Original subtitles

HVA DU FÅR MED MORGEN

Da jeg var barn, gikk vi under klippene over bukten kalt Hope Gap.

Da tidevannet gikk av, dukket de opp små steindammer,

og i dem små marine skapninger.

Mor satt på steinene og ventet til jeg er ferdig med funnene mine.

Jeg lurte ikke på hva hun tenkte eller var hun lykkelig.

Vi stiller oss ikke slike spørsmål, ikke sant?

"En ensom glede av glede, er det riktig, Gary?" - Hva?

- Ah, det er du, Grace. - Dette er et dikt av W.B. Yeats.

Alltid full av poesi, Grace.

Ikke rett eller sult av glede De fikk meg til å kjempe,

Men gledens sus Jeg lokker av skyet.

Damn!

Og jeg tenkte på alt År fremover - bortkastet pusten,

Å øde på pusten - det jeg opplevde. Livets symmetri har død endres ikke.

Hadde du en god dag

Som vanlig.

Og hvordan var dagen din, Grace?

Unnskyld meg? Ah ja

Jeg gikk til Hope Gap. Jeg har ikke gjort dette på mange år.

Husker du hvordan Jamie likte å gå der?

Ja selvfølgelig.

Noen ganger savner jeg ham så mye.

Har du laget te til meg?

- Jeg trodde du allerede hadde en. - Det er kaldt.

Hvorfor drikker du alltid? bare en halv kopp?

Jeg lurer også på det. Kanskje jeg ikke liker det når noe slutter.

- Du er ikke ferdig med oppgavene. - Virkelig?

- Er du ferdig? - Til en viss grad.

Kan du gjøre noe? til en viss grad? Jeg tviler på det.

Jeg vil at Jamie skulle besøke oss. Han hadde ikke gjort det på flere måneder.

Har et eget liv.

Selvfølgelig. Men hvorfor er vi ikke en del av det?

- Er du Wikipedia? - Ja

Du blir aldri ferdig med det.

Du kan ikke fullføre Wikipedia.

Napoleon ledet 450 000 soldater for Neman.

Mindre enn 20 000 har kommet tilbake.

Overraskende mange førte tidsskrifter. Over 150 av dem overlevde.

Det er virkelig ekstraordinært gitt betingelsene.

"Da soldatene falt fra det forbigående kalde, kamerater i armene kledde av seg dem

og forlot dem nakne i snøen, i live. "

Det var en overlevelsesstrategi.

I ekstreme situasjoner mennesket er i stand til grusomhet.

Er dette en feil? Kan vi klandre dem

Hvem av oss vil oppføre seg bedre?

Robbie?

Jeg ville ikke kle av dem.

Vil du la dem dø i klærne?

Ja.

For nåde eller skam?

Det er vanskelig å ta av seg klær.

Det er sant.

Lenge lenge ikke se og tenkt ...

Takk, Jamie. Er du sikker på at du kan gjøre det?

Jeg vil si Grace, han vil være veldig glad.

Så på lørdag ettermiddag.

Skadde mennesker med frostskader og de som ikke kunne gå

ble plassert på bagasjevogner. Dette saktet selvfølgelig ned biler

og reduserte sjansen for levering av bagasje i nærheten av Smolensk.

Woźnice så rutin

og de kjørte raskere gjennom dem, ja for at de sårede skal falle av bilen ubemerket.

Venstre på veien de frøs i hjel.

Dette ble ansett som en ulykke.

Ingen så tilbake.

"Jeg kjenner disse områdene."

Hva er det?

Det er slik jeg skulle kalle antologien min.

Poenget er, uansett hva du opplever noen har allerede opplevd dette før deg.

Sett det i ord.

Dette er det første verset av Rossetis dikt.

Hva?

"Jeg kjenner disse områdene."

Jamie kommer til helgen.

Jamie kommer ?!

Rundt klokka 12 på lørdag.

Hvordan vet du det

Vi snakket i telefonen.

- Ringte han deg? Hvorfor? - For å varsle om ankomst.

- Hvorfor ringte han deg? - Jeg vet ikke. Noen ganger gjør det det.

Virkelig?

Når var siste gang Jamie var hjemme? Sannsynligvis i april, ikke sant?

Har sitt eget liv.

Hei, sier Callie. Jeg kan ikke nå motta, men legg igjen en melding

Jeg ringer deg tilbake så snart jeg kan.

Hei, sier Jamie. Jeg drar til helgen.

Jeg er tilbake før seks på søndag. Hvis du kan, ville det være flott å møtes.

Hei der.

"Hallo, fremmed. Hei, mor. "

- Hei, fremmed. - Hei, mamma

Pappa.

Takk for besøket. Hvordan var turen din?

Ikke så ille. Jeg gikk ombord på toget klokka 15.36.

- Han var sen. - Jeg byttet bare på Lewes.

Du kan ikke stole på tog nå til dags.

Jeg vil bare la tingene mine være.

- Tror du han er lykkelig? - Jeg tror det, i denne leiligheten.

- egentlig? Helt alene - Selvfølgelig er det dette aspektet.

Men han lever som han vil. Han trenger ikke å rydde opp spesielt.

Hvis han bruker en plate, vil han vaske den og han kan bruke den igjen.

Han vil ikke gå tom for melk, fordi bare han han drikker dem, så han vet hvor mye som er igjen.

Dette er små ting, men verdifulle.

- Du høres ut som om du er sjalu på ham. - Nei.

Jeg tror ikke det at det ville være bra for noen.

Du gjemmer deg i et hull ingenting forandrer seg.

- Jamie, vil du være lenge? - Nei.

La oss tenne lys til ære for Jamies hjemkomst.

Ja hvorfor ikke

Neste uke er vårt 29-års bryllupsdag.

Ja, jeg tror det.

Planlegger du noe?

Hva mener du

Kommer vi til middag?

Hvis du vil ha det.

Nei.

- Vil du ikke? - Nei.

- Da vil vi ikke dra. - For Guds skyld!

Sa jeg noe galt?

Jeg spurte om vi ville gå til middag på jubileet og deg, hvis jeg vil.

Jeg sa nei, og du sier så vi vil ikke gå.

Men jeg vil ut et sted! Hvorfor tror du at jeg foreslo det?

Så hvorfor sa du at du ikke vil?

Fordi jeg ikke vil bare fordi jeg vil. Jeg vil gjøre det fordi du vil ha det.

"Så du vil?" - Ja, hvorfor ikke?

- Vil du reservere et sted? - Ja

Bare ikke forferdelig som for et år siden.

Kanskje du burde bestille.

Må jeg passe på alt?

Jamie, vil du gå til morgenmassen?

Mamma, du vet at jeg ikke gjør det lenger.

Hvorfor? Har du sluttet å tro på Gud?

- Mer eller mindre. - hvorfor?

- På grunn av lidelse i verden? - Blant annet.

Det kan du ikke se på grunn av det må det være en gud?

Hvis denne verdenen var alt, hvordan kunne vi tåle det

Edward, forklar hvorfor Gud tillater lidelse.

Det handler om fri vilje, ikke sant? Jamie vet dette veldig godt.

Nei, forklar ham.

- Jeg kjenner disse argumentene, mamma. - Hvis du forsto riktig, ville du tro.

