanere er blitt betrodd Jernkronen.

Milanos erkebiskop brukte sin innflytelse for å få det til.

Hvorfor?

Helt siden Romerrikets dager har kronen symbolisert forening.

Erkebiskopen vil at vi skal legge konfliktene bak oss.

Og arbeide mot felles mål.

-Du deler ikke hans ambisjon? -Jo, naturligvis.

Jeg er bare redd for følgene, skulle noe gå galt.

Frykt ikke! Safen ble spesialbestilt og er uinntakelig.

-Vaktene passer på den døgnet rundt. -Jeg håper det, biskop Golding.

Ellers blir forholdet mellom den anglikanske kirken og Vatikanet -

- satt flere hundre år tilbake.

Hvorfor fingerte du din egen død?

Jeg fikk uønsket oppmerksomhet. Jeg tipset politiet om hvor jeg var.

Sprengstoff og svineinnvoller skapte en illusjon av at jeg var død.

Jeg hoppet ned i en kum før røyken forsvant, og voilà!

-Du etterlot deg en enke i sorg. -Dobbelt-enke.

Lisandras første mann døde da hun var 19.

Hvorfor gifte deg med henne om det var planen din?

Like etter at vi møttes, hadde jeg et uheldig møte med faren hennes.

Jeg så etter møll.

Roccu Perenze, korsikansk mafialeder.

Å kalle det tvangsekteskap er å underdrive, men det lønte seg.

Jeg fikk ham til å øve press, slik bare en sadist kan det.

Vi fikk løyve til å gifte oss i Monza katedral.

Hvor Jernkronen oppbevares.

Jeg fikk tak i tegningene av safen som den ligger i under rundturen.

Jeg kopierte nøkkelen.

Og bygget en kopi av safen for å se om den virket.

Den er nyttig. Jeg oppbevarer dokumenter i den.

For å stjele kronen giftet du deg med en fremmed?

-Jeg vet mye om Lisandra! -Så som ...?

Vel ...

Hvordan døde hennes første mann? Hva slags musikk liker hun?

Ekteskapet varte ikke lenge, men hun fikk noen gode minner.

-Hun er knust av sorg. -Hun kommer over meg. Med tiden.

Er du frekk nok til å stjele Europas mest berømte krone -

- mens den er i den anglikanske kirkens varetekt?

Alle Europas kristne vil jakte på deg!

Om jeg er frekk nok? Da kjenner du ikke meg.

Ja! Den har prydet alle fra Karl den store til Napoleon.

Den blir kronjuvelen i samlingen min!

Hva skulle hindre meg i å advare biskopen om at du er på vei?

Ingenting. Jeg håper du gjør det!

Jeg ga deg det hintet fordi jeg liker utfordringer.

Dessuten, nå som jeg har nøkkelen, kan de ikk... Unnskyld meg.

-Jeg føler meg plutselig så ... -Flambeau, er du ikke bra?

Unnskyld, fader, men må man, så må man.

-Fader? Dette er endestasjonen. -Takk.

Jeg er på vei for å drepe kona. F.

Fader Brown. Hva skyldes denne tvilsomme gleden?

-Jernkronen! -Blir utstilt i morgen. Kom da.

Den er i fare. Jeg må advare biskop Golding.

-Noen vil stjele den. -Jeg lytter. Hvem?

-Hercule Flambeau. -Han er død.

-Jeg leste nekrologen hans. -Den ble trykket litt for tidlig.

-Han har en kopi. -Jeg har den eneste nøkkelen.

Vær så snill, Deres nåde. For min sjelefreds skyld.

Om du insisterer. Bli med meg.

-Hvordan vet du at han har nøkkelen? -Han sendte den til meg.

Men nå har han stjålet den tilbake.

Hvis kronen ikke er der, stiller jeg deg til ansvar for det!

Selv om Flambeau skulle ha nøkkelen, ville han også trenge koden.

Jeg håper det gir deg sjelefred.

-Jeg ber så meget om unnskyldning! -Det trengs ikke.

Jeg sier fra til vaktene om at de må være årvåkne. I tilfelle.

Du må hjertens gjerne overnatte her.

-Vi har plass i bispegården. -Takk, det er meget snilt.

Har du noen gang overveid å bli eremitt?

"Han trenger koden."

Har du noen gang overveid å bli eremitt?

-Hvem i huleste er hun? -Hun er Mrs. Flambeau.