Etter min mening er verden det skummelt sted der det skjer

mye urettferdighet, uten mening, og etter hvert vil vi bli utdødd.

Vi tåler det ikke vi oppfant Gud og himmelen

å roe ned at det ville være på en eller annen måte.

Jeg sier ikke at det er ille Jeg tror bare det ikke stemmer.

Du tar feil.

- Si ham, Edward. - Hva?

At Gud eksisterer.

Du kan ikke si det til noen.

Gud er ikke informasjon bare overbevisning.

Akkurat som kjærlighet. Du sier ikke kjærlighet, du føler det bare.

Ja det er det

Nettopp.

- Kaffe? - Ja, vær så snill.

Jeg tåler ikke tanken at du er ulykkelig, Jamie.

Det er jeg ikke. Jeg har det bra.

Du er alene.

Jeg har det bra, mor, forstår du det?

Vel, det er ikke det samme som lykkelig.

Og hvem er lykkelig? Bra er bra.

Vi er glade. Høyre Edward

Ja, vi har det bra.

Jeg håper du ikke blir sint Jeg har mye stress på jobb

og jeg vil heller legge meg tidlig.

Når du vil, kjære.

Jeg vil ikke gå i messe i morgen. Jeg må forbedre kredittjobben.

Jeg foretrekker å ta vare på det så snart som mulig.

Vi er glade, ikke sant?

Hvorfor ikke

Noen ganger får jeg følelsen av at vi ikke snakker.

- Hvordan snakker vi? - Du vet, akkurat som andre mennesker.

Det er ren magi, ikke sant?

Ser du? Vi snakker ikke.

Hva?

Jeg sier noe. Hvorfor sier du ikke noe?

- Hva vil du at jeg skal si? - Uansett hva du synes.

Jeg ble fascinert av øyrapporter vitner om retrett fra Moskva.

Dette er ikke en samtale. Dette er Wikipedia. Jeg mener en samtale mellom deg og meg.

Vil du ha det?

Nei.

Hvis du ikke vil ha det, hva vil du da?

Jeg vet at jeg irriterer deg ofte.

Nei, du snakker om følelsene mine nå. Jeg vil vite hvordan du har det.

I forhold til hva?

Hva ville du like?

- Hvis du var lykkeligere. - Nei, snakk om deg selv.

- Jeg vil ikke ha noe spesielt. - Men du må ønske deg noe.

Er det noe som kan ha to personer Hva har vi ikke, og hva vil du ha?

- Ja - Hva er dette?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.

Tenk på et ord. Noen. Det første ordet som kommer til hjernen din.

- Solrik. - Solrik?

- Det er bare ett ord, men de er forskjellige. - Si dem.

- Jeg vil ikke gjøre dette. - hvorfor?

- Det vil bare gjøre vondt verre. - Hvordan er det?

- Hva jeg sier vil være galt. - Det kan ikke være ille hvis det er sant.

- Eller ikke nok. - Hva mener du?

Jeg tror du vil ha noe hva jeg ikke kan gi

Hva?

Jeg føler alltid at jeg tar feil.

Jeg bryr meg ikke om hvem som tar feil eller ikke Jeg vil bare at du skal være til stede.

- Jeg er her. - Nei, det er du ikke.

Som om du gled bort når jeg ikke så. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det annet.

- Hva gjør du? - Jeg tar ut frokostvarer.

Legg den ned.

Se på meg

Du sa at kjærlighet ikke blir sagt bare føle.

Men hvordan vet jeg det hvis du aldri snakker om det

Dette er en antagelse. Enkelt sagt, det er det.

Selv om det er det, hjelp meg. Si det.

Jeg kan ikke nå. Det vil ikke bety noe.

- hvorfor? - Jeg vil si det bare fordi du spurte.

- Jeg har ikke noe imot det. - Det er barnslig.

Si det

Hvorfor gjør du dette Hvorfor kompliserer du alt?

Det har ingenting med meg å gjøre. Dette er problemet ditt.

Si aldri det igjen! Du er en del av det, enten du liker det eller ikke.

Gjør noe. Si noe.

Hvis du hater meg, så si det. Si at du vil forlate.

At du vil drepe meg. Si meg noe virkelig.

Jeg er sliten. Jeg vil sove. Vi snakker om det om morgenen.

Hva skjedde

Jeg gjorde det.

Angrepet du ham igjen?

- Han burde kjempe. - Er det det du vil ha? Fight?

Jeg vil ha en reaksjon. Et ekte ekteskap. Hva er han så redd for?

- Hvorfor løper han fra meg? - Fordi du angriper ham.

Jeg angriper ham ikke.

Men jeg slo ham bare.

Mamma ...

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg nå ham?

Kanskje hvis jeg rister ham nok vil våkne.

Det hjelper ikke å slå.

- Hva synes du jeg burde gjøre? - Du burde være bedre mot ham.

Hyggeligere?

- Du snakker som Edward. - Du burde slutte å angripe ham.

- Du sa det allerede. - Du hører ikke på meg, er du?

Ja det vet vi alle sammen hvilke suksesser du har forelsket.

Beklager, min kjærlighet. Unnskyld. Det var ikke det jeg mente.

Du vet virkelig ingenting om kjærlighetslivet mitt.

Nei? Har du en skjult kone, barn?

Du trenger ikke å ha familie å ha et følelsesladd.

Du innrømmer at det er rart at du bor alene i din alder.

Mange mennesker bor alene.

Edward misunner deg, vet du?

Han vil gjerne bo i leiligheten din og gjør det samme hver dag.

Jeg reddet ham fra en slik skjebne.

- Ikke prøv å redde meg. - Jeg er bekymret for deg.

Og jeg om deg.

Hvorfor? Fordi vi har disse kranglene med Edward?

Jeg prøver å holde meg unna brannlinjen.

Du vet at jeg elsker ham, ikke sant? Det betyr ikke at vi krangler noen ganger.

Eller du vender frokostbordet.

Vel, jeg snudde bordet. Jeg måtte gjøre noe.

- Jeg trodde du kastet ham. - Nei, det ville jeg ikke gjort. Ikke bestikk.

Jeg var lettet.

Jeg ville ha renset det hvis du ikke hadde gjort det.

Allerede rengjort.

Takk min kjærlighet

Vi ses om morgenen.

Jeg skal til morgenmassen.

- Bør jeg vekke deg? - Nei, la meg sove.

Ok kjære. God natt.

prise Gud i det høyeste, og på jorden fred til mennesker med god vilje.

Vi roser deg, vi velsigner deg, vi roser deg, vi berømmer deg.

takk til deg, for din ære er stor,

Herre Gud, himmelens konge, Gud den allmektige far.

Herre, enbårne sønn, Jesus Kristus.

Guds lam, Faderens sønn, som tar bort verdens synder,

ha nåde med oss.

Når kjører du

Etter middagen.

Med en gang?

Cirka 15.

Kunne du ikke bli litt lenger?

Jeg vil helst ikke. Hvorfor?

Poenget er at ... Et kritisk øyeblikk nærmer seg.

Jeg trodde Grace ville være enklere hvis du vil være her

Hvordan er dette kritiske øyeblikket?

Jeg antar at du har hørt det hva som skjedde i går

Hun oppfører seg ikke sånn hele tiden ikke sant?

Nei.

Det vil være bedre hvis jeg blir - hvorfor?

Jeg drar.

Jeg beklager. Jeg kan ikke gjøre Grace glad.

Jeg prøvde å gjøre det men jeg er ikke den rette personen.

Dessuten, selv om det høres morsomt ut, jeg ble forelsket

- Hva? - Jeg hadde heller ikke forventet det.

Jesus, pappa ... Hvordan skjedde det?

Hun heter Angela.

Hun er mor til en gutt fra skolen.

Han var i trøbbel, og jeg hjalp ham.

Herregud

Beklager, det er ikke poenget.

Men hva med mamma?

Hun vil bli bedre uten meg. Jeg kan ikke gi henne det hun vil.

Jeg forsto det da jeg møtte Angela.

Med Angela er alt enkelt.

Hun liker det jeg er.

Med Grace er alt jeg gjør galt.

Jeg er nervøs og klønete.

Jeg irriterer henne.

- Vet hun noe? - Ikke om Angela.

Så dette blir uventet?

Det vil jeg ikke si.

Det har blitt verre i lang tid. Hun nevnte separasjon flere ganger.

- Hun mente det ikke. "Så hvorfor snakker han om det?"

Fordi hun føler at noe ikke spiller i ekteskapet.

- Han har nok rett. - Men jeg tviler på at hun ville gjort det.

Derfor håpet jeg at du blir lenger.

Er det en sjanse for at du ombestemmer deg?

Jeg beklager. Ting har gått for langt.

Herregud

Hun vil fortsatt ha deg.

Jeg beklager ... men jeg vet ikke om jeg kan.

Jeg må fortelle henne snart.

Hva vil du gjøre Vil du flytte ut

- Ja. - Når?

Jeg planla å gjøre det snart. Veldig snart.

Men ikke i dag?

Angela foreslår at det ikke er noe poeng i å forlenge dette.

Du kan ikke gjøre det. Du må gjøre det mer forsiktig.

Men hvordan?

Han kommer snart tilbake fra kirken så skal jeg fortelle henne og så ...

Jeg er borte.

Du kan bo sammen med henne og ikke komme for sent til toget klokken 16.

Jeg vet at tog går tregt på søndag.

Er det derfor du ba meg komme?

Er du fullpakket

Jeg har de nødvendige tingene.

Så det er over.

Hvor lang tid vil det ta Jeg vil ikke være her når du gjør det.

Gi meg en halvtime.

En halvtime da.

Ja.

"Jamie er ikke oppe ennå?" - Han gikk ut en tur.

For en tur alene? Han går aldri en tur alene.

En kopp te? Toast?

Vær så snill.

Du vet hvordan vi snakker masse "Ha nåde med oss"?

Jeg telte. Vi ba om nåde 17 ganger.

Ni ganger i selve litanien.

Tre ganger på Agnus Dei, dukket også opp andre steder.

Jeg tror det har en hypnotisk effekt, det ber om nåde.

Etter en tid blir du truffet av kanskje du trenger det.

Jeg vet at jeg angriper deg noen ganger. Jeg vil prøve å stoppe.

Alt jeg vil er forsikring.

OK.

Å vite at vi går gjennom dette sammen.

Det fungerer ikke for oss, ikke sant?

Hva sa du

Det fungerer ikke for oss.

Gudskelov du ser det.

- Hva skjedde med oss? - Jeg tror du har rett.

Jeg løp bort, jeg unngikk visse ting.

Gudskelov! Du innrømmer det endelig.

Jeg gjettet at jeg ikke gir deg det du vil

så jeg følte meg overflødig i det minste for deg.

Jeg irriterer deg, jeg gjør alt galt. Det får meg til å føle meg dårlig

så jeg unngår å snakke om det, men det gjør det verre.

Gudskelov forstår du. Jeg ba for det.

Jeg tror vi virkelig er veldig forskjellige. Kanskje vi bare ikke har det bra sammen.

Men det kan det være.

Hvis vi forstår hverandre, hvis vi er ærlige med hverandre ...

Og hvis du, hvis vi vil jobber med det, jeg vet det.

Jeg er ikke sikker på at jeg vil ha det.

Du må ønske deg.

Ekteskap fungerer bare hvis hvis begge sider vil jobbe med det.

- Jeg er ikke sikker på at jeg vil ha det. - At ekteskapet vårt ville fungere?

Edward, hør på meg, det er veldig viktig.

Du må ønske ellers vil dette ekteskapet dø.

Det er ingenting i mellom. Enten lever han eller dør.

Kanskje den allerede er død?

Så vil vi skille oss. Du kan ikke leve i et dødt ekteskap.

Kanskje det er det vi bør gjøre. Bli skilt.

Men den er ikke død. Tror du det er?

Det gjør jeg ikke. For meg er den ikke død.

Jeg er din kone, du er mannen min.

Du kan fortelle meg alt. Uansett hva du vil.

Jeg vil dra.

- gå bort? - Ja

Hvor?

Det er noen andre.

Noen andre?

Jeg beklager.

Hvordan er det noen andre? Hvem er det?

Foreldre fra skolen. Du kjenner henne ikke.

Hvilken forelder fra skolen?

Hun heter Angela Walker.

Jeg ville ikke ha det. Det var en ulykke. Men det skjedde.

Ulykke? Hvordan er ulykken

Vi møttes for å snakke om sønnens problemer.

Hun fortalte meg om situasjonen hjemme. Guttens far dro for omtrent et år siden.

Hun var veldig ...

rystet.

Jeg sa hva jeg kunne og så kom vi nærmere.

- kom nær? - Ja

Hvor mye

Nei.

Jeg vil ikke høre det. Når skjedde denne ulykken?

For omtrent ett år siden.

For et år siden?

Og du har ikke forandret noe?

Jeg burde ha fortalt deg tidligere.

Men dette er ikke en ulykke.

Du gjør det.

Du trenger ikke gjøre dette. Du kan stoppe

Jeg beklager at jeg ikke kan.

Du er ikke fri. Forstår du ikke det?

Kanskje denne kvinnen mistet mannen sin men det betyr ikke at han kan ta min.

Edward, det er latterlig. Du må forstå dette.

Eller gjør du dette for å skremme meg? La meg oppføre meg bedre.

Nei.

Vet Jamie?

Liksom. Jeg fortalte ham til frokosten.

Sa du til ham

Jeg vet at du er sjokkert.

Men jeg tror bestemt at du vil se det er bedre på denne måten.

Bedre?

Jeg er ikke bra mot deg, Grace. Jeg gir deg ikke det du vil.

For du prøver ikke en gang!

Du fant en måte å gli ut. Jeg vil ikke tillate det.

Beklager, jeg har tatt avgjørelsen.

Du må angre det, ok?

Denne avgjørelsen gjelder også for meg. Du må diskutere henne med meg.

Ikke gjør det. Det vil bare gjøre ting verre.

Du kan ikke forlate sånn etter 29 år. Du må prøve.

Jeg prøvde i 29 år.

Ikke si det Du tror ikke det.

Nei.

Jeg tror ikke det.

Men du vet hvordan det var.

Se, Edward ...

Vi hadde Tonbridge ...

Da Jamie var liten.

De årene på Tonbridge var gode.

Du kan ikke slette alt det vil drepe meg.