Kronen! Du og fader Brown, ta kvinnen med til biskop Golding.

Du blir med meg. Gå!

-Jeg prøvde å stanse ham. -Hvor er han?

Borte. Han tok kronen. Er du rask, kan du ennå fakke ham. Kan du ...?

Bare innrøm det. Du prøvde å stanse ham fordi du ville ha kronen selv.

Dette er en forbrytelse mot Gud.

-Jeg hadde mine grunner. -Grådighet!

Det er min manns motiv, ikke mitt. Jeg hadde et edlere formål.

Faren min vil bruke kronen -

- til å skape en revolusjon og gjenforene Korsika og Italia.

Jeg ville ta kronen fra Flambeau når han hadde stjålet den.

Men han døde, trodde jeg, så jeg bestemte meg for å begå ranet selv.

-Å nei! -Bare nøkkelen er ikke nok.

-Jeg burde ha drept deg på toget. -Er hvetebrødsdagene over?

Far vil rive deg i fillebiter.

Du har lovet å elske, ære og adlyde meg.

Så gi meg nøkkelen.

-Hvor vil mannen din dra? -Vekk. Jeg ser ham neppe igjen.

Synd. Myndighetene ville nok være mildere stemt om du hjalp oss.

-Vær så snill! -Reis deg opp.

-Tilgi meg! -Dette hjelper ikke.

Politiet er på vei.

Jeg fortjener jordisk dom, men det er Guds vrede jeg frykter!

Vær oppriktig angerfull, barn, så vil Gud tilgi deg.

-Takk! -Så, så ...

Er det absolusjon du søker, bør du snakke med mine katolske gjester.

Ta henne med til en celle, og hold et godt øye med henne.

Tilgi at jeg ikke tok advarselen på alvor.

Nå kreves det et mirakel for å unngå diplomatisk krise -

- mellom oss og Vatikanet.

Om jeg får lov, vil jeg prøve å få tilbake kronen.

Du har gjort nok skade!

Flambeau fikk tak i koden takket være din innblanding!

-Han er over alle hauger nå! -Kannik Fox har rett.

Det eneste vi kan gjøre, er å varsle erkebiskopen av Canterbury.

Dra hjem, og vent til jeg kontakter deg. Kanskje du bør vurdere å pakke!

Vokterne sier at du ønsker å skrifte?

-Nei. Du må hjelpe meg å rømme. -Hvorfor skulle jeg det?

-Uten meg finner du ham aldri. -Og kronen?

-Akkurat nå vil jeg bare hevne meg. -Ikke noe jeg guterer.

Selv ikke om du da får tilbake kronen?

Du kan gjerne få den, bare jeg får se Flambeau i lenker.

-Du sa du ikke ante hvor han var. -Han har et skjulested i London.

Han blir der så lenge politiet leter etter ham.

Men vi må være raske. Han flykter til kontinentet så snart han kan.

Tenk om du lyver nå?

Da kan du la meg bli her til jeg blir dømt. Opp til deg!

Jeg gjør dette bare for å få tilbake kronen.

Og hva dommen angår, Gud tar seg av den.

Hjelp! Hjelp!

Hent lege!

Opp med hendene!

Jeg beklager dette på det dypeste.

Til prest å være lyver du godt.

-Dette er raskeste vei ut. -Jeg la igjen noe i hvelvet.

-Hva gjør du her? -Beundrer arkitekturen.

Og stjeler kronen. Den er fremdeles i safen.

Vi fikk koden, og har nå den ekte nøkkelen, takket være deg.

"Vi"? Så dere samarbeidet faktisk?

Jeg måtte komme meg foran biskopen.

Så jeg lot meg selv bli pågrepet.

Den nøkkelen du sendte meg, var lureri?

Snarere et agn.

Så du kom ikke til Kembleford for å hente nøkkelen, men meg.

Uten meg hadde det ikke gått.

Den er utsøkt. Nå blir far lykkelig.

-Skal dere gi den til ham? -Selge den.

Selvfølgelig med familierabatt.

-Jeg tilkaller vaktene. -Det bør du ikke.

Jo, forresten, bare gjør det. Jeg tviler på at de hører deg.

Ikke vær redd, snart er det daggry. Du blir neppe her så veldig lenge.

-Du var praktfull. -Jeg kunne si det samme om deg.

Hold denne.

Kast kronen opp til meg, så heiser jeg deg opp.