Da Jamie var ung, var det et godt år.

Kom hit baby

OK.

Du vant. Unnskyld.

Jeg vil aldri angripe deg igjen bare ikke la være.

- Du vet at det ikke vil fungere. - Han kommer ut. Jeg skal sørge for det.

Jeg vil bare ha en sjanse til å fikse alt. Det er rettferdig, ikke sant?

Det er i det minste det du skylder meg.

Sett deg ned, avslutt frokosten.

Jeg er ferdig.

Det er meg. Jeg er på vei.

Han vil ikke forlate, ikke sant? Han gjør det for å skremme meg.

Jeg tror det vil forsvinne.

Kan du fortelle meg noe annet?

- Jeg vet ikke hva jeg skal si. - Si meg at det ikke vil skje.

Si at jeg kan gjøre noe.

Kjære gutt ... Si meg hva skal jeg gjøre, og jeg vil gjøre det for deg.

Jeg beklager.

Jeg vil roe ned om et øyeblikk.

Prognosen spår mye sol.

En mosaikk av frodig grøntområder. Hypnotiske nyanser av blått.

Åser, daler, elver og bekker.

Våre omgivelser bugner av landskap, som venter på å bli oppdaget.

Jeg vil ikke at noen skal fikse alt. Jeg vil at noen skal lytte.

Akkurat som om du lytter nå.

Det er utrolig, Jamie. For en fyr.

Aperol Spritz for Jess, gylne Brooklyn for Jamie.

Velsigne deg!

Hvordan går det med Kelly?

Callie. Ikke så bra.

Det virker unnvikende.

Dette er ikke bra.

- Jeg vet ikke en gang hva det betyr. - Han dukker ikke opp.

- Du fortjener virkelig bedre. - Det vil jeg gjerne.

- Kan jeg gi deg råd? - Visst.

Noen ganger kan du virke litt ... nås.

Som om du var innelåst. Hva skjer

Jeg er sliten. Og moren min. Det er ikke bra, jeg besøker henne hver helg.

Hvis min far forlot moren min, jeg ville drept ham.

Jeg tenkte ikke på det.

- Hva jeg mener med Kelly ... - Callie.

Kanskje du ikke var tilstede nok?

- Når var sist du så henne? - Søndag.

- Hvordan har han det? - Ikke så bra.

Ser han hverandre?

Nei, men hun ville at vi skulle se hverandre. Han har en melding til deg.

Jeg må si deg det at du skylder henne en sjanse til.

Du gjorde det så plutselig uten konsultasjon og uten advarsel.

- Det vet du absolutt. - Ja

Hun vil at du kommer tilbake til testen og hvis det ikke ordner seg ...

Jeg kan ikke Jeg har allerede dratt. Jeg kommer ikke tilbake.

Jeg vil gjøre det jeg kan for å hjelpe, men jeg kommer ikke tilbake. Jeg beklager.

Vel, ja.

- Vil du ha te eller is? - Nei takk.

Jeg tar Cornetto. Endelig er vi ved sjøen.

En takk

- To pund. - To pund, egentlig?

Takk.

- Jeg bruker sjelden kontanter. - hvorfor?

Alt er kontaktløst nå.

Vel, kontaktløs.

Jeg mener, jeg vet ikke hvis mamma overlever det.

Angela og jeg tror begge

at jo mindre han vil se meg, jo raskere han godtar situasjonen.

Selvfølgelig vil jeg gjøre mitt beste for å hjelpe.

Dette er ikke det jeg forstår.

Du så ut til å bry deg om henne så mye og nå plutselig - nei.

Ja, det er ikke lett å forklare.

- Men det var en tid, ikke sant? - Ja, selvfølgelig.

Jeg trodde alltid du var stolt av henne.

Det er utrolig på sin måte.

Jeg har inntrykk av at i begynnelsen Jeg ble blendet av det.

Hun var ganske blendende, vet du?

I gamle bilder du virker lykkelig.

Du var lykkelig.

Jeg mistenker det, og da ... ikke lenger.

Vet du hva hun kaller Wikipedia?

Ja.

Hvis du gjør en feil i en Wikipedia-artikkel, du kan alltid gjenopprette den gamle versjonen.

Klikk på historikk ... og deretter "angre".

Pappa ...

Jeg må nevne at jeg byttet nummer. Jeg måtte.

- Hun ringte? - Hver dag.

- Hva sa hun? - Ingenting.

Jeg kjente igjen pusten hennes.

Poznawałeś ...?

Jeg gir deg et nytt nummer.

- Send meg en tekst. - bra.

Du vil ikke gi henne ...

Nei.

OK.

Jeg skulle komme tilbake. Hun venter på meg.

I så fall ...

Snakk.

Mamma?

Hvor lenge har du sittet her?

Jeg aner ikke.

Akkurat som Edward.

Hva?

Du lager te slik at du ikke trenger å snakke.

Vi lager te og snakker.

Du så ham.

Alene eller med henne?

Bare hans. Jeg har aldri møtt henne. Jeg vil fortelle deg det

Har du gitt ham min beskjed?

- Ja, han sa at han ikke kunne gå tilbake. - Han kommer ikke tilbake.

Hva er dette?

Hvordan ser det ut?

I bestikkskapet også.

Og på bordet med en telefon.

Jeg elsker deg

Og i frakklommene.

For hva?

Jeg vet ikke Jeg mistenker da jeg skrev dem

og jeg gjemte meg der han kunne finne dem, Jeg trodde det ville skje.

At han virkelig ville komme tilbake.

Og så vil han finne dem og han vil ikke kunne forlate lenger.

Så han sa at han ikke ville komme tilbake.

Ja.

Hva svarte du

Hva kan jeg si?

For eksempel: du jævel, morder, du bryter opp en familie.

- Men jeg sa ikke. - hvorfor?

Tror du han har rett til det?

- Ikke døm meg. - hvorfor?

Hvis du så på gaten hvordan en mann slår en kvinne i hjel,

vil du si det også? Dømmer ikke meg?

- Det er ikke det samme. - Det er et drap, Jamie.

Bare fordi det ikke er blod, tror ikke dette ikke er et drap.

Han myrder et ekteskap.

Ekteskap blør ikke men det er fremdeles et drap.

- Jeg tror slike ord ikke hjelper. - Si meg hva jeg skal si, slik at det hjelper.

Ekteskap faller fra hverandre. Ingen vil ha det, men det skjer.

- Vi må leve med det. - Hva er dette snakket?

Barn sulter fortsatt men det betyr ikke at det er greit.

- Men vi lever med det. - Ikke hvis det handlet om barnet mitt.

Hvis det handlet om deg.

Hvis det var deg, ville jeg heller dø alene og redder deg. Tviler du på det?

Nei.

Dette er ekteskapet mitt og jeg vil gjøre mitt beste for å redde dem.

Og jeg ber deg om hjelp.

Det gjør han også. Han ser ikke på meg.

Jeg er ikke ham, mor, ok?

Du drar, akkurat som ham.

Han dro virkelig.

Han marsjerte av seg selv.

Med denne dumme kofferten.

Har du en koffert

- Jeg er her, ikke sant? - Men du vil dra.

Sannheten?

- Jeg kan ikke. - hvorfor?

For hvis noe skjedde med meg, vil du føle deg skyldig?

Ingenting vil skje med meg. Og det er det jeg ikke tåler.

Når du er alene ting slutter å skje.

Fordi du ikke kommer noe sted. Jeg vil helst at den skal være annerledes.

Jeg burde gå ut mer. Kan han bli medlem i en bokklubb?

Det er bedre enn å sitte på trappa. Hva handlet det om?

Jeg ville gå inn eller gå ned. Jeg husker ikke mer.

Jeg tenkte: hva er forskjellen? Jeg kan like gjerne sitte her.

På stedet der døren kan sees.

Veldig lurt av deg, Jamie.

Er det derfor du ikke drar?

Fordi du tror han vil stå i døren?

Kanskje det vil skje.

Mamma.

Kom oss ut herfra.

Han bestemte deg for at du kunne beholde huset.

Virkelig?

Sannsynligvis gjør det ifølge ham alt.

Han prøver virkelig å gjøre det han kan.

"Så han sa at jeg kunne beholde huset?" - Ja

- Han fortalte meg ikke det. - Han ville at jeg skulle fortelle deg det.

Jeg bryr meg ikke hva han ville!

Hvis han tar avgjørelser som gjør meg bekymring, skulle snakke med meg.

Han vil ikke bruke deg som ærendegutt.

Jeg tåler ikke å gjøre alt uten å konsultere meg.

Hvorfor fungerer det ikke?

Han byttet nummer.

- Endret nummeret? - Han sa det.

- Har et nytt nummer? - Ja

- Har du nummeret? - Nei.

Ikke lure. Det har du selvfølgelig. Jeg vet alltid når du lyver.

- Jeg kan ikke gi deg det. - hvorfor?

- Fordi han ba meg om det. - Og jeg ber deg om å gi det til meg.

Jeg vil ikke gjøre dette. Jeg forstår ikke Hvorfor må det alltid være din vei?

Tror du det alltid er min måte?

Jeg synes det er en dårlig idé.

Ikke døm det, som du vil si.

Jeg er voksen. Jeg er ikke en kriminell eller gal.

- Jeg skulle ønske jeg kunne kontakte mannen min. - Nei.

Du skulle gå nå.

Kom igjen, gå bort. Du vil ha det. Du kan ikke hjelpe meg, så la være.

Du bruker meg ikke. Du tok siden hans.

Du har allerede forlatt meg, akkurat som ham. Hvis jeg skal være alene

la meg være alene uten deg og synd eller instruksjon.

- Hvorfor gjør du dette? - Hva?

Jeg forlot ham ikke, han forlot meg. Be ham om ikke å gjøre det.

- Jeg vil ikke få ham til å komme tilbake. - Hvordan vet du det? Har du prøvd?

Du ser ham. Det er som å akseptere avgjørelsen hans.

Mamma, han ble forelsket!

Du døde?

så.

Hvordan er den verden?

Den verden eksisterer ikke.

Du trenger et sukker høyt.

Kommer livet tilbake?

Jeg burde ta det til min mor.

Er han fortsatt i dårlig forfatning?

Faren din gjorde feil ting.

Han var ikke fornøyd, det visste jeg.

De måtte elske en gang.

Ja, for lenge siden.

Da jeg var liten, gjorde vi ofte dette:

Vi sto i en linje, jeg var i midten

Mamma holdt den ene hånden, pappa den andre, de svingte mellom meg.

Alle foreldre gjør dette med barn. De svingte meg imellom.

- Jeg beklager. - Jamie ...

Du kjenner meg, jeg gråter bare over meg selv. Ingen andre bryr seg mer.

Dette stemmer ikke. Du hadde med meg en smultring.

Hva skjer

- Handler det om meg? - Jeg gråter ikke.

Det ble ikke overlatt til meg.

Er du sikker

Høyre.

Ser du fremdeles moren din hver helg?

- Inntil han blir bedre. - Så slutte å besøke henne?

- Ikke så ofte. - Hvordan vil hun ha det da?

Ikke så bra.

Og hvordan vil du føle deg da?

Me?

Jess synes du har det bra.

Virkelig?

Dette er noen dokumenter jeg må signere.

Jeg vet ikke hva det er.

Jamie, jeg vil ikke gjøre dette.

Han kunne spørre meg selv. Han kunne komme hit for å signere sammen.

Ja det kan jeg.

Søndag da.

For 30 år siden ventet jeg på stasjonen Charing Cross for toget til Tonbridge.

Jeg så en mann på plattformen Jeg trodde han var faren min.

Jeg løftet hånden og ringte, pappa!

Med hånden fortsatt hevet, husket jeg at min far døde fire måneder tidligere.

En fremmed gikk forbi.

Et tog har ankommet.

Jeg kom inn i bilen, og toget dro.

En ung kvinne satt i kupeen.

Hun så på meg med medfølelse.

Jeg forsto at jeg gråt. «Hva skjedde?» Spurte hun.

"Ikke noe sånt," svarte jeg. "Jeg tok noen for faren min som døde."

"Du må savne ham så mye," sa hun.

Min far var veldig reservert. Jeg vet ikke om han noen gang klemte meg.

Etter ordene til denne jenta forsto jeg at jeg hele livet ville at han skulle klemme meg.

Og at det aldri vil skje igjen.

Jeg begynte å hulke.

Eller rettere sagt, jeg stoppet ikke.

Jenta resiterte dikt som jeg aldri har hørt før

og jeg har aldri glemt det.

"Vent på meg der uten unødig forsinkelse Jeg vil bli med deg i din dype grav.

Selv om du må vente, må du ikke gi opp frykten Jeg har vært på vei lenge. "

Dette er Henry King, til sin kones død.

Hvordan visste denne jenta på toget hva jeg føler

Det var moren din. Selvfølgelig var det nåde.

Og jeg kom på feil tog han stoppet aldri på stasjonen min.

Vi var på vei til Dover da jeg forsto det.

Sannheten er

at jeg tok feil med Grace helt fra begynnelsen og hun som til meg.

Vi trodde vi var like, men det var vi ikke.

Jeg gjorde det jeg kunne for å være sånn, slik hun ville at jeg skulle være.

Men jeg visste ikke hvem jeg var.

Det var nok for Angela hun la hånden på skulderen min.

Berøringen hennes ...

Hun rørte den virkelige meg.

Ingen krav.

Ingen forventninger.

Bare kjærlighet.

For mange år siden Jeg kom på feil tog.

Jeg har alltid likt leiligheten din. Liker du det fortsatt?

Det oppfyller oppgaven sin.

Hvorfor trenger folk store hus?

Vi trenger virkelig så lite.

- Mamma sa at hun måtte signere noe. - Ja Det er bedre å avgjøre alle saker.

Hun vil gjøre det med deg.

Hun sa at hun ville signere men hvis du gjør det sammen.

Jeg vil lage en scene, men lar ikke det skje. Det er meningsløst.

Hun sa at hun ikke ville gjøre noe.

Hvis han vil at vi skal signere det sammen, la det være på advokatkontoret.

Men dette er siste gang. Fortell henne om du kan.

En siste gang.

Kom igjen, gutt.

Som oss har de ikke lov til å bli gamle,

Tid vil ikke fordømme dem, alder redder.

Men ved solnedgang og ved daggry,

De vil forbli i minnet vårt for alltid.