-Hva gjør du? -Jeg vil ikke slå meg til ro ennå.

-Ikke tull! -Kan vi være brevvenner?

Jeg advarer deg!

En ignorant som faren din vet ikke å verdsette kronen.

-Men takk for hvetebrødsdagene. -Siste sjanse!

Hver gang jeg ser på kronen, skal jeg tenke på deg.

Hercule? Hercule!

Hercule! Hercule!

Hercule!

Gloucester-politiet har besluttet ikke å rettsforfølge deg.

-Takk. -Ikke takk meg!

Biskopen sa at du handlet under tvang da du hjalp henne å rømme.

Jeg sa at du var en uforbederlig bråkmaker!

-Noe tegn til Flambeau? -Nei.

De har sendt ut beskrivelser av paret ...

Ha! Flambeau kunne spille hertugen av Edinburgh og rundlure politiet!

Politiet ville ta flere skurker hvis de ikke fikk hjelp av allmuen!

Jeg ga Flambeau overtaket.

Det kunne ikke du vite. Nå er du iallfall trygt hjemme.

En stakket stund. Kannik Fox håper at biskopen vil omplassere meg.

Nå må dere ha meg unnskyldt.

Jeg trodde du var på vei til Korsika.

Jeg ble forrådt.

-Jeg var heldig som ikke ble fakket. -Hvorfor kom du tilbake hit?

-Du må hjelpe meg å finne kronen. -Forlat landet før politiet tar deg.

Sammen kan vi finne ham.

Ja vel, er det det du vil, så skal jeg la deg være i fred.

Gift?

Leverer Flambeau kronen her innen kl. 20 i morgen, får du motgiften.

-Hvordan får jeg tak i ham? -Du er rådsnar.

Du har 32 timer. Én time for hver dag vi var gift.

-Du elsket ham virkelig. -Ja, så dum var jeg.

Jeg trodde at han brydde seg om meg. Men jeg tok feil.

Nå får vi se om han bryr seg om deg.

-Kannik Fox, jeg ventet ikke ... -Gratulerer med din nye stilling!

-Min nye ...? -Hørt om Witherly Island?

Utenfor nordvestkysten. Noen fiskerhytter, ikke stort annet.

Den forrige sognepresten døde, så hjorden trenger en ny beskytter.

Du har en uke til å avvikle ting her.

-Ikke gjør dette! -Vi trenger fader Brown.

Jeg må dra dit hvor kirken har mest bruk for meg.

Slapp av, Mrs. McCarthy. Vi finner fort en ny prest til dere.

Jeg ringer onkel! Han kan trekke i noen tråder.

-Jeg har viktigere ting å tenke på. -Hva kan det være?

Jeg er i ferd med å dø.

Mrs. McCarthy, kan du gjøre meg en tjeneste?

-Hva som helst! -Jeg har noe som må maskinskrives.

-Funnet noe? -Ikke ennå.

De vage symptomene kan bety hva som helst.

-Du må samle krefter. -Jeg orker ikke mat.

Har avisen kommet?

Det er dessverre litt bortgjemt siden de fikk det på så kort varsel.

Les det, er du snill.

"Haster! Samler av religiøse gjenstander søkes."

"Skattet eiendel i St. Marys kirke i Kembleford kan fås for én krone."

"Trenger reparasjon pga. skade påført av sørgende enke."

"Senest kl. 20 i dag."

Selv om Flambeau leser det, er det ikke sikkert han kommer.

-Håpet er lite, ja. -Jeg ringer politiet.

-La oss iallfall dra til sykehuset! -Ingen leger og ikke noe politi.

Det eneste vi kan gjøre, er å be.

Hallo. St. Marys prestegård.

Har dere fortsatt gjenstanden i avisen?

Nei, den er dessverre ikke lenger tilgjengelig. Adjø.

-Hvis det gjelder annonsen, så ... -Er det sant?

Penelope, hjelp fader Brown ned hit så fort som du kan!

Ja, det er sant. Han ligger for døden. Og det er din skyld!

-La meg snakke med ham. -Han kommer.

Han er ikke like rappføtt som før, på grunn av giften.

-Jeg prøver å hjelpe ham. -Og det skal jeg tro på?

-Flambeau. -Du er blitt skjødesløs.

Er det for mye å håpe på at du kommer med kronen?

En kvinne som Lisandra etterlater seg ingen løse tråder.

Får hun kronen, dreper hun meg og lar deg dø.

-Det kan du ikke vite. -Jo.

Du tok feil da du sa at jeg ikke kjente henne.

Hennes første mannen omkom på Bismarck. Hun liker Gershwin.

-Og hun er samvittighetsløs. -Hvorfor ringer du, da?

For å si unnskyld. Og lykke til.

Det finnes alltid håp.

-Flambeau? -Han er borte.

Så da, Mrs. McCarthy. Vi er blitt frelst fra det onde før.

Han er virkelig hjerteløs.

Vel, klokken er ikke åtte ennå.

Et sted inni Flambeau venter en forpint sjel på frelse.

Du må tro det samme, ellers hadde du ikke hatt tro på denne planen.

Du og jeg trodde for godt om ham, og han skuffet oss.

Men ikke vær redd, jeg skal ta hevn for oss begge.

"Ikke å gi igjen med samme mynt er den beste hevn."

-Ikke kom med bibelstater. -Det var fra Marcus Aurelius.

Lisandra, hvorfor var den første mannen din om bord på Bismarck?

-Hva? -Krigsskipet.

Han døde jo slik?

Mannen min ble skutt under okkupasjonen av Korsika i 1942.

Å. Der tok jeg visst feil.

-Liker du Gershwin? -Ikke noe særlig. Hvordan det?

Ikke for noe.

"Det finnes alltid håp."

Lisandra, vil du skrifte nå, før det er for sent?

Det er du som har liten tid, ikke jeg.

-Lisandra Flambeau. -Hva?

Jeg pågriper deg for mordforsøk og å stjele Jernkronen.

Du må ikke si noe, men det du sier, kan brukes mot deg.

Tåpe! Kanskje jeg hadde gitt deg motgiften uansett.

Men nå får du aldri vite det.

Far hjelper meg å rømme, men din kjære Flambeau lar deg dø.

Han har faktisk allerede reddet meg.

Hvordan visste du at giften var thallium?

Flambeau sa at hennes første mann omkom da Bismarck sank.

Skipet var oppkalt etter erkeprøysseren.

Og han sa at hun elsket "Rhapsody in blue".

Begge deler var løgn. Eller hint.

For motgiften mot thallium er berlinerblått.

-Han reddet meg med en gåte. -Du må ikke levne ham så mye ære.

Han var grunnen til at du havnet i livsfare.

Vi må komme oss i vei. Visittiden er nesten over.

-Skal vi ta med noe neste gang? -Et atlas?

Jeg bør vel finne ut hvor Witherly Island ligger.

-Det hadde jeg glemt. -Ikke tenk på det.

Det eneste du skal tenke på, er å bli bra.

Doktor.

Er alt i orden, doktor?

Nei. Jeg har tatt noen prøver. Med en magnet.

Magnet?

Metallbåndet på innsiden av kronen er ikke jern.

Ikke lagd av en nagle fra korsfestelsen? Skuffende for deg.

Den har likevel historisk og økonomisk verdi.

-Den passer i samlingen min. -Du kom ikke hit for å si det.

Jeg må be om en tjeneste.

-Jeg reddet jo livet ditt. -Ikke desto mindre ...

Lisandras far har utlovet en dusør for å drepe meg.

Han pleier å bruke thallium for å kvitte seg med rivaler.

Så tipset ditt var ren gjetning? Som far, så datter ...

Men jeg hadde jo rett, ikke sant?

Men hvordan kan jeg beskytte deg mot faren hennes?

Beskytte meg? Det er for sent for det.

Ikke like diskré som gift.

Nei, ingen beskjed.

Hva vil du at jeg skal gjøre?

Jeg ville anse det som en ære om du forrettet min begravelse.

På én betingelse.

Er det noen som ønsker å si noen ord?

Da ber jeg dere be en stille bønn sammen med meg for den avdøde, -

- så hans forpinte sjel kan finne fred.

I lys av det som har hendt, har biskopen bestemt ...

At du skal fortsette i Kembleford. Inntil videre.

Takk, kannik Fox.

Du må overbringe min dypeste takknemlighet for hans mildhet.

-Hva nå? -Kronen er levert tilbake.

Snikmorderne forsvant. Dermed er vi skuls.

Jeg er enig. Blanke ark. En ny begynnelse.

-Men hva vil du gjøre med den? -Mulighetene er uendelige.

Du kunne forresten ha vært litt mer overstrømmende i minnetalen.