Hallo Jamie. Du kom.

Hei hvem er du

Er han ikke søt? Så følsom.

Gjør meg bedre enn alle beroligende midler.

- Hva heter han? - Eddie.

Eddie, kom hit. Kom igjen, gutt.

Mamma, du kan ikke kalle ham Eddie.

Hvorfor ikke Han heter Edward.

- Det er et fullstendig feil. - Hva fungerte ikke?

Jeg trener ham.

Bli, Edward.

- Bli. - Mamma, det er flaut.

Hvorfor? Jeg er ikke flau. Hvorfor skulle du føle det slik?

Har du kommet tilbake til antologien din?

Nei, jeg takler det ikke lenger.

Synd. Det hørtes veldig bra ut.

Ikke sant. Du ville at jeg skulle gjøre noe.

Vi trenger alle det. Det er ikke noe flaut.

Hvordan har du det? Hvordan er kjærlighetslivet ditt

Det er personlig.

Så du er fremdeles alene.

Det blir et veldig enkelt måltid.

Har du noen gang lurt på hvorfor? Hvorfor fant du ingen?

Du ser normal ut.

- Det handler ikke om meg. - Ja, det kommer.

Hvis du ikke elsker å elske mennesker, det er min feil, ikke sant?

Eller Edward, han er så listig stønnende bris.

- Jeg vil helst at du ikke gjorde det. - Jeg skulle ønske han ikke ville gjort det.

Jeg burde ta posten hans. Ser ut som noe viktig.

Hvis han vil ha posten, kan han komme hit for den.

I dag var minnedagen.

Feiringen var veldig rørende.

Jeg tenkte på både kriger, koner og mødre venter hjemme.

Og om varslingstelegrammer, at deres ektemenn og sønner ble drept.

Jeg tenkte hvor fryktelig det må ha vært.

Og likevel enklere enn det, hvordan jeg mistet Edward.

Og plutselig forsto jeg: dette er vår krig.

Dette er moderne enker og foreldreløse.

Bare det er ingen graver eller minnedag.

Vi må ikke sørge.

Som du kan se, kan jeg ikke gjøre det i det hele tatt.

La oss gå, Eddie, kom igjen!

Kom igjen

O’GARRAS LOVERE

Den er her.

Flink gutt!

Kom igjen, la oss gå.

Fru Axton, Mr. Widdecombe forventer deg.

- Har faren min kommet? - Ikke ennå.

Jeg vil lede deg.

Vi godtar ikke hunder på kontoret, Jeg er veldig lei meg.

- Hvor mye? - Jeg beklager?

Oh man, virkelig virkelig. Ikke bekymre deg, det vil passere.

Følg meg takk.

Takk for at du kom.

Jeg heter Peter Widdecombe og jeg representerer mannen din.

Mr. Axton vil ha den rette avgjør alle saker.

Vær så snill å sette deg ned.

Du kan gjøre alt i samsvar med loven, men absolutt ikke ordentlig.

- Mamma, lovet du. - Ok, jeg skal oppføre meg.

Jeg beklager, jeg er sen?

- Hvem er det? - Kom igjen, Edward.

- Jeg lytter? - Ikke deg.

Kom igjen, gutt. Gutt gutt, sett deg ned.

Hallo pappa

Hei, jeg er her også Hey!

- Hvordan har du det, Grace? - Bra.

Takk for møtet, Peter.

- Kommer vi i gang? - For all del.

Her er sammendraget av finansavtalen.

Denne kontrakten skriver om huset i sin helhet på deg, fru Axton.

Her er anvendelsene av dekretet.

Bare skilt ved de gule skiltene.

Hva om jeg ikke signerer?

Da trer ikke denne kontrakten i kraft, og vi starter fra begynnelsen.

Men jeg må nevne, i din interesse, at det er en veldig god avtale.

Ingen domstoler vil gi deg halvparten av det. Du får hele verdien av familiens hjem.

- Vennligst stopp. - Mamma.

Hvordan kan han si at jeg får hele verdien av familiens hjem,

når ble dette tatt fra meg?

- Jeg visste at det ikke ville fungere. - Han kommer ut. Jeg tar vare på interessene mine.

Jeg vil ikke nevne det lumske duplisert forræderi med ekteskapet.

Så du gjorde en avtale med Edward. Får jeg mer enn hvis han døde?

- Hvis han døde? - Ja

Vel nei. Akkurat nå hvis mannen din dør, får du et hjem

felles besparelser og enkenes fulle pensjon.

- Og hvis vi skilles, blir jeg mindre? - Ja

Så det ville være bedre for meg hvis du var død

- Men det er jeg ikke. - Uansett ville det vært bedre.

Hvis jeg kan klare deg uten deg Jeg foretrekker å være enke.

Enken har en mye bedre stilling enn en forlatt kvinne.

Jeg kunne ta med blomster til din grav husk de gode gamle dagene

og vent på et møte i himmelen.

"United", som de skriver på gravsteinene.

Bare det at det ikke er noen grav, du forgiftet alle minnene

og når vi møtes i den verdenen, forbannede Angela vil ta min plass.

Angela hadde rett Jeg burde ikke vært enig.

Sett deg ned.

Faen Angela.

Jeg beklager Mr. Widdecombe, han får meg til å gjøre det.

Måten han forlater driver meg gal.

Er det noe poeng i å fortsette?

Er det mening? Selvfølgelig er det!

Se på Jamie.

Dette er vår sønn.

Det er en del av deg og meg. Vi skapte ham.

Vi slo oss sammen og skapte ham.

Det vet du ifølge kirken ekteskap er et uatskillelig bånd,

nettopp fordi det skaper mennesker.

Advokatene dine kan skrive hva de vil

men du er fremdeles mannen min og faren til Jamie.

Og slik blir det til du dør.

- Jeg kjenner dine synspunkter. - Dette er ikke et syn, det er sannheten.

- For deg. - Nei, ikke bare for meg. For alle.

- Ikke oppfinne privat virkelighet. - Det gjør du heller ikke.

- Realiteten min er ikke privat. - Da er ikke min heller.

Ja det er det.

- Ikke sant, Jamie? - Ikke forvent at jeg tar fest.

Mellom virkelighet og galskap? For det er det dette handler om.

Bestemmer når ekteskapet skal avsluttes avhengig av utsikten?

Dette er galskap og kaos.

Hvis du ikke signerer kontrakten, vil jeg gå nå. Beklager, Peter.

Alle sier hvor lei seg men ingen er lei seg.

- Mamma, du gjør en feil. - Egentlig, kjære?

- Si meg hva jeg skal gjøre? - Jeg synes du burde signere.

Du ser det fremdeles ikke, gjør du det? Ingen ser det.

Kanskje faktisk Jeg lever i en privat virkelighet.

Jeg bryr meg ikke.

Jeg bryr meg ikke om penger.

Det er egentlig veldig enkelt.

Jeg elsker deg Edward.

Enten jeg vil ha det eller ikke.

Jeg har aldri tenkt at du kan slutte å elske meg.

Nå føler jeg ... jeg vet ikke ...

Hurt.

Forstår du?

- Jeg vet det. - Ja

Ja jeg hater det. Jeg hater å skade deg

Jeg vil gjøre alt for å unngå dette. Men jeg kan ikke, jeg beklager.

Det skjedde. Det skjedde bare. Jeg beklager, men ...

Nåden har rett, det er ingenting å signere.

Jeg er veldig lei meg.

Din tur Fortell meg hvor synd du er.

Jeg beklager selvfølgelig at vi mislyktes komme til en tilfredsstillende avtale.

- Derfor er jeg her. - En tilfredsstillende avtale?

- Ja, hvis mulig. - Og hvem er du, Nelson Mandela?

Mamma, det er på tide å gå.

Ja, tid til å gå. Det er tiden for det. På tide å gå Kom igjen, Eddie, la oss gå.

Venstre på veien de frøs i hjel.

Dette ble ansett som en ulykke.

Ingen så tilbake.

Etterlatt de svake, overlevde den sterke.

Det virker brutalt men hvorfor skulle alle dø?

Mamma?

Hvor er hun

Mamma?

Har du det bra

Vi ...?

Vær så snill.

La oss gå en tur som før. Opp til Hope Gap.

Jeg elsket å komme hit.

Det var min hemmelige verden.

Hvorfor ser du på meg sånn?

Jeg lurer på hvordan jeg kan hjelpe deg.

Jeg takler det.

Du kan takle det. Det er det vi sier.

La oss ikke si det lenger. For hva? Det er ingen vits i å late som.

Ingen av oss har det bra.

Det er sant.

Hva skjer

Det er noen små ting som ikke fungerer for meg.

Er det en jobb eller den andre?

- Det er den andre. - Hva skjer? Hvorfor?

Som du sa. Jeg elsker ikke å elske mennesker.

Hvordan kunne noen ikke elske deg?

Jeg tror jeg er ganske tilbakeholden.

- Som Edward. - Jeg tror det.

Du må bryte, min kjære. Bli mer tilgjengelig.

Så enkelt er det ikke.

- Men du vil ha det? - Jeg vil ha det alle andre gjør.

Bare dette skjer ikke.

Det var noen i livet mitt, men det gikk ikke. Det ser ut som det er min feil.

Det er som med meg.

- Beklager, jeg skulle ikke snakke om meg selv. - Nei, det er endelig en endring.

Det vil plage deg hvis jeg ber at alt skulle ordne seg?

Nei.

- Hvis den kommer ut, vil du begynne å tro igjen. - Og hvis du ikke gjør det, vil du slutte?

Nei. Selv om jeg ville, og jeg vil.

Hvis jeg sluttet, kunne jeg gå. Og det er det jeg vil hele tiden.

Vær så snill, ikke la være.

Jeg vil bare sove. Og våkner ikke lenger.

Det er for vondt.

Dette øyeblikket når jeg våkner fra søvnen, fortsatt forvirret, og jeg tror:

"Kanskje det ikke stemmer, kanskje han ligger ved siden av."

Jeg vender på hodet, men ingen er der.

- Jeg skal si: bo sammen med meg. - Nei, det er greit, det vil jeg ikke.

Jeg tror jeg er litt redd.

Ulykken min?

Ja.

Jeg er redd for det også.

Jeg ville gjøre det, vet du?

Du vil ikke gjøre det.

Jeg kan ikke love noe.

På dette forferdelige advokatkontoret, dette var min siste sjanse.

Hvis du gjør dette, vil du gi beskjed om det?

Jeg vet ikke Vil du heller?

- Jeg må rydde opp etter deg. - Jeg tror det. Jeg tenkte ikke på det.

Jeg vil si noe annet.

Jeg vil at du skal vite at jeg forstår.

Anta at det er kreft at du lider og dør bare for sakte.

Da vil jeg si "slutt det" ikke sant? For kjærlighet

Hvis livet gjør deg så vondt at du vil fullføre det, vil jeg ikke stoppe deg.

For kjærligheten til deg. Bare ...

Fortell meg om det.

La det ikke være en overraskelse. Gi meg tid til å ta farvel.

Du må ha opplevd tristhet og mørke hvis du snakker med meg sånn.

Jeg kan ikke spørre deg at du ville leve for meg.

Vi bærer alle våre byrder.

Men du er som en oppdager. Du er fremdeles på veien. Mye foran meg.

Og hvis du etter litt tid bestemmer deg stopp så vil jeg forstå

at veien er for hard, for lang.

Jeg forstår, at ulykken til slutt vinner.

Men hvis du kan gjøre det og stå imot det, til tross for all lidelse

da vil jeg forstå hvor ille det kan være,

fordi du har kommet denne veien før meg.

Kjære gutt. Hvor voksen!

For en fest!

Jeg inviterer deg.

Jeg vet ikke en gang hva det betyr. Hva er brandade?

- Og kimchi? - La oss ta lam.

Bør jeg ikke være modigere?

- Walisisk lam to ganger. - Takk skal du ha.

Hvordan har hun det

Hun begynte som frivillig på Friendly Line.

Det er hjelp for dem som nådde slutten av veien.

Ved slutten av veien? God gud

Han har det bra. Du trenger ikke å bekymre deg for henne.

Eller føle skyld?

Jeg tror ingen av oss styrer i livets fylde.

Angela hevder meg og Grace vi stemte ikke

og jeg burde forlatt for lenge siden.

Hvorfor dro du ikke

Det virket ikke mulig for meg. Tror du jeg burde ha vært det?

Jeg tror at hvis du skulle dra nå så burde du ha gjort det før.

- Hvis du vet hva jeg vil si. - Men jeg visste ikke da.

Hvis jeg klandrer deg for noe, det er det.

At jeg ikke dro tidlig?

At du var fin, brygget te, og hun trodde du var lykkelig.

At du ikke ble sint da hun angrep deg. At du ikke sa hva du virkelig ønsket.

At hun ikke visste hvordan det var å være deg.

Du vet ikke engang hvor vanskelig det er.

Jeg vet ikke

Jeg tror hun visste det.

Det gjør jeg ikke.

Helt til dagen du dro hun trodde du elsket hverandre.

Det er komplisert, vet du.

Du kan elske noen og vil forlate.

Når du sier at hun elsket meg, det var ikke meg.

Det var noen hun tenkte på. Edward ville hun ha.

Hun tilgir meg aldri for ikke å være ham. På grunn av dette følte jeg meg fortsatt uegnet.

Ikke egnet, men uskyldig.

Jeg føler at jeg har gjort det bra men jeg føler meg også skyldig

fordi jeg er lykkelig og det er hun ikke. Dette er min forbrytelse.

- Hva er dette? - Stekt lammeavfall.

Stekt hva?

Ja, fortsett, jeg lytter til deg.

VENNLIGE LINJE - VI Lytter til det Ikke noe problem.

Derfor er vi her, ja.

Ikke bare gikk bort på bursdagen min og tok champagnen som ble kjøpt ved denne anledningen,

men han forlot meg for Jeffrey, den første kjæresten som forlot meg.

- Typisk fyr. - Hva tenkte han?

Gutter ikke tenker eller føler. De har ingen følelser i det hele tatt.

Jeg lytter fortsatt.

Vennlig linje.

Ja.

Nei, jeg vil virkelig høre på.

Ah, klipper.

Jeg gikk gjennom dette selv.

De virker vertikale, men de er det ikke.

De har steinlys som du treffer når du faller

Nettopp. Det er ikke rettferdig, ikke sant?

Og du vet hva som er mer urettferdig? I hvert fall hvis du tror det jeg tror.

Livet gjør vondt, så du bestemmer deg for å fullføre det. Og du havner umiddelbart i helvete.

Virkelig!

Min venn på telefonen er homofil. Han ble forlatt så vel som meg.

Vi snakker om hvordan det er som gutter er egoistiske griser

og hvordan du skal takle det.

Jeg fortalte ham om deg. Han sa du må være homofil.

Virkelig?

- Du har ikke rett? - Nei, det er jeg ikke.

Du kan ikke innrømme det foran deg.

- Vil du at jeg skal være homofil? - Jeg vil at du skal være lykkelig.

Gutt gutt. La oss vise ham dette nye trikset.

Dø, Edward, dø!

Vær så snill, ser du hvor smart han er?

Men hvis jeg kunne gjort det med ekte Edward.

- Få ham til å dø? - Rull litt på gulvet.

Den vakre gutten min!

- Er denne hunden din mann eller sønn? - Hva er du sjalu?

- Jeg ser at det er fremgang i det du sier. - Hva sa jeg før?

- I ferd med å dra. - Ah, det.

Jeg kom over det.

Problemet med ulykkelighet er det at det etter hvert blir kjedelig.

Jeg sa at jeg jobbet med antologien igjen?

Du skjønner, Jeg samler dikt etter tema.

"Ensomhet", "Den elskedees død", og så videre.

Alle gode dikt, selvfølgelig. Ingen klisjeer fra postkort.

"Ekteskapsbrudd," et flott tema.

Akkurat som "Sense of Defeat".

Kan jeg?

- Hva skal du gjøre med det? - Det er en slags trøst.

- Hvis du føler deg dårlig, leter du etter et antologiemne. "Jeg forstår det, men hvordan vil dette nå andre?"

"Jeg håper boka kommer ut av den." - Dette skal være nettstedet, mamma.

Dette er utmerket materiale for Internett.

Bare søkelinje, der du oppgir for eksempel "ensomhet"

og du har lenker til dikt om ensomhet.

- Hvordan gjør du det? - Det er enkelt, jeg tar vare på det hver dag.

Dette er den vanskeligste delen: bygg en database.

Dette er ikke en database, men en antologi.

Kan du forstørre den

- Vil du ha mer? - Mye mer.

Jeg kjenner mye flere dikt for den saks skyld hundrevis mer.

Hva vil du kalle henne?

Jeg tenkte på "Jeg kjenner disse områdene."

Og det er det. Andre har gått gjennom det samme før oss.

Jeg vet ikke hvorfor, men det er beroligende.

- Fordi de overlevde. - Noen gjør, noen gjør det ikke.

Dette er det første verset av Rossetis dikt.

- Kjenner du ham? - Nei.

Vil du at jeg skal resitere deg?

Ja, det ville jeg

"Jeg kjenner disse områdene Men hvordan kan jeg si det i dag?

Hva skjuler dørene for minnet: Der puster gress søtt søt

Og det lyser gjennom sukkene fra videregående skole.

Og du var en gang min også, Detaljer er skjult for meg.

Når du fulgte svelgen, Former nakken hennes,

Jeg visste at du allerede bodde hos meg.

Så var historien om oss? Er den tid flyktige spinn

Med livet vil kjærligheten fornye seg sammen, Så til tross for bestått,

Gleder til å glede seg igjen? "

Edward. Hvor trivielt her.

- Hva gjør du her, Grace? "Vil du virkelig leve slik?"

- Det er Angelas hus. - Ja, Angela.

- Hvor er hun? - Jeg lar ikke scenen.

Nei, det vil jeg heller ikke. Jeg tok den til deg.

Men kanskje du ikke vil ha dem lenger.

Så hele denne tiden ville du leve slik. Hvorfor sa du ikke det til meg?

Du føler sannsynligvis at disse årene med meg det er som et annet liv på en annen planet.

Men vi var gift, ikke sant? På denne andre planeten.

Og nå har du et annet liv.

- Slik jeg forstår det, Angela. - Ja, det stemmer.

Hun kom nettopp inn.

Jeg tror ikke jeg trodde du eksisterer.

Vær så snill, sett deg ned.

Nei. Jeg vil ikke bli.

Hva trodde du at du gjorde? Hvem ga deg rett?

- Nok. - Ok, jeg svarer selv.

Jeg trodde det var tre ulykkelige mennesker.

Og nå er det bare en person igjen.

Ja, jeg forstår det

Grace!

Kan vi forbli venner?

Venner? Nei jeg tror ikke det.

Det tok litt for lang tid, tror du ikke?

Jeg vil heller ...

- Vil du helst at vi ikke møttes? - Nei, selvfølgelig ikke.

Og jeg vil helst ikke kjenne deg.

Jeg vil helst aldri elske deg men vi møtte og elsker deg. Jeg elsket.

Og nå må jeg gi deg slipp.

Ikke tenk for dårlig på meg.

Jeg prøver å ikke tenke på deg i det hele tatt. Og jeg har det bra om dagen.

Men jeg drømmer om deg om natten. Urettferdig rett?

Jeg VET DETTE OMRÅDET Du er ikke den første som føler dette.

Skriv inn noen få ord for å beskrive hvordan du føler deg. Hvordan har du det? SØK

Dette kalles "Jeg kjenner disse områdene." Du skriver inn søkefeltet.

Uansett: kjærlighet, liv, død. Uansett hva du vil.

Det viser seg at noen allerede har tenkt på det, for lenge siden.

Du er ikke den eneste. Og kanskje kan du gjøre det.

Dette er hva jeg vil høre. Hvordan komme sammen, til tross for alt.

Du skriver inn: "håp". Vi håper det.

RESULTATER FOR "HOPE" "Ikke si at kampen var forgjeves."

"Ikke si at kampen var forgjeves," dette er min mors favorittdikt.

Ikke si at kampen var forgjeves At unødvendige vanskeligheter, meningsløse sår,

At fienden ikke svekkes eller dør, Og det varer som den eksisterende ordren varte.

Som slitne bølger, det som slår, Gjør uten bekymringer,

Imidlertid slynger de seg fra fjerne elvemunninger Mainstream, bygger den lydløst.

Ikke bare et vindu som vender mot øst I dagens lys viser lyset.

Sakte når solen står sakte opp

Men i vest, se, skinner regjerer.

Til å begynne med tenkte jeg at jeg ville reddet deg. Men jeg kan bare tilbe deg.

Min mor, den første av kvinner.

Min varme og komfort. Min sikkerhet, min stolthet.

Jeg vil glede deg. Jeg ser frem til din glede.

Min far, den første av menn. Min lærer og dommer.

Mannen vil jeg bli.

Du blir eldre.

Du er fremdeles foran meg det vil forbli slik.

Først på veien for alltid.

Tilgi meg for å ville at du alltid vil være sterk.

Tilgi meg for å være redd ulykken.

Hvis du lider, vil jeg lide. Når du vedvarer, vil jeg holde ut.

Ta hendene mine og la oss gå en tur for siste gang.

Så la meg gå.

Oversettelse: Aleksandra Wirkowska

Fragmenter av den hellige messe ifølge Roman Missal